Ninas våte verden

17. desember hadde jeg vann i en 25 liters akvarium kjøpt på finn.no

- Du må vel ha varmekolbe og filter, sa mannen i dyrebutikken da jeg skulle supplere utstyret.
- Ja, det må jeg vel kanskje ha, sa jeg.

Der lå kunnskapsnivået.

Nå står det seks kar i stua/enteen av ymse størrelser.

- Vi har jo ikke blomster i stua, sa jeg til han jeg er gift med, så da kan vi jo se på det som blomster under vann.

- Ja, også så kjekt, sa han.
- De slipper vi jo å vanne

Alt kan virke som et hyggelig eventyr nå, men fytti katta - det har ikke vært bare enkelt.

Har gått fem kilo, jeg. Ikke bare på grunn av vannbæring, men på grunn av alle disse bekymringer for ikke å gjøre alt riktig.

Det begynte altså med en 25 liter. Det var jo altfor lite til noe som helst av fisk, så uka etter kjøpte jeg et nytt Aquatlantis kar på 115 liter.

Da begynte moroa...

Heisann og velkommen!
Venter spent på fortsettelsen..... Litt bilder om du har er også gøy,elles er det artig lesning.Nå skal jeg gå inn og se på bilda dine i profilen din,og vente i spenning på neste avsnitt

mvh
... nå skulle jeg gjøre alt riktig

I 25 literen hadde jeg puttet tre neontetra dagen etter oppsett.
- Se på dem i tre uker og kom tilbake med vannprøve, sa jenta i dyrebutikk nummer to.

(Og nå tror vel de fleste at de for lengst er døde. Men neida, de lever i beste velgående sammen med fem neon- og sju kardinaltetra til i en 116 liter.)

Men i 115-literen skulle det altså gjøres etter boka. Dessuten skulle jeg på juleferie (og det var trolig det som reddet neontetraene - de fikk ikke mat i romjula). Karet kunne gjerne stå.

Søkte inspirasjon på de flotteste aquadesign-sider og innredet til jeg syntes det så riktig så dekorativt ut.

Så kom jeg hjem etter nyttår - til et kar fullt av hvite mark.

Wææææ!

Parasitter, tenkte jeg, og kastet meg på Akvaforum.

Ikke farlig. Søk på planarier, fikk jeg til råd, og pustet lettet ut, men ikke helt.

Jeg så for meg markene formere seg til mengder ingen fisk klarte å fortære i løpet av den uka jeg egentlig fortsatt skulle ha vente før jeg satte inn fisk.

Guppy skulle være glad i planarier, sto det. Dagen etter gikk jeg til innkjøp av de første og beste guppiene jeg fant, tre hunner og en hann.

Planariene forsvant på et døgn - mest takket være en guppy-dame med blå hale som utryddet hele kollonien på rekordfart.

Men jeg, som syntes jeg hadde vært flink å ventet dobbelt så lenge som den uka de anbefalte i butikken, hadde satt inn fisken på den farligste tida, mens nitritten ennå ikke holdt amoniakken i sjakk og før nitritt-toppen.

Og, jeg nøyde meg ikke med det. Jeg kjøpte 3 mollyer til og Finn jr, eller Findus som han for det meste kalles nå om dagen, en usedvanlig flott sverdrrager (se profilbilde)

Da den ene guppyen døde etter å ha født sju yngel (som alle lever og venter på at kar nummer seks er klart), ene mollyen fulgte etter og Finn ble rød på gjellene, skjønte jeg at her er det kritisk. Og Finn kunne jeg ikke miste. Han er nemlig oppkalt etter ham jeg er gift med.

Nei, tenkte jeg, han skal ikke dø. Og byttet vann. To bøtter hver morgen og kveld.

Det var nå jeg for alvor begynte å lese om vannverdier.

Det kvernet i hodet: Ikke røre filteret, eller sjekke ståa. Og hva hadde jeg egentlig i filteret? Hva var den sorte svampen? Kullfilter? Wææææ. Den kan ikke sitte med enn 28 dager. Oppdaget akkurat i tide. Ut med den. Men hva er den grønne? Nitratfilter? Er det bra. Og hvor skal
filterbakteriene egentlig samle seg i dette portugisiske filtervidunderet som dekker en tredjedel av bakveggen? Det er jo bare sort og grønn svamp. Hvor er blåsvampen alle snakker om?

