Mine scalare bebiser er blitt til scalarer :-))

I dag er en milepæl for meg. I en mnd. nå har jeg styrt med eggklekking, luftestein, daglige vannbytter osv. osv. for å forsøke å klare mitt første scalare oppdrett. Ok, jeg har bare 5 igjen, men jaggu er det noen flotte fem stk jeg har ) (jada myrsnipa).

Fra å gå i en 8 liters plastboks med luftestein, er de i dag flyttet over i en 45 liter med sandbunn (jada, sandsneglene er i boks) og rot og planter. De er 3 uker frittsvømmende i dag. Og som de koser seg! )

Skal ta bilde av de senere når det blir mørkere og ikke gjennskinn i akvariet.

Det gir meg den største tilfredstillelse å sitte å se på disse velutviklede scalareyngel som er blitt til ordentilige scalarer nå. bare i miniatyrstørrelse, hehe. De storkoser seg i nykaret og jeg kan ikke se meg mett på dem.

Etter daglig styr for å få de til å vokse opp så er jeg nå superglad. De virker så happy der de svømmer rundt og undersøker alt som kan undersøkes. Og jafser i seg nyklekket artemia så det hyler etter.

Herregud kor artig. Utrolig følelse ) ANBEFALES!

Bilder kommer senere
Ja det er morro å få til oppdrett og få de til å vokse opp :o) Scalarer er lekende lett også å få til og det blir en halv million i hvert kull. De vokser fort og etterhvert vil du se det er lettere å levere yngel til butikk enn å selge dem.
Jeg har drettet opp 6 kull med scalarer og etter det følte meg veldig ferdig med det... men uansett, veldig morro, men det er mye jobb.

Det er noen år siden jeg hadde scalarer, men nå har jeg en liten gjeng her igjen. Kult å ha de i karet, men å drette på de, dropper jeg. Legger de egg, blir det garantert mat til noen andre.

Gleder meg til bilder!!

Her er bilder an noen av de ynglene jeg hadde.....
Hei bettina
Flotte bilder av scalare yngel du har. Mine er jo ikke så store ennå, men har scalare form og alt som hører med.

Jeg synes ikke at det er så lett å drette de kunstig. Men det er jo noe som heter at øvelse gjør mester.

Det jeg gjorde feil i dette kullet var at jeg var ikke nøye nok med vannbytter og fjerne dritt da de ble til wigglers. Derfor fikk jeg bare 11 stk. til å overleve. Noen var deformert og de måtte jeg fjerne. Har lest i ettertid at det kommer av bakterieangrep. og som sagt, jeg var alt for forsiktig med vannbytter. Men 11 stk var velskapt og fine. Så skjedde en katastrofe for meg sist lørdag (en uke siden). Halvparten ble klemt ihjel bak pumpa i 30 literen. Da gikk resten raskt tilbake til plastboksen skal du tro. Så da var det bare 5 igjen. Nå er de i en 45 liter guppy hotel med innebygd pumpe og få ting kan gå galt nå?

Jeg skal prøve meg en gang til hvis foreldrene går i lek igjen. Men jaggu er det mye arbeid for å få alt til å klekke og leve opp, med kunstig oppdrett mener jeg.

Ja skal ta bilde senere når gjennskinnet fra dagslyset gir seg. De er jo bare tre uker gamle da. )
tror det er flere oppskrifter for å få til dette. Mitt lekspar klarte ikke jobben selv, de spiste ynglen når de klekkte. og det var bare krig i karet når eggene ble lagt, derfor kneip jeg av bladet de ble lagt på, puttet i en 10 liters bøtte. Der lå de oftest på badet pga temp (varmekabler på gulvet) og der klekte de også. Gjorde ingen ting med denne bøtta før de klekte.

Når de hadde klekt, brukte jeg en 70ml spøyte, sugde de opp og fordelte de på 10 yngel pr beholder av 6 liter. Her fikk de artemia og stell til de ble såpass store at de flyttet til 110 liter. I mellomtiden hadde leksparet lagt et nytt kull, så av de kullene jeg drettet, ble det bare annenhvert kull, så de la dobbel så mange kull, bare halvparten drettet. Mistet plutselig hunnen, uten tegn til noe galt. Etter det har jeg ikke hatt scalarer før nå. men ønsker ikke oppdrett igjen, har ikke tid til det.
Jeg har fortsatt 540 literen med malawi og en 95 liter med malawi yngel. Min erfaring er at malawi yngelen når de blir spyttet er nye sterkere enn feks. scalareyngel. Jeg har nå virkelig fått dilla på scalare da jeg personlig synes at de er en av de vakreste fiskene til ferskvann. Jeg har en 240 liter med flere yngre scalarer, samt foreldreparet. For å si det enkelt, av alle de forkjellige artene jeg har hatt så er favoritten nå scalare. De er vakre, store og grasiøse. Ikke for ingenting at scalarer er mest populære akvariefisk på verdensbasis. rett og slett nydelige fisker etter min mening
Min drøm nå er altum scalare. Men rome var ikke bygd på en dag, hvis du skjønner men en dag så er det målet mitt.
Scalerer er nydelige fisker og gjør seg meget godt i et akvarie. Jeg vender tilbake til scalerer igjen her, nettopp pga det. Selv om de yngler som kaniner!
Scalarer synes alt er stas, og er happy for alt. enkelt å greit. Discus får panikkanfall bare noen går forbi karet nesten....!!

