Why, o why heter det "isbreer" istedenfor "isbréer".

Er jeg den eneste som MÅ ha en tøddel over e'en?
Virker tøddelen litt pretensiøs?

Da pretensiøs betyr: fordringsfull; innbilsk , så synes jeg vel ikke tødler virker videre pretensiøs nei... men unødvendig; ja ;0)

Godt spørsmål...

Tødler brukes veldig lite på norsk. I farten kommer jeg bare på "fôr" (høyaktuelt her på sidene) og "klisjé".

Ikke vet jeg hvorfor det er slik, heller. Tøddelen over "fôr" kan kanskje skyldes at ordet uten tøddel får en annen betydning? Men "mén" som i "skade" er jo tilsvarende, og dette skal i følge bokmålsordboka skrives uten tøddel... I disse to eksemplene er det iallfall klare forskjeller på uttalen.

Ordet "bre" (som i "isbre") blir litt annerledes. På min dialekt, iallfall, uttales ordet omtrent likt i setningen "å bre dyna over seg" som i "de gikk over en (is)bre".

Jeg synes vel ikke akkurat at det er pretensiøst å bruke tøddel i "isbré" - bare litt snålt... Det er jo også veldig mange ord hvor vokalen skal ha sterkt trykk der tøddel ikke brukes, så hvorfor stoppe dér?

Å. Trodde det mente snobbete innbilsk.

Jammen, "isbreer" blir jo "isbreeeeer". Isen brer seg utover en sofa....

Leifur

Godt spørsmål... Tødler brukes veldig lite på norsk. I farten kommer jeg bare på "fôr" (høyaktuelt her på sidene) og "klisjé". Ikke vet jeg hvorfor det er slik, heller. Tøddelen over "fôr" kan kanskje skyldes at ordet uten tøddel får en annen betydning? Men "mén" som i "skade" er jo tilsvarende, og dette skal i følge bokmålsordboka skrives uten tøddel... I disse to eksemplene er det iallfall klare forskjeller på uttalen. Ordet "bre" (som i "isbre") blir litt annerledes. På min dialekt, iallfall, uttales ordet omtrent likt i setningen "å bre dyna over seg" som i "de gikk over en (is)bre". Jeg synes vel ikke akkurat at det er pretensiøst å bruke tøddel i "isbré" - bare litt snålt... Det er jo også veldig mange ord hvor vokalen skal ha sterkt trykk [B]der[/B] tøddel ikke brukes, så hvorfor stoppe [B]dér[/B]? ;-)

Blir litt rart med "isbré", men når det blir to e'er på rad syns jeg den må tødles. Isbréen, isbréer.

Kesol

[QUOTE=Leifur]Godt spørsmål... Tødler brukes veldig lite på norsk. I farten kommer jeg bare på "fôr" (høyaktuelt her på sidene) og "klisjé". Ikke vet jeg hvorfor det er slik, heller. Tøddelen over "fôr" kan kanskje skyldes at ordet uten tøddel får en annen betydning? Men "mén" som i "skade" er jo tilsvarende, og dette skal i følge bokmålsordboka skrives uten tøddel... I disse to eksemplene er det iallfall klare forskjeller på uttalen. Ordet "bre" (som i "isbre") blir litt annerledes. På min dialekt, iallfall, uttales ordet omtrent likt i setningen "å bre dyna over seg" som i "de gikk over en (is)bre". Jeg synes vel ikke akkurat at det er pretensiøst å bruke tøddel i "isbré" - bare litt snålt... Det er jo også veldig mange ord hvor vokalen skal ha sterkt trykk [B]der[/B] tøddel ikke brukes, så hvorfor stoppe [B]dér[/B]? ;-)

Blir litt rart med "isbré", men når det blir to e'er på rad syns jeg den må tødles. Isbréen, isbréer.
I grunn er jeg helt enig. Ser mye mer riktig ut med "tøddling" ;0)

Når det først dukket om en rettskrivningstråd, må jeg fortelle om noe jeg fikk vite for noen uker siden. Jeg hadde aldri tenkt på det før, men da jeg ble fortalt det, ble det en sånn "aha" opplevelse

Kan hende mange av dere er klar over det fra før av, men uansett: det er mange som bruker utrykket "i hytt og pine" - men det er feil! Det er en blanding av utrykkene "død og pine" og "i hytt og vær". Når man tenker over det så er jo ikke akuratt hytt og pine noe som hører sammen...
Var norsklærern min som fortalte det, så det bør være riktig

**hehe.. forresten: 13 års skolegang er endelig ferdig, og det er sommerferie!!!! Wheeee **

Du tenker riktig, Kesol.

Det er kanskje lite brukt på norsk, men noen ord skal man bruke tøddel over. Det er slik det staves, rett og slett. Den legger trykket på riktig stavelse i ordet.

