Nå er det lenge siden skrivekløen meldte seg sist - noe man kanskje ikke skulle tro når det kom fra hvit mann, snart 50, som sitter foran et tastatur. 

Så, hva har skjedd siden sist?

Vel, det nedskaleres fremdeles, men nå er det mer naturlig avgang som gjelder. 
Det er flere innvånere i ymse kar som begynner å bli noget kronologisk utfordret, og gamle favoritter som sterbai og kileflekkene er nå en heller heterogen forsamling med einstøinger. 
Og det kan virke som jeg snart må ut å leke Sveits. Ikke det at miliardærer skal bo hos meg, men som i form av aktiv dødshjelp. Jeg ser nemlig  tydelige tegn hos en sterbaihann at 9-10 år er nok. Det er snart bare hodeskalle igjen på stakkars fisken og han er mye opp i overflata.
(...kvinnelige miliardærer er derimot hjertelig velkomne til å ta kontakt med undertegnede for rask relokering og påfølgende vennlige omfavnelser. Hos meg er skattetrykket alltid null.)

På et mer personlig plan så har jeg bedrevet livsstilsforandring mesteparten av 2026. 
Borte er nå 20% av kroppsvekten, noe som bringer mannen ned til trivelige 100kg.
Dagens mattespørsmål: hva var den opprinnelige vekten? Send ditt svar innen utgangen av universets varmedød og vinn uendelig med heder og ære!

Makeløst, sier alle. Hvordan har du greid dette utrolige kunststykket? Ozempic? Wegovy? Keto? Roede? Lav karbo, høyt hårfeste?
- Nei, svarer jeg. Slutta å spise.   

Og selv om det er en grov forenkling, så er det en sannhet i det. 
Jeg spiser fremdeles det jeg har lyst på, men modererer inntaket av "nei-mat" ganske kraftig, mens "ja-maten" økes proposjonalt. 
I tillegg trener jeg. Men det har ikke noe med vektnedgangen å gjøre. 
Jeg ble sjuk på nyåret, trolig noe covid-svineri. Og etter det fikk jeg en så jævlig hoste, og ble så kortpusta jeg klarte knapt å knyte skoene uten å bli andpusten.
Så da fullendte jeg klisjeen om middeladrende menn og midtlivskrisen, la om kosten og begynte å løpe. 
Men jeg har ikke kjøpt Garmin!

Siden kosten nå er mye kylling og grønnsaker har jeg, uten særlig blygsel, blitt jævlig god på å lage ting med kylling. Særlig traff jeg godt med en Kylling Korma variant. Selv indere ville ikke kjent forskjell! (<- helt vilt overdrevet, men den var god altså!)

For ikke å snakke om nuddelsupper med alskens innhold. Jeg har fått kjempedilla på nudler fra et merke som heter Shin Ramyun.
De er gode til instant nudler å være i seg selv, men blir helt magisk når man parer de med ferske varer som hvitløk, sjalottløk, litt tomatpuré, noen dråper fløte, brokkoli, chili og andre krydder, og kylling i biter. 
Såpass dilla at da det var tomt i butikkhyllene, men jeg så noen esker med stoffet stå på ei tralle for påfylling. Så jeg hjalp dem med det...


 

Gratulerer med livsstilsendring, Viktor! Eg fekk beskjed på nyåret om at eg var over grensa på langtidsblodsukkeret slik at eg pr definisjon hadde diabetes2. Eg gjorde imidlertid endringar i kosthaldet og starta å trene, så fekk det raskt i orden igjen. Men trening i studio er vanskeleg og løping er umogleg. Den einaste treninga eg har greidd å halda konsistent før er karate då eg budde i Oslo, men her i Bamble var det ingen klubb. Så da starta eg ein, og no er snart første nybegynnerkurs for vaksne ferdig.
Sliter ellers med ein sambuar som har gjærbakst som kjærlighetsspråk.... :-P

Starta klubb hannj sjø! 🤩
Så utrolig driftig av deg, Lockerts! Og fantastisk at du tar tak og gjør grep før det er for sent. Det klappes, hoies og plystres på dine vegne!
Dette skal du være stolt av. 

