Det er lenge siden jeg har vært aktiv her inne, men nå må jeg fortelle dere om 240-litersfiskene mine. I hvert fall noen av dem.
Jeg har vært litt sløv den siste tiden - det vil si - jeg har skiftet vann litt for sjelden og har i bunn og grunn brukt lite tid og krefter på akvariehobbyen. Skyt meg gjerne.
Anyway - vi dro bort i jula - i to uker - akvariene fikk passe seg selv. Før vi dro, la jeg merke til at ancistrus-hannen tilbragte all sin tid i "rothula" si (han bor i en mangroverot - i en dyp grop/sprekk), og det ante meg at det var noe på gang.
Da vi kom tilbake hadde jeg glemt hele greia, men etter en dag eller to, oppdaget jeg at det hang en bitteliten Ancistrus på glasset. Oj! Også mens vi var borte og greier, jeg er imponert over at noen overlevde. Jeg har i etterkant sett opptil fire stykker på en gang, men jeg aner ikke om det er flere, eller om alle de fire fortsatt er i live, for det er sjelden jeg ser noe til dem blant alle plantene.
Med disse små ble jeg vekket litt til live igjen, og jeg begynte å følge litt mer med.
En dag jeg matet (21. januar), fikk jeg plutselig noe i øyekroken som jeg først regnet med var en Ancicstrus-unge, men det var noe med bevegelsene som ikke stemte. Jeg tok en nærmere titt, og til min store overraskelse og glede, fikk jeg øye på en liten C. Adolfoi! Hva i all verden, liksom? Ut i fra at den så vidt hadde begynt å skifte fra kamuflasje - stripen over nakken begynte å skimtes - og mona o sine bilder, antar jeg at den må ha vært rundt 4 uker gammel. Altså kom de også til mens vi var på ferie.
Etter nøye observasjoner over de siste dagene, har jeg klart å telle tre stykker. Det kan sikkert være flere, men jeg tror ikke det. Kamuflasjen er helt klart i ferd med å forsvinne nå.
Og så! I dag! I dag ser jeg at de er i lek igjen! Jeg har sett på mens hunnen febrilsk har lett etter en plass å plassere egget, jeg har sett at et egg ble plassert på et blad, jeg har til og med sett T-posisjonen! *ekstremt rørt*
Og som om ikke dette er nok - mens jeg satt og observerte, oppdaget jeg plutselig en ørliten yngel!
Jeg er helt satt ut. Jeg tror virkelig ikke de har holdt på med dette tidligere - i hvert fall har det ikke kommet noe ut av det.
Jeg har aldri løftet en finger for å få Adolfoiene til å formere seg, og med sjeldne vannskift og dårlig med mat (vi må ha vært bortreist da de kom til), er dette et under i mine øyne.
Har de kanskje blitt trigget av Ancictrus-yngelen, somet tegn på rikelig med mat? Men det rimer ikke med at de leker nå, for nå er det ingen yngel (selv om pappa-ancistrus vitterlig vokter hula si igjen, så det er nok noe på gang). Ble de kanskje misunnelig på Ancistrus-paret? Fnis.
Wow.
Jeg kommer ikke til å ta ut eggene - naturen får gå sin gang. Men jeg skjønner hvorfor de større fiskene har vært så ivrige under steinura de siste dagene, det er sikkert mye fin levende-føde der.