Huff, jeg har også hatt cammalanus på mine fisker, rundt juletider. Behandlet med Sera Nematol, og har ikke sett mer til styggheten heldigvis. Behandlet med prazipro først om jeg husker rett, men det hjalp ikke. Sera Nematol er verdt pengene ja !

flott at det ordnet seg da. Savnet oppdatering herfra.

Espen

3 uker er gått og runde to med Sera Nematol gitt i går. De som var overlevende for noen uker siden, er det fremdeles og ting virker så absolutt å ha normalisert seg.
En cherrybarbe-hunn som jeg var dønn sikker på skulle stryke med, hennes enorme analåpning tatt i betraktning, overlevde også og jeg har observert lek på barbene omtrent hele tiden, virker det som.
Nannacara-paret har også lagt egg. Så dessverre ikke selve leken, men fikk være vitne til ett stykk meget hissig kvinnfolk i etterkant. Jager til og med ancistrusen som er mer enn dobbelt så lang som henne selv. Don't mess with a mother and her babies!

Huhei og god kvællj i stuggu.
Ikke ofte innom akvaforum for tiden da livet ellers er ganske hektisk, dessverre for akvariehobbyen. Ikke det at akvariet og dets innvånere lider noen nød av den grunn. De får det som kreves av stell og mat, og resultatet er stadig yngling. Nå er ikke oppsettet av det vanskelige slaget, med hovedsaklig cherrybarber og ancistrus, men etter perioden tidligere i år med endetarmsorm og stor fiskedød, er det likevel solid digg å se fiskene ha det bra.
En ting er sikkert: jeg kommer ALLTID til å bruke catappablader i akvariene mine. Jeg er dønn sikker på bladenes immunfremmende egenskaper, og i tillegg sørger de for mat og gjemmesteder for yngel.
Noe jeg oppdaget i dag.
Cherryene kælver hele tida, men i og med at de eter sine egne + dvergciklidene som går der, regnet jeg det som usannsynlig at noen kom til å vokse opp. Men jaggu viar det ikke en kar på dryge centimeteren som pilte innimellom noen blader. Og i planteavfallet som stedvis samler seg på bunnen, myldrer det av små, qgjennomsiktige cherry-yngel. Ancistrusyngel ser jeg titt og ofte, dog ikke mange, men den største er vel av første kullet etter medisinkuren for en god tid tilbake.
Jeg har ikke all verden med tid til akvariet lenger, men gudene skal vite det fortsatt er spennende.

Da man selv kun er uker unna sitt neste barn, er det kanskje betimelig med en observasjon rundt fiskenes foreldrerolle.
Bakgrunn:
Mye har skjedd siden siste jeg var særlig aktiv her på AF, men hverdagslivet krever til tider så mye tid at det ikke blir tid til alle adspredelser. Akvariet har surret og gått sin egen gang, uten særlige hendelser helt til en kompis av meg så seg nødt til å legge ned sitt grunnet flytting. Fiskene havnet i stor grad her.
Det er ikke en sammensetning jeg selv ville valgt da de nye er:
2 praktbotia
3 halvvoksne albino ancisttrus sp.
1 banjomalle
7 neontetr
5 kobbertetra
2 svart neontetra
og noen kirsebærreker,ukjent antall.
Listen over hva som er galt med denne sammensetningen er tilsynelatende endeløs, men jeg mener oppriktig det er bedre at de flytter enn at de dør,så jeg får heller prøve å gjøre det beste ut av det og heller videreformidle fisk som tilslutt ikke kan trives.
Jeg har allerede sagt farvel til en scalare og tre andre ancistrus jeg eide,nettopp fordi jeg mente det var best plassmessig og for fiskenes velvære.Liknende tiltak må anses nødvendige også i fremtiden.

