Nå har det skjedd en merkelig ting i mitt tanganyikaakvarium. Mitt lekspar med hesteneser har så lenge jeg har hatt dem (4-5mnd) vært harmoniske sammen. Nå går hunnen med egg i munnen (munnruger) igjen.

Saken er den at etter et vannskift igår, oppdaget jeg at hunnen peset og var bleik. Trodde hun var syk, men etter å ha observert litt driver hannen og jager og biter henne.

Men hva kan få hannen til å bli aggressiv mot sin partner? Vurderer nå å flytte hunnen, men vet ikke om det løser noen problemer.. Om en ukes tid skal hannen egentlig ta over yngelen hun nå bærer.

Har nå flyttet hunnen til mitt andre tanganyikakar på 74 liter for en stund.

Hun er nok ikke syk, men har svelget yngelen, blitt jaget rundt og blitt bitt. Kroppen ser litt sjafsete ut, men hun spiste ivrig rekemiks da jeg fôret henne i 74literen, og fargene kom fort litt tilbake.

Setter henne tilbake når kroppen er blitt fin og hun er spist seg rund og sterk i fred etter alt slitet. Håper hannen vil akseptere henne igjen da...

Huff da.
Du får fòre henne godt opp, og la henne på en velfortjent pause.

Hvorfor slikt skjer aner jeg ikke.

Jeg vet ikke om du har hørt om dette i amerikanske og engelskspråklige akvariemagasiner, bøker og internettsider? Men det er noe som kalles "dither fish".

Dette er raske, små og harmløse fisk som det settes noen få av i et kar der det går et par med egg eller wigglers. Fortrinnsvis bør dither-fishen ha et annet sjikt i akvariet de foretrekker enn leksparet.

Dither fish'ens eneste oppgave er å fungere som "buffer" og støtdemper, slik at leksparet retter sin aggresjon og sitt beskyttelsesinstinkt mot "inntrengerne", og IKKE hverandre.
Et lekspar som plutselig har vendt seg mot hverandre, kan distraheres og "ristes tilbake i normale former" ved at man setter inn dither fish som avledningsmanøver.

Dette har jeg gjort flere ganger med like stort hell hver gang.
Da L. Dorsigera paret mitt vendte seg mot hverandre og ble slemme, satte jeg oppi tre-fire små bebiscalarer til dem. Scalarene er ikke raske nok til å klare å ta yngel fra dem, så det var helt trygt.

Resultatet var at foreldreparet "slo sine pjalter sammen igjen" og forente seg i kampen om å beskytte yngelen mot disse fiendene som hadde dukket opp. Egne interne stridigheter var gjemt og glemt øyeblikkelig.

Har du prøvd dither fish noen gang?

Saken er den at dette er et tanganyikakar. Ikke så mye muligheter der med de ekstreme vannverdiene..

Men dette er uansett ikke fisk som passer yngel etter at de er "spyttet", men de bærer dem i 3 uker uten å spise. Det forrige kullet hadde jeg i eget kar hvor hannen spyttet.

Hesteneser er ekstremt aggressive så lenge det ikke er et harmonisk par, noe disse egentlig er... Håper de finner tilbake igjen til hverandre når hunnen har fått seg en pause.

Men...det finnes vel små, kjappe og fredelige fisk blant Tanganyikanerne (off, for et langt og kronglete ord også?

Ingen? Ingenting som kan brukes for å avlede foreldrene?
Oppholdet behøver ikke vare mer enn noen dager for dither-fishen, det er bare for å "riste dem ut" av den negative vendingen de har tatt.

Joa, finnes en del stimfisk (såkalte frittsvømmere), men de jeg har kommet over har vært større slik at et kar på 95cm blir for lite tror jeg..

Men funker dette når paret ikke direkte vokter egg/yngel? De går bare med dem i munnen (først hunnen, så hannen) og lar vær å spise den tiden.

Nå har det vært gjenforening igjen. Tok ut hannen i en plastbalge for en times tid, og lot hunnen gå i karet. Hun både spiste og så ut til å kjenne seg igjen.

Hunnen er veldig opptatt av hannen, dilter etter ham og gjør seg fin og viser seg, og hannen viser seg litt tilbake. De svømmer rundt så pent og harmonisk atte, så nå er det bare å fortsette med mye mat og kalde vannbytter hver uke så blir det vel et nytt kull igjen etterhvert

Så gode nyheter, Irene