Blåguramiene er noen flotte fisker, men de er litt av noen hissigpropper.
Og i tillegg har hannen (den andre hannen gav jeg bort i dag!) "lagt egg" (Ja, det er ikke han som la eggene, men det skulle man nesten tro sånn som han styrer på med dem!) i dag.
Jeg satt og så på hele seansen, det var litt av en oppvisning! Burde ha filmet det, men kameraet var uten batteri. Hannen krøllet seg helt rundt hunnen under eggleggingen, og straks de var ferdige, så var det å jage henne med nebb og klør...
Jeg får se det litt an om hvordan det går, hannen er amper som en pitbull, og hvis han SER noen av hunnene, så fyker han etter dem. Har heldigvis mye vegetasjon, men det blir jo en stusselig tilværelse for hunnene, særlig siden eggene er lagt MIDT i akvariet.
Så folkens, det ER noe i det som står i fiskebasen at en bør ha minst 120 cm langt akvarie hvis hunnene skal gå sammen med hannen...

Hvis jeg fjerne eggene, vil hannen da roe seg ned igjen, eller vil det bare bli ny egglegging med en gang?

Vil det evt. ta lang tid før eggene klekker, og vil hannen være like eiesyk ovenfor yngelen som han er for eggene?

Veldig glad hvis noen som har erfaring med Blåguramioppdrett deler litt erfaringer her!

Sikker på at det ikke er min som er faren da ? :P

Skjelden å se "fillern" sammen med overraskelsen om at fiskene har lekt :p

Jeg kan ikke forstå annet enn at han bør roe gemyttene kraftig om grunnen til adferden fjernes, altså med å fjerne eggene.
Hvor lang tid det tar før neste runde med akrobatikk i vannskorpa starter, vil variere sterkt. Noen ganger leker disse skjelden, andre ganger ikke fullt så skjelden

Hvordan han oppfører seg etter at eggene klekker, vet jeg ikke. Det kom aldri så langt her i gården.... Han er vel ennå sur på meg, selv om han har vært dau i en del år, vil jeg tro :S

Ja, Trond, farskapet er temmelig sikkert. Hele akten foregikk framfor mine forskrekkede øyne! I beste barne-TV-tid nå i kveld!

Ja, Frank, jeg burde vel være glad på deres vegne, men det er litt slitsomt med alle disse hormonene. Jeg har selv vært gravid et par ganger, og kan på alle måter forstå det turbulente humøret til den vordende far (som tydeligvis er den som er gravid i dette tilfellet), men det er en grunn til at jeg ikke tenker å få flere barn selv, kan du si. Det hender seg det sliter litt på omgivelsene! (Det kan nok min mann bekrefte, og hunnguramiene også!)

Dessuten vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av evt. yngel... Men jeg får la det gå et par dager, det er jo skikelig spennende også!

Problemet løste seg selv, og det temmelig kjapt!
Hannen var ikke helt fornøyd med skumredet sitt (det VAR heller stusselige saker. Lurer på om alle flyteplantene liksom ødela litt for ham? Boblene spredte seg og holdt ikke sammen, skal de gjøre det?), så han fortsatte etter at eggene var lagt. Men da han var oppe for å supe inn luft, så drog han inn eggene i munnen samtidig, og det gav visst mersmak, for jammen spiste han ikke opp alle sammen!
Etter en stund gikk futten ut av ham også.
Nå i kveld har jeg skiftet vann og rotet litt oppi der, og som vanlig er litt avbrudd i rutinene ofte greit når det gjelder å endre på adferd. Hannen koser og duller veldig med begge hunnene i kveld, og alle er foreløpig bare snille med hverandre!

Hehe, en morsom kveldshistorie=)
Vel neste gang ville jeg vel tatt ut eggene jeg, hvis jeg har opfattet deg riktig=)

Det var nok bare en treningsrunde
Som de fleste, som nettopp har oppdaget romantikken, så er det treningen som er det gøyeste ;P
Men tviler på at det var plantene sin feil at det ikke gikk. De lliker nemlig å bygge rede blant flyteplanter. Jeg har hørt om et triks med en viss saltprosent, og noe, skal fungere slik at skummet holder seg bedre. men det vil du ikke ha noe av, eller?

Nei, her skal det på ingen måte oppfordres til upassende oppførsel bak sofaryggen!

Det er jo selvsagt på en måte GØY at de tydeligvis trives og har en "naturlig oppførsel", men jeg ser ikke helt for meg at jeg orker å styre med Guramiyngel!

