Hvorfor må jeg følge reglene? Jeg synes det ikke er rett at akkurat disse reglene skal gjelde meg. Høres kjent ut..
I norske fjorder er det nå enorme mengder rømt oppdrettslaks som truer alle norsk villlaks, mange elver er smittet med gyro som truer med å utrydde all fisk i elvene. Utsetting av mysis Selbusjøen, Stugusjøen, Snåsavatn, i de svenske innsjøene Blåsjön, Vojmsjön, Torrön og Suorva som har ødelagt nesten hele røyebestanden. Utsetting av røye i Takvannet i Troms som ødela et fantastisk ørretvann. Utsetting av Russekrabbe. (Paralithodes camtschatica) som truer med å rasere hele kystfiske i Nord Norge osv osv.
I Oslo og Akershus er det registrert 37 fiskearter, noe som gjør regionen til det mest artsrike i landet. Men selv om arter som ørekyte, gjedde og mange karpefisker er vanlige i område, kan de gjøre like stor skade som fremmede arter hvis blir spredd til lokaliteter hvor de ikke er en naturlig del av økosystemet. I flere innsjøer i har f.eks introduksjon av gjedde ført reduserte ørretbestander.
Mange dyre- og plantearter er innført til Norge i nyere tid. Vi finner introduserte arter i nesten alle naturtypene, fra tang på havbunnen til fjellet. Blant annet er det funnet arter av makroalger, muslinger, snegler, krepsdyr, ferskvannsfisk, pattedyr, blomsterplanter og trær. Mange badeområder og havner er blitt overgrodd av stillehavsarten japansk drivtang som kan bli flere meter lang. Det har også vært oppblomstringer av giftige alger som antagelig er blitt introdusert til Norge.
Når vi først er inne på dette med å presisere begrepet ”fremmede arter”, må jeg understreke at en fremmed art ikke trenger å stamme fra et annet land eller kontinent for å fortjene betegnelsen ”fremmed”. Det er tilstrekkelig at den flyttes fra en biotop hvor den finnes naturlig til en biotop bare noen kilometer unna hvor den ikke finnes naturlig. Biologien forholder seg nemlig ikke til kulturgeografiske grenser, men snarere til naturgeografiske barrierer som begrenser deres spredning, som fjell, elver, hav, ørken, osv. Spredningen av ørekyte (Phoxinus phoxinus) regnes i dag som et stort miljøproblem i Norge, og arten regnes som en høyrisiko-art i følge Artsdatabankens risikovurdering av fremmede arter.
Regjeringen har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og et viktig virkemiddel for å oppnå dette målet er å stanse, eller mer realistisk, redusere innførselen av fremmede organismer til Norge. I den forbindelse har det blitt utarbeidet en tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede arter. Strategien kan lastes ned [URL=
http://www.regjeringen.no/nb/ dep/md/dok/rapporter_planer/planer/ 2007/T-1460-Tverrsektoriellnasjonal- strategi.html?id=469655]her[/URL].
Denne strategien involverer alle sektorer i samfunnet som på en eller annen måte befatter seg med levende organismer, indirekte så vel som direkte.
Det er mange organismer som innføres til nye områder som ikke takler de nye utfordringene som de nye miljøene representerer. Disse organismene er altså ikke noe problem. Her er det imidlertid viktig å være særdeles oppmerksom på en viktig ting, nemlig at det kan ta lang tid før en organisme begynner å spre seg for alvor etter at den har blitt innført. Et godt eksempel på dette er platanlønnen, som ble innført allerede på 1700-tallet til Norge, men som først begynte å dukke opp utenfor parker og hager rundt 1900. Siden da har den imidlertid vært i sterk spredning og i dag finnes den langs hele kysten i Sør-Norge, og har mange steder blitt et dominerende treslag.
For platanlønnen sin del tror man at klimaendringer og endret arealbruk etter hvert har hjulpet arten ut av ”startgropen”. Dette understreker et viktig poeng når det gjelder fremmede organismer – nemlig at man i prinsippet må se på alle som potensielle trusler mot det stedegne biologiske mangfoldet fordi man aldri kan vite hva som kan endre seg i fremtiden og dermed bidra til at fremmede organismer som ikke har utgjort noe problem kan utvikle seg til å bli det.
Den viktigste, og eneste, strategien som virkelig virker i kampen mot fremmede organsimer er å ikke innføre dem – i ytterste forstand ikke flytte på dem. Det siste er svært vanskelig å unngå helt fordi mange fremmede organismer kommer som blindpassasjerer til landet uten at vi oppdager dem før de dukker opp et eller annet sted. Insekter kan for eksempel komme inn som larver som lever inne i plantedeler eller treverk. Disse ser man ikke før de dukker opp som flygende voksne individer. Planter kan på samme måte komme inn som frø gjemt i jord. Gyrodactylus salaris kom for eksempel som små usynlige parasitter gjemt på finnene til lakseunger.
Moderator
