Blir foreldre følelsene avlet bort...?

I de siste årene har jeg hatt flere kull på det folk kanskje vil kalle "kultur discus" - det er discus som oftes kommer fra Østen. Disse typene er fremavlet med mange nye flotte farve variasjoner.

I løpet av 2009 har jeg hatt flere kull/egglegginger av PCB (se bilde). Disse er av den type discus jeg personlig tror har mistet noe av sin "foreldre følelse" pga krysninger. Jeg opplever at de mister raskt foreldrefølelsen og faktisk legger egg på nytt mens de har frittsvømmende yngel.
Erfaringen min tilsier at det er de røde og de med lyse farver som er utfordringen.

Kunne vært spennende å hørt hva andre mener om det? Hvilke erfaringer dere har og ikke minst hva bør man gjøre for å "reddet" kullet?
HansM
Kunne vært spennende å hørt hva andre mener om det? Hvilke erfaringer dere har og ikke minst hva bør man gjøre for å "reddet" kullet?


Jeg tror nettopp det er der problemet ligger - du spør "hva bør man gjøre"?
Jeg tror man faktisk har gjort for mye.

Jeg skal svare litt generelt, ikke bare diskus det problemet gjelder nemlig. Det gjelder mange ciklider som er populære i akvariehobbyen, og derfor etterspurte. Fiskeindustrien må derfor ha store krav til effektiv avl og få frem flest mulig yngel. De har ikke tid til å la ciklide-foreldrene passe og stelle sitt eget avkom eller la dem fomle med nybegynnerfeil.

Så de tar fra dem eggene så fort de er lagt, og klekker dem kunstig, separert fra foreldrene.

Saken er at diskus, i likhet med f.eks. scalarer, har blitt avlet systematisk og med menneskeskapte metoder, at det rett og slett er blitt så mange generasjoner som er fratatt både egg og yngel at de begynner å "glemme" instinktene sine. Mennesker GJØR for mye. Som du instinktivt ønsker, "hva kan man gjøre for å redde kullet", du vil gripe inn og ta fra dem eggene (eller yngelen) for å få ungene til å vokse opp. Det er en ond sirkel egentlig. Det som forårsaket at ciklidene glemmer sitt instinktive foreldreansvar gjør at vi fortsetter å gjøre det - og dermed blir det bare verre for hver fiskegenerasjon som går.

Når mennesker gjør dette verden over, generasjon etter generasjon, systematisk i både akvariehobbyen og fiskeindustrien, så vil det selvsagt påvirke diskus-stammen. De instinktene som var der en gang blir svekket, og i blant kan de se ut til å ha forsvunnet nesten helt.

Akkurat som det har gjort det med scalarer. Mange scalarepar har helt mistet styringen og forstår ikke hva eggene er, eller mer presist; hva de skal gjøre med dem, eller ikke gjøre med dem.
amen til Mona.

Denne prosessen kalles seleksjon.

Hvis man dretter en fisk (eller et annet dyr) kun med en egenskap for øyet vil dyret ganske hurtig nå denne egenskapen, men ofte på bekostning av noe annet.
Høns er et nærliggende eksempel, våre kjære egg produsenter har gjennom systematisk avl med det mål for øye å produsere mest mulig egg pr kilo for gitt oss høns som er ute av stand til å reprodusere seg selv naturlig.
Hvis noen finner ut at det er en god ide å lage en sort discus med rosa trekanter går det sikkert an, men ikke forvent at den er normal på noe sett og vis. Da man av tidsnød går raskeste vei mot målet bryr man seg ikke lenger om fisken virker frisk og sunn. Har den anlegg for farver og tegninger? blir det eneste spørsmålet man stiller.




Avl og instinkt
helt riktig Mona !!

Discus og mange andre arter har rett å slett blitt tuklet for mye med.
Tilfeldig bekjentskap
© Holger Lockertsen
Reklame for plussmedlemskap