Jeg har ikke vært istand til å se noe avføring, nei.Pussig at du spør om snegler. Før Kula flyttet inn var dette et Botia kar. Jeg trodde alle snegler var utryddet. (Jeg så ihvertfall ikke noen). Men etter at kula ankom har det dukket opp masse bittesmå pestsnegler og en og annen sandsnegle. Jeg har ikke sett om kula har spist disse, men så er jeg også bortreist mye av tiden.

Grunnen til at jeg spør er at snegler er mellomvert for mange typer innvollsorm. Så man kan få smittet fiskene, selv om man ikke har satt inn annen fisk på lenge. Sneglene labber rundt med sine dyr inni seg, og når kula da eter sneglene...

Så til en gledelig overraskelse jeg nettopp oppdaget: Bart Simpson har endelig fått det til! Jeg ble faktisk skikkelig overrasket over at det endelig ble noe ut av det styret som han har holdt på med de siste dagene. Jeg lurer på hvilken dame som lot seg friste av de flotte bartene hans. Damen har i hvert fall hatt mye liggende og presse på inni seg, for det er en solid dose egg i hula. Ancistrusegg ser forresten utrolig herlige ut. De har en fantastisk gulfarge (de ligner faren sin, gitt), og ser faktisk fristende ut å spise. Neida, jeg kommer ikke til å smake. Jeg vil heller at det skal bli små sugekopper av dem.

Ok Da blir det Levamisole på Kula.

Takk for svar! Du er utrolig hjelpsom, som alltid

Bare hyggelig! Jeg vet ikke om jeg fikk sagt så mye fornuftig. Jeg er litt for sliten mellom ørene i dag.

Det som er så ekstra hyggelig med at Bart Simpson endelig har greid å få damebesøk, er at hula hans ligger til slik at jeg har premieinnsyn. Den peker faktisk rett ut mot akvarieglasset, så nå får jeg sjansen til å følge med skikkelig. Jeg antar at det blir en del bilder etterhvert. Jeg vet at ancistrusbarn neppe er det mest spennende i verden, men det blir moro bare å kunne dokumentere utviklingen fra dag til dag. Bartesnoppens hule ligger nemlig slik til at det er vanskelig å titte inn, så der får jeg aldri se mer enn halen og de viftende finnene, og alle de andre viftegale hannene som ligger rundt omkring!

Koseklumpen hilser til sin artsfrende, og ønsker han god bedring!

Her er en sniktitt inn til Bart Simpsons hjem. Jeg er imponert over hvor store ancistrusegg er. Husk, herremannen er en fullvoksen ancistrus, og ingen liten pingle.

Trillene har vært helt ville i dag. De har lekt absolutt hele dagen, helt fram til lyset slukket (og damene så fortsatt like velfødde ut - hvordan får de det til?). Om de fortsatte etter mørkets frambrudd, vet jeg ikke helt. Jeg har plukket noen få egg i dag også, men det er snakk om under 10 stk. (det betyr ikke at det ikke var flere, bare at jeg ikke orket/hadde tid til å plukke). Igjen slo det meg at det er stor forskjell på eggene. Jeg blir ikke klok på hvilken art som legger hvilke egg. Man skulle tro at det er trillene som legger flest egg, for det er de jeg ser på farten hele tiden, i tillegg til at de er flere enn duplicareusene. Men jeg greier ikke helt å forestille meg at duplicareusene legger de største eggene heller, for de er tross alt ikke store fiskene (de er mindre enn trillene mine). Og jeg har aldri sett de med store egg mellom finnene. Men det har jeg heller ikke sett trillene med. Likevel er det noen egg som skiller seg klart fra de andre. De er større, og de er skikkelig gyldne, faktisk allerede mens de ennå er klebrige. De har en litt blek ravfarge som er bare nydelig (og nok en gang får jeg lyst til å smake på dem. Jeg har nok litt for mye av sportsfiskeren i meg ennå Stekt ørretrogn er nyyydelig!). Hvis jeg husker det denne gangen, skal jeg skille yngelen i hver sine isbokser når eggene klekker, så kanskje jeg kan finne ut hvem som har lagt hva. Det er nemlig ikke noe problem å se forskjell på yngelen når de klekkes. De fra de største eggene er langt større enn de fra de små eggene. Og hvilke digre plommesekker!

