SÅ sjuk blir jeg ikke hehe

Mvh VT

Scalarium er i farta!

Jeg kjøpte biltemasand 12. mai og fikk tre sekker for 75 kroner fordi kassereren sov på jobb. Så ble fylt sand i Scalarium, kjøpte redmore-røtter ble tynget ned i vannet, og jeg har putta oppi det jeg hadde slengende laust av mangroverøtter. Jeg kjøpte en Eheim 2236 Ecco pumpe, en bunt Juncus repens, og så satte jeg i en gammel varmekolbe. Svart folie har jeg montert også, på baksiden og kortsidene.

Planter fra både her og der har fått plass i akvariet; Ludwigia repens, Alternanthera reineckii «pink», Rotala rotundifolia, Nesaea crassicaulis og en anubias fra Sandsletta. Sistnevnte har vært i «karantene» i en bøtte i fjorten dager, for å sjekke for snegler og ande ulumskheter.



Etter å ha fylt opp med planter fra her og der, regner jeg det som overveiende sannsynlig at det oppstår samme problem som ellers – trådalger. Jeg må nok erklære krig – men det får bli til høsten, etter Løvetannkrigen, Berberisanslaget og Mosemassakren er overstått utendørs.

I dag, etter å ha kriget litt med grusen langs veien - en kamp jeg vant, men bare fordi jeg hadde trillebåra på min side - flyttet jeg over to stykk forskremte CW021 og den stakkars dvergguramihannen som gikk for å være hun så lenge. Han har blomstret godt etter han slapp leve forskremt i skyggen av storebror sin, men han ser fortsatt ganske rar ut: Stort hode og liten kropp. Dvergguramien satte aller tydeligst pris på flyttesjauen, for etter han kom i Scalarium svømte han ivrig rundt og truet alt og alle, fra varmekolben til sandsneglene. Coryene nøyde han seg med å hilse på, ganske høflig. Det er kun når det er mat han jager noe særlig på de to.



I tillegg til fisken flyttet jeg over den innvendige pumpa, som skal få gå i karet et par uker, tenker jeg, slik at bakterier får satt seg i Eccofilteret før jeg sier takk og farvel til den lille Fluvalen.

Så gjenstår å se om det er mulig å få tak i et par dvergscalarer eller så. Akkurat nå om dagen ser det veldig stille ut på den fronten - men heldigvis, jeg har ikke travelt.

Det er vel ikke ofte akvarier bare går bort og vokser i volum sånn uten videre, men på mandag oppgraderer Scalarium seg fra 200 til 340 liter, Simsalabim!

Ved forhåpentlig god hjelp fra nevøen min skal dette altså skje som ved et trylleslag. Jeg nøyer meg med å la enhver som leser her tro at så enkelt er det. Uansett, da trenger jeg ikke jakte høyt og lavt etter dvergscalarer, men kan gå for "vanlig" størrelse.


- Drukket av AquaSafe-en, jeg? Nei, jo, altså - hm... Fiskene!
Ja, fiskene - de ba meg sjekke at AquaSafen ikke var gått sur i maiværet!

Da ble Scalarium forøket med 140 liter på mandag, - Abrakadabra og Simsalabim. Nå er det snart fullt av vann i huset og tomt for penger i lomma. Sånn kan det gå.

Midt i sjauinga med andre akvarier, har jeg gått bort og fått mine første yngel fra eggleggende fisk – Babycistrus må nå bytte navn til Mamancistrus, for hun og Hancistrus har altså blitt foreldre. Det var da morsomt! Skåret i gleden er kanskje det at Synodontisen begynner å bli så stor at jeg vet ikke hvor mange yngel som klarer seg unna granbarbartemunnen hans. Han er flott å se til, og det er bare så synd at han er en Usynligdroltis som er redd sin egen skygge. Kanskje bør Synodontisen flytte til Scalarium med tid og stunder, men foreløpig har han det best i Sandsletta – der er mørke kroker og der er innkjørt kar. Kanskje det vil være bedre for ham at jeg heller tar ut noen fisk fra Sandsletta og at han får gå oppi der, enn at jeg skal flytte på ham.


Her er en av babycistrusene.


Og her er den stolte mamma, i kamp med coryen Håvard om godbitene.


Håvard er forresten den fineste coryen jeg har. - Skulle gjerne hatt flere av samme slaget!

Det lille jeg har rukket å se til akvariene i dag, har gått med til å se etter ancistrus babiser. Jeg talte så mange som fem stykker på en gang, så det står da til liv fortsatt. Jeg ser de holder seg mye i flyteplanten, og det er nok en fornuftig taktikk. Jeg skal tipse dem om denne taktikken også:


Bare pass deg, min storebror er større enn din storebror!

