Dyrepoliti

Hvor mange kunne tenkt seg å få et ordentlig dyrepoliti i norge, så kunne mattilsynet tatt seg av det navnet sier.

Hvis det er noen som har fått med seg animal cops på animal planet, så kanskje dere skjønner hva jeg tenker på.
Det ville nok ikke fungert like greit i norge som i usa, men vi kunne jo prøvd. Da ville det vært lettere for folk å få hjelp med dyra de ikke klarer ta seg av.

Kjenner en som hadde to ho katter, de ble så klart med unger. Første gangen gikk greit den fikk gitt bort alle og hadde tenkt til å sterilisere de, men så mistet den da jobben og slik det er i norge får man ikke hjelp før det er for sent, derfor har den nå en hel haug med katter som den bruker alt den har av penger til mat.

Den har ringt dyrebeskyttelsen og spurt om hjelp, men nei de tar ikke imot katter som har ett hjem osv. Disse kattene er delvis ville, kommer bare for å spise og stikker igjen.

Hadde vi hatt ett skikkelig system, kunne kanskje dette vært unngått. Disse kattene vil bare bli fler og problemet større.

Noen tanker om dette?
Jeg kunne virkelig tenkt meg et dyrepoliti i Norge, helt klart.
Plussmedlem
Det er ein god tanke, men vanskeleg å få til i eit lite land som Noreg. Det er Humane Society (USAs svar på dyrebeskyttelsen) som stort sett står for organiseringa av dei ulike "animal cops" i dei store byane i USA og er veldig ulikt organisert frå stad til stad - avhengig av inntektene. Dei aller fleste stadene er dei 100% avhengige av pengegåver frå vanlege folk. Det er ein evig kamp om pengar.

I ein by som New York, som har dobbelt så mange innbyggjarar som heile Noreg, eller Houston, der det bur like mange som halve Noregs befolkning er det enklare å finansiere noko slikt enn i ein typisk norsk by med 20.000 innbyggjarar.

Slike triste saker som den du nemner er det heldigvis relativt få av her i landet, og myndighetene og dyrebeskyttelsen greier å handtere dei fleste. Det er

Kjæledyrtettheten i USA er dessutan ekstremt mykje høgare enn i Noreg.

- 39% av USAS hushaldningar har minst ein hund. Totalt ca 75 millionar hundar
- 36% av USAs hushaldningar har minst ei katt. Totalt over 90 millionar katter
(APPMAs pet owner survey)

Dyrebeskyttelsen i Oslo som er av landets største og travlaste handterer i praksis nesten berre omplassering av katter. Omplassering av andre dyr skjer nesten utelukkande privat, f.eks. via annonsar i avisa.

Ein kunne ynskje seg eit betre organisert dyrevern, men vil du vera med og finansiere det privat? Eller vil du ta pengar frå skule og helsevesen, feks?

Eg trur dessverre det ikkje lar seg gjera.
Den som vil får det til, man kan prøve å få det finansiert av bedrifter, jeg snakker heller ikke om et dyrepoliti i hver by, men heller to eller tre i hele landet.

Det man trenger er noen som ønsker å starte dette og har ressursene til det, ved utdannelse og så videre. Bedrifter som støtter organisjasjonene skulle ved sin pengestøtte bli valgt av de forskjellige kommunene fremfor andre som velger og holde seg utenfor, når de evnt trenger noen av de tjenestene.
Huff dette ble litt vanskelig å beskrive.

Kort versjon: De bedriftene som gir penger til dyrepolitiet, blir valgt først til å utføre jobber for kommunene, på den måten vil de tjene mer og derfor kunne støtte mer. Med tanke på at de da ikke er korrupte og kjøper seg inn.

Det blir kanskje litt vanskelig det å.