Vel, umiddelbart har fiskene det fint. Plassen er større, botiaene og banjomallen får sandbunn i stedet for grov grus og det er dugelig med kriker og kroker for alle å gjemme seg i. Ingen, hverken nye eller gamle fisk synes å mistrives,aktivitetsnivået er bra og jeg ser leksadferd hos alle småfisk minus de stakkars to svarte neonene.
Da jeg ga vekk fisk,beholdt jeg en ancistrushann og en hunn som siden fikk egg. Disse har klekt og ungene er snart klare til å forlate hula. Dog må det nevnes at de har fått en stefar i den nye ancistrushannen som fulgte med bølingen fra kompisen min. Han la sin elsk på hula rimelig kjapt nå veksler de to hannene på å spise og passe unger. Jeg tviler sterkt på at den biologiske far er særlig fornøyd med opplegget, men stepapsen er av typen Anabole-Ole og har krevd sin plass i kraft av sin store fysikk. De hadde en mindre trefning helt i starten, men jeg har siden ikke observert noe vold i heimen.
Var også litt bange angående finnenapping o.l. da jeg har hørt at kobbertetra kan være litt røffe med slørete skapninger, men tetraene har tydeligvis nok med hverandre, for ingen finner er ennå klipt.Får følge utviklingen nøye.
Har lest at scalare og botia heller ikke er en bra match, med tanke på botiaenes aktive livsførsel, men scalaren viser ingen tegn på stress foreløpig da kontakten har vært minimal.

Jeg må si det at jeg skjønner nå appellen med praktbotia etter å ha hatt og sett hva disse fiskene representerer.De er vakre og de er fornøyelige å se på der det freser rundt, danser mellom blader og ruller opp ned bare fordi det er morsomt. Likevel gnager det meg en del at de tross alt kan bli så store og at min lille balje ikke kan gi dem det hjemmet de vil trenge. Jeg må på et tidspunkt finne et passende hjem for dem. Heldigvis er det bare ca 6 cm lange så det er ikke prekært med tanke på plassen.

Hehe,mens jeg skriver dette viser min gjenværende scalare tegn på tidlig leksadferd, dytter blader og steller dem nitidig. Litt spent på valget av partner da den er alene....

Artig å se at det er liv i deg og akvariehobbyen din ennå

Takk for det.
Joda, det er det så absolutt. Litersyka har aldri sluppet taket, selv om tiden ikke alltid strekker til som jeg skulle ønsket.Skjedd mye siden jeg var nevneverdig aktiv. Håper å kunne frekventere AF mer i tiden framover.
Bra du ennå er her også, Mona. Godt å se gamle "kjente".

Har flyttet hjem til Trondheim jeg også siden sist du var inne.
Har bare en liten balje med reker og en ancistrus for øyeblikket.
Holder på å ser meg ut akvarium til å ha på stua.

Espen

Hola, migere! (fornorsket amigos?)

Da var det tid for det tilsynelatende årlige innlegget om de forbaska analormene.
Vel, jeg la merke til dem i en gul ancistrushunn og bestilte Sera Nematol fra Aquamanias. Kom fort, fikk behandlet og fiskene er i bra slag.
Etter de massive vannbyttene osv. leker de sågar, alle som en.
Oppsettet er enkelt med cherrybarber, liten stim neon, noen ancistrus, en enslig sjokoladegurami (syntes så synd på den i butikken og de hadde ikke flere). I tillegg går det sandsnegler og kirsebærreker i karet.

Jeg prøvde å redde de rekene jeg fant, spesielt hunner, over i en 20l dunk, og det går på dag 6 sånn tålelig bra.
Men jeg hadde selvsagt en haug med reker jeg ikke kumme redde i karet, og disse er nå mer eller mindre avgått med døden.
I den forbindelse har keg lagt merke til noe.
Nematol er skadelig for virvelløse dyr, og særlig rekene er sårbare ser det ut til. Dog virker det som hannene er tøffere, for av de stakkarene som ble igjen, er det bare hanner som har overlevd så lenge som seks dager. Hunner, og sæelig hunner med egg dør veldig fort.
Sandsneglene tåler visst Nematol sånn tålelig godt, for jeg ser ingen døde og de er i normal aktivitet uten synlig adferdsforandringer.

Avslutningsvis vil jeg si - hater, hater, hater Cammalanus. Og krysser fingrene for at reker ikke er mellomverter, for jeg har ikke andre muligheter enn å reintrodusere dem når kur nr. 2 er over.

Maila også Sera i Tyskland for å høre hvor lang nedbrytningstid det er på stoffet.

