Tro det eller ei: Ragnhild lot meg ta bilder av henne i kveld! Det må være belønning for at hun har fått så mye deilig og variert mat i dag. For siden hun tydeligvis var så sulten på mat i dag, testet jeg også reke på henne. Neida, jeg har ingen planer om å overfôre henne. Jeg bare benyttet sjansen når hun likevel var så glupsk. Og reke var definitivt godkjent. Det gikk rett ned uten noen som helst form for betenkningstid. Det var ingen tvil om at hun likte det! En annen dag skal jeg prøve blåskjell på denne. Jeg kjøpte litt til Harald for en stund siden, men han ville ikke ha det. 

Det bildet av boksen med frysetørret krill har en spesiell historie. Den dukket opp i går under enda litt nedpakking av akvarieutstyr. Det dukker opp de merkeligste ting når jeg nå pakker, og mye av det er steingammelt. Inkludert denne boksen. Jeg kjøpte den i sin tid for å gi til kulene mine. Den gangen hadde jeg mange kuler, to turgiduser inkludert. Jeg la krillen til litt oppbløting, før jeg ga det til kulene. Man kan trygt si at det ble en skikkelig fiasko (som dere ser er boksen fortsatt full!). Det var kun brakkvannskulene som i det hele tatt ville ha det. Hufflepuff, den ene turgidusen min (som er en av to kuler jeg faktisk har begravd da jeg mistet han), ble så fornærmet, at han la seg ned og furta i to timer! Vanligvis var det alltid full rulle hver gang jeg passerte akvariet hans. Han skulle alltid "snakke" med meg. Kjempeivrig! Men da han fikk frysetørret krill, la han seg ned i et hjørne, snudde rumpa til meg, og ville ikke ha noe å gjøre med meg på to timer. Den andre turgidusen min, Tiger, ble kjempesinna. Så, nei, frysetørret krill og ferskvannskuler er ingen god blanding.

Den hvite prikken dere ser på Ragnhild er bare litt av soppen. Hun har en større flekk på den andre siden. Men jeg synes den har krympet. Og nå er det metylenblått på vei i posten. Jeg bestilte også de andre medisinene jeg helst vil ha i skapet. Alle mine gamle medisiner ble jo kastet nettopp. Et nytt innsugsrør i stedet for det som brakk, ble det også med i handlekurven. Slangeadapter i stedet for den som brakk for litt lengre siden, bestilte jeg på den lokale dyrebutikken, og den fikk jeg hentet i dag. Jeg kommer ikke til å sette igang det filteret igjen før flytting. Ettersom det står i et akvarium uten fisk, er det meningsløst å sette det til innkjøring på nytt, når jeg likevel snart skal dra det med meg over halve Norge. 

Hei igjen! Jeg har aldri brukt merhylenblått, jeg har bare en uåpnet flaske som jeg kjøpte en gang i tida. Greit å ha, både mht evt. sykdom og oppdrett. Bl.a. kan det være nyttig for å finne ut om en infeksjon skyldes sopp eller bakterie, så man kan få sikrere diagnose. Men jeg har altså aldri hatt behov for å sette meg inn i dette. Jeg tror IKKE det skal rett i akvariet? Om jeg skulle brukt det, ville jeg fulgt instruksjonen PP linket til, som kommer fra Pufferfish enthusiasts worldwide. Den burde holde mål, uten at jeg vil garantere det, såklart. Men Ragnhild virker jo å være i god form, og spiser godt? Hvordan ser infeksjonen ut nå? Mulig du har skrevet det, men har ikke rukket å lese alt ennå.  

Ang. ID: Basert på bilde og video, syns jeg ikke det ser ut som en L. cutcutia! Det er for mye flekker på buken og jeg ser ingen rød rand på halefinna? Eller?? Stor sjans for at jeg tar feil, for dette er arter jeg aldri har sett i virkeligheten, men min første tanke var faktisk P. turgidus...

