Discus er og blir rare fisker. Jeg må bare kommentere den merkelige sammensetningen av personligheter i discuskaret. Det har aldri vært tvil om at den største discusen i karet, også var sjefen. Det var en fisk man ikke tullet med, og de andre har definitivt respekt for denne digre fisken. Eller, hadde... Så begynte jeg nemlig å fore med hjemmelaget rekemiks.

De to minste discusene mine, har alltid vært pingler, både i størrelse og gemytt. I forhold til det svære beistet, er de godt under halvparten så store. Størrelsesforkjellen er ekstrem. Og selvsagt har disse to småtassene ingenting de skulle ha sagt i forhold til kongen i karet. Men på en eller annen måte må jeg ha greid å blande selvtillit inn i foret, da jeg laget det. For en av de to minste, har nemlig nesten gjennomgått en personlighetsforandring pga. foret. Denne tidligere pingla synes dette foret er så godt, at den like gjerne jager bort "kongen", og "kongen" lar det skje! Han har plutselig respekt for den lille tassen! Han har et par ganger forsøkt å svare litt, men må alltid gi seg. Og det for en fisk som bare er halve størrelsen! Imponerende av den lille tassen! Jeg er stolt av han/hun.

Det ser forresten ut til at det hjemmelagde foret er blitt en suksess. Ikke bare godtar discusene det nå, men de ser også ut til å like det veldig godt. Nå fyker de første discusene bort til det, i det øyeblikket det treffer vannet, og de jafser villig vekk, så snart det ligger på bunnen. Men jeg har også en stygg mistanke om at de, som de fleste andre fisk, kun tenker med magen ;-D De er noen grådige skapninger

Her har dere "gutta".
Kongen i forkant, selvsagt, og ovenfor han, er den lille hissigproppen (ja, jeg vet at han er særdeles underforet - han var jo en pingle før). Størrelsesforholdet, slik dere ser det i bildet, er helt reelt. Det er ikke perspektivet som får den til å se liten ut. Den tassen imponerer meg!

Siden den er underforet,og at du gir dem et hjemmelaget for så regner jeg med at det skulle inneholde viktige vitaminer osv for dem. Det som kan ha skjedd da er at den har fått litt mer "energi" til å ta opp kampen i akvariet som den tidligere ikke hadde pga at den var pingle og litt underforet.

Grunnen til at den først nå tar opp kampen kan rett og slett være overlevelses instinktet som har presset frem

Dette er ikke 100% sikkert men jeg vet at så og si alt har overlevelses instinkt som til slutt vil kunne overstyre frykt og fornuft

Du vet at det ikke er størrelsen som teller, Inger Anne ?

Har selv mer enn en gang forundret meg over hvor grasat tøffe enkelte fisk er, som rent teoretisk skulle fått så mye grisebank, at de ikke viste opp ned på seg selv etter møtet med en mye større krabat.

Men så er jo naturen meget underlig, har sett videoer av katter som jager bjørner, osv. Så det er lite etterhvert som forbauser meg

Det morsomme er at pingla definitivt var pingle før han fikk smaken på fôret mitt, og at Kongen er den som alltid jager de andre, tidligere også denne lille tassen.

Men, jeg får vel skryte av særdeles vellykket fôr, siden jeg har greid å tilsette selvtillit ;-D Hvis jeg bare kunne få den andre pingla til å spise skikkelig, så skal du se at også han begynner å jage på Kongen ;-D Stakkars, han våger fortsatt ikke å spise. Jeg har ikke sett han en eneste gang spise fra bunnen. Han våger ikke å nærme seg maten ved foringstid. Sukk!