- Hjem
- Forum
- Off topic - diverse
- Nå blir jeg borte en stund
Nå blir jeg borte en stund
Hei, alle sammen. Som noen av dere allerede vet, så blir jeg nå borte en god stund. Jeg skal på sykehus, og blir borte i 8 uker Jeg kommer til å savne dere alle!
Hold forresten også fingrene krysset for bikkja. Hun har hostet i 6 uker nå, og i dag tok jeg henne til dyrlegen for 3. gang. Jeg har skiftet dyrlege, ettersom det ikke ser ut til at han jeg har gått til så langt, har peiling på hva han holder på med. Dama jeg var hos i dag, sjekka bikkja mi ganske grunding. I begynnelsen var hun litt dette-er-ikke-noe-farlig. Men hun sjekka bikkja grundig likevel. Hun tok røntgenbilder. Da hun kikka på dem, fant hun ut at hun måtte ta flere. Da hun kikka på dem, sa hun at hun måtte se litt nærmere på dem. Jeg får ikke vite noe på en uke (det ble også tatt prøver av bikkja, og de er ikke klare på en uke). Jeg er definitivt mer urolig nå enn jeg var før jeg dro dit i dag Det kan jo være at det er sånn dama bruker å gjøre ting, men jeg ble definitivt urolig av at hun sa at hun trengte tid til å studere dem nærmere. Og midt i dette må jeg altså på toppen av det hele etterlate bikkja til andre! Siden jeg selv skal på sykehus Huff, jeg kommer til å savne henne noe fryktelig! Det er nok verre for meg enn for henne at jeg må reise fra henne.
Så hold fingrene krysset for oss begge i tiden som kommer!
Hold forresten også fingrene krysset for bikkja. Hun har hostet i 6 uker nå, og i dag tok jeg henne til dyrlegen for 3. gang. Jeg har skiftet dyrlege, ettersom det ikke ser ut til at han jeg har gått til så langt, har peiling på hva han holder på med. Dama jeg var hos i dag, sjekka bikkja mi ganske grunding. I begynnelsen var hun litt dette-er-ikke-noe-farlig. Men hun sjekka bikkja grundig likevel. Hun tok røntgenbilder. Da hun kikka på dem, fant hun ut at hun måtte ta flere. Da hun kikka på dem, sa hun at hun måtte se litt nærmere på dem. Jeg får ikke vite noe på en uke (det ble også tatt prøver av bikkja, og de er ikke klare på en uke). Jeg er definitivt mer urolig nå enn jeg var før jeg dro dit i dag Det kan jo være at det er sånn dama bruker å gjøre ting, men jeg ble definitivt urolig av at hun sa at hun trengte tid til å studere dem nærmere. Og midt i dette må jeg altså på toppen av det hele etterlate bikkja til andre! Siden jeg selv skal på sykehus Huff, jeg kommer til å savne henne noe fryktelig! Det er nok verre for meg enn for henne at jeg må reise fra henne.
Så hold fingrene krysset for oss begge i tiden som kommer!
Postet 09.07.07 kl 17:52
God bedring
God bedring til både deg og hunden din.
Elisabeth
Elisabeth
Postet 09.07.07 kl 18:00
Postet 09.07.07 kl 19:21
Postet 09.07.07 kl 20:03
Postet 09.07.07 kl 22:06
Endret: 09.07.07 kl 22:06
Postet 09.07.07 kl 23:30
Takk, alle sammen! Jeg kommer til å savne dere.
Til Kesol: jeg har allerede en laptop, men har tenkt å sette dem igjen hjemme. Jeg har en betent skulder som endelig skal få litt pc-fri. Men jeg blir nødt til å stikke innom hjemme ganske ofte, for å stelle akvariene, så da skal dere se at jeg kanskje kan droppe innom her også av og til
Til Kesol: jeg har allerede en laptop, men har tenkt å sette dem igjen hjemme. Jeg har en betent skulder som endelig skal få litt pc-fri. Men jeg blir nødt til å stikke innom hjemme ganske ofte, for å stelle akvariene, så da skal dere se at jeg kanskje kan droppe innom her også av og til
Postet 10.07.07 kl 06:31
Postet 10.07.07 kl 06:59
Hei! Da var jeg hjemme på et lite avbrekk fra sykehuset, for å stelle fisker selvfølgelig. Dessverre har jeg fått dårlige nyheter ang. bikkja. Dyrlegen synes at hjertet hennes ser litt forstørret ut. Dermed blir hun henvist videre til spesialist. Ikke nyheten jeg ville høre! Og nå som jeg ikke kan være der med henne! Det er jeg som kjenner henne best, og som best kan vurdere hennes fysiske form. Og jeg får ikke vært der og gitt henne trygghet heller. Men det blir garantert jeg som tar henne med til spesialisten, da. Huff! Jeg skulle så gjerne ha vært hos henne denne tiden, slik at hun kunne føle seg trygg i hverdagen. Jeg har besøkt henne 2 ganger allerede, og hver gang har hun nesten spist meg opp. I dag var hun faktisk så uforsiktig i sin glede, at hun traff nesa mi med ei tann, så jeg begynte å blø. Det er bare så utrolig vanskelig å være nødt til å sitte på et sykehus, og vite at "ungen" min kanskje er alvorlig syk! For hun er faktisk familien min, single som jeg er. Det er utrolig så knyttet man blir til disse vesenene!
Forøvrig kan jeg fortelle at det går fint med meg. Det er selvsagt tøffe dager, men jeg blir behandlet skikkelig godt. Jeg kunne ikke vært mer heldig
Forøvrig kan jeg fortelle at det går fint med meg. Det er selvsagt tøffe dager, men jeg blir behandlet skikkelig godt. Jeg kunne ikke vært mer heldig
Postet 14.07.07 kl 17:56