I morgen har jeg fri og håper på å få byttet en del vann i karene rundt om. Jeg får bare utvise ekstra varsomhet i Sandsletta, så ikke noen yngel blir med ut på plenen i vanvare.


Noen våger seg ut på glasset en tur også.

Jeg ler meg skakk. Nøkkelen til å få avl på fisk er å se andre veien? Nå er det jommen meg yngel i Corykaret også. Hvis det ikke er en ancistrusbaby som har klart å hoppe ut av Sandsletta og slepe seg opp trappene for så å klatre oppi Corykaret, så er det altså corydorasyngel. Så lett var det, liksom: Kjøp noen napoensis og lukk øynene.

Jeg har ikke tatt noen bilder, for jeg er fortsatt i sjokk og nå går straks lyset ut. Spørs om jeg får sove i natt. ;o)

Coryyngel uten å gjøre noe for det?! Overlever de også? Hva går i det karet, utenom coryene - de går kanskje aleine? Ikke sånn som hos meg, der de går sammen med eggspisende cherrybarber...

Solveig G S

Coryyngel uten å gjøre noe for det?! Overlever de også? Hva går i det karet, utenom coryene - de går kanskje aleine? Ikke sånn som hos meg, der de går sammen med eggspisende cherrybarber...

LOL. Jeg så ett enslig yngel - og jeg vet jo ikke om det overlever, men det hadde nå overlevd til i går. Det behøver ikke være mer enn det ene yngelet, og det overlever kanskje ikke. Men jeg hadde ikke trodd jeg skulle få lek på denne gjengen så lett, da. I dag har jeg ikke sett noe yngel. Men i morgen skal jeg bytte vann, og da må jeg sjekke det utvendige filteret også, og se om noen yngel har forvillet seg nedi der. Hvem vet. Yngelsikring har jeg ikke brydd meg med å sette på filteret, for jeg trodde som sagt ikke de skulle komme så lett i lek, disse ti napoensisene. Og nei, det går ikke annen fisk i karet som kan spise egg eller yngel, det må de "store" coryene i så fall klare selv. Jeg setter "store" i gåseøyne fordi napoensiser jo slett ikke er store.


Men fine er de.

Tusen takk for en lang ,morsom og utrolig herlig stund med fiskelesestoff
Du skriver virkelig godt og alle de artige bildene da .

Skjønner ikke at jeg ikke har fått med meg denne tråden før ?

Synes det er gøy at du har navn på fisk og kar og

Gleder meg til flere innlegg og bilder Trude.

Helt enig med Sølvi her! Fantastik tråd du har!

Gratulerer med napoensis yngel! Akkurat det samme som sjedde med mine CW021. Hadde egentlig ikke ventet yngel så tidlig, men plutselig en kveld fikk jeg øye på en liten tass. Og det viste seg at det ikke bare var 1, så flere og flere for hver dag, og hvor mange det har blitt til nå vet jeg ikke, men det er mange! Så bare vent å se (og kryss fingrene), så dukker det sikker opp flere

Det aller morsomste i denne hobbyen er oppdrett av Corydoras, følge hele oppveksten, fra egg til nyklekket, fra nykelkket til yngel o.s.v. og til slutt selge de!

Tusen takk, Sølvi og Magnus! Det var koselig å høre slike godord.

Jeg byttet vann i Corykaret i dag, og da fant jeg et yngel i pumpen også. Jeg sugde den lille streken opp med en pipette og slengte ham over i 20-literen, for der kan jeg stenge filteret helt, slik at det blir yngeltrygt. Jeg håper han klarer seg oppi der, han skal få litt mikroorm og knust discusgranulat, så satser jeg på at han står over flyttesjaua.

Andre yngel har jeg ikke sett, siden jeg så det første i karet. Selvfølgelig kan det være fler, men jeg satser ikke store penger på det. Med småtasser ikke større enn en fjert skal det bedre yngelpleie enn uvitende ignoranse til, tror jeg.

Da står det bedre til med ancistrusbarna. Jeg har laget en liten videosnutt med babiser – og mammancistrus til å sammenligne størrelse.

<embed src="http://www.youtube.com/v/W-LQVvylKp0&hl=nb_NO&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed>

Noe sånt som tre sekunder etter jeg postet over, reiste jeg meg og gikk for å hente en kopp kaffe.

Da jeg kom forbi Corykaret, hva fikk jeg se?