Blåmann har fått opp dampen igjen, og er hissig som aldri før.
I går trodde jeg han hadde klart å ta livet av seg selv. Over det ene øyet hans sto det ut en bul, nesten som en skjerm i overkant av øyet. Selve øyet så ok ut, men av en eller annen grunn hadde han altså fått en kraftig hevelse som "tøt" ut over øyet.
I dag var det heldigvis gått mye ned, men det er ikke helt borte ennå. Han ser tydeligvis på begge øynene.

Noen som har sett noe liknende før?

Jeg har denne ene hannen og to hunner. Det ser imidlertid ut til at den ene hunnen blir kraftig mobbet både av hannen og den andre hunnen. Dette "mobbeofferet" har en knekt og en bøyd av "antennene", så den har tydeligvis vært i hardt vær før (den var sånn da jeg fikk den).
Hannen og den andre hunnen har tydeligvis en slags "gjensidig forståelse". Kan vel ikke dra det så langt som å si at de er kjærester, men jo, kanskje, på guramiers vis. Hun klarer i alle fall å håndtere hannen og gi ham svar på tiltale.

Vil det være dumt av meg å kvitte meg med mobbeofferet?
Jeg synes så synd på henne, og det er ikke noe stas med fisker som man synes synd på...

Popeye? Passer den beskrivelsen? Sjekk sykdomsbasen. De kan få det av stress. -Blir det ekstremt, så kan det bli varig.

Jeg synes det er greit å la mobbeofre slippe å bli mobbet, så jeg ville ha gjort akkurat det samme.

Njaaa... Kanskje? Finnes det noen bilder av det?
Det var IKKE hele øyet som sto ut, men bare en slags pose i overkant av øyet. Kanskje en mild variant?
Det kan jo forsåvidt godt stemme med at det kom i forbindelse med stress og slossing. Både styrer han med disse graviditetshormonene sine, og så flyttet jeg jo filteret i går, så det ble bittelitt romstering oppi der når han var så superovereskyttende for disse eggene sine.
Tenkte jeg skulle ta bilde av det, men så fant jeg ut at blitzlys kanskje ikke var det beste når han hadde akkurat DETTE problemet.
Vel, det ser da ut til at det står til liv, iallefall!
Får vel høre om mobbeofferet kan omplasseres.

Skal bare se at hoa vrikka litt på seg for å gjøre seg lekker, sånn at han fikk øya på stilk ;P
Skal se om jeg finner bilder

Her. Se bort fra de bildene som ikke er av fisker

Jo, det var sikkert noe sånt, selv om selve øyet faktisk ikke var utstående, bare bløtvevet rundt. Det kan jo hende at jeg først fikk øye på det :P da det var på retur, og at huden rundt var strukket sånn at det tok litt tid før det gikk på plass.
I skrivende stund (klokka kvart på sju på morgenen! Venter på at seksåringen gjør seg klar til å dra på skolen) ser det nokså normalt ut, litt vanskelig å se i mørket...!

Jeg anser sannsynligheten for at det var forårsaket av et traume (kræsja inn i noen under vill jakt etter en av hunnene, f.eks.) og/eller stress for høy. Vannverdiene er helt fine, og ingen av de andre fiskene har noen symptomer på noe annet enn litt ergrelse over denne tullingen av en hormonfisk.

Det stakkars mobbeofferet har nå fått seg en adoptivfar, skal få henne ut av akvariet i kveld. -Og de to gjenværende har fått navnene Judy & Punch!

Jeg har sett mange popeye i dyrebutikken, og da spretter nødvendigvis ikke øyet helt ut, men det legger seg en hvit eller rød pølse rundt øyet. Ser ut som om noen har klemt litt hardt på fisken. Noen ganger er ikke pølsa rundt hele kanten heller, men f.eks bare i overkant.
Det kan være nyttig å gå på dyrebutikkene og glane litt, for der er jo nyinnkomne fisker gjerne turbostressa, og da popper det fram både det ene og andre ;P

Oppdatering:
Ole Poppøye, aka Blåfar, aka Punch har fått øyet inn i skallen igjen. Det er en ØRLITEN hudflik som liksom stikker ut litt over øyet ennå, men man kan bare se det dersom man ser nøye etter.

Nå er han i barsel. Jeg trodde at han hadde spist opp eggene, i det minste at jeg hadde klart å renske ut alt da jeg skummet overflata for å fjerne masse andemat. Men neida.