Du får nok mer dreisen på oppdrett etterhvert også, sikkert så godt at du ikke dretter frem eggene. Jeg bare prøvde meg frem med egg og yngel her og fant en metode som fungerte. De la alltid egg på sverdplante hos meg. Må si det funker bra å legge det bladet i et fødenett i karet også, de klekker og bumper rundt i fødenettet,men som jeg nevnte, man må finne en måte som funker for seg selv.

Scalarer tror jeg de fleste alltid vil ha et forhold til.
2nelise
Min drøm nå er altum scalare. Men rome var ikke bygd på en dag, hvis du skjønner :-) men en dag så er det målet mitt.


mitt også. Ikke lette å få tak i akkurat...
Bettina
[QUOTE=2nelise]Min drøm nå er altum scalare. Men rome var ikke bygd på en dag, hvis du skjønner :-) men en dag så er det målet mitt.


mitt også. Ikke lette å få tak i akkurat...


Men det kan være et mål. Noe å strekke seg etter og vips en dag så er vi heldige og får tak i noen praktekemplarer. Jeg bryr meg ikke om det blir i år eller til neste når. Plutselig en dag så dukker de opp, og da slår jeg til. Men skal selvfølgelig få de vurdert av scalare eksperter her på AF først slik at jeg vet at jeg kjøper "the real thing"
Gratulere med scalare-yngel!! Når en reol blir skaffet skal jeg ha et naturfarget scalarepar til oppdrett der=P Lykke til=D
Her har jeg forsøkt å ta bilde av bebisene, 3 uker gamle

Begge foreldrene er marmorert
De er så kule i den alderen Finnene stritter liksom bakover, fulle av futt og vigør som de er!

Kommer du til å ha hjerte til å skille deg av med disse da, 2ne Lise?
ehe, mona. Jeg vet faktisk ikke, hehe. De er jo bare 5 stk. og jeg har jobbet intensivt i over en mnd. for å få dette til. Skal godt gjøres at jeg har hjerte til å kvitte meg med dem nei.

Skal forsøke meg en gang til når foreldrene går i lek. Men da setter jeg en stopper for det (tror jeg) er mye jobbing, men så utrolig gøy når en får det til )
Hvor store bør de egentlig være før jeg kan begynne å venne de til avskallet artemia og "vanlig" mat, vet du det mona?
Jeg mener å huske at jeg ga dem utelukkende levende artemia frem til rundt fem ukers alder. Så gikk jeg over til avskallede artemiaegg fra pose. Jeg tenkte det luktet og smakte litt mer kjent enn annen mat, siden de var "flasket opp" på artemia.
Til å begynne med stirret de bare stumme av sjokk over de merkelige greiene som drysset ned på overflaten. Men sultne og grådige som de er, så kunne de ikke dy seg for å smake ganske raskt. Det tok vel en dag eller to, så åt de avskallede artemiaegg som om de aldri hadde gjort noe annet.
Når de var vel inne i den rutinen, gikk jeg over til neste fase. Da hakket jeg opp røde mygglarver i passende små munnfull-biter med et barberblad (bare hakket opp hele den frossne terningen) og ga dem. Det ble en umiddelbar storslager!
Deretter var det sjelden noe problem å gi dem ny mat, for på det tidspunktet hadde de lært seg at det som ble drysset på overflaten var spiselig.

Hvis dine er en måned nå, kan du begynne og teste litt med annet fôr, for å se om de smaker. Den neste uken fremover nå, erstatter du stadig flere måltider med f.eks. artemiaegg som jeg brukte (det er veldig anbefalt fordi det er så næringsrikt). Om en ukes tid kan du nok droppe artemiaklekkingen helt om du vil. Eller gi dem det nå og da som snacks
Mona, jeg forsøkte her i sted å gi de avskallet artemia. Den nyklekte andre ladningen er ikke helt klar ennå. De har fått nyklekket artemia 3 ganger før i dag, så det er ikke synd i de sånn sett. Men var litt morsomt å se på de. Det var sånn "nam nam" helt til de fikk det i kjeften, så spyttet de det ut igjen, hehe.

Heldigvis har jeg sandsnegler som kan ta seg av rester som forsvinner i sanda.
Ja, man må liksom med "litt mild tvang" få dem til å akseptere nytt fôr, og i den alderen dine er nå så tåler de å sulte litt en halv dag. De gir seg nok til slutt, når de blir så sultne at de ikke greier å la være.
Jeg ser at artemian begynner å svømme mot lyset nå, så skal vente litt så skal de få. Når jeg er kommet så langt så er jeg livredd for at noe skal gå galt nå og at jeg skal miste de. Nei, jeg vil nok ikke klare å ikke beholde disse. Disse må jeg nok ha sjøl
Tilfeldig bekjentskap
© Linn-Therese Nilsen
Reklame for plussmedlemskap