Jaja, så var det min tur, da!
Må bare si, først som sist, at dette blir en tråd som skal være mest for min egen del.
Alle må vel stikke innom og både lese og skrive,
men jeg vil bruke den som en slags dagbok for å holde styr på ting som skjer i karene.
Tar nemlig meg selv i å stadig glemme datoer, hendelsesforløp og slikt
i forbindelse med lek og yngel for eksempel.

Satt her en kveld å tenkte at jeg får registrere noen av oppdrettene mine for i år.
Og jeg sleit fælt med å huske datoer, ja til og med en art klarte jeg å glemme :o

Så til alle som synes at vi drukner i slike personlige tråder, beklager her er en til!

Det har vært et begivenhetsrikt år for meg og mine kar.
Har i skrivende stund 17 kar oppe og går, fra en 17L med snegler til en 540L med Discus.

Hovedinteressen er nok mine kjære dvergciklider,
Apistogramma, nå for tiden.
Har foreløpig "kun" 5 forskjellige Apisto-arter,
men det skal bli flere!

Etter en kjempeflott utvikling i mitt Asian Swamp-akvarie
med yngel på en rekke arter så her jeg faktisk starter opp et Asiakar til
og kjenner at guramier, betta og Sewelliaer også ligger mitt hjerte nær.

Det begynte med Norges første registrerte oppdrett på
Sewellia speciosa i fjor, så begynte cherrybarbene å bli flere.
Det har også blitt yngel på honninggurami og perlegurami i dette karet i år.

Hos Apistogrammaene har der også blitt en del yngel!
Både Panduro med to kull i år, agassizii med et og viejita nå med sitt første.

For ikke mange dager siden så jeg plutselig noe som lignet ei støvsky
i ei grop i Tanganyikakaret mitt.
Og jammen var det en god flokk med yngel av mine Neolamprologus hecqui
Kjøpte to nye sneglehus, ekstra store, i Kattegatcenteret i Grenaa i sommer.
Og det gjorde utslaget.
Disse hecquiene er jo en del større enn de vanligste sneglehuslekerne,
og hunnen fant seg ikke til rette i husene jeg har brukt til andre sneglehuslekere.

Ser faktisk ut som om det også blir første registrerte kull på disse her i landet,
om de bare vokser opp.
Er veldig usikker på om jeg skal ta dem fra den iherdige moren
som vokter dem med livet som innsats eller om naturen skal få gå sin gang.
Jeg er jo i utgangspunktet tilhenger av det siste, men jeg vil jo så gjerne
at noen av disse skal leve opp så de kan bli registrert som 1.gangsoppdrett...

Har hatt mistanke en stund, men igår da jeg kom hjem
fra overnattingstur på heia fikk jeg bekreftelsen:
Der er yngel under trerota i det ene Panduro-karet.
Her går to nydelige hunnfisk av egen oppdrett
sammen med to innkjøpte hanner.

Har funka helt flott,
og denne hua har hatt yngel før også uten problemer.
Men denne gang ser det ut som far til dette kullet
vil overta den andre hua også.
Han har jaget den andre karen opp i høyden blant virvaret av stengelplanter som danner et tykt lag øverst i akvariet,
og passer på at han holder seg der.
Imens er han borte og gjør seg til for den andre hua også.
For hos sin "frue" får han ikke komme for nær.
Hun jager vekk alt og alle, og passer svært så godt på yngelen.

Det er faktisk første gang at noen av mine Apistoer har ynglet uten at det har skjedd
i en av kokkosnøtthulene jeg lager, så det var jo litt artig.
Her har hun selv gravd ut tunnel under rota på bildet
så der er inn/utgang i begge ender.
Litt rart, men det ser ut som om de stortrives der.
Den ene inngangen er rett bak kokkosnøtthula, og den andre er til venstre for rota.


Yngelen skal få lov å vokse opp her, sammen med de andre.
Der er så mange gjemmeplasser med masser av planter og javamose,
så det pleier gå bra for de fleste av dem.



Fant et bilde av dem fra forrige kull også, da var yngelen i nøtta til høyre.
Samtidig er den andre hua i nøtta til venstre,
så hun har kanskje hatt et godt øye til denne hannen en lang stund

Gikk ikke så bra med Neolamprologus hecquiene
De ble spist opp alle sammen til slutt.
Neste gang skal de i en ynglekasse, for der er nok litt for mange andre glupske ciklider oppi her til at den stakkars mora skal kunne ha kontroll på dem til en hver tid.
Håper det blir en neste gang,
slik at jeg kan få frem noen av disse flotte sneglehuslekerne!

Sorger og gleder avløser ofte hverandre i denne hobbyen, har jeg erfart!
Nå har jeg yngel på alle mine Apistogramma-ciklider
Igår var en stolt Apistogramma borellii mamma på sin første svømmetur
med en liten flokk, rundt 15 stk, bittesmå yngel.
Også denne gang ble eggene lagt i ei av mine hjemmelagde kokkosnøtthuler.
I dette karet bor fra før bare far og mor til kullet,
så jeg tar sikte på å la yngelen vokse opp sammen med dem her.
Jeg liker aller best å la de vokse opp sammen med voksne fisk, dersom det er mulig.
Synes det gir sterkere og sunnere fisk, selv om der blir noe svinn.

Disse ble kjøpt som Apistogramma borellii Sp. Opal, uten at jeg helt vet hva det vil si.
Håper ikke det er en menneskeskapt fargevariant, da jeg ikke er så stor fan av slike...

Da 2 av mine Apistogramma agassizii fant sammen i par og kom i lek for en tid tilbake
måtte de to som var til overs av de 4 jeg hadde kjøpt ut for å la dem få fred.

Dette viste seg å være en nydelig han og ei lita og litt puslete hunn.
Men når de kom i eget kar ble der fart på dem!
De farget ut, noe de ikke hadde "fått lov til" sammen med det andre paret.
Hua ble jaga rundt av en fyrrig han,
og holdt seg stort sett oppe i laget med flyteplanter den første uka.
Så roa det seg, og de teama seg sammen mot cory´ene istedenfor.
Dermed ga jeg opp cory og Apisto en gang for alle og flytta disse inn til Discusene.
(jada, jeg vet jo at dette ikke skal funke, men det hadde det gjort helt til nå...)

Har jo sett at de holder mye sammen nå, men ingen tegn til lek akkurat.
Derfor var overraskelsen stor da der plutselig svømte rundt
8-10 yrsmå yngler rett utenfor kokosnøtthula

Så nå er der altså yngel samtidig i 5 av 7 Apisto-kar,
og det 6. med det eldste panduro-paret er snart med det også.
Der lekes heftig igjen.

Eneste utfordringen nå er at jeg stadig må sette opp nye kar
i tilfelle der dukker opp en Apistoart til som jeg bare MÅ ha...