Porsgrunn var et godt stykke unna, du. Du er på østsida av Oslofjorden du også, er du ikke? (jada, avslører at Hobøl godt kunne vært på Svalbard - har ikke peiling! Men da hadde du vel ikke handla i Moss...) Lurer forresten på om jeg skal ta meg en tur til Moss en lørdag når mannen er hjemme. Det har han ikke vært på en lørdag siden i juni (hyttebygging...), men utover høsten blir det kanskje en sjanse. Kanskje jeg finner noe jeg har lyst på der?!

Det ville forundre meg veldig om du ikke snublet over noe der, ja. De har et voldsomt utvalg, så mye at det lønner seg å få en guidet tur. Hadde ikke planer om viltfanget Molly da vi dro innom, men Thor vet at jeg er svak for levendefødere av den litt mer naturlige sorten, og da dukket de opp i et hjørne i bakerste reol. Artig med en butikk som har annet enn prikkete Platy og sebrafisk, liksom. Ferskvannsmurene! Skal vi ikke ha, men det er jo gøy at det finnes?

Det er kunnskapsrike folk og litt utenom det vanlige utvalg hos Dyrego' Oslo City også. Det var der jeg falt pladask for de bittesmå røyene. Og dro hjem for å lese før jeg kjøpte!

Og du har helt rett, Hobøl ligger på rettsiden av fjorden og er ikke akkurat verdens navle. Men det er bare 35 minutter til Bryn, 30 minutter til Askim, 20 minutter til Moss, 20 minutter til Ski, 12 minutter til Son og 17 til Vestby, så til å være så utenfor allfarvei er det allikevel supersentralt på en måte...

Vi får ha auksjon i bakhodet, det dukker nok opp noe litt mer kortreist, selv om Porsgrunn er creme del la creme av Østlandsauksjonene. Har snart kjønnsmodne ynglinger av flere slag, så om jeg ikke har plass til en finne til kunne det vært moro å bli kvitt litt overskudd uten å ty til kokende vann :o)

I går lærte vi at Poecilia wingeii-herrer er nokså lettlurte, mens damene tidlig lærer å gjemme seg. For i Spesialiteten skal vi har mer eller mindre spesiell fisk, ikke syvmillioneråttehundreogførtifjorten endlere. Det har sneket seg inn noen yngel som ikke er kjønnsmodne enda, de tuslet pent og pyntelig inn i et glass. Men én har fått flekk under halen, så vi brukte fire timer på å hive ut alt som kunne fjernes, røske opp alt som ikke allerede fløt i overflaten på grunn av aktiv jakt med håven, og skremme livet av nyinsatt Cory. Sjokkert kommentar fra eget avkom: "Næmen mamma, da, du bannet!". Sukk. Vi fant noen snegler, og alt ble rent og pent for den nye fisken. Avkommet kommer seg nok av sjokket en dag...

De nye er på plass nå, og vi ble superfornøyd! Det myldrer forsåvidt av liv, men man blir ikke like svimmel av fisk som ikke er gule og røde og orange og varianter thereof. Poecilia salvatoris er ikke akkurat Black Molly, du verden for en livlig fisk! De er nok vant til å jakte levende mat, og så utrolig vakre med turkis metallic mot røde finner. Tipper de blir enda flottere når de vokser til. Ikke mulig å ta bilde av dem, de syntes nok det var gøy med litt vann.

Og de to små stimene surrer rundt og ser fornøyd ut. Danioene var litt innhule, men et par-tre dager i eget kar med avskallet Artemia i små mengder hele tiden har rettet på det. Og all denne svinsingen har medført at mallene er mer ute og roter, L213 lot seg til og med nesten fotografere!



Småttinger i plastkrus under tilvenning


Ikke lett å huske hvordan røttene sto - det var i alle fall ikke sånn!

I dag har jeg lært at Ancistrus ikke kalles sugemaller for moro skyld. De lar seg slett ikke plumpe over i noe som helst! Antagelig kostet min manglende erfraring 14 små livet, for det ble nok litt hardhent behandling under vannskift i går kveld. Var kjappere og litt mer forsiktig i dag, så det blir spennende å se hva ståa er i morgen. Det ser akkurat like fullt ut i hula fortsatt, og vi har ikke akkurat planer om storproduksjon av Ancistrus sp., men det er gøy å prøve. De har fortsatt gule struttemager, men nå ligger en bit bananskall i vindusposten, så da rekker jeg å produsere litt infusorier...





