Jeg vet i hvert fall om en som er 30 cm (Filbert, den eneste Fahakaen jeg vet som ikke myrder alt som kommer i dens vei), men den er den eneste jeg vet størrelsen på. Men de skal kunne nå en størrelse på 45 cm, også når de holdes i akvarium. Det oppgis 43 cm hos TPF, så jeg tror ikke det er "skryt" fra AFs side.

Jeg leste i tråden på PF nå, ser at du tipset om Nematol. Husk å tipse om at det kan være skummelt å bruke på skjell-løse fisk også... Det står at forsiktighetsregler må utvises på maller og botia, som jo er skjell-løse. Da regner jeg med at det gjelder kulefisk også.

"Catfish and loaches may react sensetive".

Etter litt søking på TPF, har jeg funnet en med en Fahaka på 38 cm, så det begynner å nærme seg.

Jeg må bare dele en herlig kulefiskvideo med dere. Den er av Elvis, som eies av samme person som Annabelle. Legg merke til ålen som dukker opp etterhvert. Herlig fisk!

Å så kul kule! (no pun intended... har vi egentlig et godt norsk uttrykk for det?)

Hva slags ål er det som kommer etterhvert? Den var jo like kul :p

Der ser du hvor mye jeg kan om kuler.. trodde de lå gjemt hele tiden jeg, og aldri viste seg. Kanksje den bare var fremme fordi det var mat på gang? Jeg har så lite peil på kuler. Det jeg vet er at den der så egentlig intelligent ut... den fulgte jo krabba med øynene utenfor karet også. Tøft. Må se videoen en gang til

STILIG!!
Men tar ikke den ålen litt sjanser ved å forsøke å blande seg inn i måltidet?

ElinH

Hva slags ål er det som kommer etterhvert?

Det er en snowflake eel, Echidna nebulosa.

Der ser du hvor mye jeg kan om kuler.. trodde de lå gjemt hele tiden jeg, og aldri viste seg. Kanksje den bare var fremme fordi det var mat på gang?

Neida, det er bare "snikerkulene" som ligger og gjemmer seg hele tiden. Man kan dele kulefisker inn i 3 kategorier, ut fra hvilken måte de jakter på mat etter.
1. Aktive jegere: disse gjør akkurat det; de jakter aktivt etter mat. De beveger seg åpent i vannet, og bruker hovedsaklig øynene til å lokalisere maten Det gjør forsåvidt alle kuler - bruker øynene for å finne maten. Det er noe av grunnen til at de har så artige øyne som de har. De er velutviklede og øynene kan bevege seg uavhengige av hverandre.
2. Denne har jeg ikke noen god oversettelse på, så jeg har ikke noe navn på denne kategorien: Disse jakter også aktivt, men de beveger seg ikke ut i åpent vann, men foretrekker å holde seg gjemt i vegetasjonen. Disse kulene krever da også godt beplantede akvarier. Carinotetraodoner hører til i denne gruppen.
3. Snikerne: Disse ligger i bakhold og venter på at maten skal spasere forbi. Bl.a. suvattiien hører til her. Den graver seg ned i sanda, og ligger på lur der.

Elvis ligger såvisst ikke og gjemmer seg når den ikke får mat. Det er en ganske aktiv kule, etter det jeg vet. Denne arten, Arothron hispidus (Stars & Stripes Puffer) er blant de ganske "snille" kulene. Saltvannskuler er ofte av litt mildere temperament enn ferskvannskuler. S&S kula blir faktisk beskrevet som dette på TPF: "Sometimes described as cowardly". Elvis er herlig, og har blitt til favorittkula mi, selv om det ikke er min kule!

tender

Men tar ikke den ålen litt sjanser ved å forsøke å blande seg inn i måltidet? :)

Normalt er det risikabelt å blande seg inn hos kuler når de spiser, men Elvis har et meget mildt temperament, så i dette tilfellet tror jeg det ikke er noen risiko. Men det vet jo ikke ålen!

Ah.. tusen takk for oppklarende svar, Inger Anne! Må si jeg ble veldig fasinert

Kan godt skjønne at det er lett å bli hekta på disse fiskene... det er som jeg sa, den hadde noe "intelligent" over seg på en måte. Skikkelig tøff var den.