Jeg syntes han oppførte seg litt merkelig, for den børkeblå parringsdrakten var forsvunnet, men han var VELDIG territoriell oppunder overflata midt i karet. -og i går kveld fikk jeg plutselig øye på et lite rusk som beveget seg motstrøms i vannet. Helledussen, så små de er! Jeg er bare vant til SVÆRE guppynyfødte, jeg!
Nå som jeg vet HVORFOR han er så påpasselig, så er det jo nesten rørende å se for en omsorg han har. Han jager unna alt som nærmer seg. Men en liten Palettciklidedame ved navn Marianne er en luring, hun SNIKER seg oppover langs det ene hjørnet i akvariet, der er det et blad av en sverdplante som skjermer for nesten helt opp, og så ... popp! så er det en guramiyngel mindre! Heia, Marianne! Jeg har ikke lyst på SÅ mange guramier, de er mildt sagt noen plasskrevende hissigpropper!

Det stakkars mobbeofferet ble gitt bort, og har funnet seg et bedre hjem. Judy og Punch (aka Blåfar, aka Ole Poppøye) har det greit, som ektepar flest. De krangler, men det er en slags maktbalanse, der det gis og tas imot i likt monn, og det blir ingen skader av det. Det ser ut som de liker det sånn, litt kinky.

Gratulerer! Si til Marianne at hun må passe vekten
Sånn at du har et par unger igjen.

Jeg blander meg inn i tråden...

Mine VF blåguramier har bygget skumrede og lagt egg, og nå ser jeg noen mikroskopiske yngel der! Utrolig morsomt, men hvordan i all verden skal jeg få dem til å overleve?

Pga. stort pH-fall (fra normalt 6,8 til under 6) og syke fisk (sopp/parasitter), bytttet jeg masse vann i går, hevet pH til 6,4 iløpet av dagen, og begynte å medisinere med Esha 2000. Først i dag ramlet det meg inn at jeg kanskje skulle lure på hvorfor det har vært så mye skum i overflata de siste dagene... Jeg er ganske ny på Gurami-fronten, så jeg tenkte at det var oksygenbobler fra pumpa.... MEn den gang ei! Herr Blågurami er sint som en terrier og jager alt som er av fisk dit pepper'n gror, og jeg tenkte akkurat at "nå gir jeg deg bort - din kranglefant!" I samme øyeblikk som tanken var tenkt, så jeg plutselig en nusselig mikroskopisk liten yngel rett under skumlaget! og en til og en til! Plutselig syntes jeg ikke Herr Blågurami var så slem allikevel... Men er det noen som helst mulighet for at disse søte små ynglene kan overleve, med blandt annet et par glupske scalarer som naboer? Og hva skal de mates med? Jeg har avskallede artemiaegg, spiser de det? Og hva flytter man så små yngel med? Hoven fungerer i hvert fall ikke.

Det ser ut til at alle ynglene mine ble spist opp av "noen" (les: Marianne), så jeg er IKKE den rette til å gi råd om hvordan holde liv i dem, i alle fall! Jeg gjorde ikke noe forsøk på å fore dem, heller, siden jeg egentlig ikke hadde så lyst på flere guramier!

Etter at yngelen ble borte råder det for tiden en paradisisk ro og harmoni i akvariet. Judy og Punch (Blåguramiene) er romantisk koselige mot hverandre, uten at det utarter seg til fyrrig parringslek. Marius og Marianne (Palettciklidene), som tidligere har vært litt uvenner fordi Marius har jaget Marianne hele tiden, har også blitt veeeeldig gode venner. Antakelig fordi Marianne har fått en kledelig voksen-dame-palett-rødfarge på buken, og ikke lengre er en irriterende småunge. Marius ser plutselig en potensiell partner i henne, tydelig vis, og dermed er maktbalansen fullstendig omrokkert... Akk ja, hvem husker ikke den slitsomme tenåringstiden, da guttene gikk fra å være bare irriterende til å bli irriterende innpåslitne og klumsete. Men Marius fører seg med stil, det må jeg bare si. En kjekk ung mann.
SAE'ene, som tidligere ble jaget unna favorittsoleplassen sin på toppen av rota av Punch (det var for nærme overflata og dermed yngelen), har igjen fått tilbake stedet "sitt", og Kardinaltetraene ser også ut til å føle seg trygge igjen!

Jeg får nyte roen mens det varer. En vakker dag trekker nok Punch i den mørkeblå disco-ut-og-sjekke-damer-dressen sin igjen.

Tenkte eg sku spør dåke om nåke, si dåke har erfart da ..

Kor lang tid tar da frå et skumrede blir laga, te yngelen kjem fram?

For 2 daga si kom da et andre forsøk på skumrede i akvarie mitt .. Ser ut så da va litt meir vellykka enn da førsta,hehe.. Da va ikkje rare greiene

Har fått erfara ein sint blågurami hann eg og,hehe.. Men han e ganske mykje større enn dei andre, så da ser ut te at dei har vet te å halda seg vekke,hehe..