Okey her er altså saken.

På profilen til månefisk her på AF står det brakkvann og det samme sier zoo butikken. Så leser jeg meg rundt på internett og finner mye interessant.

Det jeg kommer over tilsier at de faktisk kan klare seg helt fint i ferskvann så lenge man imøtekommer deres krav for vannverdier i ferskvannet.

Jeg vet at ene zoo butikken her i ålesund har månefisk inne nå, og jeg skal derfor forsøke meg på dette.

Denne tråden vil da bli brukt for å holde de som måtte være interessert i det, oppdatert.

Jeg kommer ikke til å kjøpe inn mer enn 1 fisk til å begynne med,jeg er klar over at den er en stimfisk. Men i tilfelle jeg ender opp på VM i bærtur med dette prosjektet så vil jeg minimere antall fisk som må gjennom det.

Jeg kommer til å holde fisken under bra oppsyn og om den viser tegn til at den lider så vil den enten leveres tilbake,eller om det ureversibel skade\sykdom avlives humant.

Om noen har forsøkt dette før, eller har andre tanker rundt dette så vil jeg gjerne høre det

Hmmmm..... Tror ikke jeg vil anbefale dette prosjektet....
Ut i fra det jeg vet kan månefisken overleve i ferskvann i kortere perioder, men vil bli syk og sannsynligvis dø på sikt.......
De er tross alt en brakkvannsfisk, så hvorfor ikke prøve seg på et brakkvannsakvarium i stedet?
For å si det litt stygt, og sette det litt på spissen.... Du kan overleve en liten stund under vann du og, men på sikt tror jeg det blir vanskelig

Som jentunge hadde jeg månefisker i akvarium. Jeg hadde dem sammen med levendefødere (i et alt for lite akvarium, selvsagt... :S).

Jeg hadde litt salt i vannet, men ikke nok til å kalle det brakkvann. Tror det var en teskje pr 10 liter.

Månefiskene levde i flere år, selv om de fikk dånedimpen hver gang jeg byttet vann... Stakkars fisk... Jeg visste ikke bedre på den tiden :-/

Men da jeg fikk høre at min bestefar (som jobbet på ei fangstskute for havforskningen) hadde vært med på å fange en månefisk på 40 kilo, så begynte det å demre for meg at de kanskje ikke passet særlig for et lite akvarium.... Mine fisker ble aldri større enn ca 6-7 cm...

Nå finnes det ulike arter som kalles månefisk. I akvariesammenheng er det Monodactylus- artene vi gjerne kaller månefisk.
Av de fire artene i vårt register, er det kun Monodactylus sebae som ikke skal ha annet enn brakkvann\ saltvann.
Den vanligste arten, Monodactylus argenteus, skal etter info i basen kunne greie seg under alle salinitetsforhold. Ut i fra det jeg kjenner til om denne, er sjangsen for overlevelse\ trivsel best, i brakkvann med SG1.005-1.007.

Månefisken en med skjeldne tilfeller finner utenfor kysten vår, er ett drog som regnes som en av verdens største beinfisk, med potensiale for å maxe vekta på 2 tonn.... Denne har L.navn Mola mola (Tetraodontiformes er familien), og er noe helt annet enn de små tassene vi har i akvarie

Det er godt mulig det er snakk om forskjellige arter... Min bestefar seilte også i tropiske strøk, så jeg vet ikke hvor månefisken ble fanget. Han lever desverre ikke lenger, så jeg kan ikke bekrefte denne "fiskerhistorien"... ;P

Det er med svært stor sikkerhet en Mola Mola de fikk fanget, dette er en ganske vanlig fisk i mer tropiske strøk. Den fanges riktignok som jeg tidligere nevnte av og til her ved Norskekysten også, men det er mer de senere år at denne har vært sett årlig, slik som mange andre arter.
Det er vel derfor all grunn til å tro at det var på ett av sine tropiske "røvertokt" de fikk denne

Ut i fra det jeg kjenner til (og det er jo på langt nær alt), er de månefiskene vi har i karene ikke i nærheten av å bli 40kg. 40kg er stor fisk, for å si det slik

Antar din bestefar har sett masse flott fisk, i sine dager i mer tempererte strøk

Jeg glemte å skrive at kostholdet blir en viktig faktor her, i likhet med argus fisken så spiser månefisken detrius (sikkert feil skrevet). I dette finnes det et stoff som skal være viktig for denne fisken,dette stoffet får den derimot ikke tak i gjennom detrius skapt av ferskvannsfisk.

