Blir svart

Jeg har to discus på ca 15 cm og de blir bare mer og mer sort.
De har ikke sorte striper loddrett men de blir sort rundt om på finnene.
Er det noen grunn til dette, eller er det bare slikt det blir?
høres ikke ut til at de har det helt bra.. discus blir sorte og stygge når de mistrives..ofte med resultat at de slutter å spiser å dauer.... kan være vannkvalitet først og fremst... hvor stort er karet? hvor mange andre discuser har du? hva er vannverdiene og åssen står det til med vannbytte-rutinene?
ups, det hørtes ikke helt bra ut.
Akvariet er på 140l, og de har nåk svømmeplass nå, de vil jo vekse litt til, så må vurdere det da. De er ganske småspiste slik at jeg begrenser mattilgangen ganske mye fordi jeg er redd for økt nitritnivå.

Det er kun de to discussene jeg har og de har vært sammen lenge før jeg fikk de. Har en del annen småfisk også. Verdiene er ok, men tilsetter kun litt sykdomsforebyggende salt, er det noe annet jeg kan tilsette også?

Jeg har en del strøm i akvariet, pga pumpa. Kan dette ha noe å si?
Hvillke filter har du?
Hvor ofte og hvor mye vann bytter du?
Hva er NO3/nitratnivået på?
Akvariet er av typen Jebo R375 og har nitratfilter oppi.
Jeg bytter ca 1/3 et par ganger i uken og nitrit/nitratnivå er på 0,00-0,05.

Kan det være trivsel i innredningen, jeg mener jeg har ikke noen spesielt store planter (noe som er vanskelig og oppdrive i tromsø for tiden) og som sakt, det er en del strøm, da jeg også har luftpumpe.

skal legge ut bilde senere
de behøver ikke planter.. typiske discus kar er røtter og lite planter pga lettere renhold...har du bilder av dem a? for meg kan det høres ut som mistrivsel pga at de bare er to og karet er lite...det er vel en uskreven regel om at de bør være minst 5-6 stykker og når de er såpass store blitt blir det karet litt snaut... hvis det ikke er en sykdom da...
hmm.. Det hele startet med at de var sammen fra små av, så hadde de at opphåld på en dyrebutikk, og det var der de begynte å utvikle denne svartfargen, så det er ca en mnd sia de kom til meg, og ingenting er forandret.

De er jo veldig rolige fisker og jeg har en stim med gullbarber som er turbo, kan dette stresse dem? Er det noe spesielt for du anbefaler, bruker nå JBL color granulat og på lørdager røde mygglarver

takk for gode svar
Discus
bruker du salt på discusen??!!
det gjør vannet hardere, og de liker det absolutt ikke,.
discus trivs i surt bløtt vann, gjerne godtbeplantet, flyteplanter, og god filtrering, temperatur mellom 25-30 grader.
er de små i størrelse trengs det riklig foring, discus er småspist men trenger mye og ofte mat, høy forbrenning,.
vannbytte rutiner er et absolutt, minst 1 gang i uka.
ph 6,5 -7,5.

ting som gjør discus utsatt for svartfarging er, andre fisk som plager, eller at de rett å slett fryser, misliker vannet. for dårlig vannkvalitet, sykdom, feil mat og forlite mat.

discus er dessuten en stim fisk, intill den parrer seg ut til et par, etter det bli de mere biske og ciklide faktene kommer til sin rett.
om du har 2 hanner kan også dette være årsak til missfargingen..
filathor
bruker du salt på discusen??!! det gjør vannet hardere, og de liker det absolutt ikke,.


Det kommer helt an på saltet. Vanlig NaCl øker ikke hardheten, men GH-salt o.l. gjør det. Uansett skal vel ikke diskus ha noen form for salt i vannet da det er søramerikanske fisker.


