Himmel, jeg tror jeg lider av tvangstelling av fisk. Er det noen andre som lider av dette? Er nok "litt" nervøs for å miste fisk i starten, tror jeg, for jeg må telle dem flere ganger om dagen :p
Å telle 13 tetraer som ikke står i ro er ikke så lett, ei heller å holde styr på 5 ottoer som har gjemmesteder.. Håper dette går over fort.

Hvis jeg ikke teller dem om dagen teller jeg dem i drømme. Jadda, velkommen tilbake til akvariehobbyen. :/

Hehe, det er tydeligvis mange tvangslidelser ute og går

Prøv en Sambuca eller to, så har du plutselig fått yngel ;p

Hehe jepp er i samme båt, teller yngel. Har alt i fra 15-25 stk

Lol jeg også teller mine fisk hver dag, har fire akvarier, med endel stimfisk. Litt artig også da, er som ett kjært rituale, en morgen hilsen

Haha, jeg også! Har veldig mye forskjellig som er lett og telle og en neontetra stim på 15 som er litt værre.. Hver gang jeg setter meg foran karet sjekker jeg at alle er der, som Tone sa er det et kjært rituale

Snart får jeg også 20+ kirsebærreker, så det kan bli gøy..

Haha, må slenge meg på og si at jeg også lider av tellinga. Har ti corydoras, 4ottoer, en kampfisk og noen reker. Disse telles hver dag, ved mating. Føler det er berettiget da jeg tidligere har mistet noen fisk. Men lett er det ikke når akvariet er fullt av planter og hjemmesteder.

Heheh...jeg lider av denne tvangshandlingen stort sett bare når jeg har nykommere. Etter at de er godt igang og trives, er det for meg liksom ikke et alternativ å miste noen

hehe, godt å se at jeg ikke er alene

Manglet en otto før lyset slo seg av, og nå har jeg fryktelig lyst til å skru på lyset for å se om jeg kan finne den femte. Jeg vet jo at jeg ikke får gjort noe til eller fra, men likevel frister det...

Kan sitte i timer for å telle alle to fiskene i et Apistogrammakar, de kommer nemlig vanligvis for å sjekke hva jeg driver med når jeg sitter foran karet og da er fiskens manglende nysgjerrighet helt uutholdelig. Må ta meg sammen for ikke å flytte eikeblader og huler...

Visste at jeg manglet en SAE i en stim i en 450-liter og ble rørt til tårer da jeg fant den igjen i filterkammeret - blek, skakk og underlig men i live....

Er litt fortvilet over at 18 Corydoras virginiae i samme kar ikke holder seg samlet så jeg får telt dem, har forsøkt med lommelykt i tussmørke men de har ikke felles soveplass....

Er innerst inne nokså engstelig fordi det bare var seks Dronningrasbora fremme ved siste mating, de skulle vært syv...

Dette er antagelig en følgediagnose av litersyken - håper jeg. Vil helst ikke plage fastlegen med det i alle fall, er redd det blir øyeblikkelig innleggelse på et sted jeg ikke vil trives og antagelig ikke slipper ut fra med det første

Godt skrevet og er sikker på at flere enn meg nikker gjenkjennende. Det med lommelykt om kvelden er slett ikke noe ukjent fenomen

Jeg er også L.A.T - Lider Av Tvangstelling av fisk :oDDD

Linda W

Dette er antagelig en følgediagnose av litersyken - håper jeg. Vil helst ikke plage fastlegen med det i alle fall, er redd det blir øyeblikkelig innleggelse på et sted jeg ikke vil trives og antagelig ikke slipper ut fra med det første ;)

Jeg tviler på at dette syndromet har nøyaktig samme smittestoff som litersyken. Jeg har møtt tvangstellere med 50-60 litere som er mye hardere angrepet enn de med store tanker. Jo færre man har, jo færre har man å miste ? Tror dette rett og slett er en kjønnsbundet bi-diagnose til det generelle akvarist-syndromet.

Det stedet du snakker, Linda...der får man vel ikke lov å ha akvarier "på rommet" ? Jeg har noen beslektede dyre-syndrom (katt), så jeg kommer definitivt til å holde fastlegen min utenfor dette !

I 300-litern telles det aldri. Hverken yngel eller voksne, er alt for mange fisker og gjemmesteder. Men i 60-literne teller jeg gjerne kjapt over antall Corydoras, for der er det bare snakk om 6-8 stk og tellinga er fort gjort. Men det gjøres absolutt ikke daglig. Yngel i breedingbox telles en gang i blant etter at de er over "kneika", men jeg ser det jo hvis noen har dødd, så.

Jeg prøvde å telle yngel av Aulonocara firefish. Kom opp i et sted mellom 60 og 70. To-tre forskjellige kull i yngelkaret. Til slutt gadd jeg ikke mer, så heiv jeg oppi to panterkrabber, så nå er det et sted mellom 10 og 15 igjen av yngelen. Problem solved - mye lettere å telle!

Jeg teller en gang i blant, men langt fra hver uke engang, iallefall ikke fisk jeg har hatt en stund. Så heldigvis har jeg sluppet unna L.A.T

Nye fisk derimot, telles omtrent hver gang jeg kikker inn i karet den første tiden. Blir lett urolig om ikke alle er fremme, og ser for meg død og fordervelse.

Jeg håper dette går over når fiskene ikke er "nye" lenger, men når er de det?
Alle fiskene var på plass i dag, og det fryder et gammelt hjerte

Regner med det blir enda mer tvangstellingsnevroser når krabbene kommer i hus (selv om jeg aldri har hatt krabber som tar frisk fisk)..