Men i oksenyre finner man dette stoffet. Og med en rett diet skulle den få nok av det stoffet og leve fint i ferskvann. De oppholder seg normalt i brakkvannsområder men er blitt funnet i rent saltvann, de svømmer også oppover elven og for å drive lek og yngelen ser sitt første lys i ferskvann.

Av det jeg har lest så har folk klart å holde disse fiskene i ferskvann i lange tider,der de også har fått til lek og yngel.

Jeg er nettopp kommet hjem nå og skal finne frem igjen sidene og fylle inn mer info om hva det stoffet de trenger heter

Arten det er snakk om er den Frank nevnte sist.
Monodactylus argenteus

Stoffet som de trenger heter urea på engelsk.

Urea er biproduktet av proteinsyntesen i kroppen på alt som heter pattedyr inkl. oss og skilles ut i nyrene og følger urinen ut.

Da kan du fore med nyrer av alle slag. Eller kanskje tisse i akvariet

Da stemmer det ganske bra opp med det som jeg har lest. Dette blir et spennende prosjekt tror jeg

Aklimatisering er gjort,den så litt slapp ut da men ble mye kvikkere etter at den kom i karet. De mørke fargene den hadde da jeg kom hjem med den er borte og den svømmer nysgjerrig rundt i karet og spiser sammen med de andre fiskene nå.

Eneste problemet er at sjefs scalaren ikke liker den noe mer enn den liker den andre scalaren (har uheldigvis 2 hanner). Men den jager ikke så veldig mye etter den ettersom den fort fant ut at den ikke hadde sjangse til å følge etter den

Du får ha lykke til!

Månefisk er tatt ut,og prosjekt er avsluttet da scalarene mine absolutt ikke likte den. De trodde vel det var en ny rival. De er begge hanner og begge ville tydeligvis hevde seg over den.

Jeg får heller forsøke meg på månefisk ved en senere annleding,da i eget brakkvannskar med skytterfisk og argusfisk muligens.

Jeg bruker heller pengene på et par flotte gabon reker nå som jeg har skiftet så mye vann i karet mitt at det saltet jeg brukte under et sykdomsutbrudd burde være borte,tror også armene mine er strekt 10cm etter xxx antall 10 liters bøtter opp og ned trappene :P

Synd prosjektet ditt måtte avlyses.
Så kan jeg jo fortelle om mitt. Jeg har 9 månefisk. 5 argenteus og 4 sebae. De går ikke i ekte brakkvann, men vann som tilsettes havsalt og med høy ph og gh. Jeg har hatt fiskene i 6-7 mnd og de har vokst veldig MYE i løpet av denne tiden. Argenteusene er vel ca 14 cm lange. Sebaene vokser mere i høyden, så det er naturlig å måle de på den måten. Mine er vel ca 15 cm høye. De har faktisk vokst raskere enn argenteusene. Alle fiskene var små da de ble kjøpt inn. Jeg har ikke hatt frafall av en eneste en siden jeg startet med månefisk. De er friske, raske, har stor apetitt og ser ut til og trives veldig.
Jeg er litt spent på hvordan fortsettelsen blir, men det har jo vært en suksess hittil og jeg er så innmari glad i de. De er så utrolig flotte. Mine spiser TetraPro, discusgranulat, pellets, sticks, spinat, reker, mygglarver, ja, det meste. De er i allfall ikke sære i kosten!

Ja det er litt synd
Har egentlig litt lyst til å kaste ut scalarene mine nå :P

Men i senere tid blir det nok brakkvann når jeg skal ha slike fisk videre,da jeg blant annet skal ha skytterfisk blant dem,dette blir sikkert noen år til men skal få det til

Kanskje skal jeg forsøke å aklimatisere argusfisk eller månefisk til ferskvann tidligere og kjøre de på "nyre diett" men dette avhenger av plass og blir i eget artskar,skal da ikke ta med faktorer som andre fisker men ganske enkelt bare se om det la seg gjøre. I det minste vil dette avkrefte eller bekrefte "myten" og forhåpentligvis kunne hjelpe de som har kjøpe disse artene i litt useriøse butikker til å gi de en mulighet i livet,uten det stoffet som ligger i nyrer tror jeg de ikke vil overleve særlig lenge lemlig