Ulike avlsmetoder og begreper_____________________________________________
Vi har en rekke forskjellige avlsmetoder, og klassifiseringene kan variere fra lærebok til lærebok. Men prinsippene er de samme for alle, nemlig at inndelingsgrunnlaget er basert på den innvirkning avlsmetoden har på graden av homozygoti.
Innavl defineres som parring mellom individer som er mer beslektet med hverandre enn det gjennomsnittlige slektskap innenfor rasen. Hvor tett parringer ut fra denne definisjonen er innavl, avhenger av den enkelte rasen. I raser hvor store deler av hundene er i nær slekt med hverandre, kan parring mellom to oldebarn av en hund være utavl, mens for andre raser vil det etter samme definisjon være innavl. Rent praktisk vil innavl være parring av nære slektinger, men begrepet nære slektninger gir rom for tolkninger. Noen mener nære slektninger er fullsøsken eller foreldre/avkom, mens andre mener det er parring mellom søskenbarn.
Innavl mellom beslektede individer som deler gener og gir avkommet manglende genetisk variasjon. Når Individer i nær slekt får unger med hverandre, er risikoen for svekket arveanlegg i begge de to genutgavene tilstede. Innavl reduserer med andre ord graden av genetisk variasjon, og øker andelen av såkalte homozygote individer (individer som har to like alleler av et gen i cellene). Dette fører til at eventuelle dårlige egenskaper akkumuleres, som for eksempel genetiske sykdommer, og det kan oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne.
Linjeavl er et begrep som benyttes om avl der en spesiell arvelinje går igjen på ulike steder i stamtavlen. Linjeavl kalles også organisering av nedarvede egenskaper. Linjeavl er altså en form for innavl, der en eller flere bestemte arvelinjer inngår på flere nivåer. Mange hevder at lijeavl er en «mildere form» for innavl, men risikoen er betydelig og resultatene i mange tilfeller også uønskelige.
Linjeavl foregår helst med dyr som holder spesielt høy kvalitet. Et eksempel på linjeavl er når en oppdretter søker å tilføre en bestemt arvelinje, ofte etter et bestemt hanndyr, til avkommet. Som regel av eksteriør- eller ytelsesmessige årsaker, men av og til også av psykologiske årsaker. Faremomenet med linjeavl er at andre oppdrettere vil ønske å gjøre det samme, slik at enkeltindivider vil gå igjen i avkommets stamtavle på flere nivåer og i flere anelinjer.
forutsetningen for å lykkes i linjeavl er at man så langt som mulig vet hva man driver med. det er viktig at man virkelig kjenner individenes bakgrunn. med det menes at en vet deres styrker, men også deres svakheter målsettingen for linjeavl er å forsterke de positve egenskapene hos hunden, men man kan riskere å doble de negative. dette bør en ta høyde for når en driver linjeavl. linjeavl er ikke å anbefale for nybegynnere, da de ikke har nok forutsetning til å kjenne hundene i generasjoner bakover.
Utavl er avl med dyr som er mindre beslektet med hverandre enn det gjennomsnittlige slektskapet i en populasjon er. Man kan således hevde at utavl er det motsatte av innavl. Utavl brukes gjerne for å begrense effekten av innavl og/eller linjeavl.
Kryssavl innebærer parring mellom individer i forskjellige raser og er lite brukt i hundeavl. Denne avlsmetoden er det stort sett hundene selv som velg (Gatemix), som regel mot eiers vilje. Kryssavl er nødvendig for å skape en ny rase. Det blir også benyttet i raser som mangler genetisk mangfold, slik som blant annet hygen. Her er det krysset inn andre raser(finsk støver)for å gi større mangfold.
Matadoravl er en avlsmetode som beskriver gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Matadoravl er en måte å begrense utavl på, der de fleste generasjoner blir mer eller mindre i slekt med hverandre. Gjennom matadoravl kan man således sørge for at det er de beste avlsdyrenes egenskaper som blir videreført, men det bærer også med seg en risiko for reduksjon av rasens genetiske mangfold. Matadoravl har mye til felles med linjeavl, men den foregår kun på et nivå.
Raseavl er avl for å bevare og forbedre en rase eller en type. For at raseavl skal være effektive må det være enighet om målsetningene med avlen. Hovedmålet defineres gjerne i en såkalt rasestandard og målsetningene er gjerne langsiktige.
Ekstremavl er Avl på ekstreme egenskaper der hensikten er å forsterke bestemte fysiologiske eller psykologiske egenskapet. Ekstremavl er ofte et resultat av mennesklige ønsker uten andre praktiske formål enn det visuelle. Ekstremavl har ført til at enkelte hunderaser eller individer ikke lenger kan føde sitt eget avkom uten gjennom keisersnitt. Schäferhund er et eksempel på en rase som med årene har fått stadig mer ekstreme bakbensvinkler.
Var det jeg fant.
For å skape en ny art/rase må to ulike arter/raser blandes. Ellers så må det skje en genetisk mutasjon, og da snakker vi ikke om avl. Men som du sier er kryssavl et begrep som er vanskeg å definere, derfor synes jeg de begrepene som er nevnt ovenfor er bedre å bruke.