Hehehe! Bart Simpson hadde flyttet seg ut til inngangen av hula si et lite øyeblikk nå (ellers har han ligget innerst i hele dag - det var derfor jeg fikk mistanke om egg). Men det ble tydeligvis litt for slitsomt for han. For hver eneste gang det passerte en fisk (og det er ofte, pga. at palettene har barna sine i den motsatte enden av akvariet), så vrengte han ut krokene han har i "munnvikene". Jeg har aldri sett en sugemalle greie å vrenge dem ut så til de grader. Han passer tydeligvis godt på de dyrebare eggene sine, og viser at han kan vise seg fram, til tross for sitt milde temperament. Akkurat nå pusser han og vifter og styrer så jeg blir rent varm om hjertet av å se på. En stund glemte han seg riktignok, og forlot hula i en 5 sekunders tid (han er tross alt førstegangspappa, og ikke helt dreven i gamet ennå). Men han tok heldigvis til vettet igjen, og kom tilbake som en liten torpedo. Mmmm...det er deilig å ha en hule full av ancistrusegg under meteren fra kosekroken min i sofaen! Det er derfor jeg også skriver så mye om Bart - jeg titter på han hele tiden når jeg sitter foran pc-en.
Jeg håper virkelig at han greier å drive fram disse eggene. Både fordi jeg liker småttiser, uansett art, men også fordi jeg nå altså får en enestående sjanse til å se dem i alle stadier. Jeg gleder meg veldig til det blir wigglers hvis det går bra. Jeg har jo sett bilder av sugemallewigglers, og de er bare utrolig kule med den enorme plommesekken. De er jo bare en diger, gul masse med en liten hale på! Har dere forresten sett bilde av kulene som kommer ut av munnen på arowanaer som blir strippet? Det er snakk om bær med hale på det! De er jo enorme!

Åååh! Aquamanias får inn salarias med første saltvannsbestilling. Det er den fisken jeg ble så forelsket i, som jeg skal ha når jeg får i gang saltvannsakvarium (som nå er på vent pga. pengemangel). De får inn 3 stk, ser jeg på lista. Vel, det er en ganske vanlig saltvannsfisk, så jeg antar at de burde være mulige å få tak i når jeg kommer i gang med saltvann også. Men jeg blir bare helt syk av å vente... Egentlig burde jeg ikke vente heller. Brakkvannsakvariet mitt som skal bli til saltvann, er nå så saltholdig at det begynner å grense opp mot saltvann. Det er bare 0.003 som skiller det fra å kalles saltvann faktisk. Og jeg ser på den grønne kulefisken som går der, at den trives godt med at vannet har blitt saltere. Den har blitt mindre redd meg, og kan faktisk komme fram for å tigge mat nå. Fargene er blitt skarpere også.
Det er merkelig med grønn kulefisk. I følge eksperter, kan det vi kaller grønn kulefisk faktisk være opptil 5 forskjellige arter. Mange eiere har opplevd det jeg opplever, at den foretrekker mest mulig salt vann. Men det er noen som opplever at den ikke liker det - at den vil foretrekke å forbli i brakkvann, og ikke gå over i saltvann. Det er faktisk mulig at forskjellen kommer av at det er forskjellige arter, selv om de ser klin like ut. Det ville ha vært spennende å finne ut mer om livsløpet til disse fiskene i naturen. Grønn kulefisk skal visstnok ha samme livsløp som laks: at de går opp i ferskvann for å gyte, og at barna vandrer ut igjen i havet når de blir større - det er derfor de skal ha saltere og saltere vann etter hvert som de blir eldre. Men hva da med de som ikke liker å skulle over i saltvann? Hvordan lever de i naturen? Det er i grunnen utrolig at det har vært forsket så lite på kulefisk, og at man vet så lite om dem. Artsbestemmelse kan være et mareritt når det gjelder enkelte kuler, rett og slett fordi man i mange tilfeller ikke vet om det er forskjellige arter, eller bare forskjellige varianter av samme art - og det er vitenskapen som ikke vet det! Et godt eksempel er carinotetraodon travancoricus (dvergkulefisk) og carinotetraodon imitator. Man vet rett og slett ikke om det er snakk om én eller to arter. Og som sagt, kan jo grønn kulefisk vise seg å være opptil 5 forskjellige... Kulefiskene fra the target group kan også være noe herk å artsbestemme, siden mange av dem er like. Noen unntak er det heldigvis fra den gruppen: suvattii og palembangensis, for eksempel. De er lette å kjenne igjen. Men ikke spør meg om cochinchinensis kontra turgidus. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva Hufflepuff egentlig var, og hva Tiger er. Og akkurat på det punktet stoler jeg ikke på gjengen på the puffer forum. Jeg har en følelse av at de foreslår turgidus på enhver target puffer som ikke er suvattii eller palembangensis. Til og med abeien min, som overhodet ikke lignet en turgidus (det var den som hoppet ut av akvariet etter få måneder i huset mitt), ble foreslått å være en.