1 stk Regnbuelabeo
1 stk Øreål
1 stk Scalare
2 stk Gibbiceps
5 stk Messingbarbe/Gullbarbe
2 stk Diskus
1 stk Perlegurami
1 stk Gullgurami/Blågurami

Det var da veldig til fisk i 140 liter vann, og en del som kanskje ikke går så godt sammen med diskus. Øreålen spesielt kan vel være ganske plagsom for diskusen, i alle fall siden diskus sover på natta. Ellers er mange av fiskene fisk som er/blir alt for store til karet ditt, særlig siden du har såpass mange. Det er vel og en del aktive fisker der, som barbene du nevner, som kanskje ikke er det beste for diskusen.

Du bør skaffe deg et mye større kar til diskusen slik at du har plass til de to du har + i alle fall 4 stykker til ettersom diskus er stimfisk (med mindre de har dannet par) og trenger godt med plass for å trives. Evt kan du omplassere de to du har til noen som kan gi de forhold de trives bedre under. Sannsynligvis er grunnen til fargene/mistrivselen en blanding av for lite plass, mange forstyrrende naboer og få artsfrender. I tillegg krever diskus veldig god filtrering siden de er veldig følsomme på vannverdier, standardfilter som følger med akvariepakker er som regel ikke nok til vanlige selskapskar engang, og i alle fall ikke til diskuskar.

Merk at jeg ikke har erfaring med noen av disse fiskene selv, men har lest en del erfaringer fra andre i tillegg til det som står på fiskeprofilene.

Forresten kan det være en idé å dra på møter i akvarieklubben når de starter opp igjen over nyttår (man trenger ikke være medlem for å komme på møtene). Bl.a. Geir som er leder i klubben og moderator her har veldig god peiling på diskus.
Jeg var faktisk ikke klar over at Discus var en så sensitiv stimfisk. Saltet er kun sykdomsforebyggende, ikke for å øke verken det ene eller det andre.

De er noen praktfulle ciklide og jeg vil ikke gi de til noen dyrebutikk, der de kommer til å sture. du vet ikke noe om neste akvamøte blir? jeg venter og venter, men de blir jo bare avlyst. Der vil det jo i så fall være mulighet til å bytte/selge, slik at de kommer til en stim.

Men hva mente du med at det er fisk som er blitt for store for karet? (utenom discussene da)

takk for kjempesvar
Salt skal du ikke ha i til ferskvannsfisk, i alle fall ikke som såkalt "sykdomsforebyggende". Det blir det samme som om vi skulle knasket paracet forebyggende. Det er det ikke bra for fisken å bli utsatt for salt hele tiden så lenge de tross alt er ferskvannsfisk, og salt forebygger heller ikke sykdom. Man kan bruke det som lindring ved høye nitrittkonsentrasjoner eller behandling av sopp, men forebyggende er det bare tull. Søk på "salt" på forumet (du må bruke google-søkefunksjonen ettersom den vanlige ikke fungerer helt) så finner du mer om det.

Jeg aner ikke når neste klubbmøte blir. De kræsjer som regel med treninga mi, så jeg dropper ikke innom noe mer enn et par-tre ganger i året. Men du kan jo prøve å kontakte Geir, Nils (også moderator) eller Bengt feks., de er alle flinke med diskus og har sikkert noen råd å komme med.

Jeg aner ikke noe om hvordan størrelsen på fiskene du har er nå, men de aller fleste vokser seg rimelig store. Særlig øreålen og gibbicepsen som begge blir rundt halvmeteren. Guramiene blir også rimelig store, det samme gjelder barbene (til å være stimfisk). Så sammen blir de fleste fiskene for store for karet ditt, men å ha feks et guramipar går vel greit om det ikke er mange andre store fisker i karet. Ta deg en tur innom profilene til de forskjellige fiskene, se på maksstørrelse og anbefalt akvariumstørrelse så skjønner du kanskje hva jeg mener. Det er også sånn at man kan ha feks to stk fisk som skal ha minst 130 liter vann i 140 liter, men man kan som regel ikke ha 6-8 sånne da det rett og slett blir for lite vann på hver enkelt fisk. Man må se litt an de forskjellige fiskene og finne sammensetninger som fungerer med vannverdier, størrelser osv. Det holder ikke å se på størrelsen på fisken i butikken, for som regel så vokser de jo litt eller ganske mye. "Regelen" om 1-2 cm fisk per liter vann holder heller ikke, satt litt på spissen så vil jo den regelen si at det er greit med en fullvoksen gibbiceps i 60 liter.

