Hannene er ikke røde, nei. De er mere svakt grårosa-melerte. Men jeg ville ikke kalle dem "blanke"...? Kanskje du hadde en spesielt blek eller dårlig farget hann?
Det var iallefall en hann den "blanke" du beskrev, som var i trioen du startet med. Naturlig nok, siden du også forteller at de to røde hunnene fikk egg og yngel (da må det jo nødvendigvis ha vært en hann tilstede for å befrukte dem).
Reke-stammer avles systematisk av akvarister rundt om i verden, for å fremheve eller isolere visse trekk. Som oftest er dette trekket fargen. Man er ute etter å forsterke denne, og da skiller man ut og fjerner de med dårligst farge, og lar kun de beste bli igjen og formere seg videre. Over tid vil dette gi bedre og bedre reke-farger.
Gjør man ikke det, vil stammen på lang sikt begynne og "vannes ut", og fargene blir da gjerne mindre og mindre attraktive (eller hva folk flest anser som attraktivt, og det er som oftest klare, sterke farger og klare skiller ved to-fargede reker). Dette kan ofte skje med kirsebærreker, som opprinnelig i naturlig tilstand ikke var knallrøde. De kan altså revertere tilbake til originalen Alt avhenger av slekten bakover, hva slags gener de har og har hatt. Noen stammer blir fort dårligere i fargen, andre holder seg flotte i reke-generasjon etter reke-generasjon, i årevis.
Når det gjelder kirsebærreker så har jeg hatt en del kar med denne reke-typen, og mitt inntrykk er at noen av de aller eldste og største hunnene blir dyp røde og får en flott, kompakt rødfarge med tiden. Dess yngre de er, jo mindre intens er rødfargen. I visse kar er stammen rødere og finere enn i andre kar. I en 85 liter jeg har, har jeg vært spesielt heldig tror jeg, for etter 3 år er stammen full av mørkerøde, kjempefine hunner. Det vil si... før jeg fikk et par kull med grådige Betta-yngel oppi der :p....