Kulefisker er de mest intelligente fiskene jeg har vært borti, Elin, så de ser ikke bare intelligente ut. Men det gjør også at det krever noe ekstra fra eieren. De trenger å få brukt hodet sitt, ellers kan de rett og slett vantrives pga. kjedsomhet. Det er én av grunnene til at de krever utforholdsmessig stort akvarium. Den andre hovedgrunnen er at de er noen skikkelige griser, samtidig med at de er svært sensitive i forhold til vannkvaliteten - en heller dårlig blanding. I det fri er det jo ikke noe problem, for da er de ikke stengt inne i et begrenset område sammen med griseriet sitt, slik de er i et akvarium. Symptomet på kjedsomhet er som regel at kulefisken "vindussurfer", den fyker opp og ned langs glasset på samme sted. Egentlig så minner den litt da litt om coryer på randen av lek. ;-D Men hos kulefisker er denne oppførselen ikke positiv. Det er et tegn på at den ikke har det bra.

Nå har jeg akkurat satt i gang et utvendig filter hos karet med septentrionalisene. Jeg har ikke orket å åpne noe annet utvendig filter for å stjele filtergørr, så dette filteret får stå og gå ved siden av Fluvalen til det er innkjørt. Det skal bli deilig å få på plass et utvendig filter i dette karet igjen! Mallekar krever rett og slett utvendige filtre. Når jeg setter i gang slike filtre, blir at jeg alltid imponert over mengden luft man må riste ut av det i begynnelsen. Det virker nesten som om det er uutømmelige kilder. Vel, til slutt blir det da tomt, men det tar alltid lengre tid enn jeg regner med.

Da er det på tide å spamme med litt bilder igjen.

Et litt mørkt nærbilde av et fortryllende atrobarn. De er bare nydelige! Jeg kan ikke se meg mett på dem.




Feeding frenzy.

Så noen hilsener fra oppvekstkaret.

To knøttsmå ancistrusbarn.


Her er det liv i leiren.


Men vi deler broderlig på maten:

Lille trille:


En av storesøskenene til de to miniancistrusene. Denne har nettopp funnet ut at den er for stor til å bli spist nå.

En bitteliten palett:


Og til sist en L-128 som titter fram (og som vanlig blir fargen fordreid av blitsen):

Det er i hvert fall ikke noe galt med matlysten til trionalisene nå! Innimellom så slipper jeg oppi noen biter med discusgranulat til dem, for å se om de fortsatt spiser. Selv om de fikk myggiser i morges, kastet de seg over maten nå. Eller, de få gjenværende barna gjorde det - de voksne er for sky til å komme fram, noe som er helt som det var før de ble syke. Trionalisbarna ble helt ville med en gang de kjente lukten av herligheten, og lette seg meget raskt fram til godisen. Og de nølte ikke et tidels sekund med å begynne å stappe i seg. De nærmest inhalerte maten, og tygget og koste seg. Og de spiste ikke bare litt! bit etter bit forsvant ned i de små kroppene deres! Det var så utrolig herlig å se den fantastiske appetitten. Og jeg blir like lettet hver gang jeg ser dem i aksjon. Det er ingen tvil om at de blir friskere og friskere.

Hei!
Har akkuratt pløyd meg gjennom tråden om Annabelle. WOW... både eier og fisk er tapre må jeg si!

Slik jeg forsto det er det Levamisole HCL/Levasole hun nå skal prøve. Dette har i alle år vært medisin nr. 1 i bekjempelse av Skinny og det ligger en alldeles utmerket og meget informativ artikkel om dosering og virkning her. Den er skrevet av en de av mest erfarne moderatorene på Loaches og inneholder bortimot all info som trengs når man skal bruke dette preparatet, som hvistnok skal være uhyre effektivt. Også mot Cammalanus. Jeg venter selv på en forsendelse i disse dager....

En annen fordel med denne artikkelen er at anbefalt dosering er beregnet for Botia som jo i likhet med kulefisk er skjell-løse.