Men hvis du skulle velge mellom en bedrift som støtter en dyrevernorganisjasjon og en som ikke gjør det, vel jeg vet hva jeg ville valgt.
Ja, det burde fint med et dyrepliti som kunne ta seg av dårlig stand av dyr.
Hva med å hatt 2-3 avdelinger som er strategisk plasert i Norge,og som får pengene sine gjennom staten og pengegaver av dyrevenner?
Vi i Norge har en dårlig tendens til å tro at dyr i dette landet har det mye bedre enn i andre land.
Det hadde vært fint hvis det var sant,men slik er det dessverre ikke.
Dyrepoliti i Norge? JA TAKK!!!!
jeg vil gjerne bli dyrekonstabel hvis dette skulle noen gang bli reelt i norge. tror ikke det er like mye fælt som vi ser på animal planet men neimen ikke langt unna i noen tilfeller.

så dyre politi JA TAKK




Nå er det ikke så mange som faktisk har dyrene sine utenfor huset i norge, og generelt så har folk mye bedre råd i norge enn i usa så det er ikke så mange tilfeller av dårlig dyrehold, og nesten umulig og finne ut av de tilfellene det er dårlig dyrehold.
Jeg må faktisk si at jeg ikke liker tanken på et "dyrepoliti". Jeg tror det ville være vanskelig i forhold til menneskers rettssikkerhet. Vi ser det i forbindelse med vekter-problematikken i Norge. De har ikke større tillatelser enn andre nordmenn, men noen vektere tar seg tilrette. De oppfører seg som et liksom-politi, noe de faktisk ikke er. Jeg tror det fort kan bli noe lignende hvis man oppretter et dyrepoliti. Mattilsynet er faktisk de som har best oversikt over lover og regler, og såvidt jeg vet, har de også fagkompetansen. La dere ikke lure av navnet - mattilsynet kan mer enn mat.
En fin tanke, men nei, ikke gjennomførbart.
Har vært i denne diskusjonen før på et annet forum, og sa det samme der ;

-Hvor skal pengene komme fra? (Joda, Norge er et rikt land, men også et meget gjerrig land, der kommer det også inn at de som ikke kan ha dyr lengre selger dem.. Eller gir dem bort privat. Ja, noen stikker fra dem, men da kommer dyrebeskyttelsen inn.)

-Hvor skal disse politiene være, og hvilken autoritet skal de ha? Norge er et laaangt land, med ekstrem liten befolkningstetthet, og jeg har en følelse av at problemet ikke er størst i de største byene, men heller her og der på bygdene.
Og hvordan skal disse "politiene" utdannes? Jeg kjenner en god del Politi, stefaren min er en av dem, og jeg kan ikke forstå at noen av dem jeg kjenner har tid, penger eller mulighet til å assistere slikt. Da må det først dryppe mer penger på dem også..

Det er vel "samlere" eller mishandlere som det kan bli mest snakk om i denne sammenheng i Norge hvertfall, og da er også "dyrepolitiet" AVHENGIG av tips fra publikum, akkurat som Mattilsynet er. De kan ikke lukte at det er noe galt her og der om ingen sier ifra, det kan heller ikke mattilsynet, som etter mitt syn gjør jobben sin godt nok!

-Dom, hvem skal avsi dom i slike saker? Rettsvesenet er i Norge er vel ganske så sinnsykt fullt opp som det er. Ikke det at dyremishandlere ikke fortjener straff, men det gjør jammen mordere, voldtekskriminelle, tyver, osv osv også. Hvem skal da straffes først, på hvilken måte, og hvor lang tid tar det før hele systemet er så fullt at alle saker blir henlagt pga bevisets stilling, eller alder på sak..

Katter er ja et problem noen steder, om det plutselig kryr av villkatter et sted kan kommunen ta affære, noe de også gjør i de fleste tilfeller.

Også må vi ikke glemme ; Vi har mattilsynet til de verste sakene, vi har dyrebeskyttelsen, vi har foreninger for omplassering for dyr over hele Norge (tror jeg), og ikke minst maaaange helt private som holder på med omplassering og tilbyr hjelp.

Dyrepoliti, fungerer i Amerika, en nødvendighet i Amerika. I Norge er det en fin tanke, men etter min mening verken nødvendig eller gjennomførbart.

Elsker serien om dem da!
Hva kan man definere som dyremishandling, bikkjer i små bur, kaniner i små "inne" bur, etc. Jeg tror fortsatt den som vil får det til, jeg vet ikke om de vi ser på tv får betalt, men det regner jeg faktisk med at de gjør. Greit nå er norge langstrakt og bla bla. Hva med heller finne grunner for at det går ann enn å være negativ.
Hvis alle her har gode ideer til hvordan vi kunne fått det til å funke, så kanskje vi til slutt har kommet over alle hindrene til hvorfor det ikke går.

