Nå har jeg endelig fått tatt en skikkelig titt på Bartesnoppen (mat er en strålende måte å få fram fisker på), og han er temmelig banket opp, ja. Han har fullt av hvite striper på og rundt hodet, og krokene i "munnvikene" har også fått seg en smell. Det er ingen tvil om at de to kamphanene har deljet hodet mot hverandre x antall ganger, slik sugemaller gjør når de knuffer. Og de var jo ikke akkurat forsiktige mens de holdt på...
Jeg skal bare forhøre meg litt med litt mer erfarne brukere av Melafix (jeg har ikke brukt det før), og så skal de få en dose. Jeg vil ikke ha noen problemer med at kamphanene ikke blir friske.
Bartesnoppen var forøvrig frisk nok til å ønske seg mat, så han kan ikke være helt i fillebiter. Men har var langt mer forsiktig enn han bruker å være. Han var faktisk direkte sky. Jeg håper mat og grodde sår kan få han tilbake til sitt gamle, hissige jeg, for det er sånn jeg vil ha han.

Inger Anne

Jeg vurderer sterkt å gi dem en dose Melafix, for å forsikre at evt. sår heles greit. Jeg vil ikke miste yndlingsancistrusen min (og kanskje yndlingsfisken min

Du har ikke mulighet til å ta ham ut og ha ham i et karantekar, f.eks. bare et plastkar eller noe med brusestein (og en liten krukke eller hule for trygghet) i mens du Melafix'erer ham? De øvrige fiskene trenger jo strengt tatt ikke Melafix. Bare den skamferte hannen. Sårbehandling, eller preventiv soppbehandling, er jo noe som kan gis i separat kar til kun den ene fisken som trenger det.

Jeg hadde jo den Amapaensis-hannen min i en 11 liter i fem dager, med 100% vannbytte hver dag og ny dose Melafix hver dag. Jeg er overbevis om at det middelet er nesten en mirakelkur Etter at jeg så hvordan det bokstavelig talt halte en fisk som var så godt som død tilbake til livet, så...
Dekker du til plastkaret så mallen får ro og mørke, så er det ingenting i veien for å gjøre det på samme måte med en L-mallen som med en C-malle

Hvis den er i såpass for at den kommer frem og spiser vil jeg tippe at den klarer seg uten noen behandling. Hvis det var min fisk tror jeg nok jeg ville sett ann noen dager før jeg behandlet. Jeg skriver tror, fordi det jo er umulig å bedømme sitasjonen uten å ha sett fisken og hvordan den oppfører seg.

For alt jeg vet, kan det jo være to sårede ancistrushanner, selv om jeg ikke ser noe galt på den som ligger foran hula (jeg er ikke sikker på om det er den som var kamphanen, nemlig). Dessuten vil jeg gjerne teste ut middelet litt mer, og se om det påvirker annet i karet. Det skal være et mildt legemiddel, og jeg vil se hvilken effekt det måtte ha på andre fisker. Jeg har forresten en halvsyk fisk til i karet, som jeg ikke aner hva feiler. I utgangspunktet trodde jeg det var innvollsorm, men dewormer har ikke fungert. Jeg tviler på at Melafix virker på den, men det er verdt et forsøk. Men aller, aller først skal de få et skikkelig vannbytte. ;-D

Jeg fant nettopp en av wigglersene på villspor i karet. Utrolig nok har den altså unngått å bli spist av alle de sultne munnene som svømmer rundt og håper på en godbit. Jeg fikk forsiktig fanget den inn, og ledet den inn i hula til pappa'n. Den kunne faktisk svømme, til tross for at den er en plommesekk med en minifisk oppå.

Nytt utstyr i huset gir onde akvarieplaner. Jeg greier ikke helt å bestemme meg 100% hvor jeg skal sette det nye filteret, annet enn at jeg kommer til å sette det opp i løpet av dagen (jeg hadde egentlig tenkt å vente til en større ombytting av kar). Jeg har ombestemt meg for x-te gang. Nå vurderer jeg å sette det opp i et av kulekarene mine (egentlig som en midlertidig løsning), og kjøre det inn der. Dette er et kar jeg sliter noe innmari med BGA i, og jeg håper jeg kanskje kan endre noe på balansen i karet ved å oppgradere filtreringen så mye. Det er lov å håpe...
Jeg har et innvendig filter for mye, da det står en Fluval 4 sammen med en Eheim 2224 i et av karene på soverommet (de har gått parallelt for å kjøre inn Eheimen). Den Fluvalen skal nå flyttes opp i et kar der det går en Fluval 3. Det filteret igjen, skal flyttes inn til suvattiien min, der det også går en Fluval 3, men en umodifisert en. Den umodifiserte tas så ut, modifiseres, og kjøres inn hos sebraene. Jeg har også flere andre filtre som må modifiseres, så jeg klør meg litt i hodet over hvilken rekkefølge jeg skal ta dette i. Egentlig har jeg nå en strålende sjanse til å sette opp "innkjøringsfarten" litt, når jeg har to innvendige til overs (i hvert fall til jeg setter opp ett av de invendige hos sebraene). Jeg får legge litt puslespill utover dagen - for puslespill er jeg flink til

