For et års tid siden ble 180 liter`n min invadert av snegler, så jeg tuslet avgårde for å skaffe meg noen hjelpere, og hjem dro jeg med to viltre skapninger i posen; praktbotia.

Flotte fisker, men lite ante jeg da om hvordan disse to fargeklattene skulle bli de som virkelig gjør karet mitt her.

Ble først fasinert over hvor effektivt de fjernet snegler, og så for at de faktisk laget lyd når de ga seg i kast med algetablettene som jeg la i karet, for ancistrusene sin del. Stakkars ancistruser ble kjeppjaget av de to tassene...

Så plutselig en dag var de vekk. Søkk borte...

Jeg lette, men kunne ikke finne hverken fisk eller rester av dem, helt til jeg løftet opp en kunstig rot, men hull på undersiden...Der inni så jeg to halefinner, og de satt døn fast. Trodde jeg ihvertfall...

Enden på den visa var knusing av rot for å frigjøre de to. I ettertid har jeg skjønt at de kan finne på slike ting, og at det neppe var noen fare.

Etterhvert oppdaget jeg mer og mer av disse skapningenes adferd. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stukket håven ned i karet for å plukke opp en som lå og fløt med buken i været, eller lå på siden på bunn, etc, og så snart håven kommer, så piler de avgårde, mens jeg står på utsiden og mest trolig ser ut som jeg har sett et spøkelse...

Jeg har en kunstig stein i karet, og på toppen av denne er det en hylle. Der oppe legger de to seg om kveldene, bokstavelig talt... De ligger på siden og ser riktig så bedagelig ut. Besøkende hyler ut om død fisk, og de nekter å tro meg når jeg sier "nei, de bare slapper av". Fisk skal jo ikke ligge sånn liksom...

Men, den trivselen disse to viser i karet, har hatt sin bakdel...de har blitt late. Mat finner de jo både i flakfor og algetabletter, så hvorfor gidde bry seg med sneglene.

Men for en ukes tid siden sto jeg opp og fikk omtrent sjokk. Karet var fullt av snegler. Jeg må innrømme de to fikk passet sitt påskrevet da, og truslene om omplassering og koking hang løst. Men enden på visa ble at de fikk en ny lekekamerat sammen med seg. En praktbotia som var litt større enn dem, og som tydeligvis viste hvilken oppgave han har her i livet.

Og sannelig fikk han med seg de to andre på jakten, og nå er det langt mellom sneglene oppi der. Og sovehylla er det nå tre som kjemper om plassen på.

For en artig historie, godt med en god latter på morrakvisten Har selv to ancistrusmaller som begynte å bli late. De sluttet å gjøre jobben sin som rengjørere i karet og hvorfor skulle de det? de fikk jo maten servert rett foran nesen sin i form av rekepellets stramma litt inn på foringa. Men de satt og sturte i flere uker på rota si før de begynte å gnage og lete slik som maller skal gjøre.

Så morsomt!!

Vi fikk oss en praktbotia i dag, Til vår store sorg var den vekk! Vi lette og lette, på gulv, i do (ja hadde nemlig slamsuget litt), bak filter, OPPÅ filter... Begynte å lure på om fisken hadde rømt hjem til butikken.

Så får mor (jeg) den idè, kanskje den er død i båten??? Løfter på båten og jeg blir skremt livet av! Der piler den i en elegant runding før den piler INN i båten igjen... Der lå den og mor håpet på at den ikke var sjokk skadet (unge frøkna er nemlig litt sensitiv når det gjelder fiskedød..) Men neida, etter en stund på farter den omkring som om ingenting har hendt!

Artig fisk!!
Skal kjøpe en til, da jeg så på info her at den trives i selskap.