Har lenge fundert hardt på hvorfor i all verden jeg ikke klarer å reintrodusere reker i karet, enda jeg tar det jeg kommer på av forholdsregler og effekten av Nematol for lengst burde vært borte.
Så som fra oven slo det ned i meg.
Øverst i akvariet hadde jeg hengt ei trerot, festet til kanten med fiskesnøre og to metallfester jeg kannibaliserte fra et fødeakvarie av nylonnetting. Og åpenbaringen besto i - festene er jo såklart mest sannsynlig galvanisert jern i og med at de er så bøybare. Og ofte inngår kobber i slike metallbiter.
Sikkert ikke rare mengden, men reker er jo ekstremt ømtålige for slike stoffer.

Så nå er rota fjernet, vann byttet og JBL Biotopol C bestilt.

Kobber kan være skummelt for reker ja. Krysser fingrene for at dette var årsaken.

Har latt reker få være reker i det siste nå, og skal la bøtta stå uten disse yndige, bepansrete skapningene en stund. Så nå får jeg heller konsentrere meg om å holde liv i de små ancistrusene som hyggelig nok har dukket opp.

Dette er første gangen siden behandlingen med Nematol at ancistrusene yngler. Det har ikke kommet veldig mange, talte vel 14-15 på det meste, men det er morsomt likevel.
I min iver etter å reintrodusere reker til karet, har jeg latt alt vokse og gro uten å skrape glass for alger og fjerne stygge blader, noe yngelen nok setter pris på.
Forer de ekstra med squash og salatblader.
Nå er det cirka 14 dager siden faren slapp de ut av hula og jeg teller fortsatt 10+ småkarer, så det virker som det går bra. Hadde det vært for lite mat til de, skulle de ha sultet ihjel på dette tidspunktet.

Huhei hvor det går, venner.

Mye vann har rent gjennom slamsugeren siden sist gang jeg postet noe nevneverdig her på akvaforum. Mye fordi man er en meget opptatt herre med nytt hus, brukt kjerring, masete unger, ny jobb, biler som må skrus, akebrett som må smøres, tannstein som må poleres osv.
Men jeg er ofte innom og leser.

På vannfronten er det ikke all verden å fortelle. Det siste halve/trekvart året har akvariet fungert som Rescue Center for uønskede fiskeslag fra alle verdenshjørner.
Nye innflyttere teller perlegurami, indiske glassmaller, corydoras aeneus og fandens oldemor ++.
Far (les: meg) har ikke vært videre "keen" på å mølje ihop en slik brokete samling innvånere, men jeg er ømhjerta og min eldste datter enda mer så, så når hun har spurt har jeg oppgitt sagt ja til å ta de imot...
Alternativet for de mange nye har jo vært doskåla, og det -DET- greier jeg ikke tanken på.

Vi har, som de mer Sherlock-aktige av dere allerede har dedusert, flyttet. Og nå har vi en svææær vaskekjeller....mon tro hvad man skal have i den??? HOHO!
Nå blir det akvariekjeller på'n far! Og det gledes i de tusen hjem....eller i hvert fall i mitt.
Storstilt oppleting etter utstyr og planter har allerede begynt og jeg har bestilt testutstyr, catappa, sand, digital ph-måler og enda noen greier jeg ikke husker i farten.

Burde vel egentlig starte med saltvann også, siden huset vi har kjøpt er fra 1947 og i de tider hadde de ingenting som het 100-metersregelen. Jepp. jeg kan bokstavelig stå på min egen trapp og kaste stein i sjøen...og man trenger ikke være Andreas Thorkildsen for å nå fram heller!
Så ikke bli forbauset om dere ser meg poserende foran en vannfylt beholder inneholdene prima eksemplarer av Gadus Morhua, eller en svulstig stim med Pollachius Virens.

Ha en flott dag, folkens.

Her var det mye hyggelig lesning, gratulerer så meget med så meget!

Akvariekjeller er bra, sikkert også saltvann. Blir spennende å følge fremover, ikke minst hvordan du skal tilfredsstille seiens krav til svømmeplass .

Her blir det spennende å følge med framover skjønner jeg

Huhei hvor det går!

Tilegnelsen av permanente oppholdssteder, også kalt huskjøp, går så det gnistrer. Fikk trivelig telefon i dag om at vi får ta over 14 dager før tiden. Jubel i stua!
Og hva passer da bedre enn at man allerede har gått til innkjøp av flere akvarier?

