Så bra at det ser ut til å gå framover med Ragnhild! Krysser fingre. 😊

Ang. jordspisere/Geophagus: Disse har jeg altså ikke peiling på i det hele tatt. Men er Microgeophagus et alternativ? De er små nok til 180L. Tenker da helst på M. altispinosus, som har litt av den derre "jordspiser-looken". Mulig du er ute etter noe mer spesielt/uvanlig, men tenkte jeg kunne forslå det likevel.

Ettersom Ragnhild og jeg har blitt så gode venner nå, har jeg sjansen til å studere henne skikkelig. Og hun gjør noe jeg ikke kan huske å ha sett på noen av mine tidligere kulefisker: Hun kan bevege neseborene sine! Det stikker jo en bitteliten bit ut, og den er tydeligvis mulig å bevege på. Artig å se!

I dag så Harald Ragnhild! Jeg har lagt et papirark mellom de to akvariene, for å hindre dem i å se hverandre, men det er en glipe der. Og Harald forsøker veldig å komme seg bort til den glipa akkurat nå. Dessverre (for han) er det en varmekolbe i veien, og det er bak filteret, så han kommer ikke skikkelig til. Men han prøver! Han synes tydeligvis at det er veldig spennende. Jeg får følge med på om det blir for stressende for de to på sikt. Om jeg må legge et papirark til der. Men det er litt hyggelig å se at Harald får litt spenning i hverdagen og. 

Det er alltid litt vanskelig å få sett skikkelig på den siste flekken til Ragnhild, for hun blånekter alltid å vise meg den siden av seg. Men i dag fikk jeg et lite glimt. Det er bare litt igjen nå! Den er nesten grodd! Så godt å se, bare to uker før flytting.

Nå er det bare en antydning igjen av den siste flekken til Ragnhild. Og matllysten er det ikke noe å klage over! Hun synes reke er vedig godt, i tillegg til meitemark. Hun tar maten så snart den når bunnen av akvariet. Lurer på om jeg skal teste blåskjell på henne i morgen. 

Nå er det bare fire dager igjen til flytting, og endelig har jeg fått på plass at jeg kan få stikke innom en dyrebutikk i Trondheim når vi passerer på tirsdag, og få litt filterguffe av dem, så jeg får kickstartet filterne mine. Da er stort sett alt på stell når det gjelder flyttinga av fiskene mine i hvert fall. Men det skal bli litt tungt å sette igang med fylling av akvarier og oppsett av filtere når vi kommer fram etter en hel dag i bil. Slitsomt blir det også når flyttebilen kommer noen dager seinere, og jeg skal sette opp resten av akvariene mine, skylle ny sand og flytte de fiskene som midlertidig har vært nødt å flytte sammen i påvente av flyttebilen. Flytting er slitsomt! Flytting med mange akvarier er enda mer slitsomt! Men det blir forhåpentligvis bra når vi kommer i orden. Og kanskje får flyttinga noen av fiskene mine igang med lek igjen? Det hadde vært kjekt. For jeg er veldig klar for småttiser igjen, selv om jeg er takknemlig for at Bartesnoppen og palettene mine har knepet igjen den siste tiden før flyttinga. 

I dag fikk jeg bekreftet at det ikke er en antydning engang igjen av den siste flekken til Ragnhild. Ikke et spor! God matlyst har hun og. Ragnhild er helt frisk! Frisk som en fisk! Så får vi håpe at det ikke blir en ny runde etter flyttinga. For sikkerhets skyld, tar jeg med pakken med akvariesalt i bilen. Medisinene er allerede pakket ned i esker, så de kommer først noen dager senere med flyttebilen. I kveld skal akvariene få et siste vannbytte før flyttinga. Så fiskene har noenlunde reint vann med seg på turen. Jeg gruer meg til innfanging av fisker og tømming av akvarier på mandag. Det kommer til å ta tid! Og jeg er spent på om jeg får plass i bilen til at jeg må ha med oppover og. For i bilen må jeg ha med 2 akvarier (120-litere), 2 bøtter med sand, en haug med fisker (coryene må pakkes enkeltvis i poser, og kulene og en annen fisk, må få ei bøtte hver - her duger det ikke med poser), filter til 2 akvarier, lysarmartur eller dekkglass (kulene må ha det, for de kan hoppe), varmekolber, akvarieplanter, hageslanger til inn- og uttapping av akvarier, og en flaske Aqutan (vanligvis bruker jeg ikke sånt, men synes det er greit når man skal fylle hele karet med vann fra springen, at det er noe som kan ta unna evt. skadelige stoffer). Og det er bare det som angår akvariene. I tillegg kommer en koffert, en pc-bag, endel planter, en frysebag med mat, en sekk hundemat, pluss at vi er to mennesker og en hund. Det blir fullt! Veldig fullt!

