Jeg må bare vise dere nok en kulevideo fra TPF. Fahakaer er bare utrolig kule kuler! Men det er definitivt ikke en fisk du bør tulle med. Det er aggressive fisker, dette her. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å ha en selv (jeg fikk tilbud om en i fjor sommer). Men de krever et større akvarium enn jeg tør å ha her i 2. etasje, dessverre. *Sukk!*

Som en del av akvariestellet før ferien, var det på tide å ta tak i det jeg har grudd meg til lenge: å rense den utvendige Fluvalen (404) i discuskaret (neida, jeg skulle ikke rense det i karet ). Det må være mer enn et år siden sist, og det betyr som regel skikkelig guffent filter. Og gjørmete var det! Men langt, langt fra hvordan de utvendige filtrene er i karene der jeg fôrer med malletabletter - enda de filtrene renses mye oftere! Jeg vil gi oppbygninga til filteret litt av æren, men hovedsaklig er det altså malletablettene som utgjør gjørmeproblemet. I Fluval 404 er det et panel med 4 filtersvamper langs ned den ene siden i filteret. Og hvis jeg husker filteret riktig, så går vannet først gjennom disse. Dermed blir mye av dritten filtrert ut før det havner i resten av filtermediet. Til min store overraskelse, oppdaget jeg at jeg ikke hadde fylt opp helt med ehfisubstrat i den ene kurven. Da jeg oppdaget det, begynte det å demre litt oppi hodet mitt. Da jeg anskaffet filtermateriale til dette filteret, viste det seg å ikke være nok. Jeg fylte dermed opp med filtervatt. Filtervatt går hysterisk fort tett, så den ble raskt fjernet igjen, og etter det har filteret gått og gått, og altså ikke blitt fylt igjen helt med filtermatieriale. Men nå hadde jeg jo igjen filtermateriale etter at Serafilteret (til min glede) gikk dunken, så da ble endelig dette filteret fylt, 2-3 år etter at jeg kjøpte det. Vel, bedre seint enn aldri. Jeg kan nå glede meg over at filteret endelig får utnyttet sin fulle kapasitet.

Det var interesagnt at du akkurat nå skulle skrive om en av dine utvendige fluval pumper - og dens filteroppbygging.
Jeg har de siste ukene plagdes noe aldeles skrekkelig med min 305 og 405. De riflete slangene gror jo nærmest igjen.
Det er "godt å se" at erfarene akvarister som du, omtaler disse. Så er det kanskje ikke bare jeg som gjør noe fullstendig galt med denne typen pumper.
Min 305 har jeg stoppet og byttet ut. Min 405 prøver jeg nå ettappevis å endre oppsettet av filtermaterilane på - slik at det blir tilnærmet likt mine eheim utvendige pumper. (jeg har brukt det orginale flluval materialene/oppsettet til nå)

Jeg kjenner jo ikke til 404 som du har. Men jeg går utifra at filtermediene er ganske likt mine orginalt.
Tok du i bruk de orginale fluval filtermediene da pumpene var ny - eller gikk du for "eget" oppsette (som ehfisubstrat) med det samme?

mvh

Nå er jeg omsider hjemme igjen, etter en deilig påskeferie hjemme i Trøndelag. Det har faktisk vært deilig å ha litt ferie fra fiskene, tro det eller ei. Jeg har rett og slett nytt det å bare kunne late meg, uten ansvar for noen andre. Deilig! Men nå er jeg hjemme igjen hos mine kjære.

Det var en blandet opplevelse å komme hjem hit. Det var nemlig ikke bare gode nyheter å komme hjem til. Bare for å starte med de hyggelige nyhetene: Bart Simpson ligger i hula si (eller Bartesnoppens - det kommer an på hvordan man ser det ) og vifter som en gal. Han forlater den ikke for å spise en gang. Jeg synes jeg kan skimte ett eller annet innerst der, men hula ligger litt for vanskelig til. Nå er det bare ingen tvil lenger: NÅ er det alvor, og ikke falsk alarm. Madammen ser ganske innhul ut også, så jeg regner med at det er hun som har stått for eggleveransen. Jeg gleder meg med bartefar.