Ynglekaret. Ikke noe sjakktrekk å plassere den Javadusken på hula, det drysser barn når den skal flyttes Pistiaen er tatt ut, i fall den har forurenset og bidratt til larvedød...


Litt uferdig,


og fryktelig slitsomt å svømme rundt med den digre posen...


Vår lokale kjøpmann passer også katter når man plutselig får hytte på fjellet og blir borte noen dager. Han kom til å nevne at han hadde tittet i akvariene, og at han bare hadde litt fisk i 160-literen sin. Det er ikke bare litt fisk i 54-literen vår, så i dag brukte jeg gårsdagens erfaring i fiskefangst, håvet ut Endler-herrene som ikke ville bli "tiger" (og en del småttinger som ikke var til å unngå) og dro avgårde med straffen for å være så grei. Når vi er helt sikre på at den flotte sverddrager-hunnen ikke har hatt med seg noe ufyselig karantenen ikke avslørte, blir vi nok kvitt litt andre barn også. Og det er bra, for oppi der er det helt virvar nå. Plantene vokser ut av karet, og det vrimler av fisk i sprelske farger. Den nye hunnen slo seg umiddelbart til ro, og ser ut som om hun har bodd der bestandig...

I natt har jeg lært at Ancistrusyngel ikke tåler vann uten varmekolbe, så det hadde vært lurt å sette i kontakten etter vannskift. Sukk. 20 grader er forferdelig lite når man fortsatt har eggsekk. Sukk. Femten måtte bøte med livet. Og det er veldig mange feller å gå i fortsatt.

Så da hjelper det jo en del at man setter i kontakten til varmekolben igjen, tuller med toppen slik at den er helt ukalibrert, prøver så godt man kan med vann fra foreldrekaret, vrir og sjekker og vrir og sjekker og puster lettet ut med en film. En siste sjekk før tannpussen - 30 grader! Fjorten til med buken i været. Masse styr, nytt vann, ny kalibrering, ut med hula der det kun var fem-seks som satt godt fast, nytt vannskift, ny kalibrering. Elleve reddet. Foreløpig. Tror den viktigste leksen er at mallefar er flinkest til å passe på mallebarn - dette var da helt forferdelig! Vi må plage dem med mer lys neste gang, så de er selvgående før vi tar dem ut. Bare bratte læringskurver her i huset. Sukk.

Rettelse - det svømte en stakkar rundt i skiftevanet. Masse styr med sil og teskje, tolv levende :o)

Blir helt svett når jeg hører om alt styret med mallebarna! Håper alle feil snart er gjort

Solveig G S

Blir helt svett når jeg hører om alt styret med mallebarna! Håper alle feil snart er gjort :-)

Ja hadde det bare vært så vel! Seks til over i mallehimmelen i morges, for nå har vi lært at å kalibrere liten varmekolbe ikke er noen spøk. Skal det fungere, må man nemlig ha i nøyaktig like mye vann som man tar ut. Det hadde vi muligens ikke...

Nå har vi stresset de små stakkarene så mye at posene er oppbrukt, så jeg har sluppet ned noen godt bløtlagte Artemia-egg i karet. Skal de dø, skal de i alle fall ikke dø sultne! Men de skulle nok begynt med infusorier...

Og det er bare de aller tøffeste som kommer helskinnet gjennom dette famlende impulsforsøket på malleoppdrett. Og ettersom første bud ved oppdrett er: "Hva gjør du med fisken du har oppdrettet?" ikke er helt gjennomtenkt, er det kanskje godt ikke alle 43 klarte seg...

Jeg tror videre skrekkhistorier om vårt forsøk på å lure mor natur samles i et eget innlegg, i fall andre kan ha nytte av det. For det er ikke tid til å lete gjennom en hel haug sider når de små ligger på ryggen og gisper! Og jeg har tretusenfirehundreog søttielleve spørsmål å stille på neste klubbmøte :o)

I dag har jeg lært litt om montering av Vessicularia ferriei, "Weeping moss". Mon tro om den har fått navnet sitt fordi andre har forsøkt å montere den før meg? Uansett, her er min historie:

Mosen er veldig skjør, og fester seg ikke lett til underlaget, så det er anbefalt å bruke hårnett. Det hadde jeg. Grått, fordi jeg har festet Riccia på grå stein. Det skulle jeg ikke gjøre nå, så hvorfor tuslet jeg ikke ut og handlet noe rotfarget?

Nå skal jo mosen dekke hårnettet etterhvert, men jeg startet prosjektet i går, og grått hårnett i månelys ble bare sånn passe. Ettersom dette er en særdeles langsomtvoksende mose vil jeg måtte se på elendigheten en god stund. Jeg tar den nemlig ikke av igjen, nå når den endelig sitter.

