- Hjem
- Forum
- Personlige akvarieblogger
- Er vannlemping en hobby? (side 30)
Er vannlemping en hobby? (side 30)
Postet 27.02.25 kl 09:38
Småsnacks
I dag tror jeg vi skal innom litt ymse, inspirert av ting som har dukka opp på forumet over de siste ukene.
Vi bryter oss på en gammel kjenning først - ALGER!
Eller...vent. Vi vrir på det. Vi går heller for - PLANTER SOM KAN UTKONKURRERE ALGER OG GENERELT BEDRER DET AKVATISKE MILJØET I KARET DITT!
Det er særlig tre stykker, eller mer som tre slekter med planter som utpeker seg.
Vi starter med en personlig favoritt:
Ceratophyllum demersum - Hornblad:
Beskrivelsen på AF gjør ikke denne planten rettferd. Dette er et nitratspisende monster av rang, i tillegg til at den håndterer ammonium som om den er besatt. Og derfor er den en av de akvatiske plantene det sannsynligvis finnes mest forskning på.
Over hele verden sliter man med tungt nitratforurenset avfallsvann og hvordan man skal håndtere dette. Og veldig ofte ligger det en studie/forskningsprosjekt i bakkant som omhandler denne planten, nettopp pga dens vannforbedrende kvaliteter.
En underkommunisert del av denne plantens fortreffelighet er dens store overflate og hva denne tilbyr av husrom for våre mikroskopiske kompiser. I miljøer med høye konsentrasjoner av nitrater vil hornblad være et yndet hjem for denitrifiserende bakterier (og myriader av andre mikrober). Hornblad gjør dermed dobbelt arbeid - for ingen lønn. NHOs drøm i grønn revehale-innpakning.
Lemna minor - Andemat:
Denne er ikke akkurat elsket - ei heller av undertegnede. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg aksepterer at den finnes og setter pris på dens mange kvaliteter. Men skulle helst sett at jeg ikke hadde den i akvariene.
Slekten av disse plantene som kalles andemat er relativt stor. Felles for dem er at den eksplosive vekstraten er understøttet av et like febrilsk næringsopptak. Noe som kommer oss akvarister til gode.
Og den har en hel drøss med andre kvaliteter. Gullfisk, malawiciklider, store snegler osv. elsker den som mat, noe den også har blitt for mennesker (mener det ligger en EU-godkjenning som mat på en annen Lemna-art på en laptop i Brussel en plass).
Og du vil aldri gå tom for andemat. Og da mener jeg aldri.
30. oktober 1961 detonerte Sovjetunionen hydrogenbomben RDS-220, bedre kjent som Tsar Bomba, oppe på Novaya Semlja. En lokalt fastboende akvarist mistet hus, hår, kone, fire barn, en tresko og to plater melkesjokolade i den kraftigste, menneskeskapte eksplosjonen noensinne. Men i vannskorpa på akvariet hans fløt det fremdeles andemat.
Hydrocotyle leucocephala - Skjoldblad:
Denne får stå som representant for slekten sin, da slekta er ganske innholdsrik.
Dette er også en av de raskeste nitratspiserne man kan ha i akvariet. I tillegg er den, og kanskje i motsetning til de andre to, meget dekorativ. Den kan med hell brukes under vann, men personlig synes jeg den kanskje kommer aller mest til sin rett delvis over vannflata. De finnes også flere andre arter skjoldblad i handelen, og særlig H. tripartita synes ved siden av leucocephala å være mest poppis hos kidsa.
Visste du at...?
... en del akvarieplanter er å finne naturlig hjemmehørende i norsk natur? Ovennevnte Hydrocotyle leucoccepala har en norsk fetter som heter H. vulgaris. Den er ikke like vanlig i handelen, men siden den er nordmann elsker den å gå på ski, har rød topplue og reiser på ferie til Syden tre ganger i året. Bortsett fra det er den veldig lik sin søramerikanske slektning.
Av andre kjente akvarieplanter så er Eleocharis parvula (Dvergsivaks) - blitt et populært innslag i mange akvarier, særlig etter aquascapingens inntog i hobbyen. For alle vil jo ha plen i akvariet sittt! Og denne er endemisk til Norge.
Den har forresten en slektning - E. acicularis (Nålesivaks) og skulle du sett? Trur du pinadø ikke denne også finnes der ute i grumsete norske tjern og dammer?
NB! Det kan kanskje da være fristende å skulle hente slikt i fra naturen, men på generelt grunnlag vil jeg anbefale å la være. Det beste er om de får stå i fred og at man heller kjøper de kommmersielt tilgjengelige plantene. Det kan i verste fall være ulovlig, da vill natur er under stort press og mange arter er truet i varierende grad.
Vannbytter.
Dette har, for meg nesten litt utrolig, blitt noe kontroversielt.
