Jeg har bare lyst til å fortelle litt om sommerens tur.

I sommer var jeg på en litt mer “lokal” ekspedisjon. Ikke Afrika eller Sør-Amerika, men Europa og Spania. Jeg og Matt Ford (Engels biolog, og grunnlegger av seriusly fish) skulle ta en titt på noen av de spennende artene som finnes i dette landet. Jeg hadde tre konkrete mål; tannkarpen Aphanius iberus, tannkarpen Valencia hispanica (Eurpoas mest truede ferskvannsfisk og endemisk til et lite område I Spania) og en 100% ferskvansreke som også har et svært lite utbredelsesområde i Spania; nemlig Dugastella valentina. Alle disse artene klarte vi å finne og fotografere, men også mange andre spennende arter som jeg kan skrive litt om fremover.

Rekene fanget vi i flere elver, men alle elvene kommer fra elvene Rio Turia og Júcar i staten Valencia. De minner om en Neocaridina reke i størrelse. De finnes i mange farger (Blå, rød, grønn, sort og gul), og alle lever sammen under de same forutsetningene. De lever i forholdsvis kaldt vann, rundt 20 grader (trolig mye kaldere på vinteren) Ph ble målt til 8. Rekene befant seg i områder i elvene med mye strøm, og vi fant de på på alger, og annen vegetasjon. Jeg hadde problemer med å transportere rekene, trolig grunnet mangel på friskt nytt oksygenrikt vann.

Jeg holder en gruppe hjemme, de har ikke former seg enda selv om jeg nå har holdt de i 4 mnd. Jeg håper og regner egentlig med at de skal gjøre det.
Dette er flotte reker som ikke er utbredt i vår hobby i det hele tatt. De kan selvfølgelig ikke konkurrere med de asiatiske rekene, men det er morsomt at de kommer fra Europa. (Det finnes forøvrig en Dugastella art til i Marokko)

Bilde 1: Rio Júcar, sidekanal hvor vi fant mange reker (Dette er ganske høyt oppe i fjellet.
Bilde 2: Rio Júcar, i dette området befant det seg mengder med reker
Bilde 3: Rio Serpis, Et flott habitat med tusenvis av reker.

Bilde 1: Dugastella valentina i sitt rette element!
Bilde 2: Dugastella valentina (Makro fotografering er ikke min greie!)
Bilde 3: Cobitis paludica sammen med Dugastella valentina se forøvrig også en reke med rogn.

Cobitis paludica er en annen spennede art som vi fant i Rio Serpis. Denne arten finnes i Spania og Portugal og annses som en trued fisk. Dette er faktisk en nær slektning til den mer kjente akvarifisken; kuhlii-ålen. Dette er bare småfisk, da disse kan strekke seg til 13 cm på hunnfiskene og 7 cm på hannene. De har et forholdsvis stort ubredelsområde, så det forkommer flere fargevarianter av denne arten. I tilegg til denne arten finnes det tre andre arter på den iberiske halvøyen i tilegg til en som er satt ut i Lake Bañolas nord i Spania.

Moro å høre fra slike turer også...

Fisken på siste bildet så jo ganske kul ut den.. Er den i handelen som akvariefisk?
Den ligger da faktisk i basen her såvidt jeg kunne se, men ingen info eller bilder registrert...

Spennende, jeg viste ikke at det fantes ferskvannsreker i Europa også

Rita Revestrek

Spennende, jeg viste ikke at det fantes ferskvannsreker i Europa også [img]http://home.halden.net/revestreken/smileys-filer/image019.gif[/img]

Nei, og jeg tror ikke du er alene om det. De er i tilegg ganske fine. Kjenner til kun et fåtall personer i Europa som har prøvd disse, mens de egentlig burde vært mer vanlig. Håper mitt itgangspunkt kan spre noen her i Norge etterhvert.

Cobitis paludicaer ikke i handelen. Har hørt om noen i Østerike som har prøvd disse, og de skal vistok være ganske voldsomme. Men de er flotte.

