Bartesnoppen sitter fortsatt på nøyaktig samme plass på akvarieglasset. Jeg begynner for å være ærlig å bli temmelig bekymret for han. Jeg får se hva som skjer når mørket senker seg i akvariet, om det da blir litt mer liv i han.

Jeg hadde jo fullstendig glemt at jeg skulle plukke sterbaiegg i dag. Sukk. Uten særlig håp, tok jeg en studering av omgivelsene i mallesuppa, og til slutt fikk jeg øye på to små egg. Da ble det full fart ut på kjøkkenet, for å finne en ledig isboks. Etter en intens leting, hadde jeg greid å finne hele 9 egg, noe som er utrolig når man vet hvor mange støvsugere som finnes i det karet. Jeg har også plukket litt trille- og duplicareus egg, og det merkelige der er at jeg stort sett fant egg som var noen dager gamle, og svært få ferske, selv om det er full lek der i dag også! Eggene var forøvrig befruktede, så de ble med over i isboksen de. Så nå har jeg 3 isbokser stående og putre igjen. Det har ikke klekket noen egg i den boksen jeg plukket for noen dager siden.

Bartesnoppen har endelig flyttet seg fra glasset. Han har til og med rukket å slåss nok en gang. For mens han har sturet i et hjørne av akvariet, har en av de mindre hannene annektert hula hans. Først oppdaget jeg til min store, store overraskelse at han (med en meget rufsete hale - noe som er delvis min skyld) lå side om side med sin konkurrent inni hula! Jeg måtte bare ta et bilde av det sære synet. Mallefedre er ikke akkurat kjent for å ville dele hula si med andre, og Bartesnoppen bruker da å være hissig nok. Men freden varte ikke lenge. Få sekunder etter at jeg hadde fått knipset bildet, var det full knuffing mellom de to herremennene. Jeg vet ikke utfallet av slåsskampen, men jeg ser nå at det er minstemann som holder til ved hula. Jeg antar at Bartesnoppen må komme litt mer til kreftene igjen etter kampene han har vært igjennom det siste døgnet. Snakk om idiotfisk. Hadde han holdt seg til sin egen hule, hadde alt fortsatt vært i samme gode gamle orden.

Jeg må bare vise den utrolige finneaktiviteten til en mallefar som vifter vann inn til sine små. Igjen: elendig kvalitet på opptaket. Men jeg er så imponert over iveren til Bart.
<embed src="http://www.youtube.com/v/WKf6a-3Vpgo&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

virker som du legger mye arbeid ned ,har sett bilder av mallene ved hulene,fikk noen tips der .lykke til videre

Inger Anne, du vet sånt grønt EHeim bøylerør, som egentlig er til filtere? Jeg fant et sånt ment for slangedimensjon 16/22, noe jeg ikke har hatt eller brukt på årevis. Den er helt rett og U formet altså, ingen sånn "vipp" ut i enden. Kan du bruke det til vannbytteslangene dine? Så du nevnte noe om at du har den slangedimensjonen i Elins tråd tidligere i kveld.

Jeg kan legge den i samme pose som filteret du skal hente hvis du vil ha den bøylen?

Det hadde vært strålende Mona! Det er blant de tingene som står på ventelista mi når jeg skal ha avgårde en bestilling til Aquaristikshop.

Jeg bare elsker å lese om Bartesnoppen og co.
Det er så mye å få med seg av livet under vann når man observerer. Og du beskriver det hele så levende og godt.
Herlige navn du har satt på dine maller.
Her går de to ancistrus albinoene mine under ett navn, Sugesnabelen. De er noen artige skapninger.

mvh

Takk Lillian. Ja det er vanskelig å la være å elske dem. De er noen herlige skapninger. Dessuten har jeg full oversikt hele tiden, ettersom dette akvariet står under en meter unna kosekroken i sofaen min, hvor jeg også sitter med min bærbare pc og skriver og leser på AF. Faktisk oppholder jeg meg i denne kroken over halvparten av min våkne tid om dagene.

Bartesnoppen er nå tilbake til det som må være skammekroken hans - den samme plassen på glasset han opphold seg store deler av kvelden i går. Han har tydeligvis virkelig fått en knekk i selvtilliten, og furter ordentlig. Jeg håper bare han kommer tilbake til sitt vanlige jeg i løpet at noen dager. Han var kongen i karet, og det vil jeg at han fortsatt skal være.