For - hvis man nå først har falt pladask for mosen, tatt den ut av boksen sin og latt den ligge en stund i et glass vann, skiftet vannet et par ganger slik at den virkelig gikk i små biter, festet den til rot uten å sjekke knutene slik at alt fløt utover, fjernet den fra nettet med forferdelig mye pirk, slått doble halvstikk med tørn rundt egen tamp og festet den på nytt for så å oppdage at det slett ikke var der den skulle vært plassert, fjernet den igjen uten å ta den av nettet fordi bitene nennsomt var tredd vakkert på plass, og den siste knuten kunne brukes som første knute hvis man bare husket å vri riktig vei slik at mosen ikke datt ut av nettet igjen, eller havnet med røttene opp, mens man dyppet den andre enden av rota jevnlig fordi det sitter en nydelig Anubias der, og så til slutt brukt heklenål for å slå den siste knopen fordi nettet hadde raknet litt, får den faktisk sitte der.

På den enslige pinnen jeg dekket først, sitter ikke nettet særlig stramt. Der er det håp om å få løs mose og nett, og så gjøre følgende med brunt hårnett:

Klipp en litt bred stripe av hårnettet. Ta tak i to hjørner på kortenden, og fest godt til underlaget. Hold nettet stramt og utvidet med venstre hånd, tre mosebitene forsiktig inn i hullene mens nettet vikles rundt pinnen, gjerne dobbelt hvis bitene er små. Pass på å ha nok nett igjen til å lage en solid avslutningsknop. Heklenål var faktisk ikke noe dumt redskap til akkurat det...

Fant forøvrig en fin moseside da jeg lette etter informasjon om denne, Aquamoss.net

Løst tvunnet uten å tenke på at sugekoppen faktisk skulle skjules. Med javabregne og anubias blir det bra. Sneglen midt i bildet er fjernet.


Stakkars slitne mose. Den var flott før jeg rotet det til!


Og i månelys ble det jo aldeles helt begredelig, mosen skal ha mye lys og sitter veldig nær ledlista...

Du skriver morsomt selv om lett tragiske ting, eg. tragikomisk? Lærte å sette stor pris på slik svart humor i løpet av sykdomsperiode sommeren og høsten 2008.

Når så galt har skjedd, så er det vel ikke værre enn det som trolig ville skjedd i naturen, med antall overlevende hittil mener jeg. Opplevde det samme med yngel av et Apistogrammapar, av rundt 50 frittsvømmende er det nå ca 8-9 stykker igjen. Resten endte nok som mat til tre andre apistoer i samme kar.
Håper å kunne gjenskape så gunstige forhold når kjelleren er klar, at ¨de vil leke igjen.

Uten humor blir det bare trist. Og det er akkurat mor naturs nokså hardhendte behandling av sine beboere jeg trøster meg med, i tillegg til at hele bunten nok hadde gått med under "den store endler-jakten". Forrige kull var antagelig like stort, det fikk pappa'n ta seg av, og åtte svømmer trinne og blide rundt og vokser helt av seg selv. Feiling må det bli i starten, vi fikk jo beskjed om å stille spørsmål på forrige møte, men da må man ha kunnskap nok til å stille spørsmål og forstå svarene. Det har jeg neste gang :o)

Flotte bilder igjen og et fiffig/artig språk.
hvor lang tid fra egg, til yngel?

espen

Black_Flys

Flotte bilder igjen og et fiffig/artig språk. :) hvor lang tid fra egg, til yngel? espen

Takk! Blir jo helt rørt når noen stikker innom... Og språk er nesten like morsomt som akvarium, så - takk!

Ja det var det, da. Vi bommet stygt denne gangen i alle fall, for antagelig ligger en etablert mallefar og vifter i hulen enten det er egg der eller ei, sånn litt for sikkerhets skyld. Det jeg har lest meg til er tre-fire dager som egg, ti-tolv dager som "larver", og så strømmer det ut vakre kopier, de modigste først. Det kunne bare ikke hende i akkurat det karet akkurat nå, og mallefar har ligget og viftet i 18 dager, så vi var litt hastige da vi lyste inn og så en myriade viftende haler. Et tips: Velg grå hule, helt uten ujevnheter. Vår er orange, men en masse klumper i støpen som lett lar seg forveksle med egg. Har også lest at eggene legges i taket, men det bekreftes først hvis vi noensinne orker å sette hule ut i akvariet igjen :o)

Det går nok bra neste gang skal du se!!!

