Jeg har et nyoppsatt akvarium på 429 liter, der sirkulasjonspumpen er en Eheim 2252. Dette skaper kraftig strøm, og ettersom de sju keisertetrahunnene foreløpig er alene om all svømmeplassen farter de hit og dit, og for meg virker det som om de oppsøker strømmen...

Det jeg lurer på er om det er slik at dette er for mye av det gode. Strømmen er såpass kraftig at jeg har enda ikke en dimmer til pumpa, og har ikke klart å finne en egnet måte å regulere dette på. Det jeg lurer på er om strømmen kan være for kraftig for fiskene, slik at de eventuelt kan slite seg ut av den grunn..

Her har jeg isolert hunnene fra hannene, men tilbudt de en tredemølle der de kanskje svømmer for livet. De søker opp strømmen, og blir "blåst" tilbake til den andre enden av akvariet. Men de prøver igjen, og igjen. Det kan virke som om de liker å trene. En annen morsom effekt er at denne fisken, som er kjent for ikke å ha gode stim-egenskaper, holder sammen i stim så godt som bare det. Her er det lett å tenke lag-tempo under sykling, og jeg får litt følelsen av at fisken søker motstrøms for å gyte lengre oppe i "elva".

Jeg trodde egentlig at keisertetraene likte mer sakteflytende vann. Det ser ut som om hunnene mine liker god strøm... Jeg er takknemlig for gode råd om hva jeg bør gjøre med strømforholdene og framtidig fiskesammensetning.

Etter at jeg overførte keisertetrahannene til stimen med keisertetrahunner ble det kjapt noe som man ikke kan forstå som annet enn sexpress. Masete hanner - og noen av disse farget ut i større grad enn i sitt gamle hjem. Disse hannene ble mer skimrende, og fikk en nesten rødaktig farge over den svarte stripa. 429 liter er vesentlig bedre enn 110 liter for denne arten..

Nå går det 5 hanner og 7 hunner i dette karet. Det gamle rådet om å ha flere hunner enn hanner ser ut til å stemme.

Men - til sakens kjerne: Når keisertetrahannene blir veldig opptatt av forplantning, går det da ut over andre fisker? I dette akvariet har jeg en enstøing av en ancistrus sp oppdrettsvariant som gjemmer seg. Punktum. Jeg har også en kinesisk værål som også er forholdsvis sky. Jeg trodde disse fiskene skulle være mindre sky enn hva mine ser ut til å være - og lurer på om det er de herskende keisertetrahannene som er årsaken til skyheten. Jeg har lest et sted at enkelte gamle keisertetrahanner kan være utrolig aggressive... Kanskje det stemmer? Jeg har ikke sett annet enn innbyrdes knuffing.

Mine bunnfisker er begge 4 år (eller mer, aner ikke hvor gamle de var da de ble kjøpt, men neppe mer enn ett år ekstra). I akvariet har de godt med røtter og planter, men slik jeg ser det nå må jeg lage flere steinformasjoner.

Keisertetraene mine er derimot høyt og lavt. De tar mat fra overflaten, og viser en stor interesse for tablettene til malla og værålen. De fordeler seg omtrent jevnt over hele akvariet.

Noen som har tips og råd angående forhold for keisertatraene? Flere hunner? Færre hanner?

Jeg er på ingen måte ekspert på keisertetra, men har hatt 2 hanner og 4 hunner i en 530 liter sammen med følgende fisk: 22 neontetra, 22 rødmunntetra, 8 coryer, 5 Botia histrionica, 4 SAE, 4 Ottoer, 2 palettciklider og en Apistogramma agassizii samt 15 amanoreker og et par eplesnegler. Det har aldri bydd på problemer. Nå går hele gjengen, bortsett fra de 8 coryene i en 230 liter og det går også helt fint. 50 liter vannbytte hver 3 - 5 dag.

Hannene er, som du sier, særdeles opptatt av forplantning og det er viktig at hunnene får fred av og til, mao. at de kan gjemme seg og at det er flere hunner enn hanner. De har lagt egg flere ganger, men det er kun en gang at en enslig liten har overlevd. Den er nå tre måneder gammel og på størrelse med en neontetra.

De har aldri skapt problemer for andre fisk, ei heller har noen av de andre brydd seg om keisertetraene (bortsett ra yngelen!). Hannene jager hverandre noe, men har ikke sett at de har skadet hverandre.

De setter også hos meg pris på å svømme motstrøms og la seg drive med strømmen gjennom karet. Aktiv fisk.

-- og tips for artssammensetning. Jeg fikk noen ideer nå. I utgangspunktet tror jeg disse er fredelige fisker, og at det heller er skyheten til bunnfiskene som er utslagsgivende. Etter å ha kikket litt på keisertetrahunnen som hadde mistet litt halefinne, så er min tolkning at vedkommende fisk virket litt.... plagsom. Under mating var det gjentatte forsøk på å rappe mat fra en annen større hunn mens det fremdeles var mye tilgjengelig mat i akvariet.

Etterhvert vil det nok bli flere fisker ja. En stim med rødmunntetra står høyt på ønskelista, og når det gjelder cory'er og ciklider så har jeg sett forskjellige råd. At det kan bli problemer med vimsete cory'er som ikke skjønner territoriegrenser. Men det er kanskje slikt som hovedsaklig utgjør problemer i mindre kar kanskje. Var det noe av grunnen til at du flyttet dem ut?

Jeg spekulerer i å skaffe meg dvergciklider etterhvert. Synes palettciklider er fine, men har lest at de yngler omtrent konstant, og at det blir en belastning for de andre i karet. Men dette er kanskje individuell variasjon dette også?

Hvis du synes at fisk som konstant svømmer rundt i en stim er interessant, er rødmunntetra et opplagt valg. Jeg har hatt mine i ett og et halvt år og synes etterhvert at de blir litt kjedelige og at fisk med mer individuell adferd er mer artig. Smaksak, som så mye annet.

Generelt sies det at paletter kan jage andre i overkant når de har egg/yngel. Hos meg har det ikke vært noe problem. det kan hende at så mange tetraer og botiaer spiser eventuell yngel så fort at jeg ikke engang ser at de er der.

En enda dårligere kombinasjon er Apistogramma og cory. Mange innlegg her på AF om at dette fører til at Apistoene, som er svært territorielle, til slutt mister tålmodigheten med coryene fordi disse, ifølge Mona O, ikke har begrep om territorium og ikke skjønner at de skal holde seg vekk. Apistoene ender med å spise ut øynene på coryene. Det er vel kanskje det eneste stedet de kan skade pansermaller bortsett fra finnene!
Min ene Apistogramma plager ingen, fordi det ikke er et par, hevder han heller ikke noe territorie. Hovedårsaken til at jeg flyttet alle fra 530 til en 230, var at jeg ønsket et rent artsakvarium med Mikrogeophagus ramirezi i det store (med mange av disse må det være stor plass og mange gjemmesteder). Det ville bli for mange bunnelevende fisk i 230 literen så derfor fikk coryene egen bolig.
Jeg har også to arter Apistogramma i en 160 liter og den ene hunnen passer nå en ungeflokk på ca 20 ukegamle yngel. Det var opprinnelig mellom 40 og 50.