Madammen flaksa rundt på en av disse kjøpe-selge-sidene på Feis og jammen fant hun ikke et søtt lite saltvannsakvarium. En sånn Resun-sak med månelys, jetmotor og årsabonnement på FHM. Betalte 400 spenn og fikk med fødeakvarium, en filterpumpe og to luftpumper, to (tilsynelatende ubrukte) varmekolber og masse annet snacks. Fått, sier jeg!

48 liter er jo et litt tøysete volum, uegnet til mye mer enn det er egnet til.
Saltvann er det i hvert fall håpløst til. Selges ofte som klovnehotell, men ikke svarten om jeg ville hatt klovnefisk i noe så lite.
Så det blir et reint rekekar i stedet. Og det er jeg ikke akkurat lei meg for.
Tommy Tran kan vente seg en bestilling når været er litt mer luggumt. Vet han sender med Heat Pack, men jeg må uansett vente på å kjøre inn karet og diverse. Dessuten har jeg nå en haug med prosjekter foran meg - nytt kjøkken og nye soverom til avkommene og så mye malearbeider jeg ville ikke bli overrasket om Coop Extra Byggmiks sendte meg takkekort.

Har også kjøpt Rådasand fra en her ikke oppgitt forhandler.
De var så vennlige å doble bestillingen min uten ekstra kostnad, og uten å gi beskjed. Dog, når man betaler fraktpris pr kilo, så forsvant vinninga litt i spinninga - eller til Posten. Er uansett ikke grinete for det jeg. Den biten tok Post i Butikk seg av på den lokale Kiwi'en. Ikke spesielt fornøyd med å lempe 25 kg++ de damene bak disken.
Korkbark har jeg og anskaffet.
I tillegg jobber jeg nå for en isoporprodusent, så nå blir jeg størst i DIY-bakgrunner.

Livet er herlig dere!

..og nei. Vannnbæring TRENGER IKKE være en hobby! Jeg drev med det sjøl tidligere jeg også. Så kvittet jeg meg med denne hobbyen og begynte med direkte påfylling av kaldtvann fra kranen med hageslange…

Gratulerer med huskjøp, og så er det slik at om du f.eks får ordnet med hageslangeløsning, så kan du gi slipp på litt vannbæring. Om du vil kvitte deg med litt hobby

Har kvittet meg med en del hobby nå....det er nemlig utslagsvask med kobling for slange i kjelleren! Whooopa!
Vi har begynt å pusse opp det lommeboka tåler, så fiskene går i et aldri så lite "omsorgsvakuum" for tiden. Jeg gjør kun det nødvendigste, men tider skal henrulle - så også for slepphendt omgang med akvatiske vesener.
Det er ikke fritt for at man gleder seg, nesten som da man var liten og kalenderen bikka Desember...

Blir visst aldri ordentlig gammel.

Fylling rett fra krana krever at du har fisker som trives i kranvannet. Jeg har stort sett fisk som vil ha ph 6,5 eller lavere, og når Trondheim vannverk leverer ph 7,2-7,8, så må bare bøttebæring fortsette å være en hobby :P

Skulle tro kalkingsansvarlig på vannverket driver med malawi...

Det er selvsagt mulig Sissimor, men jeg tror heller at de kalker for at ikke rørsystemene deres skal ta skade av surt vann

Ellers er det fullt mulig å kombinere kaldtvannskran og luftet, temperert vann når man har en egnet kjeller. Man tager en stoor eller flere ikke fullt så store beholdere av plast godkjent for næringsmidler, fyller med kaldtvann, lar stå et døgn eller fler (avhengig av kjellertemperatur og/eller varmekolber) og så lar man en sirkulasjonspumpe til noen hundrelapper (må ha tilstrekkelig løftehøyde) gjøre jobben med å fylle karene. Exit vannbæring.

Med dette som utgangspunkt kan man også lage et halvautomatisk system dersom karene har overløp til sluket og man kobler slange fra pumpa til et slangefordelersystem. Jeg har dette på en reol med 6 kar, tre i høyden, med stengeventil for hver "høyde" og med litt reduksjon på første kar slik at de får relativt like mye nytt vann når pumpa går. Pumpa legges i beholdere i naborommet og funker flott. Bare husk å tømme slangen godt før hver gangs bruk, stillestående vann er ikke bra om man ikke er veldig iherdig med vannbytter.

Ellers er jeg sterk motstander av å bli for gammel i ånden, selv om jeg har bikket 70. Eller som det heter, det er aldri for sent å skaffe seg en god barndom.