Ancistruser har tydeligvis god luktesans. Det tar ikke mange sekundene før de kommer tøflende når squashen har landet i akvariet. De har egentlig en tilnærmingsmåte til maten som minner meg om coryer. De svinser rundt en stund før de "finner" maten, selv om maten alltid dumper ned på samme plass i akvariet. Merkelig nok var det de 3 damene som ankom først. Jeg rakk akkurat å tenke, så deilig at de ikke har det samme temperamentet som hannene, før Madammen kjeppjaget en av de mindre hunnene. Tenk at jeg veldig lenge tenkte at ancistruser er fredelige fisker. De er noen humørsyke, hissigpropper, er de!

Jeg lempet egentlig oppi squashen for å få lokket fram Bartesnoppen, for å få sjekket tilstanden hans skikkelig igjen. Og til min store glede ser jeg stor framgang. Halefinnen gror veldig fint, brystfinnene er allerede langt mindre fillete, stripene på mangen er færre, og sårene på siden av hodet gror også veldig bra nå. Faktisk ser det verre ut enn det er nå, pga. at huden er hvit der sårene har vært. Dermed vises det så innmari godt at det har vært sår der. Men sårene har lukket seg og grodd igjen. Det eneste som fortsatt er fillete er krokene på siden av hodet. Der er huden flådd av, og det tar nok tid før den gror tilbake igjen. Han ser forresten så liten ut, nå som halve halefinnen mangler. Til min store glede så jeg også at Bartesnoppen vrengte ut krokene sine overfor Bartolfsen, og Bartolfsen tok hintet og stakk av! Det betyr at Bartesnoppen i hvert fall nå har tatt tilbake rangen sin over én av hannene. Det er så godt å se Bartesnoppen leges, at jeg sitter og smiler her for meg selv. Igjen: takk og pris for Melafixen. Jeg er ganske sikker på at den har del i æren for at det går så utrolig bra. Heisann: nå ser det ut som om han også har kontrollen over Bartolomeus, hannen som han slåss mot. Da gjenstår bare Bart. Men akkurat det håper jeg ikke han gjør noe med før han er helt tilbake til sitt gamle jeg. Bart er nemlig jevnstor. Og med en slåsskamp mellom de to nå, tror jeg Bartesnoppen må bite i gresset igjen. Det ser forøvrig ut som om Bartesnoppen skjønner det, for han flytter seg unna Bart foreløpig. Men jeg håper jo at Bartesnoppen også tar tilbake kontrollen over Bart, når han er tilbake til sin fulle styrke igjen. Squashtid hos ancistrusene er forresten litt av et syn. X antall fullvoksne ancistruser sugd fast på den samme squashbiten! Jeg bare elsker ancistruser. Jeg forsøkte å få tatt et bilde for å illustrere synet, men man får bare ikke inntrykk av herligheten på et bilde. Det må bare ses!

Kong Sverre er forresten forelsket. Forrige fredag flyttet det inn en kampfiskdame i et kar som står 3-4 cm unna Kong Sverres eget kar. Nå er han i full gang med skumrede. Gjett om det er en som forsøker å imponere nabodamen sin!

Jeg glemte bildene.

Bartesnoppen på topp av squashen. Han ser langt mindre fillete ut nå.



Og se så mye bedre sårene på siden av hodet er!

Hehehe! Jeg fikk meg en god latter av bartedyrene mine nå. Bartesnoppen, Bart Simpson og Bartolomeus - alle tre temperamentsfulle hanner - havnet ved et uhell oppå hverandre samtidig, alle tre. Noen tidels sekund kunne man se at de alle bare stivnet til da de oppdaget hva som hadde skjedd, før de brått føk i hver sin retning. Det kunne kjapt ha blitt en nytt bikkjeslagsmål der!

Gi ikke opp befruktede coryegg, selv om de mugner! Forrige helg plukket jeg ut noen få sterbaiegg, og de så ut til å være befruktet. Men de siste halve uka har de mugnet, og jeg hadde egentlig gitt dem opp. Jeg ville likevel ikke tømme dem ut før jeg var helt sikker. Heldigvis! For i dag er det søte, små sterbaibarn der! Og jeg har ikke gjort klart noe vann som jeg kan bytte til dem heller (vannet deres er ikke helt appetittelig, da de jo har vært mugne egg der, og jeg egentlig hadde gitt opp eggene).