Jeg har forresten flyttet litt om på vannlagringsstampene mine, og det har gitt meg bedre gulvplass. Deeeilig! 90-literen stod tidligere på soverommet. Men etter at jeg flyttet ut to kar derfra, fant jeg ut at jeg bare trenger en 60-liter der inne. Så jeg har byttet om på det. Og med en 90-liter stående i området ved reolen i gangen (jeg sier området, da det er flere andre kar rundt der også), trenger jeg bare en stamp der. Og da kan jeg flytte den siste 60-literen bort til Mallesuppa, der den står lite i veien. Tidligere har jeg vært nødt til å flytte en stamp bort dit hver gang det har vært på tide med et vannbytte der. Nå har jeg en permanent. Det sparer meg for litt arbeid, faktisk. Nå har alle stampene endelig fått permanent plassering, i stedet for at jeg må flytte på dem, og de står langt mindre i veien.

Det slo meg plutselig: når jeg fjerner det fastsilikonerte Eheimfilteret (det rare), så får jeg en diger sirkulasjonspumpe ledig (filteret drives av en sirkulasjonspumpe). Og den pumpa kan jeg bruke til å pumpe vann opp fra sumpa når jeg setter i gang med saltvann. Da kan jeg trekke enda litt mer penger fra sluttregningen.

Det mangler ikke på action blant ancistrusene mine for tiden:
1. Jeg har ikke sett snurten av Bartesnoppen i dag. Ikke ei finne en gang.
2. Bart Simpson har i løpet av dagen greid å rote bort samtlige småttiser. Jeg tok han nettopp i å jukse, ved å stikke bort til maten og gnage litt (på en squashbit). Ikke rart at småttisene da har forsvunnet.
3. En av oppkomlingsjyplingene (de mindre, men aggressive ancistrusene) gikk nå inn i en diger fight med Bart Simpson. Det smalt ganske godt der også, men med en 100 % frisk, fullvoksen ancistrus, hadde den ikke en sjanse. Da han slåss med Bartesnoppen tidligere, var Bartesnoppen allerede litt redusert.

Rettelse: jeg fikk nettopp sett Bartesnoppen. Han kom fram for å ta seg en matbit. Halen så litt barbert ut, men ikke så fillete som i går. Men det var uvant å se han så skvetten. Da jeg lente meg fram for å se litt nærmere, føk han i skjul igjen. Heisann! Der er han igjen! Han har tydelig tatt en del smeller mot hodet (hvite striper og prikker der). Begge brystfinnene er skikkelig splittet, og halen er som sagt en smule barbert - den har vel ca. halv lengde av hva som er normalt for herremannen. Det er nesten ikke en eneste finne som ikke har fått noe som helst skade, kanskje én. I går, mens han ennå holdt seg i skammekroken, så jeg jo også at han hadde fått seg mange riper nedover magen. Sånn som det ser ut, tror jeg at det er hoderegionen som har fått de verste skadene. Men akkurat det er jo ikke overraskende. Maller har jo en tendens til å dælje hodene mot hverandre når de slåss.
Men det er veldig godt å se at han spiser. Når man bekymrer seg for fisker, er det å se at de spiser alltid oppmuntrende! Syke og skadete fisker mister ofte matlysten.