Bartesnoppen er nå helt restituert etter det store slaget. Jeg har ikke sett om stripene på buken er borte, men alle spor på resten av kroppen har grodd. Det eneste som mangler nå er at han tar tilbake sin gamle status som Kongen. Men det tror jeg rett og slett ikke vil skje, så jeg får bare venne meg til at tilstanden er slik den er.

Hehehe! Bart tok en fin en akkurat nå. En av denisoniene beveget seg litt for nærme hula. Og da tok Bart rett og slett og dæljet til denisonien med halen sin. Klask! Det var en praktisk måte å forsvare en hule man ligger inni!

Samtlige kuler var svært sultne etter 1 1/2 ukes faste, og de slukte det de fikk servert, uten å tenke seg om. Eller, det var to unntak: Koseklumpen (suvattiien min) var så ivrig i matfatet at han tok feil av maten og speilbildet av maten på frontglasset. Selv da maten landet på nesen hans, var han fortsatt fokusert på den fristende maten "på den andre siden av glasset". Først da maten flagret videre, kastet han seg over herligheten. Av og til er kuler bare litt for glupske for sitt eget beste. Det andre unntaket er selvsagt Houdini, som ikke viser seg - noe som er helt normalt. Det var flere uker siden jeg hadde sett henne sist allerede da jeg reiste på ferie. Jeg lurer på hvordan jeg skal kunne oppdage det hvis hun dør og ikke havner på et synlig sted. Jeg kan jo risikere å ha et tomt akvarium i månedsvis!

Det manglet heller ikke på appetitten hos trionalisene. I malletablettblandingen de får er det bl.a. Tetra Wafer Mix. Disse waferne er ganske tynne, og derfor ganske lette. I sin iver etter å stappe i seg med mat, skjøv de voksne trionalisene rundt på waferne, og driblet dem rundt i hele akvariet. Jeg måtte bare le av dem. Det er helt tydelig ikke noen problemer med matlysten der nå nei. Det er så deilig å se. Etter runden jeg hadde med sykdom der, har jeg vært overnervøs når det gjelder fiskene i dette akvariet.

Så til de litt mindre hyggelige tingene: Det minst dramatiske er at flere akvarier har blitt en smule overgrodd av alger mens jeg var vekke. Urk! Det ser ikke pent ut, og det betyr mye jobb for meg framover. Jeg regner med at det er den økte varmen kombinert med mer sol/lys.

Neste punkt var yngelen jeg hadde i isbokser på kjøkkenet. I boksen med det jeg tror er trilleyngel var det ingen frafall. I de to andre boksene, derimot, var det mange døde - som fortsatt ligger i boksen. Jeg kunne telle 2-3 levende sterbaier, og 3-5 yngel som jeg tror er duplicareuser. Jeg hater å komme hjem til slikt. Atroeggene jeg hadde plukket hadde mugnet allerede før jeg reiste på ferie, så de visste jeg var fortapt (jeg bare hadde glemt å tømme ut elendigheten).

