Kan det være fisketuberkulose?

Jeg har en trio med smaragdciklider , to hunner og en hann.

De ble kjøpt som ca 3 cm store ungfisk i mai -06.

Hunnene har alltid virket i storform, mens hannen har vært litt pjusk lenge, muligens helt siden jeg fikk ham. Dette har vært en ubestemmelig "pjuskhet", han har bare vært litt tilbaketrukket, flørtet litt med damene, men så trukket seg unna etc, ikke noe jeg har kunnet sette fingeren på. Finnene har alltid vært hele og fine, og ingen sår på kroppen el.

I det siste er det blir mer tydelig at han ikke er i form. Jeg har ikke sett ham spise på lenge, han ser tynn ut, og står som regel i ro under en rot. Når hunnene kommer forbi og rister foran ham spiler han ut finnene, men klapper de sammen så fort de svømmer videre. Det har blitt mindre og mindre flørting, og det ser ut som han er i ferd med å resignere...

Han puster litt mer enn de andre, og iblant kan det se ut som om han "hoster". Svømmer litt foremover for så å hoppe et par cm bakover, og "tygger", som om han har noe i halsen han prøver å spytte ut...

Akvariet han bor i er 220-literen på bilde 1. Ph er 7, tempen er 24,5C, og Gh er lav, (den kan akkurat for øyeblikket være noe lavere enn min 5 som er anbefalt for disse fiskene).
Jeg bytter min. 20-50 liter vann 1-2 ganger i uken.

Det har vært sykdom i karet en gang, det var prikksyke etter at jeg kjøpte nye fisk i sommer. Kun de nye ble angrepet, det var bare noen få prikker, og forsvant etter 2 døgn m varmekur. (Da bodde ikke smaragdciklidene i karet). Ellers har jeg ikke hatt sykdom her, alle de andre fiskene ser ut til å være i fin form, og det yngles ofte med gode resultater.

Bilde 2 er av hannen, og bilde 3 av den ene hunnen.

Kan dette være fisketuberkulose? Evt. hva annet kan det være med ham?

Alle råd og tips mottas med takk!

Maren

Din beskrivelse av at han "hoster", og har denne karakterisktiske svømmestilen (ett skritt frem, og to tilbake), fikk i alle fall mine tanker til å ramle inn på både Fisketub, og bukvannsott. Det er ikke umulig at begge er repressentert, du vil i så tilfelle i løpet av relativt kort tid se at skjellene reiser seg, eller fisken dør.

Det som ikke sies noe om, er om fisken har sår eller ikke. Tub gir meget ofte sår, eller i det minste, kraftig misfarging av den syke fisken.

Som du sikkert vet, er det lite å gjøre enten det er tub, eller bukvannsott. Har vært i kontakt med en av landets fremste spesialister på nettopp fisketub, og det å få egnede medisiner til å kurere denne, er en laaaang, og dyr vei å gå.

Det jeg anbefaler deg å gjøre, er å øke vannbyttefrekvensene til å bytte vann daglig. Tilsett gjerne flytende vitaminer, har selv opplevd at mange småskrantne fisker kvikner uventet til, etter bruk av eSHa`s vitaminer.
Du bør også følge meget godt med på utviklingen, blir ting værre, er det vel ikke stort annet å gjøre, enn å skåne fisken for mer lidelser.
Fortsett uansett med å bytte vann som aldri før, i håp om å unngå at de andre fiskene blir syke.

Skal du pørve ut medisinering av dine fisker, er vel veien å gå om Sera Bactopur Direct, på tross av at denne dreper filterbakterier som om den fikk penger (eller hva medisin måtte begjære) for jobben.
Takk for rask tilbakemelding!

Selv om jeg ikke er noen sykdomsekspert, tror jeg mer på tuberkulose enn bukvannsott, særlig fordi dette har vart så lenge...

-og fordi når jeg tenker nøye etter tror jeg han fikk noen mørkere flekker på kroppen (disse har han ikke nå), tror dette var den første tiden etter at jeg fikk ham. Sikkert 4-5 mnd. siden. Jeg hadde aldri hatt smaragdciklider før, og visste dermed ikke helt hvordan de skulle se ut i utgangspunktet, men husker jeg stusset bittelitt på disse litt mørkere feltene. Bare noen mm. lange og brede. Hvis jeg ikke husker feil var det i ansiktet han fikk disse.