Akkurat nå føles det som om jeg har gjort vannbytter på halvparten av alle karene jeg har, men i virkeligheten har jeg bare gjort unna ett (sukk!). Det er ikke vannbyttet som har tatt futten ut av meg, men oppsett av nytt filter. Det nye filteret hadde korte slanger, så jeg fant ut at jeg skulle bytte de slangene med slangene på et annet filter som står "i" et kar som står nederst i reolen. For dette filteret har jeg ikke kortet inn slangene, da det ikke er permanent at karet skal stå der. Men nå valgte jeg å bytte til de nye, kortere slangene. Det blir alltid kluss når man holder på med sånt, for slanger er dyttet inn bak reolen og over kanter, og det er ikke alltid like lett å komme til. Verst var det egentlig da jeg skulle sette opp det nye filteret (med de nå lengre slangene). Det viste seg nemlig at den ene slangen kunne ha vært bittelitt lengre. Æsj! Jeg greide å klusse det sammen på en eller annen måte, men noen varig løsning er det ikke. Jeg hadde nemlig ikke tatt med i beregninga at dette karet er ett av få der jeg har lystopp, og det passer ikke alltid sammen med utvendige filtre. Det er uansett ikke meningen at filteret skal stå der permanent, så jeg fikler ikke for mye for å få det ordentlig. Nå har jeg i hvert fall et meget overfiltrert kar: en 120-liter med både Eheim Pro 2224 og Fluval 4 +, enn så lenge, i hvert fall.

Det er så rart å se "feil" ancistrus i hula til Bartesnoppen. Bartesnoppen har jo bodd der i flere år nå. Jeg har nesten lyst til å tuppe den ut selv. Men selvsagt, naturen skal få gå sin gang, selv om jeg heier på den litt reduserte Bartesnoppen. Jeg er sikker på at han kommer sterkt tilbake, når bare sårene har grodd litt. For øyeblikket er det den nest minste ancistrushannen min som har flyttet inn: Bartolomeus (minstemann har forresten ikke fått navn, og heller ikke en av damene - så forslag tas imot. Hannen må starte navnet med Bart ). Han har noen fantastisk lange gevir, og har hatt det lenge. Det er lenge siden jeg begynte å følge med på utviklingen hans. Men at han skulle greie å overseire selve kongen, det hadde jeg ikke ventet! Det er forøvrig en herremann med temperament, det også.

Dette er et av mine smartere kjøp i det siste (artikkelnummer 28-222 ho Biltema). Den er lav nok til å lett gå opp på når jeg skal jobbe i de øverste karene i reolen i gangen, og høy nok til at jeg da når ganske bra(de på soverommet krever derimot gardintrapp, og selv da sliter jeg med å nå). Og når jeg jobber i de nederste karene i reolen, kan jeg sitte på den. Den er også kraftig nok til at den tåler mine mange kilo (jeg har en annen en som er kjøpt et annet sted, og den kan man kjenne gir litt etter når man går oppå. Jeg tør nesten ikke bruke den). Jeg er så fornøyd så!

Det jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg mistet en denisonibarbe i dag. Jeg nevnte det jo tidligere, at det var en som ikke var helt frisk. Da jeg slo på lyset i dag, var det helt klart at den slet skikkelig. Eller, jeg trodde det var den samme. Men da jeg senere i dag måtte fiske ut en død en, viste det seg at det ikke var den samme fisken som har vært tufs en stund. Sukk!

Bartesnoppen har nå kommet fram i ly av mørket, og i lommelyktskinnet ser jeg virkelig hvor mange trøkker den fisken har fått. De lyse stripene vises bedre i lommelyktlys, og han har rett og slett fått rundjuling!
Jeg begynte å tro at han drev geriljakrig i mørket her, da jeg så at Bart var i klammeri med noen nå, men jeg er ikke sikker på hvilken hann som var involvert i den fighten. Det er da voldsomt til testosteronnivå det er i dette karet nå for tiden! Jeg er forresten glad for at jeg dumpet oppi Melafix i dag, både pga. at jeg nå ser skadeomfanget litt bedre, og fordi fisken faktisk ser piggere ut nå (og ingenting må skje med min dyrebare Bartesnoppen - han er en av de fiskene som jeg er aller, aller mest glad i). Rent bortsett fra de fysiske bevisene på kampen(e), ser han ikke ut til å være plaget på noe vis nå (annet enn av sin nye, uvante rangplassering), så jeg krysser fingrene for at mallenes panser har gjort at han kun har fått skrammer (noe han riktignok har temmelig mange av). Ancistrusene mine er visst også ganske nysgjerrig på meg her jeg sitter, for plutselig var det 4 av dem + en L-128 klistret fast på frontglasset her ved siden av meg. Det endte selvfølgelig med knuffing mellom to hanner, men det var verken Bart eller Bartesnoppen denne gangen, men Bartolomeus og den bartekaren som ikke har fått navn ennå. Hva med Bartender? Nei, jeg tror mer og mer at jeg ender opp med Bartulfsen for denne fjerdemann. Blant mine L-144 har jeg selvsagt Hr. Bartnes, da Bartnes er min mormors pikenavn, samt min onkels mellomnavn. Det var jo ikke til å unngå.