Da jeg skulle lete opp hvilken dag sterbaiene lekte, fikk jeg sjokk over hvor mange innlegg jeg hadde skrevet om ancistrusene mine. Egentlig er det ikke så rart, siden de altså bor kun en meter unna kosekroken i sofaen (der jeg bor halve livet, og også har pc-en), og i tillegg er blant mine favorittfisker. Det var litt rart her i kveld, etter så mye action med de voksne fiskene, å plutselig se et lite ancistrusbarn helt fredelig tusle rundt på leting etter mat. Det er ikke en fra Bartesnoppens siste kull, men stor var den likevel ikke - bare 2-3 cm. Da jeg så den lille, fredelige skapningen, var det som om jeg kikket på en annen art.

Bart ser ut til endelig å ha bestemt seg for Bartesnoppens hule, og har flyttet inn der. Og der ligger han og vrenger ut krokene sine mot de andre hannene. Det er som om han har overtatt litt av Bartesnoppens hissighet etter at han flyttet dit. Jeg lurer på hvor lang tid det tar før han tar imot damebesøk igjen.

At jeg aldri lærer at rare lyder fra området ved 325-literen betyr at innsugsrista til det utvendige filteret er tett! Jeg har i hele dag grublet på hvor en merkelig lyd har kommet fra. For andre gang i dag, ristet jeg på det utvendige filteret, og ut kom det masse luft. Og når dette filteret trekker falskluft, er det tett innsug. Filteret er så kraftig at det ikke alltid er lett å se på utstrømmen at noe er galt. Man oppdager det først når man tar av innsugsrista, hvor mye redusert vannstrømmen egentlig har vært. Dessverre betyr det også et fullstendig tåkete akvarium, da den økede vannstrømmen drar med seg dritt fra slangene. Jeg er glad for at lyset nå er avslått, slik at jeg slipper å se elendigheten.

Jeg elsker alle innleggene dine om ancistrusene Inger Anne.

Inger Anne

Ancistruser har tydeligvis god luktesans. Det tar ikke mange sekundene før de kommer tøflende når squashen har landet i akvariet. De har egentlig en tilnærmingsmåte til maten som minner meg om coryer. De svinser rundt en stund før de "finner" maten, selv om maten alltid dumper ned på samme plass i akvariet. Merkelig nok var det de 3 damene som ankom først. Jeg rakk akkurat å tenke, så deilig at de ikke har det samme temperamentet som hannene, før Madammen kjeppjaget en av de mindre hunnene. Tenk at jeg veldig lenge tenkte at ancistruser er fredelige fisker. De er noen humørsyke, hissigpropper, er de! Jeg lempet egentlig oppi squashen for å få lokket fram Bartesnoppen, for å få sjekket tilstanden hans skikkelig igjen. Og til min store glede ser jeg stor framgang. Halefinnen gror veldig fint, brystfinnene er allerede langt mindre fillete, stripene på mangen er færre, og sårene på siden av hodet gror også veldig bra nå. Faktisk ser det verre ut enn det er nå, pga. at huden er hvit der sårene har vært. Dermed vises det så innmari godt at det har vært sår der. Men sårene har lukket seg og grodd igjen. Det eneste som fortsatt er fillete er krokene på siden av hodet. Der er huden flådd av, og det tar nok tid før den gror tilbake igjen. Han ser forresten så [I]liten[/I] ut, nå som halve halefinnen mangler. Til min store glede så jeg også at Bartesnoppen vrengte ut krokene sine overfor Bartolfsen, og Bartolfsen tok hintet og stakk av! Det betyr at Bartesnoppen i hvert fall nå har tatt tilbake rangen sin over én av hannene. Det er så godt å se Bartesnoppen leges, at jeg sitter og smiler her for meg selv. Igjen: takk og pris for Melafixen. Jeg er ganske sikker på at den har del i æren for at det går så utrolig bra. Heisann: nå ser det ut som om han også har kontrollen over Bartolomeus, hannen som han slåss mot. Da gjenstår bare Bart. Men akkurat [I]det[/I] håper jeg ikke han gjør noe med før han er helt tilbake til sitt gamle jeg. Bart er nemlig jevnstor. Og med en slåsskamp mellom de to nå, tror jeg Bartesnoppen må bite i gresset igjen. Det ser forøvrig ut som om Bartesnoppen skjønner det, for han flytter seg unna Bart foreløpig. Men jeg håper jo at Bartesnoppen også tar tilbake kontrollen over Bart, når han er tilbake til sin fulle styrke igjen. Squashtid hos ancistrusene er forresten litt av et syn. X antall fullvoksne ancistruser sugd fast på den samme squashbiten! Jeg bare elsker ancistruser. Jeg forsøkte å få tatt et bilde for å illustrere synet, men man får bare ikke inntrykk av herligheten på et bilde. Det må bare ses! Kong Sverre er forresten forelsket. Forrige fredag flyttet det inn en kampfiskdame i et kar som står 3-4 cm unna Kong Sverres eget kar. Nå er han i full gang med skumrede. Gjett om det er en som forsøker å imponere nabodamen sin!