For en uke siden kom jeg endelig i hus i Trøndelag. Det ble veldig fullt i bilen min. En stund var jeg ikke sikker på at jeg skulle få plass til alt. På et tidspunkt tenkte jeg at dette går bra. Nå er det ikke mye mer som skal inn i bilen. Til venninna mi som hjalp til sa: "Enn fiskene da?" Oops! Jeg hadde glemt dem. Men alt fikk plass til slutt, selv om jeg da hadde stappet ting inn i hvert minste hulrom. Jeg var også nervøs for at ikke alt skulle få plass i flyttebilen. Også der gikk det med et nødskrik. To ting måtte bli igjen. Men det var ting som jeg på forhånd hadde sagt at kunne stå igjen hvis det ikke ble plass. Alle akvariene som skulle bli med, ble med. Og de akvariene jeg nå har fylt med vann, har ikke sprunget lekk på turen. 

Når det gjelder fiskene, har jeg dessverre mistet endel. Jeg har mistet alle grenmallene mine. Snufs! De var jeg så glad i. Håper jeg får muligheten til å få tak i slike igjen. Jeg mistet leksparet med paletter. Akkurat det er ingen krise. Paletter er meget lett å få tak i igjen. Jeg har forøvrig en haug halvvoksne paletter som jeg ikke blir kvitt. Ingen dyrebutikker vil ha paletter. Ikke en gang hvis de får de gratis. Jeg mista en cory. Jeg trodde opprinnelig det var en av brochisene. Men brochisene er fortsatt fulltallige, så det kan ikke være dem. Jeg tror kanskje jeg mistet en septentrionalis. Og det er kjempekjipt, da det nå bare er to igjen. Jeg mista jo noen til stressgift da jeg kjøpte dem. Håper de dukker opp på lista til Imazo igjen. I tillegg mistet jeg den digre stripete sjokolademalla. Akkurat det var helt greit, da jeg egentlig ikke har noen bra plass til den etter flyttinga. Det som overrasker stort etter flyttinga, er at den jeg trodde skulle takle de dårligst, Ragnhild, har taklet flyttinga veldig godt. Hun er i godt humør og har god appetitt. Harald har så langt taklet det dårligere. Appetitten hans er dårligere. Det har gått bra med Herr og Fru Bartesnoppen, og alle de små bartisbarna deres. I går fikk Bartesnoppen to nye huler, og det var han veldig glad for. Det tok han ikke mange minutter før han var igang med å pusse opp og stelle den ene hula. Nå veksler han mellom å ligge i de to hulene. 

Oppstillinga av akvarier er nå sånn: to reoler med 3 x 120-litere står på soverommet, på hver sin side av senga. Foreløping er det fisk bare i 3 av dem. Det er kjempekoselig å ha fiskene så nær. De bodde på soverommet i Askim og, men ikke så nære. 180-literen har også fått flyttet inn på soverommet. Den har stått tom i mange år. Men nå gleder jeg meg til å sette den i stand igjen. Jeg tror det blir kjempekoselig. En 112-liter har havnet på stua. Den er foreløpig tom. Resten av akvariene har blitt mellomlagret i kjellerstua. 325-literen skal en eller annen gang få flytte opp på stua. Men det blir sikkert minst et år til. Det er det jeg skal konvertere til saltvannsakvarium. Men det er leeenge til jeg får råd til å kjøpe inn det utstyret jeg trenger til det. Det er mye jeg må prioritere til huset først.