Hmmm. Interessant utvikling. Bart har nå flyttet ut av sin egen hule, og har annektert Bartesnoppens gamle hjem. Jeg tror faktisk at Bart, som har et ganske mildt temperament, har tatt lederskapet blant de gale ancistrusene mine. Bartolomeus ligger nå ved inngangen til Barts gamle hule. Det blir spennende å se hva som skjer når Bartesnoppen er tilbake i gammel form.

*biip* Jeg hadde skrevet en lang post her, og greide å miste hele greie. Grrr!

Bartesnoppen viste seg fram igjen, og denne gangen fikk jeg sett nærmere på skadene han har på siden av hodet. De er ikke pene! Han virker rett og slett opprevet der han har "krokene" sine. Det er ikke bare overfladiske riper der. Jeg er nå veldig glad at jeg satte i gang med Melafix, da infeksjoner i disse sårene ville ha betydd den sikre død. Men jeg begriper ikke helt hvordan det er mulig at han har fått små mye synlige skader, når jeg ikke kan se skader på noen av de andre hannene. Halefinnen ser ut til å heles fint, men det er for tidlig å si noe om brystfinnene. De har tross alt tatt imot kraftigere smeller enn halen. Stakkars gutten min! Men han spiser, og det er et godt tegn. Jeg fikk tatt noen bilder av ripene på undersiden av kroppen. Disse er heldigvis bare overfladiske, og definitivt ikke blant de verste skadene han fikk.

Melafixen gir meg litt hetta. For det første har jeg nå blitt advart mot at overdosering kan kverke et helt akvarium. Vanligvis overdoserer jeg noe når jeg medisinerer, men denne gangen lot jeg det heldigvis være. Men det som gir meg mest hetta er lukta. Melafix får akvariet til å lukte svært så unaturlig. Jeg sitter en meter unna karet, i kosekroken min, og kjenner en lukt som ikke minner om akvarium, men som en oppkvikkende massasjeolje. Jeg blir nervøs av lukta...

Men nå til bildene av en oppripet Bartesnoppen:

Den kan ikke ha blitt sittende fast under et sted? Det hender jo slike fisker graver, og underminerer seg selv.. Eller kommet inn i et filterinnsug eller noe.. Aldri sett en ancistrus med slike skader etter noe knuffing

Nei, dette kommer av slåsskampen. Det skulle bare mangle at en times sammenhengende slåsskamp ikke setter spor. De var ikke akkurat forsiktige med hverandre, men smalt grundig sammen gang på gang. Dessuten sitter de verste skadene nettopp der de skal sitte etter en slåsskamp mellom sugemaller: på siden av hodet. De dæljer jo hodene sammen gang på gang, og treffer også med "krokene" ute, akkurat på det stedet. Sugemaller har ganske mange skarpe kanter og pigger som de kan skade hverandre med - det merker man hvis man forsøker å fange dem med en fiskehåv: de setter seg lett fast i nettet.

Ok.. Det virket bare litt voldsomt Er det foresten lov for folk fra andre klubber å stikke innom når dere har klubbmøter? Eller er det bare for betalende medlemmer?

Fiske_Arne

Ok.. Det virket bare litt voldsomt :-)

Det var voldsomt! Det var et voldsomt sammenstøt. Jeg var vitne til det, ettersom det skjedde på dagtid. Jeg har lagt ut både bilder og to korte videosnutter. Jeg har forresten nå fått tatt et bilde som viser sårene på siden av hodet, de som ikke bare er overfladiske. Stakkars gutten min. Men han er jo skyld i det selv, siden han har et sånt temperament. Er man en hissigpropp, må man regne med noen skader.



Jeg regner med at det er ok å stikke innom på klubbmøter. Jeg har ikke vært der på lenge, og har også gått ut av styret, så jeg kan ikke svare absolutt. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle være i orden. Det har også tidligere vært med medlemmer fra andre klubber.

Hvorfor har du sluttet å gå der? Trist trend at folk..Og gjerne de aktive slutter i klubbene..

Jeg har ikke vært der pga. sykdom og sykehusinnleggelser. Men jeg har tenkt å dukke opp på nye møter igjen, så jeg har ikke gitt meg.