Det verste å komme hjem til var corysuppa. Etter fôring av fiskene satte jeg meg på sengekanten for å studere fiskene i karene på soverommet. Først la jeg merke til at det har klekket schultzeier fra siste egglegging. Så nå er det yngel sammen med den håpløst leksvillige gruppen med voksne. Ganske snart oppdaget jeg at både yngelen og de voksne snappet luft. Det bruker å være et tegn på tett filter. Jeg tok hånda nedi karet for å kjenne på utblåset, og oppdaget til min forbauselse at det overhodet ikke var noe strøm der. Filteret gikk ikke! Det er ikke det man har lyst til å oppdage når man har vært bortreist. Ved nærmere ettersyn oppdaget jeg at det var luft i filteret. Men jeg var ikke i stand til å riste det i gang (og takk og pris for det - det hadde kommet mye elendighet ut da, og fiskene hadde jammen nok dritt å forholde seg til). Jeg tok filteret (dette er en Eheim Pro 2224) ut på badet og åpnet det, og det luktet definitivt ikke slik et innkjørt filter skal lukte. Etter å ha renset det og fylt det helt med vann igjen, var det på tide å se om jeg fikk til å starte det. Og under over alle undre: det startet helt fint! Gudene vet hvor lenge filteret har stått og gått tørt, men jeg tror det er snakk om ganske mange dager, og likevel fungerer det fortsatt!!! Det sier ganske mye om kvaliteten på Eheim-filtre. Hvordan det i huleste kan ha kommet så mye luft inni det, er for meg et komplett mysterium. En ting er i hvert fall sikkert: jeg skal holde et godt øye med det framover, for å fange opp om det kan være tekniske problemer som er årsaken.
Heldigvis hadde jeg også en ekstra, velinnkjørt, modifisert Fluval 4 Plus i karet over (jeg satte i gang en ekstern Eheim Pro 2224 der en liten stund før jeg reiste på ferie, og dette må jo være innkjørt nå). Nok en gang blir jeg altså reddet av å ha et ekstra innvendig filter gående. Men om og evt. hvor mange fisk som har gått med i dette karet vet jeg ikke. Det er fullstendig overgrodd med planter og javamose, så det er totalt umulig å få oversikt. Det jeg frykter aller mest er hvordan det har gått med gruppen med C-121 og brochisene mine. Jeg håper jeg snart får se noen av dem titte fram.

Vel, det er en foreløpig oversikt over tilstanden etter ferien. Jeg antar at jeg har mer å melde i morgen, når jeg får satt i gang med vannbytter og stell. Nå skal jeg stelle meg selv og bikkja - vi som har vært igjennom 9 timers reise i dag. Utpakking og annet styr får vente til i morgen. Jeg har forresten massevis av små skiferbiter i bilen, og gleder meg til å lage i stand huler og annet steinsnacks til sugemallene mine.

dette med bart simpson og unger har jeg ventet lenge på. endelig ser det lyst ut hos deg

Ungene kommer nok ikke til å leve lenge når de forlater hula, er jeg redd. Til det er det altfor mange sultne munner i dette karet. Denisoniene har jo nå bevist det jeg har vært sikker på hele tiden: at de spiser ancistrusbarn. Så langt har det overlevd to stk. av alle barnekullene til sammen i dette karet. Hvis jeg er heldig og får med meg når han slipper de små ut, kommer jeg kanskje til å forsøke å redde noen over til oppvekstkaret.

Væpnet med to malletabletter, en lommelykt og tålmodighet, greide jeg å lokke fram en del fisker i corysuppa. Schultzeigruppa ser ut til å være mer eller mindre intakt (det eksakte antallet har jeg mistet oversikten over nå, etter de to siste rundene med lek). De må være nesten udødelige, disse coryene. Jeg innser forøvrig at jeg må luke ut litt der nå. De begynner å bli for mange, og jeg vet jo hva de i tillegg kan produsere av egg når de setter i gang. Det kom også fram 2-3 leoparduser, minst 2 brochiser og minst 1 C-121. Det lover godt. Jeg skulle gjerne ha sett mer enn én C-121, men de er tross alt den skyeste arten jeg har i det karet. Men det betyr i hvert fall at det er overlevende av alle coryartene som går i der. Jeg regner med at jeg får se flere i dagslys, når jeg drar fram noen ruter myggiser til dem. Da er det lettere å se hvilke arter som stikker snuten fram (de er tross alt bleke i mørket, og jeg satt med lommelykta ca. 1 1/2 meter unna). Til min store glede så jeg ikke en eneste cory som snappet luft nå, til tross for at jeg altså ga en rundelig mengde mat til dem, før jeg oppdaget at filteret ikke fungerte. Så da har Fluvalen gjort jobben sin. Jeg var litt nervøs, ettersom denne kun stod i et kulekar der det ikke hadde vært fôret på 1 1/2 uke. Det er begrenset hvor mange bakterier som gidder å leve i et filter i et kar hvor det er kun én fisk (riktignok en ganske grisete fisk), og i tillegg er et utvendig filter. Men Fluval-filtre er alltid til å stole på. Det er ingen innvendige filtre som kan slå dem! Men nå må jeg se å komme meg i seng!