Det finnes mange spennede ferskvannsfikser i sydlige europa, jeg skal presentere noen flere her etterhvert.

E

Gleder oss...

Så stilig!
Viste ikke at det var slike reker i Europa!
Hvordan klarte du å frakte dem hjem igjen?
Flotte bilder! Flott biotop med masse planter!
Sleng ut flere bilder

Skal til Marokko om noen få dager. Hadde vært gøyt og sett på biotopene der også!

Hørtes ut som en fin tur det. Praktiserer Dugastella valentina spesialisert formering eller enkel formering ?

Roy Fredrik Pedersen

Hørtes ut som en fin tur det. Praktiserer Dugastella valentina spesialisert formering eller enkel formering ?

Uten at jeg skal være skrå sikker, er jeg likevel rimelig sikker på enkel formering!

Emil Engø

Så stilig! Viste ikke at det var slike reker i Europa! :) Hvordan klarte du å frakte dem hjem igjen? Flotte bilder! Flott biotop med masse planter! Sleng ut flere bilder ;) Skal til Marokko om noen få dager. Hadde vært gøyt og sett på biotopene der også! :)

Det er ikke så mange som er klar over det! Så vidt meg bekjent den eneste arten som er liten, lever i ferskvann, og praktiserer enkel formering.
Jeg tok med meg noen i flasker hjem i bagasjen. (Sett deg alltid inn i landets lov-verk før man gjør slik! Respekter naturen, og andres land lover) Flere bilder vil også komme.

Marokke er spennede, jeg har selv vært der og det er en spektakulær natur. Se etter skorpioner, det finnes masse. Desverre er det litt feil tid på året, og vannstanden er ganske høy nå. Men det finnes Aphanius der og verdens tøffeste Blenni Salaria fluviatilis

E

Okey, la oss ta en titt på neste fisk. Denne gangen en av de flotte Aphanius artene, som egner seg godt til akvariehold. Og en ufordragelig introdusert art, som trolig er med på å ødelegge økosystemene rundt i verden.

Først Aphanis iberius, en fin tannkarpe som er på randen av utryddelse. Den er listet I appendix III i Bern konvensjonen. Den kjennes fra ikke så mange lokasjoner alt fra 30 til 15. Vi skulle besøke 5 lokasjoner, rakk 3, og fant de i to av disse. I den ene, var de i farlig undertall i forhold til den introduserte arten Gambusia. I den andre anser vi den som svært trygge, og i den siste, fant vi hverken fisk eller vann!

Aphanis iberius er en meget flott tannkarpe som ofte blir kaldt for spansk tannkarpe, det finnes noen av disse i hobbyen, men da for de spesielt interiserte. Selv har jeg bare holde den tyrkiske slektningen Aphanis mento.
Aphanis iberius er en liten fisk som når ca 6 cm. Hannen får flotte vertiklae striper, mens hunnen har et mer prikkete mønster. Arten er truet grunnet mangel på habitat, enkelt å greit grunnet mennskelig utbyggelse.

Det så vi ved vårt første habitat ved norlige Mar Menor, har fant vi fisken i en kunnstig kanal, langs en vei. Fiskene hadde soppinfeksjoner (Trolig grunnet dårlig vannforhold) og det florerte av den inntriduserte Gambusiaen. Disse fiskene er trolig dømt til døden, innen svært kort tid. I det neste habitatet fant vi Aphanis i tusentall, og vi fant ikke en eneste Gambusias. Dette habitatet fungerte også som en natur-reservart, navnet er Santa-Pola. Fiskene lever i kunnstige salt-sjøer. Ironsik nok klarer de å overleve i et mennskelig konstuert habitat. Her fant vi uendelig mange fisker, og ingen Gambusia
Aphanis arter klarer å håndtere svært høyt saltnivå i vannet, og det er det som redder disse her.