Den som vil får det til.

Dessuten hvis man i det hele tatt følger med på serien og ikke bare får det med seg en og annen gang, da vil man etterhvert få forståelsen for hvordan det går til, og mye av det kunne funket i norge å.
Det som er problemet med norge er at alle er så passe sine egene saker, mens vi samtidig snakker dritt om hverandre bak ryggen på de det handler om, det jeg også har oppdaget er at dyremennesker gjerne ikke gjør det, de går heller inn for å løse problemene. Selv om noen i overkant tar av da
Hvor ligger problemene?
Jo vi trenger:
!- utdanning av dyrepolitikonstabler
2- hovedkvarter
3- 2-3 underkontorer hvor de plasserer dyrene (som de vi ser på tv)
4- private dyrleger
5- utdannelse av hjelpere på de forskjellige stedene
6- inntekt (pengegaver etc)
7- et rettsystem laget for dyremishandling saker
8- ?
9-?

fler ting?
Dyrehagen
Jeg må faktisk si at jeg ikke liker tanken på et "dyrepoliti". Jeg tror det ville være vanskelig i forhold til menneskers rettssikkerhet. Vi ser det i forbindelse med vekter-problematikken i Norge. De har ikke større tillatelser enn andre nordmenn, men noen vektere tar seg tilrette. De oppfører seg som et liksom-politi, noe de faktisk ikke er. Jeg tror det fort kan bli noe lignende hvis man oppretter et dyrepoliti. Mattilsynet er faktisk de som har best oversikt over lover og regler, og såvidt jeg vet, har de også fagkompetansen. La dere ikke lure av navnet - mattilsynet kan mer enn mat.


Jeg tror Mattilsynet har nok å ta seg av, men såklart man kan samarbeide med dem.
Når det kommer til et dyrepoliti, så vil det å ta seg tilrette ødelegge mer enn det ordner. Et dyrepoliti er underlagt strenge regler, de skal representere en viss sak. De må oppføre seg ordentlig.
Når det kommer til vektere kan jo alle bli det, derfor det er ett problem der, dessuten tror de vel egentlig de er politi noe de IKKE er.
Galemor
Hva kan man definere som dyremishandling, bikkjer i små bur, kaniner i små "inne" bur, etc.

Her viser du selv noe av problemet. Se hva jeg har skrevet lengre nede.
Hva med heller finne grunner for at det går ann enn å være negativ.
Hvis alle her har gode ideer til hvordan vi kunne fått det til å funke, så kanskje vi til slutt har kommet over alle hindrene til hvorfor det ikke går.