Det ble ikke lange natta på meg. Jeg var ikke i seng før halv fem, og bikkja har blitt vant med å bli luftet av et A-menneske mens vi var på ferie. Kl. 9 fikk ikke jeg lov til å sove lenger...

På formiddagen i dag, lempet jeg oppi myggiser i corysuppa, og la meg på senga for å se hva som kom fram nå på dagtid. Det tok ikke mange sekundene før de første coryene tittet fram. Dessverre tok det ikke mange sekundene før naboen ringte på døra heller, så dermed ble det ikke noe mer corytitting på meg. Men på de sekundene jeg fikk tittet på dem, så jeg en diger bøling med schultzeier (jada, jeg må renske ut litt der - de er mange!), 3 brochiser, noen leoparduser og minst én C-121. Hovedformålet med dagens corytitting var å finne ut at brochisene og C-121-ene var på plass, og jeg fikk altså bare utført halvparten av oppdraget. Jeg ønsker ikke å gi dem mer mat i dag, pga. at Fluval-filteret ikke er vant med en slik belastning. Det er mulig jeg gjør slik som i går: å slippe nedi en tablett eller to - ikke mer. Jeg bare må vite hvordan det er med gruppen med C-121.

Superne driver fortsatt med småvrimlingen sin, og jeg har også sett en hann forsøke seg på en av damene. Så det er den samme gamle visa i det karet: nestenlek og ingen egg. Fjompene! Mitt siste håp er at et vannbytte nå etter ferien kan sette i gang noe. Men jeg har liten tro på at det skal hjelpe. Det blir vel bare enda mer vrimling, og ikke noe mer enn det.

Til min glede så jeg Houdini titte fram i dag. Da er hun i hvert fall i live. Hun lot meg riktignok ikke se mer enn halvparten av hodet, så jeg aner ikke hvilken form hun er i. Men det er ukesvis siden sist jeg så henne, så det er godt å se at hun fortsatt er der.

Bartesnoppen savner nok hula si. Han ligger sugd fast utenpå hula som nå er i Barts eie, og der holder han seg. Det er skikkelig snålt å se han ligge der. Det er liksom noe som ikke stemmer. Han skulle jo ha ligget inni!

Velkommen hjem, Inger Anne

Sørgelig med noe frafall blant yngelen, men det virker jo som det meste har gått bra i løpet av ferien

Man skulle ikke reise på ferie. Det blir altfor mye å ta igjen i de personlige trådene på AF. *SUKK*

Jeg ofret to malletabletter i corysuppa, og det ga meg litt bedre oversikt. Det blir jo et kaos uten like, når alle de sultne corygærningene skal spise av de samme tablettene, så å telle er ikke lett. Antall voksne schultzeier er trolig 15-20, og så kommer ungene i tillegg. Jeg vurderer seriøst å kvitte meg med hele gjengen. Til min glede har jeg med sikkerhet sett 7 C-121, men trolig så jeg 8. Dermed vil jeg anslå gruppen til 10+, og det betyr at den nesten er helt intakt. Hvis jeg husker riktig, skal de være 13. Jeg har også sett 4 leoparduser, og regner med at også den gjengen er bortimot intakt. De skal være 6. Det som bekymrer meg er at jeg fortsatt ikke har sett mer enn 3 brochiser. De 3 jeg så denne gangen er helt sikkert de 3 samme individene, da de holdt seg innenfor synsvidde hele tiden. De er også lette å holde oversikiten over i kaoset, da de er større og har en farge som vises godt i halvmørket. Det eneste gledelige der er at det så ut som om Trehjulssykkelen var blant de 3. Siden jeg har berget den fra den visse død, og fått den til å vokse opp fra sin elendige størrelse da jeg kjøpte den, har den en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde mistet den.

