og jeg som trodde scalaren bare var tykk
Har to scalarer som jeg til i dag ikke visste kjønn på. De har surret sammen og vært så søte at. Har kalt dem Fredrik og Fia, hvor Fredrik er stor og hvit/rød/sort mens Fia er sort/hvit/rød. Ikke det at jeg visst at Fredrik var en han og omvendt. Jeg har syntes Fia har blitt fryktelig tykk og ble bekymret for om hun hadde forstoppelse. I dag etter det ukentlige vannbyttet, oppførte de to seg rart. De sirklet rundt i midten og jaget alle andre. Da så jeg masse små egg på ett blad!! Fikk tatt noen bilder og viser dem her. Tror ikke det blir så mye av disse eggene da for jeg er nybegynner og vet ikke hva jeg skal ta meg til. Uansett er dette morro, da.
Ps Nå tror jeg at Fia er dame hvertfall...
Ps Nå tror jeg at Fia er dame hvertfall...
Postet 20.05.06 kl 18:33
Gratulerer Alltid moro når fiskene formerer seg. Scalarer er kjent for å gjøre det etter et vannbytte med kjøligere vann De elsker en kald-dusj.
Den hvite frøkna er en såkalt Koi-scalare. Navnet kommer av fargen, som er en "standard" farge på Koi (hagedams-fisk). Den andre er en vanlig marmorert scalare (sort-marmorert).
Så nå må du vel "vri om" og bytte navn på disse to da? Hvordan går det, tror du?
Den hvite frøkna er en såkalt Koi-scalare. Navnet kommer av fargen, som er en "standard" farge på Koi (hagedams-fisk). Den andre er en vanlig marmorert scalare (sort-marmorert).
Så nå må du vel "vri om" og bytte navn på disse to da? Hvordan går det, tror du?
Postet 20.05.06 kl 18:48
det var den svarte som la eggene, så jeg tror jeg fikk riktige navn med engang. Det spørs jo litt om den hvite er han eller ho også da. Dersom det er to hoer blir det ikke mye av det.
De er veldig flinke til å passe på og vifter over eggene ofte. Virker som de har et system, hvor den ene vifter og den andre holder andre unna. De er i et selskapsakvarie så det er ikke godt å si hvordan det går... De valgte også legge eggene midt i akvariet. Har guppy'er, metallpansermaller, ancistrus og eplesnegler sammen med dem.
Det siste problemet er vel hva jeg skal fore baby'ene med dersom de klekkes da. Hadde jo vært morro om det ble noe av dette.
Hvor lang tid tar det før de klekkes?
De er veldig flinke til å passe på og vifter over eggene ofte. Virker som de har et system, hvor den ene vifter og den andre holder andre unna. De er i et selskapsakvarie så det er ikke godt å si hvordan det går... De valgte også legge eggene midt i akvariet. Har guppy'er, metallpansermaller, ancistrus og eplesnegler sammen med dem.
Det siste problemet er vel hva jeg skal fore baby'ene med dersom de klekkes da. Hadde jo vært morro om det ble noe av dette.
Hvor lang tid tar det før de klekkes?
Postet 20.05.06 kl 18:55
OK, da misforsto jeg hvem som var hvem Fint at navnene passet
Det tar fire til fem dager før eggene klekkes, avhengig av temperatur.
Ved 25-26 C tar det fem dager, og ved 28-29 C tar det fire.
Når de har klekket, blir yngelen liggende og sprelle uten stans på bladet (eller tingen eggene ble lagt på) i to dager til.
Foreldrene passer på, og henter tilbake yngel som faller ned med munnen, og spytter dem tilbake på plass. I blant kan man se dem plukke opp yngel med munnen, gi dem en runde "tygging" i munnen, for så å spytte dem tilbake på bladet. De "vasker" avkommet sitt på denne måten
Har eksperimentert litt og notert meg hvor lang tid det tar med klekking. Kjekt å vite, ettersom jeg må sette i gang artemia til klekking ett døgn i forveien.
Fôring av yngelen, ja.... der har jeg kun lykkes når jeg har gitt scalare-yngelen levende nyklekt artemia.
Før jeg begynte med levende artemia, mistet jeg 4 kull på rad, alle sammen døde etter noe dager bare. Det var pga sult. De spiste ikke, fordi de ikke skjønte at det "fôret fra boks eller pose" var mat. Så de sultet ihjel, ganske enkelt.
Til slutt bestemte jeg meg for å kaste meg ut i artmiaklekkingens verden, enda så vanskelig jeg syntes det virket. Heldigvis var det virkelig lett. Like lett som å koke poteter til middag. Klarer man det, klarer man å klekke artemiaOg fra da av, ble kullene 100% vellykket. Hundrevis av yngel vokste opp... jeg måtte luke ut, og prøve å begrense antallet ved å fjerne yngel som av ulike grunner ikke var helt bra.