Starter du et tema her inne, kan du ikke regne med at alle skal være enige med deg. Mennesker har forskjellige meninger, og sånt som dette blir det diskusjon av. Nei, jeg har ikke sett serien, og har ikke tilgang til Animal Planet. Men jeg forestiller meg likevel hvordan dette kan fungere, ut fra det du beskriver. Og jeg greier ikke å se for meg hvordan det skal kunne fungere. Å tenke igjennom en idé, betyr at man også må se igjennom de negative sidene, ikke bare de positive. Det handler om å ha beina plantet på jorda. Kjennskap til norsk samfunnsliv viser ihvertfall meg at det ville blitt problematisk, særlig i forhold til regler og bestemmelser som allerede finnes i Norge. Og hvor skal grensa gå mellom å ta seg til rette, og å gjøre det riktige? Hvem skal bestemme hva som er riktig dyrehold og ikke. Jeg har fått skikkelig kritikk når jeg sier at jeg ikke liker hundebur. Jeg har blitt kalt uansvarlig som ikke bruker det! Av andre hundemennesker. Og det uten at de har spurt hvilke andre alternativer jeg kanskje bruker. Jeg føler det absolutt ikke riktig å stenge bikkja mi inne i et bur eller kun ett rom når hun er alene hjemme, og det går på erfaringer jeg har gjort med denne hunderasen jeg holder. Og det blir av andre mennesker oppfattet som uansvarlig! Slike problemstillinger vil dukke opp!
Et annet eksempel: myndighetene har flere ganger forsøkt å innføre i lovene at enhver som føler seg truet av en hund, skal kunne avlive den på stedet (takk og pris for at det ikke har gått igjennom). Hva da når en person som er redd hunder, møter en hund og ikke greier å tolke signalene riktig. Jeg kan fortelle om mange ganger hvor mine egne hunders oppførsel i glede, kunne ha blitt tolket som det fullstendig motsatte av en som ikke er hundevant. Jeg kunne ha risikert å miste bikkja mi fordi hun var glad! Heldigvis har disse forslagene blitt stoppet på høringsstadiet av dyreorganisasjoner. Det jeg prøver å vise her er det jeg nettopp sa: hvem skal definere hva som er rett og galt for et såkalt dyrepoliti? Mattilsynet har en viss form for myndighet. Men hvis det skal inn en form for maktbruk i dette landet, er det KUN politiet som har myndighet til det. Ingen andre! Og det er faktisk bra at det er sånn. Bare se på hva som nå skjer i forbindelse med vekter-sakene som dukker opp. Jeg sier ikke at politiet er ufeilbare, men de har i det minste utdannelse i å takle vanskelige situasjoner. Skal flere inn i bildet, vil det bli veldig uoversiktelig hvem som har lov til hva, og mange overtramp vil kunne skje.

Det som er problemet med norge er at alle er så passe sine egene saker, mens vi samtidig snakker dritt om hverandre bak ryggen på de det handler om

Det er litt av en påstand - ja, det skjer, men mennesker er ulike, miljø er ulike osv. Og jeg tror ikke de er særlig bedre i f.eks. USA.
det jeg også har oppdaget er at dyremennesker gjerne ikke gjør det, de går heller inn for å løse problemene. Selv om noen i overkant tar av da

Dyremennesker er verken verre eller bedre enn andre mennesker. De er like sammensatte som resten av Norges befolkning: det finnes ålreite mennesker, det finnes drittsekker, mens hovedmengden finnes et sted midt i mellom - dvs. vi er begge deler (meg selv inkludert).
Idèen med et dyrepoliti er god, men jeg tror også det kan være vanskelig å gjennomføre. Da har jeg faktisk større tro på å utnytte og forsterke de mulighetene som allerede finnes for å forbedre dyrehold.

Feks:
- Opplysning.
Som vi ser hver dag her inne på akvaforum så er det ikke uvanlig at dyr holdes under feil forhold eller handler feil på annen måte, uten at eieren gjør dette av vond vilje. Vi burde alle bli flinkere til å gi opplysning om korrekt dyrehold når det går frem at det er manglende kunnskap som er problemet. Enten det gjelder hold av en gibbi i en 20 liter eller at naboen tror han er snill når han lar katten få et kull før den blir kastrert. Skriv avisinnlegg eller gi informasjon på annet vis.

- Bruk mattilsynet.
Har èn mistanke om at dyr blir behandlet på feil måte så meld fra! Kan hende du tar feil, men heller dumme seg ut enn å la dyr lide unødig. Ta gjerne også å lagre vaktnummeret på mobilen i tilfelle du kommer over skadde eller påkjørte dyr når du er ute og farter.

- Støtt dyrevern og omplasseringsorganisasjoner.
Har du ikke penger å avse så kanskje du kan bidra med å hente eller bringe, stelle dyrene, være fosterhjem eller drive promo.

- Holdningsskapning.
Vis tydelig at du tar avstand fra all type mishandling og vanskjøtting av dyr. Det er ikke uvanlig å høre skryt og historier om diverse ting som er blitt gjort mot dyr. Gi tydelig beskjed om at slike historier ikke morer deg og at slike handlinger ikke er akseptable.

- Politikk.
Er du politisk aktiv så jobb for et dyreetisk bedre samfunn. Vi andre kan ihvertfall stemme på de som vi synes gjør en god jobb for dyrenes beste.