Nei, nå tror jeg jeg skal hoppe til sengs. Når jeg er gørrsliten, har det en tendens til å renne uhyre mye rart ut av kjeften min, og det vises godt i dette innlegget. Fingrene skravler i vei, uten at hodet mitt har på sensuren. Leggetid!

hvor lenge kan jeg ha dem der i et 90 liter kar je skal kjøpe et nytt kar over helga et 200 liter bør vell holde kan noen hjelpe meg med noen tips om golden

malla100

hvor lenge kan jeg ha dem der i et 90 liter kar je skal kjøpe et nytt kar over helga et 200 liter bør vell holde kan noen hjelpe meg med noen tips om golden

Det der skal du vel ikke poste her, i en persons personlige akvarietråd?
Post det på underforumet for afrikanske ciklider kanskje?

Afrikanske cichlider er ett av de to feltene jeg kan absolutt minst om, så her er jeg så absolutt ikke den rette å spørre, dessverre.

Jeg har hatt bursdagsselskap i kveld, og 2 av de 4 gjestene ga meg gavekort til dyrebutikk i bursdagsgave. Jeg lurer på hvorfor...
Jeg koset meg forresten med å presentere dem for hverandre (ingen av dem hadde truffet hverandre før):
1. Dette er en akvarist, et kattemenneske og et hundemenneske (jeg glemte at hun også var dverghamstermenneske).
2. Dette er et hundemenneske
3. Dette er en akvarist, hundemenneske, kattemenneske og fuglemenneske
4. Dette er et kattemenneske og et degusmenneske.
Dette burde vel si alt om hva slags mennesker jeg omgir meg selv med... Og da var vel kanskje ikke gavene være særlig rare. I tillegg til min ihuga akvaholisme, og min kjære Kaisa (avbildet i avataren), er jeg også et fuglemenneske (samt hybelelefantmenneske, men akkurat den arten snakkes det ikke så høyt om).

Da jeg støvsugde her i dag før selskapet, fikk jeg en ubehagelig overraskelse. En gang i tiden var jeg dum og la noen plastunderlag (som egentlig er til å ha under kontorstoler) under enkelte av akvariene. Jeg tenkte det ville være en lur ting, da det fort blir litt søl når man fikler i karene. Men "lure" idéer er ikke alltid så lure. For når jeg søler vann, har vannet en tendens til å lure seg under belegget, og der er det lang vanskeligere å fjerne vannet, siden det står et tungt og uflyttbart akvarium oppå belegget. Da jeg kom bort (med støvsugeren) til kroken der 325-literen står, oppdaget jeg vann under belegget. Sånt er ikke hyggelig å se, særlig når man bare ikke kan skjønne hvordan det har havnet der. Jeg har ikke sølt vann der på lange, lange tider. Og dette er jo det største akvariet jeg har også, så jeg vil ikke ha noen lekkasje der! Jeg har forsøkt å tørke litt (i den grad det er mulig å overhodet komme til under belegget), og forsøker å løfte det litt for å slippe til luft. Så får jeg følge nøye med på utviklingen. Den eneste (søkte) teorien jeg kan komme opp med er at det spruter litt fra vannet der boblene fra luftesteinen når vannflaten (siden dette karet har 30 grader varmt vann, og i tillegg CO2-tilførsel, har jeg en egen luftpumpe gående for dette karet, for å sikre nok oksygen i vannet). Akkurat der er det nemmelig en åpning i lystoppen. Alternativene er lekkasje fra den utvendige pumpa eller fra akvariet, og ingen av de to tingene gir særlig muntre utsikter. Da er det kanskje bra at jeg har gavekort på to dyrebutikker akkurat nå...