hehe, det er så morsomt å lese når du skriver, du forklarer så bra, så jeg greier å se for meg hvordan alt ser ut, så det føles som om jeg sitter forran akvariet ditt og ser på fiskene dine og det er ganske morsomt. elsker å lese dine lange innlegg, jeg drømmer meg alltid bort i innleggene, som om jeg leser en god bok, men egentlig leser et sinnsykt bra innlegg

du beskriver også veldig godt fiskene, jeg husker selv da jeg hadde ancistrus og de holdt på litt sånn de å. jeg hadde jo 2 hanner.
men morsomt at du leser fiskene så bra også, det hjelper på de gode innleggene.

du kunne laget en bok om dine ancistruser kunne blitt fra for folk som liker fisk og maller. hehe

Tusen takk, Fiskeren!

Jeg har lenge vært bombesikker på at denisoniene spiser anicstrusbarn, og i dag fikk jeg beviset. Det har tydeligvis overlevd noen wigglers fra Barts kull, for i dag så jeg en bitteliten albino ancistrusunge...i et helt sekund. Det var nemlig ikke bare jeg som så småttisen. Den ene denisonien snappet lynraskt lillemann, og dermed var det slutt på det lille livet.

Jeg nekter å tro det: Bartesnoppen har vært i slåsskamp med Bartolomeus IGJEN! O_O Det var ikke noe pent syn denne gangen heller. Jeg fikk skikkelig god utsikt til basketaket, da de begge to holdt til på frontglasset til akvariet. Snakk om premieutsikt! Bartesnoppen prøvde faktisk bevisst å skade Bartolomeus med piggene/krokene sine - eller det så i hvert fall slik ut for meg. Det så ut som om han forsøkte å bruke piggene til å flenge opp siden av hodet hans. Til slutt var det Bartesnoppen som stakk av, men jeg er ikke sikker på om det betyr at det var Bartolomeus som vant. Fortsetter det slik, må jeg ganske enkelt skille dem, selv om jeg ikke har lyst til det. Snakk om grinete fisker!

di er vel som mener flest voldelige og kampgale di dere ansistrushannene dine =;-D

nå er det jo i fiske verdenen som det er med alle andre dyre arter. hannene skal slåss for å se hvem som er den sterkeste og det er den sterkeste som har krav på huene.

hvis du har sett på dyreprogram så er det jo alltid sånn at hannene slåss om å være sjef og få den beste dama, så slåss det på nytt for å få andre plass i rekka osv.
men når en er på toppen vil jo alle andre prøve å slå han ut.

hos deg så nekter vel bartesnoppen at bartolomeus skal være sjefen, så bartesnoppen prøvde og feilet igjen, han kommer sikkert til å innse at slaget er tapt

Ja, det er nok slik at Bartesnoppen forsøker å ta tilbake kontrollen igjen. Heldigvis ser det ikke ut som om han fikk noen flere skader etter basketaket i går, så da blir det nok ikke siste gang de braker sammen.

I dag har det ankommet 20 nydelige epliser, og de har nettopp flyttet inn i sine nye hjem. Noen av dem var så ivrige etter å flytte inn, at de snek seg av oppvåkningstallerkenen, og selv fant veien ned i akvariet de skulle bo i. De er ennå litt små til å vite helt hvilke farger de ender opp med, men det var mange nydelige småttiser der. Jeg gleder meg til de blir litt større. Og forhåpentligvis så kanskje de snoker til seg litt andemat og alger.

gratulerer med nye eppliser.

bartesnoppen var vel smart nok til å gi seg tidlig nok denne gangen da.

Heldigvis ser det ikke ut som om Bartesnoppen har fått noen nye skader denne gangen. Og skadene han allerede hadde, gror i rekordfart. Den største skaden som gjenstår, tror jeg er på egoet til fisken. Han er ikke lenger Kongen, og det er en uvant stilling for han. Men jeg tror nok han kommer til å sette seg i respekt igjen, i hvert fall hos de mindre hannene. Hvordan det går mellom han og Bart, er jeg heller usikker på. De er jo like store, og trolig like sterke. Jeg tenker med gru på hvordan en slåsskamp mellom de to kan ende.