- Ta personlig ansvar.
Ikke gå ut fra at andre ordner opp. Finner du en løshund springende midt i gata så fang den inn og ring politiet. Går det en katt å mjauer i nabolaget så sett inn annonse i avisa og/eller få den levert til et omplasseringsted. Enda bedre, ta den inn å få den omplassert selv. Havner naboen på sykehus så tilby å mate hønene. Ja, dere skjønner pointet.

Dette er alt jeg kom på i farten, men kanskje andre her kommer på mer


Jeg er dessverre ikke flink nok til å gjennomføre alt dette selv, men jeg prøver ihvertfall
Tante Astrid
Jeg er dessverre ikke flink nok til å gjennomføre alt dette selv, men jeg prøver ihvertfall :)

Hvis alle prøvde, ville vi komme langt samlet!

Forøvrig et strålende innlegg, Astrid!
Takk, Dyrehagen!

Forandringer må jo begynne et sted, og da må en starte med den viktigste, nemlig hos seg selv
Kan jo også skyte inn at Dyrepolitiet i Amerika har vel ikke så mye større makt enn hva en vekter har i Norge. (Siden en viss sammenligning ble gjort..)
Nå kan jeg langt ifra si dette med sikkerhet, men jeg tror nok at hvertfall mange av de som jobber i Dyrepolitiet i Amerika ikke trenger så veldig mye utdanning, kanskje noen kurs, alla vektere?

Jeg elsker serien jeg, har sett stort sett hver eneste episode, 2 ganger! (Om ikke mer..) Men Amerika og Norge kan ikke sammenlignes. Det som kan gjøres likt blir allerede gjort av Mattilsynet o.l. Kanskje ikke så kult et navn, mattilsynet, i forhold til DyrePoliti, men husk, et navn er kun et navn. De har ingen rett til å arrestere noen, eller gjøre noe som helst uten en rettskjennelse, og ved hjelp av politi, og dette praktiseres vel også i Norge?

Finnes ikke negativ til Ideen jeg, ideen er god, men ikke gjennomførbar, eller nødvendig!
Plussmedlem
I New York er det ei avdeling av NYPD som tar seg av dei akutte dyrevernsakene. Dei har faktisk fulle politirettar. Det er også slik i serien frå Miami, Florida.

I dei andre byane det er laga seriar frå er det annleis. I Houston er det ASPCA dei fylgjer (The American Society for the Prevention of Cruelty to Animals) - dei har støtte frå politifolk når det trengs.

I Detroit og Phoenix er det Humane Society-folk utan politirettar.

Snart kjem den nye serien til Europa som fylgjer 10 stk kontrollørar og to politifolk som tar seg av dyresaker i San Francisco. Dei 10 er visstnok tilknytta ASPCA.

I Noreg har også Mattilsynet støtte frå politiet i dei vanskelege (og evt farlege) sakene. Det seier seg sjølv. - Dersom det er kriminelle handlingar så er det politiet som handterer sakene. Slik er det også i dei amerikanske seriane.
Vel kanskje vi ikke kan skaffe et såkalt dyrepoliti i den forstand som det vi ser på tv, menkanskje det kunne godt ann å få en klar organisjasjon som gjaldt over hele landet. Ja mattilsynet har den oppgaven, men kunne de i det minste opprettet en avdeling med et navn som gjør det lettere å vite at det faktisk gjelder alle slags dyr og ikke bare dyr til matproduksjon. Jeg viste ikke engang at mattilsynet hadde noe med dyr å gjøre før jeg så de bladene om hold av forskjellige dyr, som mattilsynet har i de fleste dyrebutikker.

Vi har jo enkle nr til politi, ambulanse og brann, hva med et lett å huske nr til en dyrevernsavdeling hos mattilsynet.

Og ang den personen jeg kjenner, så hadde ikke den hatt et katteproblem, hadde den bodd i usa. For da kunne den ringt inn eller bare levert kattene der.
Det gikk ikke i norge, for her tar vi ikke imot så lenge kattene får mat og stell et sted.
Det eneste den personen jeg kjenner kan gjøre for å løse problemet er å skyte kattene, det er jo ingen som vil ha de. Men det er jo såklart galt, eller???
Tilfeldig bekjentskap
© Martina Rozinek
Reklame for plussmedlemskap