For et halvt års tid siden eller så, så kjøpte jeg noen sverdragere. Deriblandt ett par med grønne highfin. De øvrige var gul, røde og tuxedo.

Highfinhannen viser ingen som helst i teresse for de øvrige hunnene men beiler meget ivrig og ofte til sin egen hunn. Det er litt av et skue når han bruker hele karets lengde ( 110 c.meter) på imponerende bråsvinger og dans for sin frue.

Denne hannen er minst av alle og blir jaget av de to dominerende hannene av annen farge.

Det skulle vise seg at den ene gule sverddragerhunnen som så ut til å være drektig( større buk enn hannene men ingen utpreget drektighetsflekk) var en senhann. Etterhvert som den vokste, utviklet den gonopodium og etterhvert sverd. Den dominerende hannen i karet som ofte jaget på de øvrige hannene, lot denne senhannen være i fred og kunne også finne på å beile til den.

Denne senhannen utviklet seg etterhvert til å bli den største sverdrageren men det var ikke før den utviklet den svarte stripen på undersiden av sverdet, at de dominerende hannene lot til å oppfatte den som en hann og begynte å jage på denne. Rollene er forøvrig snudd nå, da senhannen er størst av alle og er nå den som jager de andre. Det 'falske' bukomfanget har også endret seg og den er nå like slank som de øvrige hannene.

Andre som har lagt merke til når senhanner blir oppfattet som hanner og ikke hunner av de øvrige hannene?