Den late akvaristen

Hei, på tide med personlig akvarietråd kanskje?

Navnet på tråden sier seg selv, jeg har vært medlem her i elleve år før jeg engang gadd å opprette en personlig tråd.

Holdningen min til akvaristikk kan kanskje også beskrives som latskap, eller i det minste pragmatisme: Jeg har i mange år nå bare hatt ett akvarium i drift, et 840-liters. Jeg har lite fisk i det. For, selvfølgelig, mye fisk betyr mye dritt og mye arbeid med rens. Jeg forteller meg selv at det er fordi fiskene trives mye bedre med god plass, men kan man stole på at det er den egentlige grunnen? Men nok om trådtittelen nå.

Siden jeg kjøpte en middels gruppe red back-skalarer for rundt et år siden, har jeg hatt to ynglende par i karet. De har vekslet på å legge egg og terrorisere de andre fiskene, og nesten hver uke har det vært en ny runde med krig og kaos.

Yngelen har det ikke blitt noe av, som er å forvente i et selskapskar med relativt dårlig lys og dertil dårlig plantevekst, samt et par gode håndfuller med skalarer og tetraer.

Men i dag har jeg for første gang i mitt liv kidnappet en hel familie: To voksne og et Anubias-blad med wrigglers. De er nå plassert i et 150-liters(?) kar med bar bunn og noen kunstige røtter. Faren fløy rett inn i håven, men moren motsatte seg å bli kidnappet og ga meg flere minutters kamp for å få tak i henne. Så klippet jeg av bladet med yngelen, og overførte det i en liten plastboks. Jeg må si at dette gangster-livet er ganske strevsomt.

Om yngelen tåler flyttingen vil vise seg. Hvis ikke, har jeg uansett klart å skille det "flinkeste" foreldreparet fra den gemene hop, og hvis dette kullet går under så er nok foreldrene i gang igjen om en fjorten dagers tid.
Et blad på bunnen var selvfølgelig ikke holdbart i lengden. Nå har foreldrene flyttet yngelen til den klassiske favoritten: Pumpeinntaket.

Én av yngelen har bestemt seg for å være frittsvømmende. Foreldrene er ikke enig og spytter den tilbake hver gang den prøver seg.
På tide med tråd da Skal bli kjekt å følgja deg vidare
Noen portretter av gamle og nye innbyggere i selskapskaret. Corydoras imitator er helt nye. Rødmunntetra er en håndfull år gamle, og L200 har bodd her i åtte år.
Ah..godt å se at det er flere late akvarister der ute.. Akkurat nå sitter jeg her og prokrastinerer, istedenfor det jeg skulle gjøre, nemlig å skifte vann på karene.. Jeg innrømmer glatt og uten blygsel at vannbytting ikke akkurat er min favorittsyssel.
Nå bytter jeg vann på den tungvindte måten, med bøtte og slange da, det kan vel være en medvirkende årsak.

Misunner deg 840 literen en smule, hadde jeg trodd at gulvene hadde tålt det, så hadde jeg satt opp et kar i den størrelsen uten tvil

I dvaleperioden hadde jeg bare en 200 liter gående med en scalare , to SAE og røde fantomer. Karet var helt gjengrodd av planter, den milde grad at jeg omtrent ikke så fiskene. Minimalt med stell, fylte på vann når det ble lite og foringen var noe sporadisk.. Ikke noe å skryte av akkurat men fantomene trivdes tydeligvis, siden det kom tilskudd jeg ikke hadde puttet oppi akvariet. Scalaren og 6 fantomer lever ennå, den siste SAEn døde for noen måneder siden og da var den godt over 10 år gammel.

Flotte disse redbackene dine, synd du bor så langt unna , ellers hadde jeg lagt inn en bestilling
Jeg syns faktisk 840 liter er litt i meste laget, nå som jeg har fått tenkt meg grundig om (i løpet av åtte år). 720 har samme bunn-areal men er 10 cm lavere, da er det lettere å rekke ned til bunnen. I 840-literen må jeg bruke sånn arm med klype for å rekke ned, og jeg er litt over 180 cm høy. Det er jo greit for skalarer og andre fisk som liker litt dybde på vannet, men pansermallene får litt ekstra jobb med å trekke luft.

Ja, redbackene er fine. Det tok noen år fra jeg bestemte meg til at jeg ville ha noen sånne, til jeg fikk ut fingeren da.

Uansett, nå har skalare-yngelen blitt store nok til at det er mulig å fange dem på bilde. De fyker rundt og eter artemia mens foreldrene bekymret følger med. Jeg prøver å lure dem litt med å gi noe pulverisert tørrfor samtidig. Jeg har sett mange av dem smake og spytte ut, det er vel en begynnelse. Før eller siden må de i hvert fall lære seg å ete mat som ikke spreller, for dette artemia-styret er litt stress. Jeg startet opp en ny kultur i forgårs, fordi den første begynte å dabbe av, men etter å ha grublet litt på saken har jeg kommet fram til at jeg kanskje bare må få opp temperaturen et par-tre-fire grader.
Noen forsøk med speilrefleks.
Plussmedlem
Kampfisk
Noen portretter av gamle og nye innbyggere i selskapskaret. [I]Corydoras imitator[/I] er helt nye.


De er altså så rålekre! Får sånn sug i brystet når jeg ser bilder av den, for jeg ønsket meg den arten i åresvis, men lyktes aldri å få kloa i dem. Hvor i all verden fikk du tak i sånne godbiter?
Anders K
[QUOTE=Kampfisk][I]Corydoras imitator[/I]

Hvor i all verden fikk du tak i sånne godbiter?
Midtun Zoo Åsane. Er du heldig så har de fortsatt noen igjen.
Tilfeldig bekjentskap
© Bjarne Sætrang
Reklame for plussmedlemskap