Og ved nærmere ettertanke er temaet såpass svært at jeg tror jeg sparer denne til en egen post...
Ha en fin dag da, dere! 😊
Vi bryter oss på en gammel kjenning først - ALGER!
Eller...vent. Vi vrir på det. Vi går heller for - PLANTER SOM KAN UTKONKURRERE ALGER OG GENERELT BEDRER DET AKVATISKE MILJØET I KARET DITT!
Det er særlig tre stykker, eller mer som tre slekter med planter som utpeker seg.
Vi starter med en personlig favoritt:
Ceratophyllum demersum - Hornblad:
Beskrivelsen på AF gjør ikke denne planten rettferd. Dette er et nitratspisende monster av rang, i tillegg til at den håndterer ammonium som om den er besatt. Og derfor er den en av de akvatiske plantene det sannsynligvis finnes mest forskning på.
Over hele verden sliter man med tungt nitratforurenset avfallsvann og hvordan man skal håndtere dette. Og veldig ofte ligger det en studie/forskningsprosjekt i bakkant som omhandler denne planten, nettopp pga dens vannforbedrende kvaliteter.
En underkommunisert del av denne plantens fortreffelighet er dens store overflate og hva denne tilbyr av husrom for våre mikroskopiske kompiser. I miljøer med høye konsentrasjoner av nitrater vil hornblad være et yndet hjem for denitrifiserende bakterier (og myriader av andre mikrober). Hornblad gjør dermed dobbelt arbeid - for ingen lønn. NHOs drøm i grønn revehale-innpakning.
Lemna minor - Andemat:
Denne er ikke akkurat elsket - ei heller av undertegnede. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg aksepterer at den finnes og setter pris på dens mange kvaliteter. Men skulle helst sett at jeg ikke hadde den i akvariene.
Slekten av disse plantene som kalles andemat er relativt stor. Felles for dem er at den eksplosive vekstraten er understøttet av et like febrilsk næringsopptak. Noe som kommer oss akvarister til gode.
Og den har en hel drøss med andre kvaliteter. Gullfisk, malawiciklider, store snegler osv. elsker den som mat, noe den også har blitt for mennesker (mener det ligger en EU-godkjenning som mat på en annen Lemna-art på en laptop i Brussel en plass).
Og du vil aldri gå tom for andemat. Og da mener jeg aldri.
30. oktober 1961 detonerte Sovjetunionen hydrogenbomben RDS-220, bedre kjent som Tsar Bomba, oppe på Novaya Semlja. En lokalt fastboende akvarist mistet hus, hår, kone, fire barn, en tresko og to plater melkesjokolade i den kraftigste, menneskeskapte eksplosjonen noensinne. Men i vannskorpa på akvariet hans fløt det fremdeles andemat.
Hydrocotyle leucocephala - Skjoldblad:
Denne får stå som representant for slekten sin, da slekta er ganske innholdsrik.
Dette er også en av de raskeste nitratspiserne man kan ha i akvariet. I tillegg er den, og kanskje i motsetning til de andre to, meget dekorativ. Den kan med hell brukes under vann, men personlig synes jeg den kanskje kommer aller mest til sin rett delvis over vannflata. De finnes også flere andre arter skjoldblad i handelen, og særlig H. tripartita synes ved siden av leucocephala å være mest poppis hos kidsa.
Visste du at...?
... en del akvarieplanter er å finne naturlig hjemmehørende i norsk natur? Ovennevnte Hydrocotyle leucoccepala har en norsk fetter som heter H. vulgaris. Den er ikke like vanlig i handelen, men siden den er nordmann elsker den å gå på ski, har rød topplue og reiser på ferie til Syden tre ganger i året. Bortsett fra det er den veldig lik sin søramerikanske slektning.
Av andre kjente akvarieplanter så er Eleocharis parvula (Dvergsivaks) - blitt et populært innslag i mange akvarier, særlig etter aquascapingens inntog i hobbyen. For alle vil jo ha plen i akvariet sittt! Og denne er endemisk til Norge.
Den har forresten en slektning - E. acicularis (Nålesivaks) og skulle du sett? Trur du pinadø ikke denne også finnes der ute i grumsete norske tjern og dammer?
NB! Det kan kanskje da være fristende å skulle hente slikt i fra naturen, men på generelt grunnlag vil jeg anbefale å la være. Det beste er om de får stå i fred og at man heller kjøper de kommmersielt tilgjengelige plantene. Det kan i verste fall være ulovlig, da vill natur er under stort press og mange arter er truet i varierende grad.
Vannbytter.
Dette har, for meg nesten litt utrolig, blitt noe kontroversielt.
Og ved nærmere ettertanke er temaet såpass svært at jeg tror jeg sparer denne til en egen post...
Ha en fin dag da, dere! 😊
Postet 13.03.25 kl 11:48
Endret: 13.03.25 kl 11:38