Jeg skal nå til med operasjon lure-super-arcuatuser. Jeg skal nemlig lure superne til å tro at jeg har flyttet dem til et nytt kar. Jeg skal ta ut fiskene, fylle på med litt mer sand, flytte plantene noe, bytte ut sirkulasjonspumpa med en uinnkjørt modifisert Fluval 3, bytte vann (med kaldere vann) og senke PH-en noe. Så får vi se om det får sparket dem i gang med litt lek snart. Jeg må jo få dem i gang før sommeren kommer. Det blir nok vanskeligere hvis det varer til ut i den varmere årstiden.

Hehe ,håper du klarer å lure dem

Åhhh, dette blir spennende. Slenger meg på med Sølvi og håper de blir lurt trill rundt!

lykke til med luringen, hehe

Jeg kom aldri i gang med ominnredningen hos superne i går, men kom så langt at alle forberedelser var unnagjort. Jeg får se om jeg får gjort det før jeg hopper til sengs i natt.

Da var endelig fotokonkurransen over, og jeg kan legge ut bildet mitt av Bart Simpson. Jeg er egentlig ganske lei alle ancistrusbildene i fotokonken, men kunne ikke dy meg med bildet av Bart. Som førstegangs konkurrerende, klager jeg ikke over en 13.plass. Her er vennen min:



Jeg lurer forresten på om herremannen kanskje har noe på gang i hula si igjen. I kveld har det nemlig vært mange andre hanner sugd fast på utsiden av hula. Det bruker å bety noe.

Det var feil versjon av bildet. Her er den riktige versjonen.

Jeg trodde aldri i livet jeg skulle oppleve en sint cory, men superne ble rasende da jeg skulle fange dem inn. Jeg er ikke helt sikker på hva det var ved oppførselen deres som får meg til å tro de var sinte, og ikke bare hadde panikk. Jeg tror det bare var helhetsbildet. Selve jakten i karet foregikk som den bruker å gjøre når man fanger coryer. Coryer er vanvittig mye raskere enn de ser ut til, og enda mer enn så store, feite coryer ser ut til. For noen torpedoer! Men i stedet for å stivne til når de blir fisket opp over vannflaten, så slåss disse videre, helt tydelig misfornøyde. De slo med halen og var rett og slett rasende over å bli behandlet på denne måten. De fortsatte med å vise sitt misnøye da de hadde blitt flyttet over i bøtta de skulle være i mens jeg jobbet med akvariet deres. De plasket opp i vannoverflaten, ikke på den måten de gjør når de har panikk, men i noe jeg ikke greier å tolke som annet enn sinne. Jeg greier bare ikke å formidle opplevelsen. Det var ulik enhver annen coryopplevelse jeg har hatt. De oppførte seg rett og slett ikke som coryer deler av tiden. Da de endelig roet seg ned, ble de til de fiskene jeg er vant med å behandle, og holdt seg i bunnen av bøtta, men uten å vise særlig nervøsitet egentlig. Karet deres ble et makkverk, men hovedsaken var jo ikke å lage noe estetisk pent (vel, jeg hadde egentlig håp om å gjøre det bedre, men det greide jeg ikke), men å omrokkere og gi dem inntrykk av at de hadde flyttet. Da jeg tappet ut deler av vannet, målte jeg samtidig PH-en. Eh...tanken om å senke PH-en kunne jeg slå fra meg der og da. Den var helt nede i 5,3. Ooops!
Superne er nå tilbake i akvariet sitt igjen, nå med 2 innvendige filtre, i stedet for et filter og en sirkulasjonspumpe, og det har gitt temmelig mye strøm i vannet, ja. Vannet var også en tanke kaldere enn da de flyttet ut. Litt Esha Optima ble tilsatt (for ørtende gang), og de fikk tubifex inn innflyttingspresang (evt. oppussingspresang). Så får vi se hvordan aktiviteten deres er i morgen. Akkurat nå sitter hele gjengen og furter i et hjørne. Men akkurat det var ingen overraskelse. Det får da være måte på når man nettopp har blitt fanget og flyttet to ganger! Det var forresten et herlig syn da jeg tok første sveipet med håven ned i bøtta. 4 digre drog samtidig! 4 herlig feite super-arcuatuser i samme håv. Det var litt av et syn! Jeg kommer til å være veldig spent på hva som møter meg i morgen: om de sitter i en krok og furter fortsatt, eller om aktivitetsnivået har økt. De er uansett noen herlige fisker, som jeg har veldig, veldig lyst til å ha unger på...