Jeg liker Ragnhild bare mer og mer. Nå viser hun at hun har ekte kulefisktemperament! Hvis hun kommer bort til meg når jeg står ved akvariet hennes, bruker jeg å sette fingeren bort på glasset, så hun har noe å fokusere på, og som samhandling mellom oss. I dag smalt hun i glasset to ganger, i forsøk på å bite meg. Det er første gang hun gjør det, men det viser at hun tør være seg selv. Hun har null respekt for et digert menneske! Og det er sånn jeg liker kulene mine: hissige. Herlig kulefisk!

Jeg var litt spent på hvordan Ragnhild ville takle at jeg reiste bort en uke i jula. Men det gikk fint det. Vi er fortsatt venner. Og hun var SULTEN da jeg kom hjem! 

Bartesnoppen overrasket i dag. Endelig ligger han og vifter på egg igjen. Får håp det går bedre denne gangen enn sist. Det skal bli godt med småttiser igjen! Egentlig skulle jeg putte nedi ei litt mindre hule til han, da de to han har er litt for store. Men han greide seg visst med det tilbudet han allerede hadde. 

Jeg trodde jeg hadde mistet alle grenmallene mine etter flyttinga. Men i dag dukket det opp en enslig overlevende! En har klart seg! Jeg vet det ikke er flere, da jeg vet jeg plukket ut 7 døde tidligere. Jeg bare trodde jeg var kommet ut av tellinga, og at jeg egentlig hadde plukket ut 8. Men åttendemann er i live! Men tydeligvis veldig sjenert, etter at han mistet sine artsfrender. 

Jeg nyter å ha akvariene så nære senga mi. Jeg kan ligge i ro og studere livet ganske inngående. Nyte coryene og brochisene som barter rundt. Og se dem "blunke" til meg en gang i blant. Og fra øverste "etasje" titter Ragnhild ned på meg av og til. I dag har jeg fôret med røde mygglarver hos coryene og ancistrusene, og det har trukket de aller fleste fram. Og jeg teller minst 10 ancistrusbarn/-ungdommer som altså overlevde flyttinga. Jeg er imponert over dem, for ancistruser er veldig sårbare når de er små. Men så blir de desto tøffere som voksne. De små ancistrusene satte tydeligvis pris på mygglarver de og. I tillegg har alle akvariene fått vannbytte i dag, så da er de aller fleste fornøyde. Vel, utenom Bartesnoppen. Han syntes ikke noe særlig om romstering i akvariet sitt, nå som han vifter på egg. 

Ikke vet jeg hva Bartesnoppen gjør galt, men han har mistet alle eggene sine denne gangen og. Det er andre gang han mister eggene sine. Jeg vet han kan sine saker, for han har fått fram flere kull unger før han begynte å mislykkes. Kjipt! Jeg var klar for småttiser nå. Jeg skal i hvert fall putte nedi en mindre hule til han. De han hadde tilgang til var for store for han. 

Før i tiden var det forskjell på hvor godt fiskene likte røde mygglarver fra Fina Fisken og Akvarieteknik. Coryene foretrakk helt klart Fina Fisken. Nå er det (etter det jeg ser i hvert fall) kun mulig å få tak i myggiser fra Akvarieteknik, og da gjør fiskene forskjell på Akvarieteknik og Akvarieteknik! Røde mygglarver fra Akvarieteknik kommer i to forskjellige pakninger: de som er porsjonsoppdelt i blokker, som man må presse ut av formene. Og så har du de som er i en blokk i en pose, og som er betydelig vanskeligere å porsjonere ut. Men fiskene mine gjør altså forskjell på hvilken type pakke myggisene kommer fra. For får de den som ikke er ferdig porsjonspakket, men som kommer i en pose, da trives fiskene, og særlig coryene. Akkurat nå føles det omtrent som det var mellom Fina Fisken. Fiskene mine har tidligere vært vant med den sorten som kommer fryst i enkeltblokker. Men fiskene har vært litt lunkne til disse mygglarvene. Nå etter at jeg begynte  å fôre med mygglarver som er frosset i plate, og som vi må dele opp selv, har endelig fiskene fått tilbake sin glede over mygglarver. De storkoser seg med maten! Merkelig greie!
 