Håper det var litt klarere, jeg er litt stresset her og må vel egentlig springe nå. Lykke til!
Salt!
Hei!
All fisk produsere salt selv for å overleve.
Ta for eks Hvit-Tipp haien, og enkelte delfinarter som kan svømme langt opp i Amasonas elven.
De klarer seg lenge uten salt, men de må ut i havet av og til for å oppretholde salt balansen i kroppen.
Ved å tilsette salt i karret, slipper fiskene selv å bruke mye energi på å produsere salt.
Derfor er imunforsvaret på topp hele tiden, slik at de kan bekjempe sykdommer og parasitter.
Jeg selv har ca 25 gram salt (Vanlig hus salt UTEN jod)pr 100 liter i Diskus karret, og 35 gram i mitt Tanganyikan akvarium.
Siden jeg bruker Aquasafe, venter jeg 2 dager før jeg har salt i karret, og da utblandet med 1 liter vann.
Da jeg jobber i Nordsjøen har jeg vannbytte hver 2 uke, noe mine Diskus trives med.
Kan jo nevne at jeg har disse i et Juwel Visjon 260 liter,med en Tetratec 1200 pumpe (Utvendig) som filter.
NB: Bruker foringsmaskin når jeg er på jobb
Håper dette hjelper deg litt.

ja, nå har jeg fått litt for og imot for begge argumenter, men jeg fortsetter med salting tror jeg, og jeg bruker akvarium münster ekto-mor.

men jeg har bestemt meg for å selge discussene, de er nydelige fisker og derfor vil jeg at de skal komme i en stim i et større akvarium. Så skal jeg heller invistere i noen som det er litt fart i, kongotetra og regnbuefisk, og et par til gurami.

Takk for svar
fornuftig... det er desverre ikke alle som er like omtenksom som deg på det punktet...når man innser/finner ut at fisken ikke helt passer inn men man vil helst beholde den og gjør det istedet for det som er til fiskens beste.. =)
solgte forresten discusene mine også for jeg ville ha noen med litt mer fart i etter å ha hatt dem litt.
Så bra at du velger å selge dem, det blir nok det beste om du ikke kan tilby dem større plass.

Og til HDCCM: Det går ikke an å sammenligne dyr som fra naturens side beveger seg mellom saltvann og ferskvann med fisker som lever utelukkende i ferskvann. Kroppene deres fungerer ikke på samme måte.
Fisk og salt
Ferskvannsfisk er fisk som lever hele eller deler av livet sitt i ferskvann, det vil si i elver og innsjøer med salinitet på under 0,05 %.
- Forholdene i disse miljøene skiller seg fra de i havet på mange punkter; den mest åpenbare forskjellen er det ulike saltinnholdet.

For å kunne overleve i ferskvann trenger fisken en rekke fysiologiske tilpasninger for å holde en god balanse av salt i kroppen.
41 % av alle kjente fiskearter forekommer i ferskvann.

-I Norge er det registrert 42 ulike arter ferskvannsfisk, men det finnes ingen vassdrag hvor man finner alle sammen.
- De mest artsrike fiskesamfunnene ligger i lavlandet på Østlandet.

-Langs norskekysten er økosystemene hovedsakelig dominert av anadrome fisker som laks og ørret.

-Ferskvannsfisk skiller seg fysiologisk fra saltvannsfisk på en rekke områder.

-Gjellene deres må være i stand til å slippe gjennom vann og samtidig hindre saltene i kroppen fra å diffundere ut.

- Fiskens skjell spiller også en rolle i denne prosessen;

- ferskvannsfisk som har mistet for mange skjell får overvekt av vann i kroppen gjennom huden og sveller opp.

-Et annet trekk man gjerne ser på ferskvannsfisk er et sett velutviklede nyrer.
-Disse må være store, fordi det går mye vann gjennom dem, siden fisken må skille ut særdeles mye vann for å kunne opprettholde vannbalansen i kroppen.


Forholdene i rennende vann er i hovedsak preget av vannstrømmene som går der.

