Hva er det med superne mine, siden de ikke lenger vil ha tubifex? Det ble ikke akkurat jubel i stua over JBL sin tubifex heller. Og disse coryene var jo tidligere helt fullstendig ville etter godisen. De har vært framme og smakt litt, men det holdt visst med smakingen. Jeg tror dette er de eneste fiskene jeg har servert tubifex, som ikke går i ekstase over å få det. Men som sagt var de jo helt ville tidligere. De la seg over på ryggen ved overflaten for å supe i seg det som fløt opp av larvene.

Rettelse: nå er de faktisk framme og spiser litt. Men noen stor jubel er det ikke. Mulig de hadde avsmak etter å ha vært servert Tropical sin en stund, og forventet at dette var like ille. Men jeg tar ikke seieren på forskudd. Jeg får vente og se hvordan det utvikler seg når de har fått servert det noen flere ganger.

Det ser faktisk ut som om den nye tubifexen falt litt bedre i smak likevel. Jeg har riktignok ikke sett dem mer enn å nippe borti (men så har jeg jo ikke fulgt med så innmari etter den første kjølige velkomsten), men aktivitetsnivået hos fiskene har økt betraktelig etter fôringen. I det siste har superne vært ganske late, og jeg har rett og slett gitt opp lekstriggingen for denne sesongen. Jeg får håpe på bedre lykke etter sommeren. Men i kveld har de vært tilbake til sitt tidligere aktivitetsnivå, der de alle farter rundt stort sett hele tiden. Og det ser ut som om det er mat de leter etter, der de støvsuger rundt overalt. Det er merkelig hvordan ulike merker så tydelig utgjør en så stor forskjell hos fiskene. I dette tilfellet ser det ut til at Tropical tubifex ikke falt i smak (tidligere brukte jeg et merke jeg ikke husker navnet på, men det fås kjøpt hos Akvariemagasinet), noe som var totalt uventet at skulle skje med tubifex hos coryer overhodet. En gang kjøpte jeg en plate gammarusreker hos Dahls dyrerike (merket husker jeg ikke, bare at det ikke var Fina Fisken. Fiskene (og da særlig superne) gikk fullstendig av skaftene. Før Jul kjøpte jeg gammarusreker igjen, og denne gangen var det fra Fina Fisken. Det var så absolutt ingen suksess. Det var nesten null interesse for maten. Når det gjelder myggiser, så er det omvendt. Der er det stort sett Fina Fisken som gjelder. Coryene bøtter jo stort sett innpå, uansett merke, men jeg merker at interessen er mindre for andre merker. Discusene mine nekter plent å røre andre myggiser enn de fra Fina Fisken. Det er ingen tvil om at fisker vet hva de liker! ;-D

