- Hjem
- Forum
- Personlige akvarieblogger
- Carreras vannpytter
Carreras vannpytter
Jeg har ikke anelse om hvor mange ganger jeg skulle startet en egen tråd her inne, men det har bare blitt med tanken. Nå skal jeg prøve å sette teorien ut i praksis her...
Det er noen år siden jeg startet mitt aller første akvarie. Begynte med et lite kar på 60 liter. Evig nok, tenkte jeg, og ignorerte alle tips jeg fikk om å satse større. Trengte da ikke mer jeg...
Vel, det gikk ikke lang tid før jeg innså at de fiskene jeg virkelig likte, de krevde større kar, og etter bare tre-fire mnd så krøp jeg til korset og spurte mannen om hva han mente om et større kar.
Jeg måtte overtale han til å ha akvarie i utgangspunktet, men når det var gjort, så så han ikke problemet med et større. Som han så fint sa... om vi får 60 eller 200 liter vann på gulvet, så er helvette løs åkke som... *hehe*
Så dermed var 180 liter et faktum. Og NÅ var det nok altså...helt til jeg fikk mine første ancistusyngel...
Første kull gikk jo rett i gapet på sultne medborgere, og bløthjertet som jeg er, så taklet jo ikke jeg å se naturen gå sin gang. Dermed ble 60 literen plukket frem og satt opp som vokseplass til de neste kullene.
Nå vet jeg ikke hvor lang tid det egentlig tok, men sakte men sikkert så krympet 180 literen min. Den ble plutselig veldig liten, og så nærmest pinglete ut der den sto. Og plutselig en dag så økte den til 300 liter... Og jeg som aldri skulle bli angrepet av litersyka...
Og bare for å spe på litersyka, så ga jeg etter for ungenes mas om slørhaler, og da kom 20 literen også i hus...
Men da var det nok. Både i antall kar og i liter. 3 kar er nok, og på stua, hvor 300 literen står, så ser jeg at jeg ikke ønsker noe større. Så 300+60+20 er nok hva vi kommer til å ha. (dette skal IKKE brukes i mot meg om jeg en dag skulle finne på noe sprøtt...)
Det er jo 300 literen som er hovedkaret i huset. Stort og flott, og til stor interesse og glede for de aller fleste som er innom her. Det huser pr i dag scalarer, glassmaller, rødmunnstetra, SAE, praktbotia ancistrus, knurremalle, gibbiceps og pleco.
Jeg virrer stadig vekk med hva jeg vil skal prege karet, men i lengre tid nå så er det scalarene som er hovedfokuset oppi der. Har hatt scalarer en tid nå, og i forrige uke så oppdaget jeg for første gang at det faktisk var to som var et par oppi der, og de hadde planer om å formere seg.
Eggene ble lagt på pumpehuset, og de stelte godt med dem. Men desverre...det gikk ikke mange timene før eggene var vekk. Sikkert spist opp av en sulten sambygging.
Jeg fikk jo helt vond av scalarene etter at eggene var vekk. De sto der, foran pumpehuset, og lette tydelig etter eggene. Jeg må innrømme at mange tanker om mange liter fløy gjennom hodet, og jeg leste Mona sin artikkel om oppdrett på disse. Flott og informativ artikkel forresten. Men jeg innser at jeg ikke kan...de krever mange liter, og jeg har ikke plass. Enkelt og greit. (note to self: les hva jeg skrev om 300+60+20...det ER nok!!)
Jeg går stadig i tanker om å endre dette karet radikalt, men enn så lenge så vet jeg ikke hvordan. Jeg vet bare at jeg ikke er helt fornøyd med hvordan det er innredet, så vi får se hva tiden bringer.
Er litt redd for å rote for mye oppi der også, for det er stabilt og fint, og både ancistrusene og scalarene finner det jo godt nok til å formere seg i.
Så var det 60 litern da...
Den har inneholdt mye forskjellig, men nå i dag så inneholder den et ungt sebraciklidepar.
Jeg hadde sebraciklider der for en stund siden også, men paret døde, og kun en yngel overlevde. Denne har gått i 20 literen en stund, og senere i 300 literen. En yndig liten tass som vi alle ble glade i.
Problemet var bare at når den vokste seg større og ble kjønnsmoden, så terroriserte den alt og alle i 300 literen, og jeg innså etter 3 scalaredrap at her kan den ikke bo lengre...