Ikke rart jeg ikke fikk utslag på nitrat-test. Jeg hadde nitratfilter, men det visste jeg ikke da.

Nitritt hadde jeg heller ikke utslag på. Så hva kunne være feil?

Ammoniakk, fant jeg ut, og kjøpte ammoniakktest. Joda, selv etter solide vannbytter i to dager var det litt høye ammoniakkverdier i karet.

Dessuten hadde jeg satt inn en faksekalkstein dagen før fiskene begynte å dø, fordi levendeføderne skulle ha hardere vann enn det vi har i springen. Den dro trolig opp PH og gjorde ammoniakken farligere. Ut med den.

Finn kviknet til og ingen flere fisker døde.

Og jeg lærte en viktig ting:

Ikke tull med PH uten å vite hva du driver med

Byttet vann og byttet vann og byttet vann til jeg var helt sikker på at ammoniakken var på null.

Og i 25 literen svømte neontetraene uforskammet friske og fine. Men de måtte jo få større kar...






... neontetra og guppy skulle ha forskjellig vann, leste jeg.

Og ettersom neontetra og guppy/molly var de fiskene jeg hadde, samt sverddrager-Finn (han har forresten fått seg dame og blitt far) måtte et kar til anskaffes.

Jeg fant et rimelig på Kløfta og oppdaget samtidig en spennende akvariebutikk hvis innehaver hadde skikkelig peiling - Aquamanias. I kjelleren på Kløfta hadde han masse fine fisker for de viderekomne. Dessverre litt for arealkrevende for meg de fleste, men en helgul guppy ble med hjem.

Denne gangen gikk alt greit. Satset på sand i tilfelle jeg en gang vil ha corydoras eller ciklider, kick-startet filteret, målte vannverdiene og satte inn fisken pent og pyntelig over 2-3 uker etter at filteret var innkjørt.

Satset på Fluval 4 plus innvendig pumpe med bare en slags svamp - det enkle er ofte det beste - og bare planter og røtter, ingen stein som kunne gjøre vannet hardere.

Utvidet tetrastimen med fem neon og sju kardinaler. Og bestemte meg for et dvergguramipar i tillegg, pluss ancistrusen som var med fra 25-literen. Gikk for den naturlige typen dverggurami og kjøpte ikke fisk jeg syntes så slapp ut. Fant to fine hos Lillestrøm Akvarium og de ser ut til å trives godt, bortsett fra at koneplager Gunnar til tider jager stakkars Gunda unna maten.

Fluvalen lager litt for mye strøm i vannet. Mulig han er sur, fordi skumredeprosjektet hans ikke går særlig bra

Små sjanser for yngel der, foreløpig. Levendeføderne yngler derimot verre enn kaniner...
Hei igjen!Du skriver artig og det er lett og kjenne seg igjen
Tabbene mine har vært mange og har sikkert flere i vente,selv om de ikke er tilsikta
Har tatt en titt på karene du har i profilen din,de er virkelig fine.Står ennå den hvite og grønne planten,den i midten i 115 literen,i karet?Det er en terrarie-plante og vil gå i oppløsning etter en tid i vann.Bare så du ikke tror du gjør noe galt når den tar til og `henge med huet`.
Festlige fisker og dvergguramien er nydelig i sine farger,du kommer ikke til og angre på at du skifta til sand!Jeg har et småkar som jeg har sand i,og plantene setter ordentlig gode røtter.Store-karet mitt er såpass nyskifta med sand,at jeg ikke kan si noe sikkert der,men jeg har fått utløpere/avleggere fra vallisneria nana,og det er moro for meg - endelig en plante jeg får til
Følger med denne tråden og det er moro med bilder

mvh
Ja, merker allerede at plantene i karet med sand holder seg mye bedre.

Den spraglete plantesaken i midten åker snart ut. Takk for råd ang den. Fikk den anbefalt i dyrebutikken, men synes egentlig den ser mer ut som en stueplante.

Skal på storaukson i Lillestrøm Akvarieklubb i morgen og se om jeg finner noen fine til erstatning/supplering. Gleder meg. Har aldri vært på noe sånt.