Hvis noen noen gang skal ut og fiske brochiser, er myggiser det rette agnet. Jeg slapp oppi ei rute i corysuppa, for å lokke fram fiskene igjen. Brochisene kom veltende fram, og var helt ville. Jeg vet ingen annen corylignende fisk som er så hystrerisk glad i myggiser. Det er ikke uten grunn at jeg kaller dem myggisstøvsugere. Mitt eneste mål i dag var å få se om det kunne være flere enn de 3 brochisene jeg så i går. Og heldigvis, de var flere. Jeg så helt sikkert en 4., og trolig også en 5. Det betyr at gruppen er mer eller mindre intakt (hvis jeg husker riktig er de 5 eller 6 - jeg er ikke sikker på det tallet). Det er så deilig å se dem igjen. Jeg så til og med en av hannene forsøke å tilby sine tjenester til en hunn. Jeg må se å få ordnet et lekskar igjen, så de kan få forsøke seg litt der.

Uansett: det ser ut til å ha vært lite frafall (om noe) i karet, tiltross for at det må ha vært uten filtrering i flere dager - og dette i et kar som er skikkelig overbefolket. Det sier alt om coryer og deres overlevelsesevne. Takk og pris for deres mulighet til å snappe luft. Uten denne, hadde de ikke greid seg under slike forhold.

Når jeg tenker meg om: det blir jo litt av en lekstrigging, det her. Coryene har levd i skittent vann uten filtering og lite mat (=tørketid). Så blir det satt inn et ekstra filter (som gir bedre strøm og mer oksygen i vannet), det blir byttet vann, og maten regner ned over hodene deres igjen. Og da har de fått sin etterlengtede regntid. Jeg må virkelig kjappe meg med å få satt opp 150-literen, slik at jeg får frigjort 128-literen som Koseklumpen skal flytte inn i, og dermed få frigjort tanken som Koseklumpen nå lever i til lekskar. Jeg tror jeg skal begynne å teste det nye (gamle) karet i kveld, om det er tett, altså. Jeg vil veldig gjerne at brochisene skal få flytte inn i et lekskar så snart som mulig.

Jeg har en dansende sugemalle! Hver kveld, når mørket har falt over karet, opptrer en av de hvitprikkede sugemallene mine (trolig en L-201, men jeg har ikke sikker ID). Han/hun holder en dans langs frontglasset, litt på samme måte som coryer vrimler - med det unntaket at dansen skjer med magen mot glasset. Det er ganske så fascinerende å se på. Jeg lurer på hvor lenge den holder på, siden jeg synes jeg ser det hele tiden når det er mørkt der. Jeg undrer meg over hva det egentlig er. Det er bare én av de tre jeg har som gjør dette, og det skjer altså hver kveld. Snåle greier. Det er forresten en aldri så liten pen fisk. Disse småtassene (ikke ungfisk, bare at de generelt er små sugemaller) er utrolig søte. De er så korte i forhold til bredden, i hvert fall for en som er vant med å sitte timesvis ved siden av et kar med masse ancistruser. De er i grunnen svært ulike mine andre hypancistruser, sebraene, og da tenker jeg ikke på fargen/mønsteret. Mens sebraene er lange og slanke, er disse altså korte og brede. Sebraene ligger og gjemmer seg hele tiden, og jeg ser dem aldri ute og svømmer. Mine hvitprikkede er også sky, men jeg ser dem altså i mørket. De er forøvrig mindre sky enn sebraene. De beveger seg med svært raske bevegelser, på en vrikkende måte som er helt ubeskrivelig - den må sees for å forstå hva jeg mener. De skjer liksom litt i rykk og napp. Jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg ser det, og bare må smile. De er virkelig vakre, sjarmerende og utrolig søte. Hva er det med maller som gjør at man bare må elske dem (akkurat der gjør jeg unntak for visse ekle mystuser og sånt Jeg tror vi holder oss til C- og L-maller)?