Jeg skal ikke skrive så mye om den introduserte Gambusiaen, men heller linke til en side som sier det meste. http://gambusia.net/

Bilde 1: Kunstig kanal, Norlige Mar Menor.
Bilde 2: Aphanius iberius; Mar Menor
Bilde 3: Salt sjøene i Santa Pola

E

Bilde 1: Hunne Aphanis iberius; Santa Pola
Bilde 2: Hanne Aphanis iberius; Santa Pola
Bilde 3: Dominerende hanne, Aphanis iberius; Santa Pola

E

Fine små fisker. Jeg fanget noen Aphanius i en elv Libanon den gangen jeg tjenestegjorde der, men hvilken art det var er jeg usikker på. Mest sannsynelig var det nok mento, men kan og ha vært dispar richardsoni.

Ja, Aphanius er noen flotte fisker, også stiller de så få krav. De fleste som gidder å forsøke kan få de til. Aphanius mento er i tilegg ekstrem fin, en hanne i leksfarger er enkelt å geit utrolig.

E

De to neste fiskene jeg har lyst å vise dere er to fisker jeg ikke var klar over å treffe. Begge fiskene er veldig annerledes, noe som gjør de unike.

Salaria fluviatilis er en fisk som tilhører blenny familien (Blenniidae), denne gruppen består nesten utelukkende av fisk som lever i saltvann. Det er en helt vanlig fisk å ha i saltvannsakvariet sitt for blant annet å bekjempe alger. Men denne lille krabaten lever utelukkende i ferskvann. Den er ikke vanlig å finne, selv om den har et forholdsvis stort utbredelsesområde. De skal finnes i nesten alle land rundt Middelhavet. Også denne arten er i fare for å bli utryddet, grunnet menneskelig utbyggelse. Disse fasinerende fiskene lever på grunt vann, blant stor steiner. De er vanskelig å finne, da de ligger mye stille og går i ett med sine omgivelser. Vi fanget noen i Pego-Oliva nasjonalpark i Rio Bullent. (Her hadde vi på forhånd skaffet tillatelse til å fange fisker) Dette er noen utrolig fascinerende fisker, som jeg virkelig ble glad for å kunne finne i sitt rette element. I elven vi fanget disse i, klarte vi ved hjelp av parkvokteren, å finne det stedet de levde på. Vi snakker her om et område på rundt 5 meter bredt og kanskje bare 4 meter langt. Ergo, et svært lite område. Fiskene hadde slåt seg ned her av flere grunner. Det hadde samlet seg mange steiner her, noe som ga de et perfekt biotop. Vannet kom fra et mye dypere parti, men da den skulle passere dette mye grunnere partiet med steiner skapte det mye strøm, noe fiskene trives med. Vi fant ingen Salaria ovenfor dette partiet (her var det gjørmebunn), og jeg kan med rimelig stor sikkerhet si at alle fisker som gikk nedfor dette partiet var dødsdømt. Her hadde det nemlig samlet seg ganske store fisker, som hadde svømt fra saltvann, trolig på jakt etter mat (Liza sp.). Parkvokteren sa at disse fiskene kom når det var høyvann, og svømte tilbake til havet når det ble lavvann. Da kan vi tenke oss hvor sårbare disse fiskene er, om dette lille steinpartiet skulle bli ødelagt, vil trolig denne populasjonen av Salaria fluviatilis forsvinne fra dette området. Jeg kan lett påstå at dette er Europas tøffeste ferskvannsfisk! Så nyt bildene.

En annen utrolig fisk vi fanget i samme elv, rett oppstrøms Salaria habitatet var Syngnathus abaster. Disse blir på engelsk kaldt for piper-fish, ikke rart da de ved første øyekast ser ut som en strek. Men om man studerer de nøye har de en helt utrolig kropp, det går ikke an å ikke bli fascinert. Vi fanget disse I 100% ferskvann og denne arten blir somregel fanget i ferskvann, selv om de kan leve i både saltvann og brakkvann. Fiskene fanget vi i områder med mye vegetasjon. De er en meget nær slektning av sjøhesten! Systematisk sett er de satt i same familie; Syngnathidae. De har same formeringsmåte som sjøhestene, hannene bærer eggene i en pose på magen.
Så denne lille fisken er ganske utrolig.