Ang. foring: Veldig bra at Harald og Ragnhild (haha, digger navnene! Når får du en prinsesse Astrid? :-P) liker meitemark! Har du prøvd insekter, fx sirisser, dubia-kakerlakker e.l.? Dette er bra mat. For Pao og Leiodon er også fisk bra (fiskefilet), men man bør unngå fisk med thiaminase. Torsk og sei er fint. Jeg har prøvd både fisk og sirisser til min miurus Fergus, men han nekter plent å spise det! :-/

Ett bilde til av Ragnhild.

Nei, hun er ingen turgidus. Det har jeg hatt to av før, så de kjenner jeg godt. Bildene mine her lyver litt på fargen. 

Ok, ja det har du jo, jeg glemte det. Jeg er likevel fortsatt i tvil om cutcutia, men får vel anta at det stemmer.

Den er veldig søt!! 

Ja, jeg har blitt veldig glad i henne. Herlig personlighet. Litt aggressiv, og jeg liker aggressive kuler. Jeg blir bare glad av å se på henne! I personlighet minner hun meg mye om nettopp turgidusene. Og de var mine favorittkuler. Jeg bare MÅ ha turgidus igjen! Og veldig gjerne en abei og. Men så må jeg nok si stopp - selv om jeg kanskje ender opp med en palembangensis en gang. Palembangensis er den andre kula jeg har begravd. Etter flyttinga kommer jeg til å ha færre akvarier enn jeg har nå. Nå står riktignok veldig mange av de gamle akvariene tomme. Men jeg skal selge endel av dem. Rett og slett fordi det ikke er plass til dem dit jeg flytter. Jeg har bl.a. en reol på 9 x 85-litere som ikke får bli med på flyttelasset. Den står helt tom i dag. Der hadde jeg endel kuler før, av de mindre kulene.

Jeg bestilte 5 cutcutia og fikk 5 cutcutia. 

Så, nei, frysetørret krill og ferskvannskuler er ingen god blanding.

Aller først - fantastisk nydelig hu der Ragnhild! 

Og til sitatet - du, det er min erfaring også. Faktisk finner jeg ikke ferskvannsvesen i min "samling" som vil ha det i det hele tatt. Ikke engang langarmsreker prøver seg på stoffet. Dvergkulene luktet på det og rygget. 
Først tenkte jeg at det kanskje var kommet fukt i posene med krill og laget en ny batch fra en annen beholder, men samme reaksjonen fra alle mann alle. 

 

Stakkars Ragnhild er litt furten i dag. Hun fikk noen nye akvarieplanter i går kveld, og det ble litt for mye omveltning. Hun har gjemt seg siden. Vel, hun kommer vel fram igjen når det begynner å nærme seg mat. Og forhåpentligvis tar det ikke altfor lang tid før hun venner seg til plantene. Hun skal få vannbytte og i dag, så det er helt klart en grei dag å gjemme seg bort på. 

Ragnhild takler tydeligvis ikke endringer noe særlig. Jeg har ikke sett snurten av henne siden hun fikk noen nye planter på onsdag kveld. Jeg tenkte jeg skulle fortelle henne at jeg fikk kjøpt de tre siste boksene med meitemark de hadde på sportsbutikken. Når de boksene er tomme, blir det ikke mer meitemark før til våren. Med mindre noen av sportsbutikkene i Trondheim har utover vinteren, når jeg snart flytter oppover. Vel, tre bokser meitemark holder leeeenge, heldigvis. 

I går var jeg i kontakt med flyttebyrå, og fikk beskjed fra dem at akvariene må være tomme for sand når de skal flyttes. Det var en strek i regningen. Da må jeg gjøre noen innkjøp når jeg kommer oppover. Er det noen som vet om Biltema-sand fortsatt er brukbart? Det er veldig mange år siden jeg kjøpte inn sand sist, så jeg har ikke oversikt over hva som er bra lenger. Men av sanden jeg har i akvariene mine nå, er Biltema-sanda absolutt best. Perfekt for coryer i hvert fall!

Biltemasand fungerer fortsatt, jeg bruker det i mange kar. Jeg foretrekker den groveste av de to, den med varenummer 17-5425.
Når det gjelder meitemark ville det overraske meg stort om ikke en av de to XXL’ene i Trondheim har de i fiskeavdelingen sin.
Det har ihvertfall alle jeg har vært innom her i sør.

