Alt levende vil kunne dø hvis de blir utsatt for ammoniakk og nitritt, så det er ikke å anbefale.
Når det gjelder algebegrensning, så er det en jobb vi mennesker primært har. Selv om en del fisk, reker og snegler eter alger så er det ikke sånn at de renspiser alt.
Dermed må vi nok belage oss på å ta den jobben selv.
Å redusere lystiden er en god plan, så 10 poeng for at du har gjort det allerede.
En liten oversikt over de vanligste sortene alger, når sånn ca du kan forvente å se dem og hvordan man blir kvitt dem:
Diatomalger - ser ut som et tynt lag med brungrå slimete filt. Dekker store områder veldig fort. Kommer vanligvis helt i starten av akvariets levetid, men forsvinner gjerne av seg selv. Er veldig lett å gni vekk. Hvis de dukker opp etter at akvariet er innkjørt, er det som oftest et tegn på opphopning av silikater, fosfor, generelt ustabile vannverdier. Gjerne i kombinasjon med for mye lys. Blir spist av de fleste algespisende artene da de er lette å konsumere.
Støvalger - legger seg som et grønt støvlag på de fleste overflater, aller helst der det er mest lys. Kommer som oftest i nyoppstartede akvarium. Forsvinner også som oftest av seg selv. Er lett å fjerne manuelt. Blir spist av de fleste algespisende artene.
Håralger/trådalger - Opptrer som veldig lange tråder/hårstrå i klaser. Kommer gjerne av store næringsoverskudd, ofte jern. Mål verdier og justér deretter. Kan være litt trøblete å fjerne helt, men er heldigvis relativt lett å plukke ut manuelt.
For algespisere er disse er litt seige, så blir som oftest spist kun av større arter algespisere (og da som oftest om de er veldig sultne).
Grønnalger - likner trådalgene, men er mye kortere og gir området de sitter på et bustet uttrykk. De kommer stort sett pga næringsoverskudd og mye lys (for lang lystid, mye indirekte belysning fra andre lamper og sol etc.).
Blågrønnalger - Kalles BGA, ser ut som ei blågrønn filtmatte som legger seg hurtig over dekor, planter og substrat. Hvis det blir mye av dem, lukter de fælt. Kan i ekstreme tilfeller være skadelig for levende vesen.
Dette er egentlig ikke rene alger, men bakterier som lever i et symbiotisk forhold med alger. Her er årsaken vanligvis veldig klar - for dårlig vedlikehold kombinert med områder med lav sirkulasjon (gjerne da fordi filteret skulle ha vært renset). Disse er heldigvis enkle å fjerne da de slamsuges vekk/skrapes av enkelt. Og de holder seg borte så lenge man er flink med vedlikeholdet.
Vet ikke om noen arter som eter BGA (blågrønnalger).
Penselalger - svartgrønne penselalger dukker opp i buster og fester seg til steiner, glass, røtter og saktevoksende planter. Litt uklar årsakssammenheng til hvorfor de dukker opp. Noen sier lavt lys, andre høyt. Sirkulasjon er også sagt å spille en rolle.
Uansett, algene sitter godt fast og må fjernes med god, gammeldags muskelkraft.
På glass bruker jeg skraper for å ta de. Om de sitter på død dekor som røtter og stein så tar jeg gjerne denne ut og skyller det med kokende vann. Siamesiske algeetere er sagt å kunne ete disse, men da mangler de andre matkilder da dette ikke er kost for lettvektere.
Røde penselalger ser ut som hjortegevir, men ellers er de like de svarte.
Generelle tips:
Ta ting før de blir et problem. Det enkleste er å fjerne alger rutinemessig, gjerne sammen med vannbytter. Og man kan bruke enkle og billige midler. En tannbørste er genial til å samle opp trådalger og andre alger med lange filamenter, eller skrubbe små områder. Et gammelt bankkort er en like genial glasskrape som ikke riper glasset ditt. Steiner og røtter som sitter fast kan man børste/skrubbe med det aller meste så lenge det ikke inneholder kjemikalier.
Planter. Ja, så enkelt. Planter konkurrerer med alger om føde, så spesielt hurtigvoksende planter vil kunne ta mye av næringen algene ellers ville tatt. Dog trenger plantene lenger tid på å tilpasse seg sitt nye miljø enn algene, så her er det viktig at vi mennesker hjelper plantene i gang.
Klipp av algegrodde blader på planter. Dette både fjerner algene og stimulerer planten til å bruke energien sin på å lage nye blader i stedet for å prøve å holde liv i det gamle.
Start med kort lystid, gjerne ikke mer enn ca 6 timer og så kan man øke denne gradvis etter hvert som plantene vokser til.
Det finnes flere algebekjempende midler i handelen, men etter min mening er det som virker best de flytende CO2-supplementene. Disse baserer seg i stor grad på et stoff som heter glutaraldehyd, som i små doser dreper alger. Dette tilgjengeliggjør næringsstoffene bundet i algene for plantene og vil også lette plantenes næringsopptak.
(liten digresjon - det er kanskje nærliggende å tro at flaskene inneholder flytende CO2, siden de selges som en karbonkilde, men dette er i beste fall markedsføringsfluff. CO2 er ikke flytende i romtemperatur, så da må karbonet enten bindes til andre stoffer eller suspenderes som gass i diverse væsker. Begge delene er langt mindre effektivt enn å tilsette CO2 fra trykkbeholder. Noe som også kan være en fin måte å holde algene tilbake på da det fungerer som en slags plantedoping.)
Om man ønsker reker, snegler og algespisende fisk så hold dyrene for deres egen del, ikke bare fordi de skal "gjøre en jobb". Det er lett å tro at så lenge man ser at det er alger i karet så har disse mat, men sannheten er ofte den at det er langt vanligere at det er for lite alger. Vi må huske at dette er lavkalorikost og i naturen ville de beitet over svære områder for å dekke næringsbehovet. Videre eter ikke alle algespisere alle alger. Dermed må vi tilleggsfóre dyrene slik at de ikke sulter.
Detta blei langt.... Beklager skriverkløen. God jul