"Jeg har en god idè, jeg vil dyrke orkidè" for eksempel
Ordet "idè" og "orkidè" skal skrives slik, det er korrekt stavemåte. Hvis ikke er det feil.

Universitet i Oslo har ordbok på nett

tilgir dere litt flisespikking?

Idé og orkidé skal skrives slik (med akutt aksent ), ikke med aksenten motsatt veg (grav aksent).
Se forresten http://www.korrekturavdelingen.no/K4aksent.htm for å få litt videre innføring i bruk av ulike typer aksenter, og http://www.korrekturavdelingen.no/K4apostrof.htm for bruk av apostrof.
Uttrykket ”tøddel ” er upresist brukt slik tråden starter, se f.eks http://no.wikipedia.org/wiki/Grav_aksent eller http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ddel .

Akkurat tødler er vel ofte et resultat av at man ikke vet hvordan man skriver det på PCen eller ikke orker. Personlig har jeg ca. 1000 ting som irriterer mer i skrivinga til folk enn akkurat det :P

Må teste, visste ikke at det var to ulike måter å skrive den på en pc

Orkidé
è
é

Aha... se der ja!

Det var en lur idé! *knis*

Leifur

Tødler brukes veldig lite på norsk.

Faktisk ikke i det hele tatt. Det brukes derimot en del i tysk, som for eksempel i Düsseldorf.

Det som diskuteres her er aksenttegn, som G&T ganske riktig påpeker. Akutt aksent (høyreaksent) brukes for å markere trykksterke stavelser og er den aksenten som er vanligst i norsk språk. Den kan imidlertid sløyfes i alle ord, men ikke i navn (som for eksempel André). Dette i følge Språkrådet.

Grav aksent (venstreaksent) er ikke vanlig i norsk, men er obligatorisk i visse utenlandske navn, for eksempel Genève. Den brukes også i den franske preposisjonen à, for eksempel i à jour.

^ heter forøvrig cirkumfleks og er også en type aksent. Den brukes i svært få ord på norsk, fôr er ett av dem.

Etter et kjapt søk i Bokmålsordboka kan vi konkludere med at bre som i isbre i flertall følger mønster m1 og dermed bøyes isbre - isbreen - isbreer - isbreene.

Konklusjon:
Pretensiøst: Nei. Feil: Ja.

Hah, for et sammentreff! Sitter med et prosjekt her, der jeg skulle framheve at det bare ble brukt én(som i antall)
av noe og lurte på hvilken vei aksenten skulle gå. Søkte litt rundt på nettet uten hell og ble lei og gikk inn hit og så
denne tråden! For det er én og ikke èn, ikke sant? Eller?

En ting til, aksenten uttales [aksang](kan ikke lydskrift) i dette tilfellet også, ikke sant? Bare lurte på om
det var noen forskjell fra denne type aksent(grav og akutt) og aksenten folk fra utlandet har. Hm, det kommer
vel egentlig av det samme da grav og akutt aksent har forskjellig uttale. Okey, besvarte mitt eget spørsmål der!

Gah, visste jo egentlig at det ikke var tøddel jeg mente.

Poenget var ikke hva som var korrekt norsk i forhold til ordboka. Poenget er at jeg syns det bør hete "isbréer", fordi "isbreer" blir helt feil. :p

* grynt *

Dere tar visst helt av, her i denne tråden...
Jeg forstår ikke en tøddel.... (som norsklærerinna mi på barneskolen alltid sa...)

Grete

[QUOTE=Leifur]Tødler brukes veldig lite på norsk.

Faktisk ikke i det hele tatt. Det brukes derimot en del i tysk, som for eksempel i Düsseldorf.


Vet du: Akkurat det der med at tøddel/tødler er prikker - og at de andre tegnene har andre navn, det trodde jeg var en del av "barnelærdommen" min. Men for sikkerhets skyld slo jeg opp på "tøddel" i bokmålsordboka da jeg skrev innlegget mitt, og der står følgende:

--------------

tøddel -en, tødler (lty tuttel, eg 'brystvorte', besl med I tut)
1 prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale i tysk ü markerer tødlene at den skal uttales y
2 bitte liten del, grann (etter Matt 5,18) ikke forandre en t-

--------------

Nå ser jeg jo at wikipedia har en annen definisjon - der omtales tødler, aksenter o.a. med fellesnavnet diakritiske tegn.

Jag har blivid lurad!

PS: I følge wikipedia er også cirkumfleks et diakritisk tegn, men ikke en aksent. Så noen roter også her

PPS: Gründer er et eksempel på at tødler brukes på norsk.

Leifur

tøddel -en, tødler (lty [I]tuttel[/I], eg 'brystvorte', besl med [I]I tut[/I])

Man skal altså ikke ta frem tøddlene for ofte, eller hva? ;P

Ihvertfall ikke i offentlige fora...

hihihi...