Jeg har kjøpt meitemark også om vinteren, har fått tak i både på XXL, og kjøpt i nettbutikk (husker ikke hvilken). Jeg kjøper flere bokser i slengen, og har markene i en bøtte med jord, i et litt kjølig rom. Jeg mater dem med ymse grønnsaker, fiskemat og opprevet/oppklipt papp.

Biltema-sand fungerer fint, det samme med Jula-sand, den har jeg i alle mine akvarier.

Methylenblått er nå ankommet, meg jeg er veldig usikker på hva jeg bør gjøre. Å fange inn Ragnhild to ganger om dagen, for å gi henne bad i medisinen er utelukket. Det vil hun ikke takle. Det tror jeg gjør mere skade enn gagn. Det blir altfor mye stress for henne. Det er forresten heller ikke lett å fange henne inn i det akvariet, da det er massevis av gjemmeplasser. Så spørsmålet blir om jeg skal medisinere rett i akvariet. Skulle det kverke filterbakteriene, har jeg massevis av filterguffe å kickstarte filteret hennes med igjen. Problemet er den tiden mens hun er under behandling. Mye vannbytte kanskje? Råd tas imot med takk! Når det gjelder tilstanden hennes, er det både framgang og tilbakegang. Flekkene hennes gror veeldig sakte, men det går riktig vei. Hun har også begynt å være endel framme. Litt stressa svømming, kanskje. Men det som er den store bekymringen nå, er at hun har mistet den gode appetitten sin! De siste dagene har hun ikke hatt særlig matlyst. Jeg slengte nettopp oppi tre feite meitemark, og de landet rett foran henne. Hun snuste på dem, og lot dem være. Heldigvis så jeg at hun siktet seg inn på i hvert fall en av dem noe seinere. Sånn skikkelig klassisk kulefisk sikter seg inn. Det så ut som om meitemarken ble spist, heldigvis. Det var i det minste en lettelse å se. Men det haster å få Ragnhild frisk nå, for det begynner for alvor å nærme seg flytting. 

https://www.macsenlab.com/blog/methylene-blues-uses-in-fish-aquaculture/

 

Tusen takk! Det var nyttig lesning.

Nå er flyttedato endelig satt. 22. november. Det ble en uke eller to seinere enn først planlagt. Men det er bra for Ragnhild. Nå har jeg nesten en hel måned på å få henne helt frisk som en fisk! Og fiskene jeg gjerne vil se lek på, men helst etter flytting (som f.eks. Bartesnoppen og palettene), har en hel måned på å gjøre flyttelivet mitt komplisert ved å produsere egg og småttiser. Håper de kniper igjen litt til. Det kiler litt i magen at det nå er satt en bestemt dato. Jeg har bodd i Askim i 20 år, så det er litt rart å skulle flytte. Men, det er jo tilbake til barndomshjemmet mitt, så det blir jo til noe som er kjent og kjært.

Jeg må jo bare le litt av Ragnhild. Status er den samme: Jeg slengte oppi en meitemark, og hun lot den være. I ca. 10 minutter. Og da hogg hun skikkelig voldelig til! Skikkelig aggressivt angrep på den stakkars meitemarken. Som nå ligger i en kulefiskmage. Stakkars marken! Den fikk et skikkelig voldelig endelikt. Det er godt at det er fort unnagjort når kulefisken angriper.

I dag tok Ragnhild meitemarkene med en gang. Så matlysten er oppadgående! Så godt å se! Nesten synd å skremme henne med vannbytte i dag. Men det må gjøres. Jeg hadde forresten ikke vært Inger Anne om jeg ikke hadde bedt meitemarkene om unnskyldning før jeg gir dem til kulefiskene. Ja, jeg sier faktisk høylydt "unnskyld" til markene når jeg plukker dem ut av boksen. Jeg er håpløs når det gjelder sånt! Jeg er likedan når jeg er på fisketur. Da ber jeg fiskene høylydt om unnskyldning før jeg knekker nakken på dem. Jeg har vokst opp med fiskestanga i hånda, så det er naturlig for meg å fiske. Men akkurat når jeg knekker nakken på dem, synes jeg veldig synd på dem (jeg hadde ingen sånne problemer da jeg vokste opp), og jeg får dårlig samvittighet. Jeg greier ikke en gang å ta livet av brunsnegler!