Noe av det første jeg gjorde i dag var å sjekke om det var kommet mer vann ut på gulvet ved 325-literen. Til min glede ser jeg at neste alt vannet fra i går har tørket bort (jeg har bendet opp plastbelegget, slik at det har kommet til litt luft), og det betyr jo også at det ikke har kommet til noe mer. Puuuuh! Som sagt i går: vann av ukjente årsaker ved en 325-liter er ingen hyggelig oppdagelse. Så da kan det være at min søkte teori om sprut fra vannbobler er svaret. Jeg fikk nemlig flyttet litt på luftestenen i går. Jeg krysser fingrene for at det ikke skjer noe mer der nå.

Nå har ett av eggene til Bart Simpson fått hale! Det gikk raskt det! Foreløpig er det bare ett av eggene som har klekket/er i ferd med å klekkes, men jeg regner med at det blir flere innen kort tid. I tillegg har tydeligvis Bartesnoppen begynt å slippe sine små ut, for en av dem har forvillet seg inn til Bart. Vel, den er trygg der. ;-D Bart styrer og ordner og pusser så det er en fryd å se på. Han er i aktivitet hele tiden. Som førstegangsfar er han meget ivrig i tjenesten, mye mer enn Bartesnoppen, som har blitt temmelig lat med tiden (jeg måtte faktisk sjekke om han levde nettopp - han lå helt stille, og det så ut som om det var noe hvitt på han. Vel Bartesnoppen var sprell levende han, og det hvite var bare en fargeskjattering som forsvant da han rørte på seg). Det jeg ikke liker å se, er at enkelte denisonier og palettene av og til tar en svipptur bort til hula til Bart, tydelig i håp om å greie å snappe til seg noe godis. De liksom snuser inn i hulegangen. Jeg gleder meg ordentlig til resten av eggene klekker. Mallewigglers er så utrolig søte, og nå har jeg knallutsikt til herligheten. Det skal bli bilder når det blir litt flere haler der inne.

Jeg tok en liten filmsnutt av Barts aktivitetsnivå i dag. Kvaliteten er elendig, men fisken er det ikke. ;-D I filmen er han mer ute av hula enn han normalt er. Grunnen var innpåslitne denisonier som han forsøkte å skremme vekk. Men filmen viser hvilket aktivitetsnivå fisken ligger på hele tiden:

<embed src="http://www.youtube.com/v/6nk4za9ZAKc&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

Da er det vel på sin plass å si: Gratulerer med dagen!

Janne

Tusen takk Janne! Kvelden i går ble den hyggeligste jeg har hatt på veldig lang tid. 3 gode venninner og en god venn kom til bursdagsfeiringen min. Jeg har ikke feiret noe som helst siden 30-årsdagen min, men i år fikk jeg bare så utrolig lyst til å invitere noen. Og det angrer jeg ikke på!

Det er visst altfor lenge siden jeg greide å søle noe særlig vann også, så i kveld var det jammen på tide å finne på noe sånt igjen. Jeg hadde gjort meg ferdig med kveldens vannbytter, og var svett og sliten, og relativt klar for senga. Men aller først måtte jeg henge opp dagens klesvask. Mens jeg stod der og hengte opp vasken, hørte jeg plutselig vann som begynte å sildre. Å NEI! Jeg tenkte først at det var et akvarium som hadde gått lekk, og jeg ble helt kald. For jeg hadde jo gjort unna vannbyttene, så det kunne ikke ha noe med det å gjøre...trodde jeg i noen sekunder... Jeg hadde selvsagt glemt at jeg holdt på å tappe i en av vannlagringsstampene mine. Dermed ble det gulvvask igjen, bare en dag etter den forrige (men den første var i det minste planlagt!).