Jeg er ikke medlem på TPF så om denne artikkelen kan hjelpe, kunne du kanskje legge en link til henne?

tender

Jeg er ikke medlem på TPF så om denne artikkelen kan hjelpe, kunne du kanskje legge en link til henne?

Selvfølgelig! Det er allerede gjort. Alt for stakkars Annabelle!

Jeg hadde besøk litt tidligere i dag, og jeg kom da til å gå forbi karet til Koseklumpen (suvattiien min). Han var helt tydelig sulten, for han kom styrtende fram med en gang (noe han ellers bare gjør hvis han tror jeg har mat med meg). Først forsøkte han å bite meg gjennom glasset. Deretter stilte han seg opp og flagret noe helt voldsomt med finnene (slik bare kuler kan). Han var tydeligvis også nysgjerrig på besøket mitt, og viste antydninger til å blåse seg litt opp, om enn ikke mer enn en tøyelig ikke-kule kan gjøre. Den bare gjorde seg litt større, og viste at "jeg er en tøffing". Det var utrolig morsomt å se på. Koseklumpen er normalt en fisk som ikke gidder å gjøre annet enn å ligge bak rota si, evt. grave seg ned i sanda hvis jeg er veldig heldig. Men i dag var han riktig så sosial, selv om humøret kanskje ikke var det beste. Besøket mitt ble helt fascinert. Det er forøvrig første gang at Koseklumpen forsøker å bite meg, selv om det bare var gjennom glasset denne gangen. Jeg skjønte at han måtte være fryktelig sulten, så like etterpå vanket det mat til alle kulene: rå blåskjell. Det er ikke favorittmaten deres, men det går da ned, det også.

He-he..... ja de er noen artige skapninger. Vegard/Vivian har sluttet å grave seg ned hos meg. Den hadde kun ett sted i karet, ved frontglasset under en plante hvor den gjorde dette. Nå er det ikke mere sand igjen der etter all gravingen og neimen om h*n vil grave seg ned noe annet sted. Ang det med besøk; jeg er helgepappa og hver gang ungene kommer så tar h*n seg en tur bort til frontglasset for å "hilse" på for deretter å trekke seg tilbake. Høflige fisk dette her..he-he...

PS: Jeg glemte å nevne at hvis du skulle finne på å ta turen til Jan Holt engang så heter produktet "Lance fish". Jeg er ikke sikker på om de vil skjønne helt hva du mener hvis du spør etter frossen krøkle