I hula til Bart Simpson spreller wigglersene skikkelig. Det er jo bare halen som går, siden resten av kroppen kun er en eneste diger plommesekk. Men du verden for en fart det er på halene deres! Jeg forsøkte å ta bilde, men Bart var god far og sperret utsikten hver gang jeg trykket av. Så jeg lar dem være i fred en stund nå. Bart bruker faktisk 5 finner til å vifte med. Ryggfinna er nemlig med på viftinga den også. Snakk om aktiv propell. Han hviler ikke et sekund en gang!

I dag er det stor jubel blant coryene mine. Jeg har vært tom for røde myggiser i flere uker nå, så de har bare fått kjedelige malletabletter i lang tid. I dag har jeg endelig fått fatt i 4 plater mygglarver, og jeg måtte selvsagt lempe ut godisen til coryene så snart jeg hadde anledning. De ble helt i ekstase! Det eneste karet jeg ikke har sett dem spise, er hos haraldene. Men de var tydeligvis i gang, for jeg så en sky av oppvirvlede mygglarver da jeg kom bort til karet. De er lynkjappe til å gjemme seg, men etterlater som regel et spor i form av sand eller annet som virvler etter dem.
Jeg tok noen bilder og en liten film fra oppvekstkaret, der de halvvoksne corybarna ligger midt i myggishaugen og gasser seg. Det snåle er at det er atroene som har lagt seg midt i haugen. Foreldrene deres er jo svært forsiktige i matfatet.

Flere bilder:

Det siste bildet:

Siste nytt er at det ser ut til at Bartesnoppen har greid å ta tilbake hula si. I hvert fall er det hans rufsete finner som stikker ut der nå.

Rettelse: det lå en ancistrushann inni hula innafor Bartesnoppen. For øyeblikket slåss de ganske heftig om hvem som eier huset, men akkurat nå ser det ut til at Bartesnoppen har greid å komme på innsiden, og at den andre jobber hardt for å forsøke å snike seg inn igjen. Det er ganske mye testosteron (eller hva nå hannfisker har) ute og går nå. På toppen av det hele ser det ut til at en tredje hann har blandet seg inn i kampen også, så situasjonen er i aller høyeste grad opphisset og spent. Bartesnoppen har størrelsen og temperamentet på sin side, så jeg håper han greier å ta tilbake hjemmet sitt. Jeg tror ikke han kommer til å gi seg før han har tatt tilbake plassen som øverstkommanderende i karet.

Trøste og bære for et bikkjeslagsmål det er mellom de to ancistrushannene. Og det ser ikke ut til at de har tenkt å gi seg med det første heller. Jeg frykter at en av dem kan ende opp med alvorlig skade slik de holder på nå. Her er bilder og to filmsnutter av kamphanene:







<embed src="http://www.youtube.com/v/U0X7mViINlg&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

<embed src="http://www.youtube.com/v/p_k6JH0XxL0&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

Bartesnoppen tapte tydeligvis slåsskampen (som pågikk i en time!!!), for nå sitter han i skammekroken igjen. Men jeg tviler på at siste ord er sagt der i gården. Han godtar neppe å la seg slå av de yngre jyplingene. Han har forøvrig fått seg noen skikkelige smeller, så han er enda mer oppfliset i finnene. Jeg må holde et øye med utviklingen, for jeg vil ikke at det skal gå sopp e.l. i sår og sårkanter.

Jeg glemte forresten å nevne at haraldene støvsugde opp rubbel og bit av myggisene, og det på svært kort tid. Selv om de ikke ville at jeg skulle se dem, hadde de helt tydelig benyttet sjansen så snart jeg snudde ryggen til. Ikke en larve var igjen! Det er en trøst å se at de eter så grundig. Siden de aldri lar meg se dem, får jeg ikke fulgt med på hvordan det står til helsemessig. Så det eneste jeg har å støtte meg til, er om de spiser eller ikke, og det gjør de helt klart. ;-D I oppvekstkaret er også rubbel og bit borte, og det gjelder vel alle de andre corykarene også. Det har helt tydelig vært deilig for dem å få favorittmaten på menyen igjen. Superne har tødd opp, og vrimler igjen i dag. Vannbytte i går, og myggiser i dag, det betyr tydeligvis vrimling hos dem (noe det så definitivt burde gjøre også). Men de vil fortsatt ikke leke, de dummingene. Jeg skjønner ikke at de ikke vet sitt eget beste. Med de eggsprengte magene de har, burde de snart bli så trengt at de bare må kvitte seg med det som sprenger på. Men nei da! De kniper fortsatt igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å dytte dem i gang. Det eneste trikset jeg har igjen, er å flytte dem til et annet kar. Men det kan ikke gjøres før jeg får satt opp 150-literen.