Som jeg skrev i innlegget over har han aldri hatt sår på kroppen eller flisete finner, (han blir heller aldri jaget av de andre fiskene).

Han ligger ikke på bunnen, men står for det meste i ro noen cm over bunnen. Han svømmer også rundt i blant, -som nå, nå står han helt inntil meg (akvariet er ved siden av pc en) og ser ut som om han følger med på hva jeg skriver (er kanskje nervøs for hva som skal skje?)

Fiskene har heller aldri ynglet, selv om det ser ut som om hunnene er maksimalt klare.

Leste et eller annet sted at fisketuberkulose stort sett finnes i de fleste akvarier? Er det større sjanse for at andre av mine fisker får det når en har det, enn når det ligger latent? Jeg har på følelsen at han hadde det med seg da jeg fikk ham, siden han alltid har oppført seg annerledes enn de andre...

Skal bytte enda mer vann, selv om jeg allerede ofte bytter så mye som annenhver dag. (Det jeg skrev over var minimum...)

Har heller aldri tilsatt vitaminer, så det skal jeg prøve også!

Men hvis det er fisketub, da er det vel bare et tidsspørsmål før han dør uansett?

-Vil så langt som mulig unngå å tilsette medisiner...

Man klassifiserer noen ganger fisketub, som akutt, og som kronisk. Slik er det med mange av sykdommene våre venner kan få.

For meg høres dette helt klart nå ut som kronisk fisketuberkulose. Det er da garantert smitte i akvariet, mot de 2-3% sjangs for at det ikke skulle være det om han var frisk. Sånn sett, er det ikke noe akutt for de andre fiskene.

Men det vil etter alt å bedømme, bli vesentlig flere "frittsvømmende" bakterier fra denne syke fisken, og smittepresset kan bli for stort for de andre stakkarene. Det er derfor mange anbefaler destruksjon av hele bestanden av fisk, reker, sneiler, planter, utbytting av bunnlag\ filtermasse\ røtter, og desinfisering av teknisk utstyr.
Selv syntes jeg det høres både leit, brutalt og kanskje overdrevet, å kaste det aller meste som har vært i kontakt med dette vannet. Dette er i alle fall i mine øyne, siste utvei, om en ser at samtlige fisk er smittet, og ikke ser ut til å overvinne bakteriene.
For det er jo like leit, å sette inn ny fisk, og så blir dem også dødssyke.

Man skal jo aldri si aldri, men jeg tror nok denne fisken går en sikker død imøte, beklageligvis. Om han faktisk har vært syk så lenge, er det jo ganske imponerende at han ennå holder koken (ikke misforstå det uttrykket )

Dere får ha lykke til begge to (m.fl). Stort mer enn det kan jeg neppe bidra med
Takk for all hjelp, Frank!

Det som skjer nå er vel at jeg skal kvinne meg opp til å ta livet av hannen... Kan nok ta litt tid. (ikke selve avlivingen, men å forberede seg mentalt...) Har enda ikke tatt livet av en voksen fisk jeg har et forhold til, så dette blir ikke noe ok, men det er jo ikke vits å la den lide heller...

Foret de med frossen (tint) artemia nå. Han tok en bit i munnen og spyttet den ut igjen. Så forlot han matfatet. Når han ikke spiser er jo livet på hell uansett...

Jeg kommer ikke til å ta livet av alt i karet. Alle andre ser jo ut til å ha det flott. Skal la det være som det er i lengre tid, og heller sjekke nøye for symptomer.

Maren


Litt av en overrraskelse!
Etter å ha isolert den antatt syke fisken en stund i eget akvarie mens jeg gruet meg til å ta livet av den, tok jeg endelig bøddeljobben i går. Hugget kjapt hodet av den, og så noe rart i det jeg antar var spiserøret...

Jeg prøvde å dra den lille brune biten ut med pinsett, men fikk det ikke til, og måtte "operere" biten ut -jeg ble jo nysgjerrig på hva det kunne være!

Det viste seg å være en treflis, ganske stor til å sitte i halsen på en liten fisk, den må ha tettet hele spiserøret så han ikke har fått i seg mat.

Ikke rart at han spyttet ut maten hver gang han tok en bit inn i munnen! -og ikke rart han ble tynnere og tynnere!