Takk for hyggelig tilbakemeldinger

I dag har jeg styra fælt. Oppdaget at den blå limiaen jeg kjøpte (de hadde bare en igjen, men den var derimot veldig fin) var bare halve størrelsen.

Den hadde yngla i natt. Fant to småtasser. Og ettersom Findus og kompani har fått skikkelig smaken på guppy-yngel og nettopp spist den siste, nusselige gule molly-babyen, som jeg godt kunne tenkt meg vokste opp - tok jeg æffere i morgenkåpa.

Hører med til historien at jeg var på årsfest på jobben i natt og ikke helt i hundre.

Likevel, kanskje takket være den siste cuba libre-drinken - klarte jeg å fange to yngel ut av buskene.

Hadde et 19 liters kar stående ubrukt og luftestein. Så nå svømmer de der.

Har byttet 20 prosent vann i kveld, men lurer på om det er nok uten filter?

Alle gode råd for å få disse to til å overleve blir jeg veldig glad for
Har vannet du skifter med samme temperatur og vannverdier så er det ingenting i veien for å skifte alt vannet til yngelen hver dag om du vil.
Da satser jeg på å ta i så jeg er sikker.

Hadde vært veldig gøy om de klarte seg - og hadde gjerne sett at den ene var en hann så jeg kunne fått flere blå limia.

Som Finn sier (ikke han i vannet, men han jeg er gift med): Den fisken ser ut som en ordentlig fisk.

Om de er som en del andre levendefødere så kan de lagre sperm. Det vil si at hunnen kan få et nytt kull uten å ha vært i nærheten av en hann. Med det forbeholdet om at limia er som slektningene sine så kan det altså hende det dukker opp flere kull

Edit: Rettet lage til lagre så det ble riktig info her. Tviler på at så mange levendefødende hunner kan lage sperm
Da krysser jeg fingrene. Litt artig å ha en levendeføder som ikke er så vanlig.
Gurami-egg
Jeg skulle aldri avfeid dverggurami Gunnars ambisjoner om å formere seg.

I dag hadde han bygd et stort skumrede i plantene. Oppdaget at han drev og dyttet gamle planterester under, som for å forhindre at noe falt ned.

Vasspesten har vokst så mye at den nærmest fungere som flyteplanter. Og det var egg der. I et ubevoktet øyeblikk var en av neontetraene og dro med seg noe geleaktig med hvite prikker fra redet. Antar det var egg, for den gnafset i seg.

Dessuten jaget Gunnar fruen verre enn før. Nå har jeg tatt henne ut og satt henne i en 63 liter som jeg kick-startet for en uke siden.

Målte vannverdiene og alt var bra. Hadde litt nitritt for tre dager siden, men den er på 0 nå. Ingen ammoniakk og 12,5 mg/liter. Byttet en bøtte vann og lot Gunda flytte inn. Er ikke dekkglass der som guramien helst skal ha, men får stå sin prøve. Hun ser happy ut over å kunne bevege seg fritt uten å ha en rasende Gunnar i hælene.

Om det er noen egg igjen i skumredet aner jeg ikke. Vil tro eventuell yngel fort blir spist av neon-/kardinalstimen.

Burde sikkert tatt ut redet og Gunnar, men har null peiling på oppdrett. Første gang for både Gunnar, Gunda ogmeg dette.

Må lese meg opp, men hvis noen har tips - please tell!



For en dag
... ikke en kjedelig dag med akvarier i huset

Fikk forresten med noen fine planter fra storauksjonen på Lillestrøm, blant annet flyteplanter som er vanskelig å finne i butikkene.

Rakk så vidt innom auksjonen etter å ha oppdaget guramienes iherdige forsøk på familieforøkelse.

Vet ikke om jeg har gjort riktig, men valgte å ta ut hunnen selv om jeg ikke er sikker på om hun har lagt alle potensielle egg

Hannen for opp og ned ene veggen etterpå. Mulig han ville etter henne. Liten vits i å bygge et så flott skumrede uten dame tilstede. Men han har roet seg nå og patruljerer redet.

Leste at det kan tyde på at eggene er lagt, ettersom han har tettet under det. Leste at larvene er mørke og det kan tyde på at det var larver jeg så han "sprute" inn i redet i dag tidlig.

Neontetraene jager han ikke. Men de holder seg unna, så noen signaler sender han.

All denne formeringen gjør meg gal
I dag så jeg sverdrager Findus bedekke Fia. Aldri sett fisk som har sex, så det var litt fascinerende. Svømte side om side og hang sammen.

Så da blir det kanskje flere sverdrragere.

Limia-babyene svømmer fortsatt rundt i 19-literen med luftestein og varmekolbe.

Har vært litt dum og matet dem. Antagelig helt bortkastet i.o.m. at de hittil har hatt med "matpakke" etter fødselen.

Så noe hvitt på bånn (har ikke grus) og tenkte: Mugg! Wææææ

Angstanfall. Hva om de spiser det? Sikkert ikke bra

Puttet yngel, rot med plante og vasspest stenglene fra hovedkaret jeg har lagt inn som flyteplante slik at de kan nappe alger, i en bøtte med litt av vannet og vasket hele karet i varmt vann.

Nå er det i hvert fall rent der.

Koneplager Gurami-Gunnar er separert fra Gunda. Mulig det blir varig skilsmisse.

Hvis han skal drive å lage skumrede og bli rabiat hele tiden, må jeg jo flytte Gunda stup i ett.

Kunne selvfølgelig flytte ham etter til 63 literen (krisesenteret) og se om formeringsprosjektet hans har større hell med seg der som det ikke er annen fisk - enn Gunda, da.

Og så flytte henne tilbake til 116-literen og ham etter.

Men det varer vel i så fall ikke lenge før hun må flyttes igjen.

Ikke vet jeg hvordan jeg skal få matet guramiyngel heller. Og ikke har jeg lyst på flere fisk. Klarer jo ikke å kvitte meg med dem.

Kommer til å ende med en 250 liter til i stua - og skilmisse.

Bedre Gunnar enn meg, tenker jeg.

Han får i hvert fall tåle sølibat til jeg får tenkt meg om.
Tre små fisk...
Utrolig hva litt grus kan gjøre. Etter en uke med vannbytte to ganger om dagen, kjøpte jeg et Fluval 1 plus-filter til karet med limiayngel.

Har ikke hatt grus i karet på grunn av renhold, bare luftestein. Men etter å ha kjørt inn filteret i en liten bøtte med filtergugge fra et av hovedkarene og testet at det produserte nitrat (12,5 mg/l) i en bøtte med vann, la jeg tre cm grus i bånn og satte inn Fluvalen.

Plutselig begynte småtassene å oppføre seg som fisk. De har nærmest klamret seg til en rot med plante på fra et av hovedkarene, som jeg satte inn slik at de hadde alger å spise.

Nå begynte de å farte omkring. Flakforet ble plutselig spennende nå som det beveget seg i vannet pga filteret.

Har dessuten oppdaget to eller tre til i hovedkaret, som ikke har blitt spist. Har latt dem være der. Bedre med to kort å spille på, hvis noe skulle skje i yngelkaret.

Så innkjøpet av den enslige limiamoren, ser ut til å resultere i en liten stamme på seks. Eller fem? Den ene babyen ser nemlig mistenkelig gul ut. Tror kanskje det er den siste, nusselige mollyyngelen jeg trodde var spist (ene bildet


Gjensyn?
Stakk innom TAM Alna på vei hjem fra Oslo i kveld og oppdaget at det var en blå limia-hann igjen i karet hvor jeg fant den gravide hunnen for et par uker siden, pluss en liten hun som nok var en yngel som hadde overlevd og vokst til halvstor størrelse. Resten av innbyggerne i dette karet var noe kreps og andre rare skapninger. Karet sto litt høyt, så jeg så ikke hannen da. Så den lille, men tok den ikke med.

Denne gangen måtte de bare bli med hjem til familiegjenforening. Jeg skal ikke påstå noe som helst, men da den lille hunnen så den voksne hunnen jeg har hatt i to uker, spant hun rundt henne og siden svømte hun "i skjørtene" på henne til lyset slukket. Rart var det, uansett.

Roen har senket seg i den våte delen av stua.

Dvergguramiparet Gunnar og Gunda er separert og begge ser ut til å trives utmerket med singellivet.

Gunda svømmer friskt og freidig rundt sammen med de voksne villguppiene i 63-literen, pluss en ancistrus.

Gunnar - som beholdt "huset" - lever et langt fredligere liv under flyteplantene sammen med neon-/kardinaltetrastimen, og vår første ancistrus, Gurimalla, som har blitt skikkelig stor i 116-literen.

Sverddragerparet Findus og Fia, som er sånn ca halvveis i svangerskapet, er fortsatt konge og dronning i 115-literen sammen med noen guppy, molly og de blå limia-ene. Tre av limia-yngelen lever og vokser.

Det litt spesielle enebarnet yngel Fritjof/Frida, som jeg trodde var en sverddrager, men som begynner å ligne mer og mer på en guppy, er også der.

I ene yngelkaret er 14 guppy-teens - 7 hunner og 7 hanner - i ferd med å få skikkelig sprakende fine farger. De er nå på flyttefot. Tre har flyttet over i 120 literen hvor vannverdiene ser ut til å holde seg stabile nå.

En SAE er også der for å ta seg av algene.

I yngelkar nummer to vokser sånn ca 14 villguppy opp. Flytter dem dit etterhvert som de dukker opp i 63-literen og de største tilbake når de er så store at de truer nyfødt yngel.

Her må nok noen gis bort/selges etterhvert. De yngler mye og virker veldig hardføre.

Vannbytter en gang i uka på de fire karene fra 63-liter og oppover fungerer bra og to ganger i uka på yngelkarene, som har filter.

So far, so good
Det gikk ikke så bra med Gunda.
Enten ble hun rognstinn og fikk infeksjon da hun ikke fikk kvittet seg med eggene, eller så ble hun smittet av guppiene hun etterhvert fikk selskap av.

Stakkars Gunda, men hun var kvikk og fin til det siste.

Svineinfluensaen blir bare barnematen mot hva guppier drar med seg av pandemier.

Gjør nå et siste forsøk og har medisinert alle kar hvor det er/har vært guppy med Sera Tremazol.

Ser faktisk ut til å hjelpe de som ikke allerede var smittet og ville strøket med uansett.

Men ikke alle blir magre og syke. Av den første yngelen lever ennå noen av hannene. Den gule kjøpt på Aquamanias har også etterlatt seg mye fin yngel.

Sverddrager Findus og Fia lever fortsatt, men endel av babiene sine i 115-literen pluss molly og limia.

Gurami-hann Gunnar har det fint i 116-literen med tetraene og ansicistrusen Gurimalle som har blitt skikkelig stor og har barter over hele trynet. Definitivt en hann.

De guppiene som er igjen er skilt i hunner og hanner og altså behandlet med Tremazol uten at det tok filterbakteriene, heldigvis.

På peisen står det nå ikke bare ett kar, men to. En 60-liter til kampfisken Konrad hvor det foreløpig er flyttet inn tre otociclus. Og 28-literen hvor han er for øyeblikket, men som egentlig er yngelkar.

Får håpe han godtar de små unnselige otto-ene som han jeg er gift med kaller Ole, Dole og Doffen.

Selv har jeg blitt litt restriktiv med å sette navn på fiskene. Konrad bør muligens i så fall skifte navn til Donald.




Konrad nappet på ottoene, så han lever nå som enslig og bygger skumrede uten at noen dame kommer forbi og lar seg imponere.

Leste at hunnene kan nappe finnene av hannen og det kan vi ikke risikere, så fin som han er.

Har satt opp 115-literen på nytt og flyttet de siste gjenlevende levendeføderne til 63-literen.

Av fiskene jeg kjøpte da jeg startet denne hobbyen for over et år siden, lever fortsatt den første ancistrusen og neontetraene.

Lever gjør også sverdragerhunnen med avkom og noen av guppy-yngelen.

Av fisker jeg har kjøpt senere, lever alle cherrybarbene, alle SAE-ene og alle skjørtetraene.

Blir nok ikke flere levendefødere på meg.

Har satt opp 115-literen på nytt og funderer på dvergciklider fra Sør-Amerika og rosentetra.

Kan bli spennende å prøve noe nytt.

Artig tråd, Gurimalle! Du må gjerne skrive mer

Du var så flink til å svare meg i trådene mine rundt nyttår da jeg hadde allverdens rare spørsmål og enda ikke hadde skjønt at forumet hadde en brukbar søkefunksjon når jeg bare skjønte hvordan den virka. Har savna å se deg noe særlig utover vinteren, så det var hyggelig å se at du hadde svart i en tråd i dag Hender jeg lurer på om det kan være deg jeg ser når jeg er innom på Buddy i ny og ne
Takk for hyggelig innlegg. Selv om det var i april. Sier litt om hvor sjelden jeg er innom akvaforum. Årsaken heter Baus.

Han er ikke en fisk, men en hest. Og han har blitt min i løpet av vinteren. Men jeg må si at selv om en hest er mye ansvar, er det nesten lettere å anskaffe og stelle en hest på en god måte enn å starte akvariehobbyen.

Men nå går det bra. Og i det siste har jeg anskaffet noen nye fisker. Også har jeg tatt sjansen på å legge ut bilde på profilen min. Så kjenner du meg igjen på Jessheim, må du si hei.

Artig at du har anskaffet eget kar. Var inne på profilen din og kikket på det. Veldig fint oppsett.

Så hva har skjedd i mine kar i vinter? Ikke så mye. Etter at jeg sluttet med levendefødere er det ikke lenger noen fisker som dør.

Kampfisken Konrad lever livet i 60-literen på peisen. Og på impuls tok jeg med meg en rosa kampfisk hjem fra Buddy. Den hadde akkurat kommet og var bare for flott til å bli finnenappet. Den går i en 28 liter på kjøkkenet og for å være helt ærlig ser jeg ikke spesielt stor forskjell på aktiviteten til Konrad i 60 literen og den som har mindre kar. Ser ut som den trives der med fire eplesnegler som selskap.

Anskaffet et palettciklide par som først var i 115 literen. Men da grønnalgene kom for fullt i det karet, flyttet jeg dem til 63-literen hvor alle levendeføderne hadde tatt kvelden tross medisinering med Tremazol for å ta parasittene. Tok ned alt, desinfiserte, byttet til sand og startet det opp på nytt med et par blåsvamper fra 125-literen.

En liten villguppy-hann har derimot overlevd. En seiglivet liten rakker som lever sammen med cherrybarbene, en honninggurami, algespisere og nå sju corydoras i 125-literen. Den må være halvannet år nå og er frisk som en fisk.

Mørkla 115-literen og ble kvitt algene. Starter helt på nytt der. Foreløpig med sju metallpansermaller på bunnen. Så får vi se. Veldig gøy å ha alle muligheter til å velge fisker jeg ikke har fra før. Kanskje det blir en stim rødmunntetra.

Og her om dagen puttet jeg to bolivianske sommerfuglciklider i 116-literen sammen med tetraene og Gurimalle, som er en hann. Den første fisken jeg kjøpte, en ancistrus, selvfølgelig. At den har overlevd er en gåte, for den startet i en sekskantet 25 liter som ikke ble innkjørt, sammen med med tre neontetra. Mitt første kar. Nå er den stor og fet og ligger stort sett under rota si. Gidder ikke å spise alger, men får malletabletter og agurk og mesker seg med det.

Og i kveld satte jeg opp en Fluval Edge som ble med hjem fordi den er på tilbud til 999 på butikken i lyskrysset. Utrolig stilig kar. Men bare 25 liter. Ante egentlig ikke hva jeg skulle med det. Men så oppdaget jeg at nigeriansk killi klarer seg med så lite kar. En trio på en hann og to hunner oppi der blir kjempegøy og stilig.

Har blitt et kløpper på å få karene raskt i gang. Tok halve fluvalsvampen fra karet til Slukørret (den rosa kamfisken som var litt slapp og redd da han kom, men som nå svømmer omtrent opp i hånda mi når jeg slamsuger). Droppet kullposen i Edge-filteret, selvfølgelig, og satte inn den brukte svampen i stedet. Tok med endel grus også, for det var altfor mye grus hos Slukørret.

Dermed regner jeg med å ha karet oppe å gå med en gang så jeg kan sikre meg killiene før de blir utsolgt.

Håper det går bra, hvis ikke bytter man jo kjapt vann i et så lite kar.

Så litt skjer det da i stua mens hesten går på beite

Tilfeldig bekjentskap
© Birgitte Roland
Reklame for plussmedlemskap