<embed src="http://www.youtube.com/v/5iiWiwwIwZ0&hl=nb_NO&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed>

Utrolig herlig video ,fins det noe mer sjarmerende enn små cory-yngel ?
Bblir like betatt jeg hver gang jeg ser disse søte små

De er søte ja Sølvi, det er jeg enig i!

Begge napoensis-ynglene svømmer fortsatt rundt i sine respektive hjem. De har fått mikroorm, men når det gjelder det minste yngelet er jeg redd at mer enn en mikroorm om gangen kan bli vel skummelt. Han er jo ikke mye større enn en mikro selv, så to mikroormer klarer lett å overmanne og legge ham i bakken.

Ellers har jeg kjøpt ti Norsk Flaggtetra til Scalarium. De svømmer rundt og forsøker finne ut hva denne rare dvergguramien maser sånn etter. For meg ser det ut som han ønsker å jage dem over stokk og stein. Flere fisk i det fine akvariet sitt, det ville han visst ikke ha. Sju skjørtetetra som skal over i 200-literen når den er i gang går også i Scalarium, men det er altså bare midlertidig.

I Sandsletta svømmer ancistrusyngelen rundt, og det ser ikke ut som de blir spist av Synodontisen, nei. Usynligdrolten har visst nok med å erte coryene, Se bare her.

<embed src="http://www.youtube.com/v/sR2B1Z5bc-k&hl=nb_NO&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed>

Så flotte filmer du har lagt ut,
jeg likte spesielt den siste med tekstbobler og passende musikk
Grattis med yngel forresten!

Tusen takk, Rita!

Jeg vet ikke med passende musikk, det burde vel egentlig ha vært Dovregubbens hall eller noe i den duren. ;o)

Det ble da tid til litt akvating i dag også. Sandsletta har fått et vannbytte og et filterrens – så da kickstarta jeg 2076-eren som skal gå i Scalarium med filtergørr fra Sandslettafilteret.

Jeg har knipset noen bilder fra Scalarium, men det er ikke lett å ta gode akvariebilder på denne tida av året, for det er for mye gjenskinn i akvariene fra lyse sommerkvelder.

Sånn kan det gå til at en kjøper seg blendingsgardiner, selv i fredstid.

I dag har jeg vært utendørs nesten hele ettermiddagen, bare raskt inne og spise litt, før jeg løp ut og gjorde bilen ren ut- og innvendig, og så ned i kjelleren for å se om jeg fikk sykkelen jeg kjøpte på auksjon i går til å trille. Det gjorde jeg, selv om det nok må noen småreparasjoner til, litt stramming her og der, nytt bremsehåndtak til forbremsen og sånt småtteri.

I morgen håper jeg at jeg får klippet plenen før regnet kommer. Det er visst meldt usje vær i helgen.

Men altså, etter jeg kom inn, trøtt og sliten, sto jeg og kikket etter yngelen i 20-literen. Den er så liten at jeg ser den ikke om den ikke beveger på seg, så her må tålmodigheten smøres utpå i tjukke lag. Nettopp som jeg hadde sett mikrofisken hoppe fra sandkorn til sandkorn, så ser jeg bort i Corykaret og der er to yngel. Så langt har jeg bare sett ett yngel, så jeg har trodd det var nok ikke fler, men de er altså minst to stykker. Idet jeg sniker meg innpå for å ta de små i nærmere øyensyn - de små i Corykaret er omlag fem ganger større enn knøttet i 20-literen - så ser jeg jo også at de voksne der viser klare tendenser til lek. Det er visst ikke grenser for lekenhet i dette karet.

Ellers har jeg ikke orket noe mer, eller rukket det heller, for jeg måtte spise litt og nå er det jommen sengetid.

Gjesp.

God natt!

Jeg har tenkt å bytte navn på denne tråden til "TrudeHells vanntanker". Jeg skal se om jeg får det til etter jeg har postet dette.

Jeg kjøpte JBLs Novorift ciklidefor, for å se om det var god corymat. Det var i alle fall noe flaggtetraene satte pris på! Den ene tok en slik forbit i munnen og svømte rundt med den i gapet. Fisken så ut som den etterlignet Groucho Marx - du vet den sigarførende replikkmesteren fra fjernsynets sort-hvittdager.

Jeg skremte forresten vettet av flaggtetraene i dag, og så holdt jeg på å ta livet av dvergguramien. Jeg flyttet nemlig skjørtetetraene til Koridoraskaret, den 200-literen som før har forsøkt seg som Scalarium, men som nå er forvist ut på korridoren. Dvergguramien klarte på en eller annen måte å følge med plantene eller røttene jeg måtte ha ut for å få fanget skjørtetetraene, så han ble liggende i tørrdokk i nærpå en time før jeg oppdaget ham. Stakkars fyr! Det var kanskje labyrintorganet hans som reddet ham, hva vet jeg - annet enn at jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for stakkars fisken - ja stakkars alle sammen i grunnen. Det var coryene som tok det hele roligst, de to CW021, Alxelrodiwannabee. De skal forresten få selskap av en bønsj flere CW021 i løpet av helga, er planen. Jeg tenker det kommer til å bli liv da, ja!