Jeg forsøkte først å gi den vekk via en annonse her inne, men da dette ikke ga resultater, så måtte vi tenke, og resultatet ble at guppyene som gikk i 6o literen ble flyttet til 20 literen, og denne sebracikliden ble flyttet i 60 literen, med en nyinnkjøpt make.
Og til dere som tror at det er enkelt å fange en enkel liten sebraciklide i et 300 liters kar...tenk om igjen...det tok meg 4 (les: FIRE) timer å fange beistet... Han fant jo det eneste gjemmestedet som jeg ikke kunne gjøre noe med: under pumpehuset, og der lå han pal. Jeg tok pauser, og han kom frem, men tvert jeg nærmet meg karet igjen, så føk han under der. Og kom ikke å si annet enn at både han og de andre viste hvem jeg var ute etter...han føk under pumpa, mens resten bokstavelig talt svømte inn i håven. Forstå det den som kan...
Jeg må innrømme at jeg i løpet av de 4 timene tenkte på både hagla og dynamitt og det som verre er, men sta som jeg er så vant jeg kampen, og han kunne flytte inn hos sin nyanskaffede fru i 60 literen.
Til min store overraskelse så fant de hverandre fort. Jeg var litt i tvil på om jeg hadde truffet når det gjaldt kjønn, men etter bare tre dager i karet så beviste de at det hadde jeg, med mindre de hadde benyttet seg av donorer eller kunstig befruktning da. Hula var full av egg, og etter noen dager så yrte det av liv i karet.
Dessverre så fikk ikke flokken leve lenge. Etter bare få dager som frittsvømmende individer, så var de vekk. Muligens unge og uerfarne foreldre, for de går ikke sammen med annen fisk.
Så var det 20 literen da.
Her bor det noen guppyer og 10-15 ancistusyngel. Yngelen er plassert der for at de skal vokse seg litt større, slik at de kan flytte til et større og bedre hjem. Jeg innser at det er for lite for dem der på sikt, men enn så lenge går det.
Note to self: 300+60+20 ER nok...jeg skal ikke ha mer... (hulk...)
Vel vel, det ble en lang og kjedelig avhandlig om ståa i vannpyttene mine. Så får vi se hva som kommer senere...
Det er noen år siden jeg startet mitt aller første akvarie. Begynte med et lite kar på 60 liter. Evig nok, tenkte jeg, og ignorerte alle tips jeg fikk om å satse større. Trengte da ikke mer jeg...
Vel, det gikk ikke lang tid før jeg innså at de fiskene jeg virkelig likte, de krevde større kar, og etter bare tre-fire mnd så krøp jeg til korset og spurte mannen om hva han mente om et større kar.
Jeg måtte overtale han til å ha akvarie i utgangspunktet, men når det var gjort, så så han ikke problemet med et større. Som han så fint sa... om vi får 60 eller 200 liter vann på gulvet, så er helvette løs åkke som... *hehe*
Så dermed var 180 liter et faktum. Og NÅ var det nok altså...helt til jeg fikk mine første ancistusyngel...
Første kull gikk jo rett i gapet på sultne medborgere, og bløthjertet som jeg er, så taklet jo ikke jeg å se naturen gå sin gang. Dermed ble 60 literen plukket frem og satt opp som vokseplass til de neste kullene.
Nå vet jeg ikke hvor lang tid det egentlig tok, men sakte men sikkert så krympet 180 literen min. Den ble plutselig veldig liten, og så nærmest pinglete ut der den sto. Og plutselig en dag så økte den til 300 liter... Og jeg som aldri skulle bli angrepet av litersyka...
Og bare for å spe på litersyka, så ga jeg etter for ungenes mas om slørhaler, og da kom 20 literen også i hus...
Men da var det nok. Både i antall kar og i liter. 3 kar er nok, og på stua, hvor 300 literen står, så ser jeg at jeg ikke ønsker noe større. Så 300+60+20 er nok hva vi kommer til å ha. (dette skal IKKE brukes i mot meg om jeg en dag skulle finne på noe sprøtt...)
Det er jo 300 literen som er hovedkaret i huset. Stort og flott, og til stor interesse og glede for de aller fleste som er innom her. Det huser pr i dag scalarer, glassmaller, rødmunnstetra, SAE, praktbotia ancistrus, knurremalle, gibbiceps og pleco.