Sliter ellers med ein sambuar som har gjærbakst som kjærlighetsspråk.... :-P

Jaha....? Har samboeren noensinne vurdert polygami? Jeg hører mye bra om det. 😂😉

 

Det er mykje bra med det, men det har sine utfordringar! Både gjærbakst og polygami! 😂

Mmmm! Noen som sa gjærbakst??? 

Skikkelig godt jobba med vekta og livsstilsendring, Viktor! 

Som tidligere feit (og med et aldri så lite comeback nylig på overvektsiden av skalaen etter to år med bosted i nærheten av familie som har gjærbakst og fløte i mange ulike former som kjærlighetsspråk) vet jeg at det er skummelt mye enklere å gå opp 20 prosent av kroppsvekten enn ned. Men på vei ned igjen, når du FAKTISK begynner å merke det på pust og overskudd at det er mindre å drasse på ... da er det liksom verdt det læll :'D 

Suverent lurt å finne gode oppskrifter som du faktisk gleder deg til å spise. Og forhåpentligvis til og med til å lage. Selv om smerten ved å ikke spise noe særlig, og å kjenne at fettet gnages hurtig bort, riktignok kan være en motivasjon i seg selv for de mer sadistiske av oss Men utrolig nok kan man nyte mat og smaker selv om vekta skal ned. Deilig når man skjønner at det trolig funker best i lengden! 

Fra fett til vann - og skam på meg for å spørre om dette først halvannet år etter at du postet posten jeg tenker på. Men når du har skrivekløe en gang ønsker jeg meg veldig en oppfølger på det interessante innlegget "Småsnacks" fra mars 25. Nærmere bestemt det du skriver på slutten om vannbytter. 

Håper jeg nå på en inngang til å starte opp igjen akvariehobbyen fordi det kan gjøres superenkelt? Ingen ytterligere kommentar, men denne cliffhangeren pirret i alle fall nysgjerrigheten min mer enn normalt  

Det er mykje bra med det, men det har sine utfordringar! Både gjærbakst og polygami! 😂

Tolker jeg det dithen at representantens forslag nedstemmes? Og jeg som hadde gleda meg til både bolle og å bolle! 😂
 

Men på vei ned igjen, når du FAKTISK begynner å merke det på pust og overskudd at det er mindre å drasse på ... da er det liksom verdt det læll :'D 

Ja, det er noe med det der. Godt jobba, Anders! 😁

Jeg har bare en liten kommentar (og alle som kjenner meg vet at den blir egentlig ikke liten):

For min egen del - og dette gjelder kun for MEG altså, andre kan ha andre opplevelser - jeg må ærlig innrømme at jeg er ikke voldsomt mer energisk selv om formen er mye bedre. Energinivået er mye det samme som før - altså træææg trønder og alt det der. Forskjellen ligger egentlig mest i at nå kan jeg bøtte på mye lenger. For ikke å snakke om restitusjon! 
De første løperundene på seinvinteren/tidligvåren gikk i sneglefart, type halvdrukna iberia. Lå på 8:30 pr km og var helt rasert når (tor)turen endelig var ferdig. Brukte en halv kalender på å hente meg inn igjen.
Pers'en pr km nå er 4:59, men den dagen fløy jeg! Normalen er mellom 5:20-5:40. Jeg løper ofte, men kort. Lengste løypa er litt i underkant 5 km. Så har jeg en 4- og en 3km-sløyfe. 

På ungdomsskolen hadde vi en greie som kaltes Husebymila. Det beste jeg hadde derfra var 57 min. Har satt meg som mål at Viktor (47) innen utgangen av neste år skal slå Viktor (17). 
For å gjøre det må jeg ligge under 5:42 pr km, men det klarer jeg ikke ennå så langt som ei mil. Så nå øker jeg gradvis lengden på løpeturene i et tempo på rundt 6 min til 6:15. 

Håper jeg nå på en inngang til å starte opp igjen akvariehobbyen fordi det kan gjøres superenkelt? Ingen ytterligere kommentar, men denne cliffhangeren pirret i alle fall nysgjerrigheten min mer enn normalt  

Vurdert å starte som hukommelses-BPA? For jeg kunne trenge en. 😂 Hadde glemt det der før april i -25 jeg!
Men når du sier det så tror jeg jeg fremdeles husker bakgrunnen for at jeg skrev det der, så jeg lover jeg skal lage en oppfølger, Anders. Kan ikke love at den står i stil til den awesome cliffhangeren. Men oppfølger skal bli.