Jeg har ellers planer om en coryart i Koridoraskaret også, selvfølgelig. Jeg tar gjerne imot anbefalinger på hva slags coryart det bør være - men jeg har fryktelig, veldig lyst på C. concolor, mest på grunn av bilder som dette, og dette, - og dette.

*Sukk*

Nå har jeg likevel slitt meg helt ut før helgen, så i morgen blir det stille og rolig. Kanskje jeg nøyer meg med å kjøpe en scalare eller fire. :o)


De to som snart skal få selskap.

Joda, det ble scalarekjøp i går, fire fine, flate fisk. De stakkars Norsk flaggtetraene, som har vært nervøse vrak siden jeg flyttet skjørtetetraene på fredag (og det er jo skjørtetetraene som burde vært nervøse vrak, men de svømmer rundt i Korridorum som om de aldri har gjort annet), de stakkars flaggtetraene holdt da på å gå ut av sine gode fiskeskinn.


Øi, du må skrive fint om meg her oppe!

Jeg har flyttet dvergguramien som har gått i Grunna over i Korridorum også, så der går nå sju skjørtetetra og en dverggurami som er litt småsur fordi han ikke får lov til å plage C. paleatusene mer. I Grunna tok jeg en plantetynning og fjernet ganske mye javabregner - som nå dupper rundt i Knøtteliten.


Skulle du ikke skrive mer om oss?

I Sandsletta tok jeg en minst like grundig plantetynning, og ei halv bøtte planter gikk i komposten mens de fineste plantene har fått bosted i Knøtteliten de også. Siden ingen virker interessert i å kjøpe Knøtteliten til forventet pris, får karet stå på gjesterommet. Kanskje jeg flytter Plattyene fra Sandsletta og over dit.


De to CW021 i Scalarium venter på artsfrender.

Med Knøtteliten i drift har jeg bikket over tusen liter akvarievann - og nå er det nok. Jeg har funnet ut at med så mange akvarier er det ikke fornuftig å mellomlagre vann til vannbytter. Jeg må jo ha dunker opp og i mente og har ikke plass til dunkene noe sted nå som akvarier opptar all plass. Det er mer fornuftig - for å få gjennomført regelemessige vannbytter uten at det blir et mas, å ta vann rett fra kranen. Så jeg skal forsøke det, og går det ikke bra skal jeg heller vurdere å gå tilbake til dunker i hver en krinkelkrok. Jeg hadde rørlegger innom på fredag som ordnet ny batteriblander på kjøkkenet, så nå kan jeg tappe vann fra kjøkkenet uten at det lekker. Det tok bare et halvt år før jeg rota meg til å ordne det. ;o)

Dagens tekst får for det meste omhandle barna, disse søte, små uskyldige blant oss.

Favorittsitatet mitt når det gjelder barn er forresten dette:

«Jeg elsker barn. Særlig når de gråter, for da kommer det noen og bærer dem bort.»
(Nancy Mitford)

Barna i Corykaret blir bare flere og flere, tror jeg. Jeg har talt fire samtidig nå. Jeg fikk sågar knipset et brukbart bilde av den største yngelen, som er mindre redd enn sine foreldre, og som tøffer seg for sine småsøsken ved å legge seg helt oppi frontglasset mens jeg oller med kameraet utenfor. Han har sikkert høstet mange lovord for sitt overmot i kveld!



I Scalarium kom det i forgår til åtte små CW021. Takk for handelen og hyggelig besøk, Magnus! Nykommerne er fortsatt litt forskrekket over en så stor og lys ny verden, men de tøffeste våger seg ut i sanda for å plukke mat.



At det nå har kommet mer fisk i karet, fikk en av barnescalarene til å trekke frem geipen, gitt.



Ikke at slike fjortisfakter avskrekker meg fra å hente enda flere coryer – når tiden er moden.

Selv om ancistrusbarna ikke har blitt foreviget på minnekortet, de suger seg rundt omkring i Sandsletta, gjør de. Jeg har ikke noe tall på yngelen, for de er for små og kamuflerte til at det nytter med noe telling der. Og jeg våger meg heller ikke på noe anslag, mer enn svevende «flere enn fem».