Fiine Ragnhild. Men enten er hun full av egg, eller så er hun i ferd med å bli feit. Jeg må visst kutte litt ned på fôringen. Det er i hvert fall ikke noe galt med matlysten hennes! 

Litt bilder av mygglarvefest. Bildene er litt kornete, da jeg bare har zoomet inn med iPhonen min.

En av de vakre brochisene mine. Jeg klarer bare aldri å se meg mett på dem.


Brochisene er skikkelige støvsugere når det gjelder mygglarver. Og de kan virkelig spise mye!


En septentrionalis og en loxozonus, med et lite Bartesnoppbarn imellom.

To bilder til:
Litt av "bøtteballetten". Loxoer, Bartesnoppen og noen av palettbarna jeg bare ikke blir kvitt (ingen dyrebutikker vil ha dem gratis engang).


Så vakker! Bildet yter henne ikke rettferdighet!

Jeg har vært bekymret for Harald etter flyttinga. Jeg har ikke sett han spise. Jeg har også fôret sjelden, da jeg har sett at det har ligget igjen døde meitemark på bunnen av akvariet hans. Det betyr ikke at han ikke har spist, men jeg har ikke sett han gjøre det. I går så jeg til min lettelse han gafle innpå to meitemark! Jeg er så letta! Jeg hadde egentlig bestemt meg for å flytte han over i et akvarium der jeg har bedre oversikt. Men nå skal han få bli der han er. Ragnhild sin matlyst er det derimot ikke noe i veien med. Hun gafler innpå hva enn hun får servert. Hun forsøker seg også med fingrene mine, hvis jeg legger dem inntil glasset (på utsiden) når lyset er av. Hun er herlig! Når lyset er på, er hun litt mer forsiktig og holder avstand, så sant det ikke er mat på gang. Da har hun få reservasjoner. Jeg digger henne! Jeg stopper alltid og prater med henne når jeg er på soverommet. Og bikkja mi er sånn smått sjalu på henne.

Brochisene mine har begynt med litt opphissa svømming om morgenen før lyset slår på. Jeg håper det er opptakten til noe. Jeg har også sett antydning til beføling. Jeg må snart rense filteret der, da det er veldig dårlig gjennomstrømning. Og jeg håper økt gjennomstrømning da vil trigge dem. Men det er et problem: i dette karet går også alle de palettungdommene jeg ikke blir kvitt. Så eventuelle egg vil bli slukt ganske fort. Ja, jeg skal flytte palettungdommene. Men jeg har ikke noe innkjørt filter. Akkurat det kan jeg jo kickstarte med gørret fra filteret som må renses. Men det er litt ork å begynne innfanging og alt det der Jeg må også rense ny sand til å ha i karet deres, og det synes jeg også er et ork. Jeg tror egentlig det er det som holder meg tilbake. Rense sand er kjedelig! Og jeg har så mange akvarier jeg vil sette igang på nytt, som alle skal ha ny sand. Jeg har mange sekker Biltema-sand stående i kjelleren. Nå er ikke Biltema-sand den verste når det gjelder å rense, heldigvis. Men å gjøre det i en liten bøtte er ikke det som tar kortest tid. Vel, det var dagens klaging. Tilbake til brochisene: De har en voldsom appetitt for tiden! De kommer nesten ut av akvariet ved fôring. De er helt ville! Det samme gjelder egentlig de aller fleste i det karet. Til og med Fru Bartesnoppen kommer fram ved fôringstid, og hun er egentlig veldig sky. Men hun stuper i skjul igjen hvis jeg rører på meg. Fru Bartesnoppen er faktisk så sky at jeg trodde jeg hadde mistet henne. Jeg tror det var snakk om et år eller to før jeg oppdaget at hun fortsatt var i live. Jeg oppdaget ikke det før jeg anskaffet Bartesnoppen, og de to ble et par. Og de har lagret noen søtnoser av ancistrusbarn. Ok, de er vel helt vanlige ancistrusbarn, men jeg ser meg ikke mett på dem. Når de blir store nok, skal jeg fordele dem ut i de andre akvariene  (ikke hos kulefiskene, selvsagt). Disse har jeg ikke lyst til å selge! Jeg elsker ancistruser! Bortsett fra kampfisker, var ancistruser min første store akvaristiske kjærlighet. Og jeg glemmer aldri den første Bartesnoppen jeg hadde (den jeg har nå heter egentlig Bartesnoppen II). Han var en hissig kar, som passet godt på hula si og sine egg og avkom. Det bodde flere voksne ancistruser i det karet, og en gang kom det til skikkelig konfrontasjon. De barket sammen i en voldsom slåsskamp, og Bartesnoppen ble alvorlig skadet. Jeg trodde jeg skulle miste han da, men jammen kom han seg igjen. Og han tok også senere tilbake herredømmet i det akvariet. Jeg savner den opprinnelige Bartesnoppen! En av mine yndlingsfisker ever! <3 

