Har eller har hatt Neocaridinia heteropoda og Neocaridinia sp. sammen med Poecilia sphenops, Poecilia reticulata, Poecilia wingei , Poecilia salvatoris, Xiphophorus hellerii, Xiphophorus maculatus, Xiphophorus milleri, SAEr str XXL, Ameca splendens og Limia perugiae for å nevne noen, så jeg tror jeg har lov til å si at det kan gå bra med levendefødere i alle fall. Startet med seks sakurareker og har nok til å fylle ganske mange kar.
Tror cluet er store mengder planter og moser som gir gjemmesteder for både reke- og fiskeyngel, og at levendefødervann er rekevann. Særlig salvatorisen har nok forsynt seg godt, de er supre jegere, men har man en stor nok stamme blir det likevel fornying nok til at det blir overskudd.
Hadde jeg gått for mer kostbare og vanskelige arter ville jeg valgt artskar, evt med småfisk som nevnt over. Nå lar jeg levendeføderne tynne ut, da er det de smarteste, raskeste og heldigste som klarer seg og bringer slekten videre. De sorterer ikke på farge da, så jeg selger dem som kirsebær...