I dag har det blitt med hjem to nye fisker, 2 stk. digre sewellia lineolata. De var ganske dyre til sewelliaer å være, men de er altså digre (i forhold til sewelliaen jeg allerede har - jeg har bare én igjen, da jeg mistet den andre i vinter)! De skal også visstnok være VF. Jeg sier visstnok fordi jeg ikke stoler på infoen jeg fikk fra dyrebutikken. Det er forøvrig en dyrebutikk jeg ikke kommer til å handle i igjen. Makan! Beklager at jeg syter litt, men han som jobbet der var direkte arrogant. De hadde lite fisk inne, og det var mye sykdom og dødsfall på de få som var igjen. Sewelliaene så fine og friske ut, men coryene som gikk sammen med dem og i de som var i nabokaret, så rett og slett bedrøvelige ut. Trillene var helt klart syke. Ryggfinna lå tett inntil kroppen, og den dårligste av dem helte mot den ene siden, og krøket seg liksom sammen. Aeneusene så heller ikke gode ut. De så ut til å ha ytre parasitter (en av dem kunne man se det utenpå), og de spratt mot sanda og klødde seg. En cory var død, og jeg er temmelig sikker på at 3 til ikke ville være i live om jeg hadde stukket innom om få dager. En av dem var helt utmagret, faktisk så ille at jeg lurte på om det kunne være en cory i det hele tatt! Det var rett og slett et bedrøvelig syn. Jeg nevnte for han som jobbet i dyrebutikken at de så syke ut, og han benektet det rett og slett. Den sykeste trillen påstod han at bare var vanskapt (som om jeg ikke kunne kjenne igjen en vanskapt trille. Og hvis den hadde vært vanskapt, hva gjorde den da i salgstanken???). Han påstod at han hadde 15 års erfaring med akvaristikk, men jeg lurer nå jeg, når han ikke er i stand til å se at fisker er syke. Det var nesten ikke en eneste frisk cory i de to karene. Det er definitivt noe galt når alle coryene klemmer ryggfinna ned mot kroppen, og i hvert fall når de ikke greier å holde vertikalen! Det eneste positive var at bartene i det minste var intakte.
Neste punkt på lista var at han påstod at sewelliaen var en malle. Akkurat det er forsåvidt ganske normalt, men han trakk den lengre da jeg sa at sewelliaen i virkeligheten er en "loach" (jeg finner ikke noe godt norsk ord for dette). Da påstod han nemlig at alle loacher var maller. Dermed har han plassert botiaer m.m. i malle-sekken. Jeg gadd ikke å krangle, så jeg holdt kjeft. For sikkerhets skyld sjekka jeg sewelliaen i fiskebasen da jeg kom hjem, og fant ganske riktig at den såvisst ikke er i slekt med mallene. Det er en karpefisk. Fin malle det? Sukk...jeg blir bare så utrolig provosert over folk som er så arrogante. Og jeg blir dødsfrustrert når de så hardnakket påstår at synlig syk fisk er friske som...eh, en fisk? Uansett tok jeg likevel sjansen på å kjøpe sewelliaene, da de virket fine og friske (selv om de gikk sammen med syk fisk). For sikkerhets skyld er de nå i karantene, og skal også avluses (da dette altså skal være VF fisk). Å finne plass til å ha dem i karantene var ikke det letteste, men jeg bestemte meg for å flytte haraldschultziene fra artskaret sitt og over til septentrionalisene (sukk, det er temmelig fullt her. :-P ). Haraldschultziene har vært i karantene i 63-literen min siden jeg kjøpte dem, og har så langt vært fine og friske (om enn fryktelig sky). Nå er de flyttet til dobbelt så stor plass, og jeg tror ikke de er misfornøyde med det. Eller, de blir i hvert fall ikke misfornøyde i lengden. Akkurat nå er de vel litt i sjokk etter å ha blitt fanget inn og flyttet. For å fange dem inn, det var ikke lett det. Jeg tror jeg knapt har vært borti mer livlige coryer under innfanging. De var helt hysterisk stressa, noe som ikke er rart når de er så sky. De hoppet nesten ut av karet flere ganger. Og for en fart det var på dem! Det var bare 5 stk. som skulle fanges inn, men det endte med at røykvarsleren gikk (fordi at jeg egentlig holdt på med å lage middag, og glemte hele greia i styret), og kjøkkenet var helt tåkelagt. Men til sist fikk jeg da fanget dem inn. Faktisk var jeg så heldig at to av dem greide å rote seg inn i håven av seg selv, mens den lå på bunnen. Jeg hadde nemlig hendene nedi for å få dem fram fra plassen bak varmekolben. Og to av dem skvatt rett inn i håven og ble liggende der helt til jeg fikk vippet den ut av vannet!
Jeg krysser fingrene for at sewelliaene forblir friske. Ulempen med å bruke 63-literen til karantene er at det er omtrent umulig å følge nøye med på helsa til fiskene der. Det er et av de få karene der jeg har lyktes med akvarieplanter... Å finne to sewelliaer i det totalt overvokste karet skal godt gjøres. Det var vanskelig nok med 5 haraldschultzier...

Jeg har nettopp hatt en kosestund foran akvariene på soverommet. En kosestund innebærer å ligge på senga mi og se på at coryene gafler i seg myggiser. Å gjøre dette i halvmørket gjør det til en herlig opplevelse. For det første er coryene mindre sky. For det andre er det virkelig et syn! Når man lyser inn i et mørkt akvarium med lommelykta, lyser det små rubiner tilbake. Rubinene er selvsagt coryøyne. Når jeg ser slike lysende øyne på pattedyr, synes jeg nesten det er litt ekkelt. Men på coryene ser det rett og slett ut som juveler. Og i tett befolkede kar med bare coryer, er det massevis av juveler!

Haraldene vrimler nå opp og ned langs akvarieglasset, akkurat slik nyflyttede coryer skal. Det er utrolig herlig å endelig kunne se dem. I halvmørket, og i selskap av trionaliser (som det ser ut som om stortrives i å lage en stim sammen med haraldene - de ble jo en del færre da de var syke i vinter, og trionalisene er fisker som helst vil ha en skikkelig stim), virker de mer avslappede. De er vel sannsynligvis i skjul i morgen når lyset kommer på, men akkurat nå vrimler de altså. Jeg har faktisk sett noe som lignet på antydning til tilnærmelser mellom to individer også. Men akkurat der har jeg ingen illusjoner. Det er lite sannsynlig at de skal bli trigget til lek av å flytte fra artskar og inn i et selskapskar.

Sewelliaene mine er ivrig i gang med å utforske sitt nye hjem. