Jeg ser at det er mange spørsmål om filtrering på forumet og tenkte at en tråd som går litt i dybden kunne vært nyttig. Kanskje blir det en artikkel ut av informasjonen som kommer frem?

Det jeg ser for meg er at vi deler erfaringer og kunnskap og kan samle dette i en artikkel senere.


Typer filtrering:

Det er mange filtermedier tilgjengelige på markedet. De kan igjen deles inn i biologiske, kjemiske og mekaniske funksjoner. Mange medier har to eller alle tre funksjoner.

Biologisk filtrering er hovedfunksjonen i et filter. Når biologisk materiale brytes ned dannes det det bakterier (diazotropher) omdanner nitrogen til ammoniakk. Ammoniakk som er skadelig for levende vesner.
Ammoniakken blir brutt ned av en gruppe bakterier (nitrosomona) som omdanner dette til nitritt som også er giftig.
En tredje type bakterier (nitrobacter) bryter ned nitritten til nitrat. Litt nitrat i vannet er bra for planter, men det er ingen fare om det ikke er nitrat i vannet heller. Denne prosessen er egentlig bare en del av nitrogensyklusen, men refereres for letthetens skyld som nitrogensyklusen i akvariesammenheng.

Kjemisk filtrering brukes til å oppnå forskjellige vannverdier, men har ofte liten eller ingen rensende effekt. Eksempler er torv for å senke GH eller en kalkkilde for å øke den.

Mekanisk filtrering er fjerning av partikler og solid materiale som planterester o.l.


Innkjøring av filter:

Det tar ca en uke før ammoniakken er på et nivå hvor de nitrifiserende bakteriene kan danne stabile kulturer. Da begynner disse kulturene oksideringen av amoniakk til nitritt. Nitritten nivåene vil stige i takt med at amoniakken reduseres. Nitrobacter vokser saktere enn nitrosomona, så det vil ta ca to uker før koloniene er store nok til å omdanne all ammoniakken.

Derfor tar det fire uker før et filter er innkjørt: en uke til å gro diazotrpher som danner ammoniakk, litt over en uke for at nitrosomonaer, og nitrobacter kulturene tar litt under to uker på å gro effektive kolonier.

Det er flere snarveier en kan bruke for å redusere tiden det tar å inkjøre et filter. Det beste er "filterguffe" fra et allerede innkjørt filter. Så lenge det er tilgang på ammoniakk vokser da kulturene fortere da filterguffe inneholder store konsentrasjoner av nitrsomoa og nitrobacter. Innkjøringstiden kan reduseres til rundt to og en halv uke.

En annen metode er å tilføre ammoniakk med for eksempel Salmi (den som bare inneholder ammoniakk!) til ca 5 ppm. Det vil ta ca en uke før denne er oksidert, og nitritt bakteriene acbegynner å vokse. Det er viktig å tilføre mer ammoniakk så bakteriene har føde hele tiden, eller så ender man opp med at nitrosomonaene dør, og dermed nitrobacterene også. En vil da ha nesten tilsvarende et nytt filter. Jeg pleier å halvere dosen Salmi for hver gang jeg fyller på til jeg får et nivå på 0,5 til 1 ppm med en gang jeg har etterfyllt (ca hver 2-5 dag ettersom).

Vær obs på at den siste metoden kun anbefales erfarne og en kan ikke ha fisk eller dyr i akvariet når en gjør dette. Det er også stor sannsynlighet for at det blir en enorm algeblomstring de første ukene.

Det finnes et utall medier på markedet fra flere produsenter. Det hadde vært fint om noen kunne gi litt input her, siden jeg ikke har erfaring med alle typer.

Kjeramikkrør:

Det finnes flere typer kjeramikkrør. Det er viktig med riktig porestørrelse for å få best mulig biologisk filtrering. Kjeramikkrør brukes også som mekanisk filtrering. Riktig dimensjonerte kjeramikkrør (f.eks. efhimech) er en av de mest effektive biologiske mediene.

+ Effektiv Biologisk filtrering, mekanisk filtrering, varighet
- Har lett for å tette seg og dermed miste effekt over tid, mange produkter har for liten eller for stor porestørrelse.

Sintret Glass:

Ser ut som hvit/grå grus og har en enorm overflate siden den er porøs den også. Dersom denne har riktig porestørrelse er det en av de mest effektive biologiske mediene. Flere produsenter har medier som har for liten porestørrelse så effektiviteten minsker, som f.eks. Ehfi substrat pro. 10 micron og over er passe porestørrelse.

+ Kanskje det mest effektive mediet for biologisk filtrering
- Ingen spesielle så lenge porestørrelsen er riktig


Svamp/Matte/Skum:

Det finnes mange varianter av svamper. De kommer i forskjellige tykkelser og med forskjellige porestørrelser. Bruken bestemmer hva som er best, men 10-40 ppi (pores per inch) er vanlige størrelser. De fleste bruker vel 10ppi som grov matte og 20 ppi som finmatte da disse har god overflate men ikke tetter seg så for som enda finere matter. 30ppi er bra for yngel kar.
Den mest populære formen for svamp er det som populært kalles blåmatte (uansett hvilken farge den har) og er vanligvis laget av polyuretan. Blåmatte er bra til biologisk og mekanisk filtrering, og kan brukes som eneste filtermedie. HMF, eller blåmattehjørne, er en bra filterløsning som kun bruker blåmatte.

Det finnes også matter for kjemisk filtrering av nitrat og ammoniakk, men jeg har ingen erfaring med disse. Kanskje noen andre på forumet kan hjelpe?

+ Billig, Veldig bra biologisk filtrering, grei mekanisk filtrering
- Ingen spesielle (HMF tar plass i akvariet og kan se stygt ut om en ikke skjuler det)

Filtervatt:

Filtervatt brukes til mekanisk filtrering og er veldig effektiv til dette.

+ Billig, effektiv mekanisk filtrering
- Må byttes ofte, kan lett gå tett.

Polyuretan Ull:

Det lages også ull-liknende polyuteran medier. Effektivt som mekanisk filter, men den har begrenset biologisk kapasitet. De eneste gangene jeg bruker det er på Eheim Classic (eller liknende bøtter uten kurver) som mekanisk filter etter filtervatten.

+ Grovmekanisk filtrering, billig
- Ikke særlig effektiv biologisk filtrering

Bioballer:

Jeg har ikke erfaring nok med bioballer til å uttale meg om disse. Kanskje noen andre kan hjelpe?


Vulkansk Stein, sand, grus:
Sand og grus fungerer også som filtermateriell. Et sakte rennende sand/grusfilter er veldig effektiv og kanskje det beste rent filtreringsmessig, men det er også mange ulemper ved disse. Vulkansk stein kan brukes i bøttefilteret for mekanisk og biologisk filtrering og er et billig alternativ til sitret glass, men trenger å renses lit oftere. Vulkansk stein er også bra til nitrat filtrering.

+Veldig god biologisk og mekanisk filtrering, billig
-Tungt og i sand/grus filtere trengs det et stort volum.

Kjemiske Medier:

Kjemiske medier binder eller slipper stoffer og blir derfor oppbrukt over tid. De må derfor byttes ganske ofte. Personlig bruker jeg ikke kjemiske medier utenom ved spesielle tilfeller som heving eller senking av pH, rensing av medisiner, eller nødrensing av ammoniakk og nitritt.


Aktivert Karbon:

Fjerner noen tungmetaller og organiske forurensningsstoffer. Brukes som oftest til å fjerne medisiner eller mikropartikler for klarere vann. Levetid på AK er rundt en måned ved riktig dosering.


Zeolitt:

Det er mange zeolitt produkter på markedet. Zeolitt brukes i hovedsak for å begrense ammoniakk, men er også til dels effektiv mot nitritt. Zeolitt må byttes ut etter tre-seks måneder ellers slipper den avfallsstoffene igjen. Zeolitt begrenser amoniakk og nitritt i innkjøringsfasen og medfører at bakteriekulturene gror saktere. Fjerning av Zeolitt ved oppstart burde ikke gjøres før etter minst åtte uker. Mettet zeolitt er veldig bra som plantesubstrat.

Torv:

Torv og/eller torvekstrakt brukes til å senke pH og GH.

Koraller, korallsand:

Brukes til å heve pH og hardhet. Øker også bufferkapasiteten.

Etter en liten diskusjon på et annet forum postet jeg denne:

Det første settet bioballer jeg bruker kjøpte jeg i statene av en fyr jeg respekterer som sa at bioballer var mest effektiv som grov mekanisk filtrering. Forklaringen hans var at de flytende ballene kværner opp planterester som de fanger opp for biologisk filtrering.
Jeg har brukt bioballer som mekanisk filter i flere år, men etter det jeg har lest ser det ut som jeg har handlet ut i fra feil informasjon.

Det får meg til å lure på hva vitsen er med bioballer i det hele tatt. Det må da være mye mindre overflateareal til bakterier på de enn f.eks. svamp eller ehfi?