Apropos palettene: Ungdommene er nesten utelukkende hanner. Mulig det er ei hunn eller to, men de er usikre. Jeg synes jeg husker noe om at PH-en bestemmer kjønnet. Kan det stemme? Noen som husker?

Spennende å høre oppdateringer fra deg. Bra at det meste går bra.
Usikker på om pH styrer kjønn hos paletter, men jeg driver litt med apistogramma å der er det temperatur som avgjør.

PH er en avgjørende kjønnsbestemmende faktor for paletter, ja. Mest damer i ph'er mellom 5,5 og 6,5. Større overvekt hanner i ph'er over og under dette.

Takk for svar angående palettene. I dag studerer jeg septentrionalisene. Dessverre har jeg bare to, da jeg mistet flere til stressgift da jeg kjøpte dem (min egen feil), samt at jeg mistet en i forbindelse med flyttinga.   Septentrionalis er en ekte langneset cory. Et skikkelig nesegrev, som elsker å kjøre plog i den fine sanda. De har fantastisk herlige, lange barter i forhold til størrelsen, og bruker de skikkelig aktivt og.  Alle coryer bruker barter aktivt, men disse mer enn andre jeg har. Så herlig å se på! Siden de er langnesede, kan de tydeligvis vrenge bartene litt lengre framover - i hvertfall mer enn loxoene og brochisene, som de bor sammen med. Septentrionalis skal visstnok også ha et ekstra bartepar. De fleste coryer har 3 par, septentrionalis skal ha 4. Men de ekstra bartene er så små at jeg aldri har sett dem, enda jeg har studert dem ganske inngående. Håper inderlig de dukker opp på lista til Imazo igjen, så jeg kan få en stim til de to jeg har. Både for deres skyld, og for min egen. Jeg elsker denne coryarten! De er ikke av de vakreste coryene, men jeg elsker nesegrevet deres, og hvordan de oppfører seg. 

Jeg vet jeg har skrevet det før, men Ragnhild er så herlig når hun prøver å bite meg gjennom glasset! Jeg setter fingeren på glasset foran henne. Hun sikter seg inn på klassisk kulefiskvis. Og så smeller hun i glasset med stor innlevelse. Gjerne mer enn en gang. Akkurat sånn jeg liker kulene mine. Herlig og aggressiv. Og hun ser så fornøyd ut når hun får sjansen til å gjøre dette. 

En ting som er fascinerende med kuler, er at de helt klart ser forskjell på eier og andre mennesker. Ragnhild og jeg har jo blitt gode venner. Men når jeg vil vise henne fram til andre, blir hun litt sjenert. Jeg hadde for noen år siden en kulefisk som het Hufflepuff. Han hilset på alle, unntatt en venn av meg som var stor og skjeggete. Han var visst skummel, for da måtte han ha en plante mellom seg og kompisen min. Det var forøvrig samme kulefisk som la seg ned og furtet i to timer, da han fikk mat han ikke likte. Herlige fisker!