Jeg må skjerpe meg så jeg ikke overfôrer hos trionalisene. Det er så utrolig deilig å se dem spise. De greide riktignok å skremme vettet av meg for litt siden. Jeg tok lommelykta for å se om jeg så de voksne, og da så jeg noe som lignet veldig på en død trionalis. Neeeeei, ropte jeg inni meg. Jeg stappet hånda nedi, for å plukke ut fisken, og da viste det seg at det bare var et blad som så sånn ut. Puuuh! Da jeg likevel hadde skremt fiskene med hånda i akvariet, bestemte jeg meg for å løfte på rota, slik at jeg samtidig fikk tatt en titt på de voksne. Jeg fikk skremt alle fram, i håp om at jeg kunne lure dem til å spise mens jeg så på, når de likevel var framme i synsvidde. Aller mest håpet jeg på å få se den som var blek og apatisk i går, for jeg hadde nemlig ikke sett den i dag, så jeg var bekymret. Selv om den også spiste i går, var den fortsatt blek. Men fisken levde, den. Da jeg la rota tilbake, slapp jeg samtidig nedi noen flere korn med discusbits (egentlig litt for mange, så jeg da de landet på bunnen). De voksne coryene benyttet ikke sjansen til å spise, men til å styrte i skjul så snart de oppdaget at rota var tilbake på plass. Det er 3 damer og 1 hann igjen av leksgruppen min, etter det jeg kan se. I tillegg er det 2 igjen av første kull, og én igjen av 2. kull. Eller, det er i hvert fall slik det ser ut. Jeg er litt usikker på om hannen er en voksen hann, eller en litt stor en fra første kull. Jeg må nesten bla meg litt tilbake igjen i min egen tråd, for å telle hva jeg fisket ut av døde coryer. Men, tilbake til saken: de ikke-skye corybarna, derimot, kastet seg like ivrig over discusgranulatet nå som de gjorde tidligere i dag. De bare suger dem inn, og tygger dem raskt unna, for så å suge inn neste bit. Og det er imponerende at de greier å suge inn hele biter av granulat, og så tygge og svelge dem så fort! For en vanvittig appetitt de nå har. Men de har jo litt å ta igjen også. Men, nå sporet jeg av igjen. Da jeg sa at barna kastet seg over maten, vil det egentlig si bare to av dem. Jeg kunne ikke se at den bleke deltok i kalaset. Jeg så ikke selve fisken, men trodde jeg visste hvor den hadde lagt seg etter å ha blitt jaget fram fra rota. Så jeg satte meg på sengekanten og ventet i håp om å se at den bleke også komme fram og spise. Mens jeg ventet, kom den voksne hannen fram og knasket litt også, til min store glede. Damene så forresten meget kvikke ut, da de styrtet i sky litt tidligere. De var kjappe i bevegelsene, og så ikke slappe ut på noen måte. Mens jeg satt og ventet på den bleke, ble jeg plutselig var et corybarn til i andre enden av rota. Og da jeg tittet nærmere, oppdaget jeg at det var det ikke-bleke corybarnet som lå der. Men, men, men...!!! Det måtte bety at den ene av de to grådige barna som glefset i seg mat måtte være den bleke! Den var litt blekere enn den som lå i andre enden av karet, men det er en naturlig variasjon i fargen. Det betyr at blekheten er borte, og at den suger inn mat slik som de andre. Faktisk sugde den inn mat betydelig mer enn de andre! Den var absolutt mest aktiv i gildet! Jeg trenger vel ikke å nevne hvor glad jeg var over det jeg så... ;-D

De ga meg forresten en god latter i morges også. Myggisene jeg kjøpte på mandag var ikke fra Fina Fisken, og disse larvene er betydelig lengre og større enn de du får fra Fina Fisken. Jeg slipper blokkene rett nedi akvariet, slik at de tiner der og synker til bunnen. Jeg er sikker på at myggiser er coryenes svar på spaghetti. Det som ga meg den gode latteren var det ene trionalisbarnet som kastet seg over en av monstermyggisene. Selve mygglarven var minst halve lengden av fisken, men som coryer flest, lar de seg ikke be to ganger når det serveres spaghetti, uansett størrelse på maten. Så lillemann startet i den ene enden av larven. Den var selvsagt for stor til å suge inn slik de normalt gjør med myggisene, så den sugde inn en liten bit av den lange larven, og tygget som en gal. Deretter sugde den seg litt lengre inn på larven, og tygget igjen som en gal, og slik fortsatte den. Den greide faktisk ikke å sette til livs hele herligheten, men den spiste nok til at jeg hadde en fornøyelig stund der på sengekanten min. Corydoras er bare noen skikkelige sjarmtroll! I dag har de forresten fått siste dose med Esha 2000, så da er også medisineringen over, med unntak av en ny runde med Flubenol de skal få når det har gått en uke siden forrige. Dette for å fange opp evt. "etternølere" av parasittene - hva slags parasitter den nå enn måtte være. Jeg mistenker sterkt at det kunne ha vært gjelleparasitter, siden coryene snappet luft mens de var syke.

Jeg har tatt en opptelling av hva jeg har plukket ut av døde trionaliser, og regnestykket går ikke opp. Det mangler faktisk noen fisker. Det gjelder minst ett av de minste barna, kanskje to, og trolig også ett av de større barna, men denne siste kan det være at jeg ikke skrev inn her helt konkret at jeg plukket ut i karet. Men hvis jeg da har regnet og husket riktig, så er den jeg var litt i tvil om en voksen hann, heldigvis! Da har jeg fortsatt en leksgruppe, selv om hannen får litt av en jobb: 3 damer, helt for seg selv!

Hvordan går det med alle schultzeibarna da Inger Anne og hvor stort kar går de i ?