I et kull, der foreldrene var hhv faren sort-marmorert og moren var ensfarget gullfarget, fikk rundt tjue yngel en merkelig defekt på ett av øynene (ikke begge, kun det ene). De manglet rett og slett pupill på øyet! Øyet var der, men det var ingen sort pupill i midten. Merkelig.
Så disse fanget jeg med håv og avlivet. Ingen vits å avle videre på slike defekter. Det er bedre å gi plassen til de andre livskraftige og gode eksemplarene, som viser tegn til å kunne bli noe riktig bra.
Det var litt tøft, for det var første gang jeg måtte gjøre noe slikt men.... På amerikanske nettsider kalles dette med å luke ut dårlige individer for "culling". Det må som oftest gjøres.
I selskapskar forsvinner ofte yngelen i det de blir frittsvømmende, om de overlever som egg på bladet så lenge ( en uke tilsammen).
Det tar fire til fem dager før eggene klekkes, avhengig av temperatur.
Ved 25-26 C tar det fem dager, og ved 28-29 C tar det fire.
Når de har klekket, blir yngelen liggende og sprelle uten stans på bladet (eller tingen eggene ble lagt på) i to dager til.
Foreldrene passer på, og henter tilbake yngel som faller ned med munnen, og spytter dem tilbake på plass. I blant kan man se dem plukke opp yngel med munnen, gi dem en runde "tygging" i munnen, for så å spytte dem tilbake på bladet. De "vasker" avkommet sitt på denne måten
Har eksperimentert litt og notert meg hvor lang tid det tar med klekking. Kjekt å vite, ettersom jeg må sette i gang artemia til klekking ett døgn i forveien.
Fôring av yngelen, ja.... der har jeg kun lykkes når jeg har gitt scalare-yngelen levende nyklekt artemia.
Før jeg begynte med levende artemia, mistet jeg 4 kull på rad, alle sammen døde etter noe dager bare. Det var pga sult. De spiste ikke, fordi de ikke skjønte at det "fôret fra boks eller pose" var mat. Så de sultet ihjel, ganske enkelt.
Til slutt bestemte jeg meg for å kaste meg ut i artmiaklekkingens verden, enda så vanskelig jeg syntes det virket. Heldigvis var det virkelig lett. Like lett som å koke poteter til middag. Klarer man det, klarer man å klekke artemiaOg fra da av, ble kullene 100% vellykket. Hundrevis av yngel vokste opp... jeg måtte luke ut, og prøve å begrense antallet ved å fjerne yngel som av ulike grunner ikke var helt bra.
I et kull, der foreldrene var hhv faren sort-marmorert og moren var ensfarget gullfarget, fikk rundt tjue yngel en merkelig defekt på ett av øynene (ikke begge, kun det ene). De manglet rett og slett pupill på øyet! Øyet var der, men det var ingen sort pupill i midten. Merkelig.
Så disse fanget jeg med håv og avlivet. Ingen vits å avle videre på slike defekter. Det er bedre å gi plassen til de andre livskraftige og gode eksemplarene, som viser tegn til å kunne bli noe riktig bra.
Det var litt tøft, for det var første gang jeg måtte gjøre noe slikt men.... På amerikanske nettsider kalles dette med å luke ut dårlige individer for "culling". Det må som oftest gjøres.
I selskapskar forsvinner ofte yngelen i det de blir frittsvømmende, om de overlever som egg på bladet så lenge ( en uke tilsammen).
Postet 21.05.06 kl 16:01
Endret: 21.05.06 kl 16:02
takk
for informativ og god hjelp Mona Scalarene takker nok også, men de er nok opptatt med å vifte eggene Morsomt å få vite at den hvite heter koi scalare forresten.
Postet 22.05.06 kl 00:30
Postet 22.05.06 kl 07:44
Mine egne scalarer, som er helt kullsvarte, la også egg i går
De har ikke lenger høye sverdplanter (klippet ned) å legge dem på, så nå la de dem på det ene røret til filterinnsuget. Som alltid legger de eggene så høyt i akvariet som mulig.
Hadde det vært lettere å få solgt scalarenes avkom, skulle jeg oppdrettet dem igjen. Det var morsomt, og de vokser fort.
Dessverre er det utrolig mye jobb å bli kvitt 150-200 scalare-bebiser.... så det er ikke aktuelt å oppdrette flere scalarer for min del
De har ikke lenger høye sverdplanter (klippet ned) å legge dem på, så nå la de dem på det ene røret til filterinnsuget. Som alltid legger de eggene så høyt i akvariet som mulig.
Hadde det vært lettere å få solgt scalarenes avkom, skulle jeg oppdrettet dem igjen. Det var morsomt, og de vokser fort.
Dessverre er det utrolig mye jobb å bli kvitt 150-200 scalare-bebiser.... så det er ikke aktuelt å oppdrette flere scalarer for min del
Postet 22.05.06 kl 07:53