Etter at pappa fikk slag for noen år siden, har det vært mamma som tok vare på hunden hans. Tidligere i måneden døde hun, og derfor må hunden deres desverre omplasseres. Dersom vi klarer å finne noen som ønsker han da. Å omplassere en 10 år gammel hund av stor type er ikke så lett, selv om den er aldri så snill og frisk.

Derfor vil jeg gjerne ha input på organisasjoner og private det er mulig å kontakte for å få til dette.
Hunden er i Halden, så det er naturligvis snakk organisasjoner/ personer på østlandet som er aktuelle å ta kontakt med.

Har tenkt å legge inn annonse på canis.no i alle fall (må bare få annonsemodulen deres til å samarbeide med meg :p)

Alle tips om omplasseringsformidlere mottas med stor takk!

mvh Liz H

Synd å høre om din mor!

Hvis du googler på 'omplassering hund' finner du flere som driver med omplassering av hunder. Særlig kjent er jo Dyrebeskyttelsen og FOD. Ellers er det mulig å legge inn annonser for dette på zett.no, finn.no etc. Dessverre er det altfor mange både katter og hunder der å "konkurrere med".

Hadde jeg hatt tid og plass skulle jeg vurdert å ta ham selv, men her er også tre katter som ikke er helt på bølgelengde med meg. Det var en vakker hund! Er den renraset dobermann? (Ser ikke dobbis-tegningene på hodet/i ansiktet.)

Et google-søk ga meg i alle fall ett funn som jeg ikke visste om fra før. Det er bra!

Her skal ingenting være uprøvd i alle fall! Blir bare fryktelig stressa av at tiden løper fra oss - leilighetseieren der "Junior" er nå, har gitt hundedisp ut denne måneden..... tikk-takk-tikk-takk.... :S

Kjenner til dette med "skulle gjerne tatt den sjøl" - men med en semi-aggressiv hannhund i huset fra før lar det seg rett og slett ikke gjøre

Han er ikke renrasa dobis nei - men 75% dobermann og 25% labrador om jeg husker rett.

Blir ikke hunder med dobermannblod veldig knyttet til sin eier og familien hans? Du har litt av en oppgave foran deg, du må ha lykke til!

Hmm... vet ikke om dobermann er noe bedre eller verre enn andre hunderaser på dette med tilknytning... ser på den belgeren jeg sjøl har... han finnes ikke selvstendig.... ekstremt avhengig av "pappen" (min samboer) og følger etter oss overalt. Hunden til faren min er rimelig laidback i så måte virker det som. Egentlig minner han meg på mange måter om en grand danois... litt sånn laidback og dumsnill vettu

Det kan jo være en fordel i dette tilfellet, da
Fin hund iallefall.

jeg sliter med ca de samme nå. bortsett fra at det er en 2 år gammel dalmatiner da. men jeg har hørt at det er noen i drøbbak som er flinke med dette. eller kansje det er noen som driver med dobermann ommplasering? ta kontakt med rase klubben siden han er mest lik dommebrmann

Det er ikke lett å få omplassert en eldre hund, nei. Men det er mulig. Selv tok jeg for en del år siden inn en 8 år gammel hund. Henne fikk jeg gjennom FOD. De hadde hatt vanskelig for å finne noen som ville ha henne, men jeg ønsket faktisk en ikke så altfor ung hund, pga. at jeg ikke ville binde meg for 12-13 år framover. Dessverre hadde hun også en lang og trist skjebne bak seg, og bar tydelig preg av det. Hun ble meget høyt elsket hos meg, og hun slo seg til ro, selv om hun hadde hatt ihvertfall 6 forskjellige eiere før meg! Dessverre fikk hun kreft etter 3 år, og døde. Men hun ble ihvertfall høyt elsket i sine 3 siste år Jeg kommer ikke selv til å ta omplasseringshund igjen, og har nå en 1 1/2 år gammel villstyring jeg har hatt siden hun var 9 uker gammel (og hun er også meget høyt elsket). Men ta kontakt med FOD. De har greid å omplassere eldre hunder før, og greier det garantert igjen.

Hjertet mitt blør av slikt, og hadde jeg ikke hatt en mann + deler av hjernen som kobler inn hadde huset mitt vært fullt.
Nydelig hund!

Ønsker deg masse lykke til, og jeg håper du holder oss oppdatert om hvordan dette går!

Prøv på dyresonen.

Liz H

Hmm... vet ikke om dobermann er noe bedre eller verre enn andre hunderaser på dette med tilknytning...

Vi har hatt en dobermann i 5 1/2 år som vi måtte avlive plutselig. Det har nå gått en halvannen mnd. og savnet er fortsatt helt grusomt. Det var ikke sånn det skulle ende...
Men det jeg egentlig skulle si var at han var utrolig knyttet til oss, om vi dro og han måtte være sammen med andre sto han bare å så etter og lette etter oss i flere timer etter vi hadde dratt.
Han var nok lykkelig sammen med andre, det kunne vi klart se, men jeg vil nok si at vår dobermann var en "one-man-dog".

Søsteren min har hatt endel terriere, og i allefall Kerry Blue er ekstremt "one- woman"- hund.

Trist altså. Men det virker jo som om hunden har hatt et flott hjem da.

Du kan jo prøve her også; http://nettdyr.com/annonser.php
Helt nytt dog.

Det virker nå som vi har funnet en flott løsning for Junior. Han var gjennom en omfattende dyrlegesjekk på fredag, og det viste seg at han var i overraskende god form!

De forrige eierne av hunden (der han bodde de første årene av sitt liv) kommer til å ordne det slik at de kan ha han tilbake og tilbringe alderdommen hos dem

Det var godt å se at det ordnet seg for Junior, eller så hadde min mann og jeg vært interresert

Jada - Junior fikk et godt , nytt hjem i fjor han- da denne tråden ble laget

(Forresten så viste det seg at den helsesjekken hos dyrlegen ikke var verdt fem øre - bare noen uker seinere ble det funnet en diger svulst i magen hans, og han måtte ganske raskt avlives.

Han ble skjemt bort som en prins de siste ukene av sitt liv