Jeg begynner å tro at superne kjenner meg ganske godt nå. Vanligvis liker de ikke når jeg går forbi karet deres - og det gjør jeg ofte, siden det står i gangen. Men i kveld, når jeg kom bort til karet deres med myggiser, stod flere av dem linet opp ved frontglasset. Jeg lurer jammen på om de har skjønt at når jeg farter mye fram og tilbake foran akvariet deres, betyr det at det snart kommer mat. De er forresten mer aktive når det er mørkt, det har jeg lagt merke til omtrent siden de kom i huset. Jeg ser det mer hos disse enn hos de andre coryene jeg har. Kanskje jeg skulle forsøke med noen dagers mørkelegging samtidig med videre forsøk på trigging?

Jeg tok en liten titt inn i hula til Bart nå på morgenkvisten, og der var det fullt av wigglers. Søte er de også. Og Bart vifter som en gal!

Sånn ser det ut hjemme hos en gal akvarist:



Jeg har også forsøkt å få tatt bilder av småttisene til Bart, men kameraet mitt var svært lite villig til fokusere på noe annet enn ripene og algene på glasset. Dette er det beste jeg fikk til:





Nå vet jeg i hvert fall at mor ikke er den albino ancistrushunnen.

Kan noen vennligst gi superne mine litt sexualundervisning? I går var de ganske aktive (særlig hannene), så jeg bestemte meg for å gi dem full pakke: kaldtvannsbytte, Esha Optima og tubifex. I dag ligger de bom stille. Fjotter! I nabokaret, derimot, er det som vanlig full rulle (trillene, selvsagt). Jeg vet at fiskene kan se over til hverandre, det har jeg sett hos kulene (som jager etter hverandres mat). Jeg skulle ønske at superne kunne titte litt over til trillene. Hmmm...kanskje jeg skulle forsøke å sperre utsikten? Kanskje de får eggleggingssperre av å se at det er fisker i nabokaret? Det er noe å tenke på... Har noen andre opplevd noe sånt?

Er det noen andre fisk (Cory) i karet med Super-Arcuatusene som leker jevnlig? Er de alene eller i lag med andre fisk?

Superne er i artskar. De deler det kun med noen få kirsebærreker (hvis de ikke har spist dem opp - de holder hele tiden på inni der rekene holder til, og jeg har aldri sett rekebarn, selv om damene har hatt rogn). Men de kan se inn i nabokaret, og der er det lekende triller og duplicareuser, samt noen ikke-lekende (men feite, eggstøvsugende) concolor. Jeg vet som sagt at de kan se innbyggerne i karet ved siden av.

Superne mine skremte vettet av meg i dag. Etter mitt forrige forsøk på trigging, har de vært utrolig rolige. De reagerte ikke på tubifexen de fikk, og normalt går de totalt av skaftene når de får tubifex. De har jo tidligere til og med lagt seg på ryggen for å støvsuge opp restene som har flytt opp til overflaten. Og det har ikke vært noe futt i dem siden det. I dag forsøkte jeg tubifex igjen, og de lå bom stille. Jeg ble seriøst redd. Mot bedre vitende bestemte jeg meg for å slippe nedi en rute med myggiser. Jeg hadde så absolutt ingen tro på at det ville hjelpe på situasjonen, men der tok jeg grundig feil! Det var som om det sa "svupp", og så var superne tilbake igjen i sin gamle aktivitet. De fartet rundt på jakt etter myggisene. Men tubifexen snuste de ikke på en gang! Etterpå har de vært helt hypre igjen, og en stund trodde jeg nesten at de hadde begynt å leke (noe de selvfølgelig ikke gjorde). Jeg lurer på hva som er galt med tubifexen, siden den har gjort dem så deprimerte. Det var skikkelig snålt å se på.