I dag har pakkejobben kommet til "dingsekassa". Dingsekassa mi er kassa jeg slenger alt mulig ræl og småplukk som jeg kanskje en gang kan få bruk for. Den kassa har faktisk reddet meg mange ganger, når f.eks. et filter har tatt kvelden. Da har det vært å stupe nedi kassa, for å se om jeg kan finne en del jeg kan bruke til å mekke den ødelagte tingen jeg har bruk for. Men i dag ble den ryddet, og faktisk ganske mye kastet. Hvorfor har jeg tatt vare på f.eks. korte slangebiter? Neste på programmet blir å demontere det som jeg har igjen etter jeg hadde saltvannskar. Jeg skal jo ha det igjen, etter flyttinga, men det er et stykke fram i tid. Jeg har mange innkjøp jeg må gjøre før jeg kan sette igang med det (lys, bunnsubstrat, levende stein, skummer, sirkulasjonspumpe, for å nevne noe). Og jeg har mange innkjøp jeg må gjøre i forhold til huset jeg flytter til og, så saltvannskaret blir nedprioritert i begynnelsen. Men sånn som jeg gleder meg til den dagen jeg kan starte opp med det igjen! Saltvann er gøy!

En oppdatering på Ragnhild: Det går framover. Jeg har endt med å ikke medisinere, da hun har framgang uten. Jeg sjanser ikke på at filterbakteriene tar kvelden. Men jeg er glad jeg har medisinene i bakhånd til etter flyttinga. Hva som skjer med henne etter å ha flyttet over hele Norge, vet jeg jo ikke. Det blir mye stress på henne. Situasjonen nå er at den minste flekken hun hadde, er helt borte. Den største flekken er ca. halvert. Men hun stresser mye. Jeg trodde først det kunne være pga. Harald i nabokaret, da hun stresser nesten utelukkende på den siden av akvariet. Så jeg la et papirark mellom akvariene, for å sperre utsikten. Det har ikke hjulpet. Men hun stopper stressinga og kommer bort til meg hvis jeg viser meg utenfor akvariet. Vi er blitt gode venner. Hvis jeg tar en finger opp på akvarieglasset, følger hun delvis etter den. Det har vært greit, da det hjelper meg til å få sett nærmere på henne. I dag spanderte jeg hele tre feite meitemark på henne, og de ble grundig fortært. Matlysten ser ut til å være fin nå, heldigvis. Jeg er blitt veldig glad i Ragnhild. Ingen tvil om at det er hun som får mesteparten av oppmerksomheten min blant akvariefiskene mine for tiden. 

Ellers så legger jeg endel planer etter flyttinga. 180-literen min, som har stått tom i mange år nå, skal "vekkes" til live. Det var mallekar i sin tid (pluss paletter, og den ekle Spøkelseskladden - som jeg faktisk greide å bli kvitt på en akvarieauksjon - en av de få fiskene jeg har hatt som jeg virkelig har mislikt!). Nå som jeg likevel må ta ut bunnstubstratet, skal jeg benytte sjansen til å bytte til sand. Dette er nemlig det eneste karet jeg har hatt som har hatt grus. Maller skal det bli igjen, samt at jeg har planer om brochis multiradiatus. Jeg har også veldig lyst på jordspisere, men den jeg så på (og som er på lista til Imazo akkurat nå) krever dessverre mye større akvarium. Det gjør de igrunnen nesten alle jordspiserne. Jeg har hatt lyst på jordspisere i mange år, men har aldri gjort alvor av den drømmen. Når man ser bort fra kulefisker, er det jo Sør-Amerikanske fisker som er min greie. Hvis noen vet om noen jordspiserart som kan gå i en 180-liter (og er mulig å få tak i av og til, til en pris som er til å leve med), tar jeg gjerne imot tips til det.