E

Bilde 1: Salaria fluvatillis habitat, Rio Bullent
Bilde 2: Salaria fluvatillis
Bilde 3: Salaria fluvatillis

Mange takk for lærerik lesning og flotte bilder Erlend

Bilde 1: Rio Bullent, Syngnathus abaster habitat
Bilde 2: Syngnathus abaster
Bilde 3: I snakk med parkvokter og personer fra universitet i Vallencia for å kartlegge fiskefauna.

Akkurat der vi står i bilde nummer 3, fanget vi en slange (Natix maura) litt senere på ettermiddagen. Dette er en vannlevende ikke giftig slange. Men han ligger helt sikkert å ser på oss når dette bildet blir tatt!

E

Virkelig en bra tur du har vært på Erlend. Fikk dere lov til og ta noen eksemplarer med dere av de forskjellige artene, eller er de fredet ?

Roy Fredrik Pedersen

Virkelig en bra tur du har vært på Erlend. Fikk dere lov til og ta noen eksemplarer med dere av de forskjellige artene, eller er de fredet ?

Ingen av fiskeartene ble tatt med hjem, det var ikke en gang et tema. Turen hvar for å dokumentere fisk og habitat.

E

Så var vi kommet til den fisken jeg mest av allt hadde lyst til å finne på denne turen. Og vi fant den, som absolutt siste fisk på turen!
Valencia hispanica er en sterkt utrydningstruet fisk, her snakker vi om at arten trolig vil forsvinne innen 15 år! Det er virkelig synd, for det er en flott tannkarpe. Utbredelsesområdet til denne fisken er svært liten, og det finnes kun et fåtall lokasjoner igjen, og alle disse blir overvåket av Spanske myndigheter. Vi fanget noen individer av denne fisken I Pego-Olivia parken I Rio Bullent. Vi brukte en hel dag på å finne denne fisken og det ble kjørt utallige ganger opp og ned elven på jakt etter fisken. Vi klarte til slutt å fange fisken på akkurat same sted som vi først prøvde!

Fisken er i en slekt med kun to arter, og begge er i fare for å bli utryddet. Denne fisken finnes kun i Spania og da bare på østkysten. Den andre finnes i Helles og Albania. Den er så godt som dødsdømt, hovedsakelig på grunn av at den mister habitat. Men en annen grunn er den sterke konkurransen som Gambusia gir disse fiskene.

Jeg stolt og meget fornøyd over at vi klarte å finne denne flotte fisken før den dør ut. Jeg kommer også til å dra tilbake til dette stedet ofte, for å observer hvordan det går med disse. Neste tur er allerede om noen uker.

Bilde 1:Valencia hispanica habitat. Rio Bullent
Bilde 2:Valencia hispanica Rio Bullent
Bilde 3:Valencia hispanica Rio Bullent

E

Jeg skal også fortelle en artig historie. Når man er ute å reiser skjer det naturlig nok mange ting. Og her er en liten artig historie.
På vår siste dag, ble et mye kjøring; opp og ned langs elven vi utforsket. Og langs denne elven var det også noen fiskere som satt på sine faste plasser å fisket. Disse var ganske nysgjerrig på hva vi drev med, og kom også bort til oss, for å snake med oss. De var meget hyggelige og kunne mye om elven. De kunne også fortelle oss om hvor vi burde prøve fiskelykken for å finne de spesifikke artene vi var på jakt etter. Riktignok kunne de ikke fatte og begripe at vi ville finne de små fiskene, og ikke de store med mye mat i. De skulle snart ha sin daglige siesta, og vi ble invitert med de. De samlet seg for å lage paella, og drikke noen kalde! Dette var en veldig fin vennegjeng som alle sammen hadde det veldig gøy med hverandre. Så jeg og Matt, følte oss veldig heldige som fikk opplev denne gjengen med ekte spanjoler og smake på deres ekte spanske mat. De lagde til og med en mojito til desser.

E