Inger Anne

Trøste og bære for et bikkjeslagsmål det er mellom de to ancistrushannene. Og det ser ikke ut til at de har tenkt å gi seg med det første heller. Jeg frykter at en av dem kan ende opp med alvorlig skade slik de holder på nå. Her er bilder og to filmsnutter av kamphanene:

Å mamma mia sier nå jeg.....

Store sugemaller + stilkplanter = katastrofe.
På fredag plantet jeg mange stilkplanter i discuskaret (der det også går noen større sugemaller). Nå ligger alle unntatt en plante og flyter i overflaten. Enkelte av plantene var plantet med stilken under steiner! Men jeg ventet for å være ærlig ikke så mye annet. De herjer ganske ille, disse sugemallene.

Bartesnoppen har nå flyttet bort fra skammekroken, men har ikke tatt tilbake hjemmet sitt. Jeg både liker og ikke liker utviklingen. At han har flyttet bort fra skammekroken kan bety at han har greid å samle seg litt. Men samtidig har jeg da ingen mulighet til å se hvordan det står til med han. Jeg aner ikke hvor han har gjemt seg, da det er mange gjemmesteder i dette karet - og jeg vil ikke forstyrre han mer enn nødvendig nå. Det snodige er at det er den minste ancistrushannen jeg har som har annektert hula til Bartesnoppen, og det er ganske stor størrelsesforskjell på dem. I tillegg legger han seg ikke inn i hula, men bare ligger på utsiden og vokter over sitt nye hjem. Jeg antar at han ligger og følger med på om Bartesnoppen skulle forsøke seg igjen.

Bart ligger fortsatt og vifter som om det skulle gjelde livet, og det er utrolig morsomt å gløtte inn til de små. De har nå utviklet seg fra en plommesekk med hale på, til en plommesekk med en bitteliten fisk oppå. Jeg synes ikke plommesekken har krympet. Halen deres har blitt til en halefinne, og ikke bare en strek. Jeg koooser meg med å følge utviklingen, men jammen går det rivende fort!

Jeg har nå fått enda et nytt (brukt) filter i huset i dag. Jeg hadde egentlig tenkt å sette det opp hos superne mine, men ombestemte meg i det øyeblikket jeg kom inn døra her hjemme. Jeg har jo et større akvarium der jeg sliter med filteret: sebrakaret. Nå er sebrakaret svært lite belastet, og jeg hadde tenkt å sette inn et innvendig filter der, i stedet for det fastsilikonerte, snåle Eheim-filteret som nå har løsnet. Men nå vurderer jeg å slenge opp det nye filteret der i stedet. Tanken er jo at det en gang skal bli flere i sebrakaret - både voksne, men også småttiser en gang.

Bart har vært så vennlig å legge seg til side i hula, slik at jeg kan få tatt bilde av småttisene. En virkelig kjekk og grei far akkurat nå.

Jeg vurderer forresten å gi Melafix til karet, pga. sårene som Bartesnoppen måtte ha fått. Jeg vil ikke at det skal feste seg noe sykdom i dem.

yey, gule minisugekopper! til og med albino/gule fisk er søte når de er små :p

På det bildet kan jeg faktisk se øynene på småttisene! Det kan jeg ikke hvis jeg bare titter. Kult!
Bartesnoppen har vist seg i skammekroken igjen, og det har gitt meg en litt bedre oversikt over helsesituasjonen. Det er ingen tvil om at han har fått seg noen skikkelige trøkker. Han har hvite striper nedover sidene - riper som er påført av den andre hannen. Han lar meg ikke få se halefinnen, men den er neppe bedre enn sist jeg så den, og i så fall er den temmelig skadet. Jeg vurderer sterkt å gi dem en dose Melafix, for å forsikre at evt. sår heles greit. Jeg vil ikke miste yndlingsancistrusen min (og kanskje yndlingsfisken min - han er i hvert fall helt klart i toppsjiktet når det gjelder hvem jeg er gladest i), og jeg ønsker at han skal greie å ta tilbake statusen sin som konge. Men han må tydeligvis slikke sårene litt først, og komme til hektene.
Det gleder meg å se at Bart ikke lar seg friste til å stikke av fra ungene, selv om det blir servert squash. Bartesnoppen var litt sløv sånn med sine små. Men jeg regner med at han stolte på sitt rykte som hissig når han forlot hula for å spise. De andre sugemallene holdt seg i hvert fall på avstand til hula hans, selv om han ikke lå der. Vel, det var den gang da...