Følger nøye med tråden deres, og har stor glede av innhold og uttrykksform. Og så er det så godt at dere skriver detaljert om alle problemene dere støter på, slik at vi andre kan lære! Så kanskje noen av oss kan slippe unna noen av dem...

sissimor

Det går nok bra neste gang skal du se!!! Følger nøye med tråden deres, og har stor glede av innhold og uttrykksform. Og så er det så godt at dere skriver detaljert om alle problemene dere støter på, slik at vi andre kan lære! Så kanskje noen av oss kan slippe unna noen av dem...

Takk til deg også! Og til alle de andre som skriver detaljerte tråder om liv og død, glede og sorg, problemer og løsninger slik at vi alle kan lære av hverandres feil. Det er bare så ufattelig mange feller å gå i, og det er egentlig herlig. Akkurat som med akupunktur, kommer aldri noensinne til å bli ferdig utlært, uansett hvor lenge jeg får lov til å holde på. Hvor fantastisk er ikke det?

Da svømte en enslig liten stakkar rundt blandt døde søsken. Ut i et glass, over i Lykkelandet, den pilte inn i Javamosen rull av reker og må passe seg for dem.

Det ikke spesielt vellykkede ynglekaret er til vanlig fullt av planter jeg ikke helt har bestemt skjebnen til, de sto i en bøtte skiftevann under kjøkkenbordet uten luftestein eller varmekolbe eller noe som helst (planter er greie slik, de finner seg i mye), så boksen ble rengjort, planter og mallehule flyttet, og hva får jeg se i bøtta mellom blader og grums? En trill rund liten Ancistrus! Luringen. Den ble litt stresset av tilvenning, men pilte da inn i mosen til sin bror, og blir i det minste rekemat hvis den ikke klarer seg.

Hula får stå i planteboksen til vi får summet oss. Uansett skal vi i ha en grå hule med slette vegger, så vi ikke blir lurt igjen!

Leste om igjen innlegget om mose og kjente meg veldig igjen. Selv om jeg som du har kjennskap til både den ene og andre "knop" ("doble halvstikk med tørn rundt egen tamp" tyder på at deler av livet er tilbragt i et noe mer maritimt miljø enn Hobøl!?) ga jeg egentlig opp. Mitt prosjekt var å dekke en kokosnøtthule med mose og hårnett. Hun på HM kikket rart på meg da jeg ba om hjelp til å finne en dobbeltpakning hårnett! Jeg har ikke kjøpt flere og hulen ser akkurat ut som en halv kokosnøtt med hull. Feste Anubias med etterhvert våt sytråd er heller ikke noe man lærte i Speidern.

I linken du la ved fant jeg følgende: 'Weeping' has low demands, is fast growing and should be pruned frequently with scissors to maintain an attractive shape." Det må bety at det ikke tar lang tid før du ikke lenger ser hvordan den er festet eller med hva.

Jeg fikk en stor "klump" mose av Tom C. i Stavern da jeg hentet fisk hos ham i vår. Den vokser og flyter fritt i de to karene jeg har plassert den og tas ut for skylling når jeg rense filteret, dvs. hittil en gang. Da er det omtrent som å rense selve filteret. Noe sier meg at dette må være bokstavelig talt "gefundenes Fressen" for yngel.

Ja der kan du se, man må lese selv og ikke høre så nøye etter hva selgeren sier. Jeg snublet over mosen et sted jeg ikke handler til vanlig. Merkelig at han fremstilte mosen som vanskelig, ikke noe særlig godt salgsargument egentlig! Så bra, da slipper jeg å se på tristessen særlig lenge :o)

Og du har gjettet riktig, jeg tilbragte mine tandre tenår som båtsmann ombord i veldig stor seilbåt, og lærte bort knoper og stikk til et utall pikebarn jeg ikke for mitt bare liv kan forstå at foreldrene tok sjansen på å slippe fra seg i ukevis. Vi var jo bare barn selv! Men de overlevde. Og kan både pålestikk og båtmannsknop i blinde...

Mohawk?

Kjente du deg igjen? Eller kanskje riktigere, burde jeg ha kjent deg igjen? :o)

Nei til det siste, og egentlig nei til det første. Jeg "vokste opp" i 22 fot tresnekke i indre Oslofjord og har sett lengselsfullt på Mohawk mange ganger. Syntes også det var fryktelig trist da den ble pårent i Holland. Godt at den er på rett kjøl igjen. Hadde familie som var aktive i Sjøkorpset. Liten verden midt i alt det store.