Jeg har fått meg en undulat!

Etter besøket i Ronny sin akvariekjeller i Skien, og møtet med hans lori, har lysten på å få fugl igjen bare økt. Jeg har kikket på alt jeg har kommet over på diverse nettsider, men alt er enten veldig langt borte, fuglene er for dyre, eller de er for høylytte. I dag kom derimot vår datter på tolv år hjem og ville så gjerne få lov til å spare til en undulat. Da var i grunn valget tatt. Jeg har drevet oppdrett på undulater før, men hadde nesten glemt hvor mye papegøye det er i de små kroppene. Arne kjørte til Skien, og kjøpte en flott undulatgutt på fem uker, og da ungene var sovnet smuglet vi den opp i stua. Gjett om det blir jubel i morgen tidlig da!

Nå står det noen uker med temming foran oss, men den er godt vant til å bli håndtert så jeg har god tro på at dette vil gå greit.

Dette blir artig.
Gratulerer!

Jeg har 17 Sebrafinker :P
Takk for det.

Sebrafinker har jeg og hatt. Vet ikke helt hvor mange jeg var oppe i til slutt, for det er ikke lett å "stoppe" den gjengen der ;o)

Hadde kakadue, nymfeparakitt og rosellaparakitt også, men da jeg ble alene med min eldste datter måtte jeg selge alle :o(
Gratulerer med ny undulat! Har en selv - ble omplassert til meg rett før jul og var allerede tam. Utrolig fint selskap! Hadde også da jeg var liten og var "nøkkelbarn" (før det berømmelige SFO-greiene kom), og det var alltid stas å komme hjem til lille Ørnulf som pleide å hjelpe meg med leksene...
He, he, Ørnulf. Ja de er noen virkelige tøffinger så navnet passet sikkert kjempe bra.
Gratulerer Gry! Alltid morsomt med nye tilskudd!

Jeg og den ene broren min hadde også fugler da vi var barn. Det gikk i undulater og sebrafinker Hadde en gang en såkalt Engelsk undulat også, den var litt større og feitere enn "vanlige" undulater. Den lot som den var tam og kosete, ventet til man løftet den kom nærme nok på hånden, så slo den til; hogg nebbet rett i nesetippen på folk, og slapp ikke taket! Skikkelig lunefull luring
*Ler* den hørtes ikke veldig hyggelig ut! Hva het den? Sliter litt med å finne navn på den vi har fått nå. Jeg har tenkt litt på Pippen, Zukor, Kodai (litt påvirket av diverse barnefilmer), men jeg regner med at det blir sterke diskusjoner når jentene kommer hjem fra skolen i dag.
Jeg husker ikke hva den het, men det var noe med vekta Den var nemlig ganske stor og fet til undulat å være, så han skilte seg litt ut, ja

Ang. disse nese-angrepene hans, så lurte han oss jo gang på gang
Jeg husker spesielt en gang jeg lot meg lure av kosete oppførsel og førte ham på hånden opp mot ansiktet for å snakke koseprat med ham og klø han litt på kinnet. Da hogg han til igjen, og den gangen skikkelig. Han hang så fast, og jeg prøvde fortvilt å dra ham løs fra nesa mi! Fy søren så vondt. Tårene spretter jo når man får et sånt bitt i nesa.
Fjærkreet slapp ikke taket, enda jeg dro i fuglen med hånden! Nesa ble lengre og lengre, og jeg sto med armene ut til siden, hylte og viftet med armene mens fugger'n hang og dinglet som et lodd fra nesetippen min!
Til slutt klasket jeg til fjærballen - da endelig slapp han taket.

Han fløy bort på buret sitt, bruste litt fornøyd med fjøra, som for å godte seg og si:
"DER tenker jeg du fikk så du kjente det!"
AU!!! Hørtes ikke bra ut! Håper denne lille fjærballen finner ut at det lønner seg å kose, ikke bite :0/

Jeg kommer fra et hjem som til tider har lignet en zoologisk hage, vi har alltid hatt dyr.
Hunder, marsvin, fisker og fugler.

Vi hadde en undis (som jeg og søstra mi kjærlig kaller de) som hadde det særs sjeldne navnet "Pelle"
Han var vannvittig tam, han brukte å plukke feks knekkebrdø ut fra tennene våre hvis vi lot han.
Han kunne sette seg på kneet ditt, og så fikk man klø han på halsen til han sovnet og saaakte gled nedover låret ditt.
Han hadde en kortspillfasinasjon, lå det en kortstokk på bordet tok han ett og ett kort i nebbet og kastet de på gulvet.
Samme med feks penner, lighter eller briller.

Lå det en potetgullpose på bordet krøp han gjerne inn i den for å forsyne seg.