Da har jeg akkurat sendt avgårde en megabestilling til Aquaristikshop (det er faktisk første gangen). Det er stort sett mat og vitaminer (og ørlittegrann utstyr, men det er bare ekstradeler), men det ble over 2000,-. Men det burde i hvert fall holde en liten stund. I hvert fall med en halv liter Esha-vitaminer. ;-D Det var forresten mulig å kjøpe en enda større flaske (en hel liter, hvis jeg husker riktig - tenk så mange leksvillige fisk det ville ha blitt!), men det tar sin tid å greie å bruke opp en hel halvliter. Jeg ønsker ikke å kjøpe så mye at det går ut på dato eller noe sånt. Jeg bestilte også en liten flaske med Stein's eikebarkekstrakt, for å teste hvordan denne er i forhold til Amtra sin. Jeg ser forresten til min store glede at Aquamanias har tatt inn Amtra hos seg igjen (i hvert fall ser det sånn ut i nettbutikken). Hvis det stemmer, så er det en stor lettelse. Jeg har igjen bare litt under 3 dl, så det er på tide å få anskaffet mer. Jeg har også bestilt en ny boks med tubifex, så får jeg se om superne kanskje liker denne bedre. Jeg mistenker egentlig at det er merket de ikke er fornøyde med. Siden jeg begynte med denne boksen, har de vist litt mindre iver enn tidligere. Men det har ikke skjedd før denne siste uka at de ikke har spist i det hele tatt. Selv om de har vært mindre ivrige, betyr det nemlig ikke at de ikke har elsket det likevel. De har bare ikke vært fullt så ville som normalt. Men nå rører de den altså ikke. Jeg begriper det egentlig fortsatt ikke: Coryer som ikke vil smake på tubifexen. Og det er jo ikke noe galt med matlysten når de får noe annet. Jeg får bare gjenta det jeg sa tidligere: Fjotter!

Jeg har forresten gjort en ganske ekkel innsats i kveld. I karet til 8-tallskulene (brakkvannskar) har det blitt en invasjon av noen ekle alger jeg ikke vet hva er. De er skikkelig ufyselige. I kveld har jeg tatt en skikkelig opprydning. Jeg greier ikke helt å få det ut av karet - i hvert fall ikke på første forsøk. Men jeg har fått luket ut mesteparten. Men det var en skikkelig ekkel jobb det! De var superekle. Det må være en alge som følger brakkvann, for det er kun i dette karet jeg har fått den. Som sagt har jeg aldri sett den før. Men det jeg opplever i noen andre kar, er at jeg har fått brunalger. Brunalger forbinder jeg med kar som er ganske ferske, men i dette tilfellet stemmer det overhodet ikke. Jeg begriper ikke hvor det kommer fra. Det eneste jeg har som svar, er at karene nok får litt sollys på seg. Men jeg forbinder ikke brunalger med akkurat det problemet. Da bruker man da å få oppblomstring av andre, grønnere typer alger. Det er bare snakk om noen få kar ennå, men jeg er skikkelig forundret over det.

Forresten så begynner jeg å lure på om det spøker i de utvendige filtrene på soverommet for tiden. Da jeg kom hjem fra ferie var det et filter som hadde stoppet pga. at det var kommet mye luft inni. Jeg har ennå ikke funnet ut hvor lufta kom fra, og hva som egentlig skjedde. I dag skjedde det samme med et annet filter der inne! Heldigvis var jeg til stede denne gangen, og hørte noen merkelige lyder fra filteret. En kjapp sjekk ga meg svaret: rotoren gikk tørt inni filteret. Jeg fikk ristet ut elendigheten (luften), og da gikk filteret som normalt igjen. Hvor luften kom fra i denne sammenhengen har jeg heller ingen idé om. Det er i det hele tatt temmelig mystisk det som foregår inne på soverommet for tiden. Hva i alle dager er det som skjer? Jeg blir i hvert fall nødt til å følge nøye med på filtrene framover.

Inger Anne

Sånn ser det ut hjemme hos en gal akvarist: [IMG]http://akvaforum.no/images/forum/13436_090419174345_1.jpg[/IMG]

det dere er jo ingen ting forhold til soveromet mit på det verste kan man vel si at det ser ut som det har vert en tornado på besøk der =