Nå spreller det bra i hula til Bart. Det ene egget med hale på har fått selskap av flere søsken. Men Bart er mildt sagt ikke fornøyd med at jeg kommer med kameraet mitt. Da blir han hissig og vifter noe fryktelig med halen. Og det er jo ikke halen hans jeg vil ha bilde av, selv om han har en meget vakker hale. Men til slutt greide jeg da å få tatt noen bilder der man kan skimte noe innerst i hula.

Først Barts ivrige arbeid for å holde meg på avstand. Han er en meget pen herremann, med vakre finner, og en stor flott halefinne! Og til sist viser han også de flotte krokene i "munnvikene".

Men tålmodighet gir lønn for strevet:

Bartesnoppen kastet nettopp Bart ut av hula! Jeg håper inderlig at Bartesnoppen steller wigglersene, i stedet for å ete dem. Jeg forsøkte å trekke Bartesnoppen ut av hula, men det kunne jeg bare glemme. Det er klin umulig å trekke en sugemalle ut av hula, når det ikke vil det selv. Stakkars Bart er superfrustrert, og fyker fram og tilbake utenfor nå. Stakkars fiskepappa!

Bart har greid å ta tilbake hula si, og det er fortsatt wigglers der. Heldigvis! Jeg har ikke sett snurten av Bartesnoppen, og det bekymrer meg. Jeg var litt hardhent med han i går, da jeg forsøkte å få han ut av hula, og jeg kan tenke meg at Bart heller ikke tok på han med silkehansker. Jeg håper det kun er stoltheten som er blitt såret hos Bartesnoppen. Jeg får se om han dukker opp i løpet av dagen. Jeg er veldig glad i han, så jeg er livredd for at det skal ha skjedd noe. Jeg har nettopp slengt oppi et digert stykke squash, og det bruker vanligvis å få Bartesnoppen i full sving. Men han har ikke dukket opp ennå.

Sterbaiene leker igjen i dag. Det betyr at den fisken som døde var den halvsyke hunnen. Etter den merkelige sykdommen for over ett år siden, hadde hun alltid vært litt mørkere enn de andre. Men det så ikke ut som om hun ellers var syk på noen måte. Jeg greide ikke å obdusere henne, men jeg klemte litt på magen, og jeg fikk inntrykk av at det var temmelig flytende inni der, og i så fall er min diagnose rett: bukvannssott. For sikkerhets skyld satte jeg altså i gang med en medisinering med Esha 2000, og det er nok det som har resultert i sterbaileken i dag. Jeg orker ikke akkurat nå, men jeg skal ta en runde med eggleting senere i dag. Det er egentlig ikke så altfor stort håp om å finne noe særlig, for jeg regner med at eggene ganske raskt blir støvsugd opp av ivrige sugemunner, samt noen få polkadotbotiaer også - de sluker jo hva de enn måtte finne (matvrak!).

Jeg greide ikke å vente, men bare måtte forsøke å finne Bartesnoppen. Så jeg putta armene nedi akvariet, og løftet på røtter og steiner. Til slutt greide jeg å skremme han fram. Han er i høyeste grad i live, men det ser ut som om han har fått noen riper i lakken. Men disse ripene er på hodet, så da er det Bart som har greid å såre stoltheten til Kongen. Han er helt tydelig ikke i humør, og vil være for seg selv. Etter at jeg jagde han fram, har han sittet fastsugd på glasset i et hjørne av akvariet. Jeg kommer nok ikke til å føle meg trygg før jeg ser han tilbake til sitt samme gamle jeg. Jeg antar at det nok også er litt sjokk over å faktisk bli overmannet av en annen ancistrus som er problemet. Han har jo alltid vært størst og hissigst og Kongen i akvariet. Han er fortsatt hissigst, men Bart er nå minst like stor som han (for en utrolig vekst den fisken plutselig satte inn!). Nå skal de i hvert fall få være i fred til fôringstid i kveld. Jeg håper det bare er tid som skal til. Men jeg skal gi dem en runde med Esha Minaroll. Vitaminer er gode å ha ved eventuelle skader.
Beklager at jeg er så opptatt av ancistrusene mine for tiden, men ancistruser er så herlige fisker. Jeg elsker dem!

Jeg plantet noen stilkplanter i discuskaret på fredag. Nå ligger de og flyter igjen hele gjengen. Grrrr! De store sugemallene mine er noen skikkelige rotekopper!