Jeg vet jeg er ensporet nå, men jeg begriper ikke hvordan de andre ancistrushannene kan være så uskadet. Faktisk kan jeg knapt se spor etter noe i det hele tatt. Jeg har riktignok ikke sett magene deres, så det kan være skader der. I tillegg vil ikke skader hos Bart vises så godt, ettersom han er albino (Bartesnoppen har jo også vært i tottene på Bart, da han stjal hula hans, og Bart senere tok den tilbake). Det viser seg at sårene på den andre siden av hodet til Bartesnoppen (i forhold til det jeg har tatt bilde av) faktisk er enda litt verre. Jeg begynner å lure på om herremannen har bommet når han har forsøkt å dælje hodet mot motstanderen (og mye av kampen foregikk mellom ei rot og skiferhula hans). At det er Bartesnoppen som er den angripende part i et sånt basketak, tar jeg nesten som en selvfølge.
Han er definitivt mer sky nå enn han var før, men det skulle bare mangle. Det er ingen tvil om at han må kjenne ettervirkningene etter dette. Men så lenge han spiser og det ikke er antydning til sopp eller lignende (bank i bordet), tror jeg det kommer til å gå fint. Men jeg har virkelig blitt sjokkert etter at jeg har sett sårene på siden av hodet til Snoppen min - på begge sider! Jeg lurer på om fisker kan få hjernerystelse...? Sugemaller burde i så fall tåle ganske mye, siden dette er måten de slåss på.

Ellers er det nå morsomt å se hvordan Bart har forandret seg de siste døgnene. Han var tidligere en ancistrus med et mildt temperament. Nå oppviser han en hissighet som nærmer seg Bartesnoppens. Han har visst tenkt å ta over Bartesnoppens arv, ja.

Du verden så mye liv, action og historie disse fiskene har greid å lage de siste dagene! Det føles som om jeg har vært vitne til en familiekrønike.

Forresten: Det kan ikke være at Bartesnoppen begynner å bli gammel? Han var tross alt fullvoksen da jeg kjøpte han, mens jeg har hatt de andre siden de var små barn. Nei, jeg nekter å tro det. Bartesnoppen har vært i helt strålende form, helt til denne ukens basketak.

Må bare legge igjen noen ord her ER så lite flink til det, selv om jeg leser med stor iver.

Har fulgt med på historien om Bartesnoppen og de andre bartene de siste dagene. Får håpe at Bartesnoppen kommer seg igjen, han så definitivt litt rufsete ut.

Måten du skriver om de på gjør at jeg faktisk begynner å få litt sansen for denne typen maller også

Jeg blir veldig glad når noen legger igjen noen ord. Når det blir stille, blir jeg redd for at jeg bare skravler intetsigende vrøvl, og at folk er leie å lese. Det er litt typisk meg å tenke sånn...

Jeg går med onde akvarieplaner, som vanlig. Jeg ble stående i gangen og kikke på de dydige superne, de som ikke vil leke. Så ramlet det noe inn i hodet mitt som Mona sa sist vi møttes: De går an å lure coryene til å tro at du har flyttet dem, ved å ta dem ut en liten stund, og så sette dem tilbake. Det vil jeg forsøke! Jeg skulle gjerne ha ryddet litt opp i rotet i karet likevel (bl.a. fylle på med litt sand, og flytte plantene til litt mer orden i kaoset, og ikke bare kaos), så da passer det jo strålende. Samtidig bytter jeg Eheim-pumpa ut med en modifisert Fluval 3 - eller rettere sagt: jeg lar Fluvalen kjøres inn på nytt sammen med Eheimen. Da blir det strøm da! Og i mellomtiden tar jeg ut den sirkulasjonspumpa jeg har stående der (jeg satte den inn for å øke sirkulasjonen, i håp om at de skulle få dem i gang). Denne pumpa kan jeg i mellomtiden bruke til å forsøke å samle andemat etter Frank-metoden jeg har lest om. Superne er relativt aktive for tiden, men de mangler det siste dyttet som skal til for å få dem til å leke. Jeg håper "flytting" kan være det lille dyttet.

Lei blir jeg aldri - jeg leser hvert eneste ord!

Skal bli morsomt å følge med på hvordan det går med superne etter "flyttingen". En annen ting jeg har lagt merke til... vet ikke om du har noe til å senke PH med, men har du det... ta et større vannbytte mens de er ute av tanken, eller kanskje rett etter at de har blitt satt tilbake. Og vannet du putter tilbake i tanken er kjøligere - og 0,5 grad lavere PH enn det tanken holder.

Flere mine har lekt etter en slik type vannbytte. Holder tanken 6,8 i PH, bytter jeg vann som er en 5-6 grader kaldere samt har PH på 6,3. De leker dagen etter Jeg bytter gjerne 50% av vannet når jeg gjør dette forresten.