Jeg virrer stadig vekk med hva jeg vil skal prege karet, men i lengre tid nå så er det scalarene som er hovedfokuset oppi der. Har hatt scalarer en tid nå, og i forrige uke så oppdaget jeg for første gang at det faktisk var to som var et par oppi der, og de hadde planer om å formere seg.
Eggene ble lagt på pumpehuset, og de stelte godt med dem. Men desverre...det gikk ikke mange timene før eggene var vekk. Sikkert spist opp av en sulten sambygging.
Jeg fikk jo helt vond av scalarene etter at eggene var vekk. De sto der, foran pumpehuset, og lette tydelig etter eggene. Jeg må innrømme at mange tanker om mange liter fløy gjennom hodet, og jeg leste Mona sin artikkel om oppdrett på disse. Flott og informativ artikkel forresten. Men jeg innser at jeg ikke kan...de krever mange liter, og jeg har ikke plass. Enkelt og greit. (note to self: les hva jeg skrev om 300+60+20...det ER nok!!)
Jeg går stadig i tanker om å endre dette karet radikalt, men enn så lenge så vet jeg ikke hvordan. Jeg vet bare at jeg ikke er helt fornøyd med hvordan det er innredet, så vi får se hva tiden bringer.
Er litt redd for å rote for mye oppi der også, for det er stabilt og fint, og både ancistrusene og scalarene finner det jo godt nok til å formere seg i.
Så var det 60 litern da...
Den har inneholdt mye forskjellig, men nå i dag så inneholder den et ungt sebraciklidepar.
Jeg hadde sebraciklider der for en stund siden også, men paret døde, og kun en yngel overlevde. Denne har gått i 20 literen en stund, og senere i 300 literen. En yndig liten tass som vi alle ble glade i.
Problemet var bare at når den vokste seg større og ble kjønnsmoden, så terroriserte den alt og alle i 300 literen, og jeg innså etter 3 scalaredrap at her kan den ikke bo lengre...
Jeg forsøkte først å gi den vekk via en annonse her inne, men da dette ikke ga resultater, så måtte vi tenke, og resultatet ble at guppyene som gikk i 6o literen ble flyttet til 20 literen, og denne sebracikliden ble flyttet i 60 literen, med en nyinnkjøpt make.
Og til dere som tror at det er enkelt å fange en enkel liten sebraciklide i et 300 liters kar...tenk om igjen...det tok meg 4 (les: FIRE) timer å fange beistet... Han fant jo det eneste gjemmestedet som jeg ikke kunne gjøre noe med: under pumpehuset, og der lå han pal. Jeg tok pauser, og han kom frem, men tvert jeg nærmet meg karet igjen, så føk han under der. Og kom ikke å si annet enn at både han og de andre viste hvem jeg var ute etter...han føk under pumpa, mens resten bokstavelig talt svømte inn i håven. Forstå det den som kan...
Jeg må innrømme at jeg i løpet av de 4 timene tenkte på både hagla og dynamitt og det som verre er, men sta som jeg er så vant jeg kampen, og han kunne flytte inn hos sin nyanskaffede fru i 60 literen.
Til min store overraskelse så fant de hverandre fort. Jeg var litt i tvil på om jeg hadde truffet når det gjaldt kjønn, men etter bare tre dager i karet så beviste de at det hadde jeg, med mindre de hadde benyttet seg av donorer eller kunstig befruktning da. Hula var full av egg, og etter noen dager så yrte det av liv i karet.
Dessverre så fikk ikke flokken leve lenge. Etter bare få dager som frittsvømmende individer, så var de vekk. Muligens unge og uerfarne foreldre, for de går ikke sammen med annen fisk.
Så var det 20 literen da.
Her bor det noen guppyer og 10-15 ancistusyngel. Yngelen er plassert der for at de skal vokse seg litt større, slik at de kan flytte til et større og bedre hjem. Jeg innser at det er for lite for dem der på sikt, men enn så lenge går det.
Note to self: 300+60+20 ER nok...jeg skal ikke ha mer... (hulk...)
Vel vel, det ble en lang og kjedelig avhandlig om ståa i vannpyttene mine. Så får vi se hva som kommer senere...
Postet 18.06.10 kl 00:21
Postet 18.06.10 kl 00:35