Da er det jo mulig at han ikke har vært syk i det hele tatt! Full forvirring, jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro! Død er han i alle fall stakkar...

Stakkars fisk... Flis i halsen, høres ikke akkurat behagelig ut.

Men heldigvis, flis i halsen er ikke smittsomt, så da kan du vel friskmelde karet først som sist. Grunnen til at jeg ikke bombastisk sier at karet er friskmeldt, er infoen tidligere om misfarging av fisken for lenge siden, men det kan jo være x antall grunner til nettopp slik misfarging Sykdom trenger ikke å være grunnen
Var det jeg også tenkte på... Små mørkere flekker rundt munnen tror jeg han hadde et par av. Kan det ha vært blåmerker? Da han var halvvoksen bodde han en periode sammen med en halvvoksen killihann, og ettersom de vokste til mislikte de hverandre mer og mer. Synes å huske at de hadde noen "munnkamper" før de flyttet fra hverandre. Kan dette ha vært årsaken til de mørkere feltene?

Mystisk!

Hvis bare fisk kunne snakke...
Fisk får ikke blåmerker, de får brune merker (tro meg, katta laget en del slike på gullfiskene ved hvert vannbytte )

Hva disse flekkene var, er vel ett evig mysterium, slik som mye annet i hobbyen.
Hehe, da nærmer vi oss kanskje... Skulle nok skrevet "blåmerker" -de var nemlig brune.
Gurimalla, det var fascinerende lesning, turnips! Tenk å finne en flis i halsen på det stakkars kreket.... ikke rart han ikke kunne spise! Et mirakel at han overlevde så lenge.

Jøss... jeg ble helt fascinert jeg. En så enkel forklaring... det var sannelig bra du obduserte han, dette friskmeldte jo hele akvariet med et blunk.

PS!
Jeg ble fascinert av akvariet også, det var skikkelig flott! Utrolig pent innredet

Tusen takk for godord om akvariet, Mona! Begynner å bli fornøyd med det nå. -Og morsomt at du kommenterer det, for det var et av dine kar som originalt var inspirasjon til dette. Det ble aldri helt som jeg hadde tenkt, og har forandret seg mye siden da, men du skal ha æren for å være en stor inspirasjonskilde!

Er veldig glad for at jeg begynte å skjære litt i fisken, ja! Det var jo helt tilfeldig at jeg så et lite microhjørne av treflisen, fisken kunne likesågodt ha endt opp med å bli kastet uten obduksjon.

Og til Frank: Skulle likt å vite hvordan katta klarte å lage blåmerker på gullfiskene dine! Skiftet du så mye vann om gangen at de lå strandet, eller hoppet katta oppi akvariet når du fjernet lokket? Ser for meg noen morsomme senarioer her, katt med dykkermaske og neseklype på jakt etter fersk middag i akvariet.

Enda en liten utdyping av "blåmerkene" på tampen: De var brune som litt rødbrune tror jeg, litt rustaktig brunt.



Mens de var små, bodde de i ett 63L akvarie, som sto på ett bord ved sofaen. Her hadde katta full tilgang så snart jeg åpnet armaturet, og de teite fiskene, hadde ikke bedre vett enn å komme til overflata når hu plaska. Trodde vel det var mat, med resultat om nesten å ende som mat
Hehe, matvett har de i alle fall, både katt og fisk!

Tenkte litt mer på stakkaren jeg tok livet av. Inntil for ikke så alt for lenge siden bodde han sammen med fisk som ynglet mye, og jeg foret derfor også alltid med microorm i dette akvariet. Det var etter at jeg sluttet med dette han for alvor begynte å bli tynn og skranten, så kanskje han klarte å lure de små ormene forbi trebiten og holdt seg i live på den måten?

I det siste har jeg foret med frossen artemia og ciklidepellets, det var da han meldte seg helt ut. Ikke så rart, for denne maten kan han garantert ikke ha fått i seg i det hele tatt! Han tok gjerne en bit i munnen, før han spyttet den ut igjen og svømte og gjemte seg...

Fasinerende lesning

Jeg tror ikke du trenger å gruble over fòringen. Du gjorde nok det rette ved å avlive fisken, uansett. Det må jo ha vært smertefullt å svømme rundt med en flis i spiserøret.
Tilfeldig bekjentskap
© Erik Johansen
Reklame for plussmedlemskap