Har i 2 år (skriver og mener 2 -to- år) prøvd å få til et parr av mine Bujurquina sp. Begynte med 4 ungfisk våren 2007 i en 130 liter. De vokste fort ut av tanken og en 550 liter ble kjøpt inn, her fortsatte de å jage hverandre, en var et tydelig mobbeoffer men vi var fortsatt ikke sikre på kjønnsfordeling, ingen veldig typiske trekk. Butikken de var kjøpt i inn fikk inn to eksemplarer til av arten og i håp om at det skulle bli amore i tanken, men nei. Det ble harde kamper og vi var ganske sikre på at vi hadde klart å få seks hanner. 4 stk ble tatt med på auksjon i Bergen akvarieklubb våren 08. Beholdt de to største og fineste. Rune Birkelund og Jørn Kåsa mente bestemt at det var to hunner og to hanner i posene. Bestemte oss for å selge dem og prøve å skaffe nye hunner, de to hjemme skjønte vi var to hanner ut fra forklaringer fra expertisen. Fant aldri hunner og kjøpte tilbake en hunn og en hann som ble solgt på auksjonen etter en tid(her var den bedre halvdel av "vi" fortvilet over sin kones obsession for disse fiskene. Det ble ymtet frampå om tvangstanker). Anyway: Hunnen fikk gå i 130-literstanken med en og en hann etter tur, helt til tanken fant det for gått å sprekke i bunnglasset og alle måtte tilbake i 550 liter til nye harde kamper mellom hannene.
SÅ, ble to av hannene levert inn på butikken de var kjøpt i for oppevaring mens hunnen og en hann ble igjen hjemme. Fortsatt ingen parr-dannelse, han jaget damen 24-7. Håvet macho-Trygve over i en bøtte og dro til butikken for å bytte han ut med en av de to hannene som gikk der. Trodde jeg. Det viste seg at begge to var døde. Klandrer ikke butikken på noe vis. Er super-fornøyd med service der og nøler ikke med å sette denne på min topp-2 liste over zoo-butikker jeg har besøkt. I alle fall. Gode råd var dyre, og jeg bestemte meg etter råd i butikken til å sette machoen sammen med mine malawi en måneds tid slik at hunnen fikk tatt seg inn og så la mannen komme hjem igjen.
Som sagt så gjort, og mandag denne uke kom han hjem til madammen. Og DER var det ingen kjære mor! Han fikk de som vanskelig kan kalles annet enn en real omgang juling. Eller tre. Finnene ble tygd ned til det halve og han var langt fra den mannen han aldri hadde vært. Situasjonen varte til onsdag kveld. Etter et realt måltid frossen artemia tror jeg han bestemte at nok var nok, i løpet av natten har han satt madammen på plass. De ser nå begge to ut som de har tilbrakt lengre tid i krigen, i de fremste rekkene. Status nå torsdag kveld er at han jager henne så snart hun tør seg fram fra sitt gjemmested mellom vallisneria og pumpe.
Om noen har lest helt hit er altså mitt spørsmål: hva er problemet, hva gjør jeg for å løse det? Vannkvalitet er ok for arten i forhold til temp, pH og andre parametre. De har gjemmesteder i massevis og eikeløv til å legge eggene på. Noen forslag?????
Er utrolig frustrert altså, kunne holdt mye fin fisk på disse to årene, men det har gått sport i dette, må vel innrømme at det er en besettelse etterhvert.....
Hjelp... Noen?