Og han kom hvis man ropte på han, helst med en streng stemme

Og hvis man lå på sofaen kunne han plassere seg i halsgropen din og kurre og smånappe i huden så man sovnet godt

Han hadde en kjæreste, en sånn hekle dorull-dame. Den gammeldags typen alle bestemødre har. Hver dag måtte han innom badet, øverst på hylla og ha seg en heftig runde med den stakkars (etterhvert tilgrisa) heklesaken.
Og sovnet man feks med ullsokker på fikk de også en heftig seksuell oppmerksomher.. :P

Vi hadde hund samtidig, og Pelle pleide å leke cowboy. Han satte seg på ryggen til hunden og fikk dermed skyss rundtogkring.
(Bla ut på trappa en gang, måtte forsiktig lokke hunden inn igjen før Pelle fikk smaken på det store åpne rommer der ute)

Herlig fugl var han!!
Det hørtes mer ut som en undulat jeg kunne tenke meg ;0) Artige skruer.
Åh, historien om Pelle, det hørtes ut som en herlig fugl ja! Den blå engelske undulaten min kunne nok lært et og annet av Pelle!

Får lyst på fugl igjen, jeg, når jeg leser slike historier. Men det har gubben sagt nei til! Jeg har bare fyllt et helt rom med akvarier, så hans totalt ubegrunnede frykt for at noe annet "skal ta av" skjønner jeg ikke! (jeg fremmet bare forslag om et eneste bur med sebrafinker, og da bleknet han!)

Gry, du skrev at du drev oppdrett av undulater. Kan du ikke fortelle litt om det? Hadde du mange?
Dette var for ca 15-16 år siden, og jeg var selvlært..... Det betød at jeg ikke tenkte mye på farger og tegninger, men lot undulatene selv danne par i en stor volier jeg hadde bygget inne på et ledig soverom. Den var ca 2 m høy, og bredde/dybde var vel 1,20 m. Inne i den hadde jeg til enhver tid friske grener som jeg fant i skogen rett på utsiden av der hvor vi bodde. Antallet er jeg jammen ikke sikker på.... rundt 16-18 stk vil jeg tippe. Ungene jeg fikk frem leverte jeg til en dyrebutikk som holdt til på Evje. Kan ikke huske hvor mye jeg fikk for dem, men jeg husker at jeg fikk penger for fuglene og behøvde ikke bruke pengene i dyrebutikken :0)

Zebrafinker drev jeg og å drettet. Det gikk i alle fall helt av seg selv. De legger egg rett på bakken dersom man ikke har rugekasser ;0)

Vi starta med to Sebrafinker, den ene hadde fine fjær og sånt, men den andre hadde nesten ikke fjær.. De på dyrebutikken sa at det var en gutt og en jente, men når han uten fjær fikk fjær, så vi at det var en gutt det også. Så vi dro til en annen dyrebutikk å kjøpte to jenter. Nå i dag har vi 17 Sebrafinker, og vi har gidd 5 stykker bort før :P Pluss at vi har måttet kaste maaange egg.. (før det ble barn i dem)

De første fuglene og fuglebabyene fikk navn, men så datt vi ut :P

Den hannen med fjær het Kokos, men han er død nå ;(
Hannen uten fjær kalte vi Frifjær :P (Han har fjær nå)
Kjæresten til Kokos, heter Kokkeline :P (Hun har ny kjæreste nå)
Kjæresten til Frifjær heter Fullfjær

I det første kullet de fikk, fikk de 4 hanbarn
De heter: Ole, Dole, Doffen og Skjevnebb..
Skjevnebb ble født med skjevt nebb, og mamma og pappa må klippe det men negleklipper av og til ellers så får han ikke mat i seg.

Vi har et bur som er nesten like høyt som taket

En Sebrafink er syk nå, så hun bor i eget bur.. Vet ikke hva som feiler henne

Jeg syns det er koselig med fugler, og de har så søt lyd!
Så artige navn dere hadde/har på finkene. De lager en veldig fin, koselig lyd, det er helt sikkert. Litt sånn svak trompetlyd. Nå har vår lille undulat begynt å kvitre litt, og vi kan kose henne forsiktig på brystet allerede. Det ser forresten ut som om det er ei jente vi har fått, ikke gutt som jeg ba om, da det er noen erfarne oppdrettere som sier hun er av typen australskbroket opalin isabell kobolt (phu!) Isabell er visst kjønnsbundet til jentene :0)
Så fin hun var! Helt nydelig!

De blå er de fineste
Åh! Den var nice! Uretferdig!

Jeg vil og ha! Bare ikke "vanlig" undulat!:p haha, jeg vil ha en sånn annen fugl! Mange fugler! Men visste ikke at du hadde dreve med oppdrett på de før, Gry... Og at du har hatt så mange fugler!? Hvor stort hus hadde du/dere da?:p haha... men jeg vil å ha fugl...:p Men jeg får ikke lov jeg... =(

Og sa jeg urettferdig!?
Morsomme dyr disse undulatene. Har selv en liten undulat-frøken her i huset på 1 1/2 år. Ho flyr stort sett løs hele tiden, og kakler og skvaldrer (høyt) dagen lang. De kan bli utrolig tamme disse undulatene. Vår undulat er på oss som en klegg støtt, blir nesten litt mye av det gode til tider.

Litt uklare bilder, ho ville absolutt ikke sitte i ro....
Åå, så fin!!!

Hva heter hun, S.B.F?
Tilfeldig bekjentskap
© Håvard Støre Andresen
Reklame for plussmedlemskap