-Vannføringen er størst øverst i elven, noe som gjør at mesteparten av det permanente livet i rennende vann er å finne langs bunnen.

-Livet i en elv kommer veldig an på hva slags substrat som finnes i bunnområdene — sand og grus er viktig for arter som graver mye, mens andre grupper er avhengige av akvatisk planteliv.

-Norske elver og bekker er som regel heterotrofe økosystemer, det vil si at det blir forbrukt mer næring enn plantene der produserer.

-De er dermed avhengige av eksternt organisk materiale, nedfall fra trær og lignende.

-Fisken som finnes i rennende vann er enten strømlinjeformet for å unngå strømpåvirkning (blant annet de fleste laksefisker,karpelakser), eller lever flattrykt langs bunnen (steinsmett).

-Hvorvidt de spiser mest bunndyr eller drivende plankton, varierer mellom vassdragene.

Livet i innsjøer og vann:

-Innsjøer inneholder ofte mer komplekse fiskesamfunn enn det man finner i rennende vann.

-De er også i mange tilfeller enklere systemer å undersøke, siden de ikke er like åpne for ytre påvirkning. Hvordan fiskesamfunnene ser ut varierer fra vann til vann, og er avhengig av blant annet næringstilgang, geografi, vannkjemi og temperatur.

-Norske innsjøer er stort sett relativt små i areal, men er likevel ofte ganske dype med en klart definert pelagisk sone.

-Mesteparten av fisken som lever her beiter enten på dyreplankton eller bunnlevende virvelløse dyr, som igjen er avhengige av lokalt eller tilført plante- og bakteriemateriale.

-Dyr fra områdene rundt sjøen kan også bli utnyttet, for eksempel i form av insekter som lander på vannflaten.

-I innsjøer finner man næringsspesialister i større grad enn det man gjør i rennende vann. Eksempler på dette kan væra rent fiskeetende arter som gjedde og gjørs.

De fleste norske sjøer er næringsfattige eller oligotrofe vann. Det er hovedsakelig fosfatinnholdet som avgrenser primærproduksjonen der, men også faktorer som kort produksjonssesong på grunn av isdekke deler av året. Ofte er vann i lavlandet mer næringsrike enn fjellvann.

I Europa er det en tendens til at fiskesamfunnene i næringsfattige vann gjennomgående er dominerte av laksefisk. Etter hvert som vannene blir rikere, får man større tettheter av abborfisker, og i helt eutrofe vann er det en overvekt av karpefisker.

-En grunn til dette kan være at mange karpearter, for eksempel mort, brasme og vederbuk, er viktige når det kommer til å utnytte dødt organisk materiale, og slik sørge for at ressurser som ellers ikke ville ha blitt brukt av store dyr blir spredt ut i sjøen.

-Dette skjer både gjennom ekskresjon fra fiskens side og via oppvirvlet fosfat fra bunnsedimentene.

-Sjøens topografi er også viktig for å se hva slags fisk man finner der.

-I grunne sjøer dominerer fisk som lever på bunndyr, mens økosystemene i dypere sjøer er mer basert rundt plankton.

-Noen fiskearter veksler mellom bunndyr og plankton til ulike livsstadier eller tider på døgnet.

Mange fisker formerer seg i ferskvann, men lever mesteparten av voksenlivet i havet.

-Dette kalles anadrom fisk, og omfatter blant annet laks, sjøørret, trepigget stingsild og sjørøye.

-Noen fiskeslag blir også klekket i saltvann og lever hele eller deler av voksenlivet sitt i ferskvann; for eksempel ål og skrubbeflyndre.

Arter som vandrer mellom saltvann og ferskvann må ha tilpasninger til begge miljøene; når de er i saltvann må de holde saltkonsentrasjonen i kroppen lavere enn i omgivelsene, og vice versa.

-Mange fisker løser dette problemet ved å ha ulike habitater på ulike livsstadier; både ål, anadrom laksefisk og havniøye har ulik salttoleranse til ulike tider i livet.













Tilfeldig bekjentskap
© Richard Dybdahl
Reklame for plussmedlemskap