Jeg har selv to væråler, hvorav den eldste ble kjøpt i 2006 og måtte lære seg å leve sammen med en stim keisertetra og en ancistrus. Denne ble ikke tam, nei.
Nå har jeg skjønt at om den hadde hatt bedre muligheter til å grave seg ned i underlaget, og slapp å gå sammen med fisker som den trolig ble litt redd for, da kunne den kanskje blitt tam.
Senere fikk denne skvetne værålen gå sammen med diverse fisk i 430 literen, også her i selskap med keisertetraene, noen grønne dvergacara og et par perleguramier. Etter en stund fikk den selskap av en annen værål, som ikke var så skvetten. Men etterhvert ble det til at disse ålene holdt seg i bakgrunnen.
Som et eksperiment flyttet jeg disse over i et 125 liters akvarie der de fikk gå sammen med guppyer og noen black molly. Etterhvert kom det ancistrusyngel oppi her også. Plutsetlig ble de mye mer synlige og aktive, men fremdeles er det slik at den ene er mer sky enn den andre. Tamme har de ikke blitt - og årsaken til det tror jeg ligger i fiskesammensetningen. Hadde de gått sammen med fisker som de ikke hadde følt at de måtte skjule seg for, eller holde seg i bakgrunnen for, da kunne de kanskje blitt mer tamme.
Så tipper jeg at du også må være litt bevisst på hvordan du forer hvis du skal oppleve at disse blir tamme - det er kanskje håndmating som er beviset på tamhet her. Du kan jo holde en fortablett mellom fingrene og se når nysgjerrigheten får overtaket og de lærer at det er trygt og komme fram.
Jeg tror nok dette har litt med erfaringene som værålene gjør seg av såvel eier, men ikke minst fra andre fisker. Og har du sand som ålene kan grave seg ned i, så er nok det også noe som bidrar sterkt til at de trives og kan bli tamme.
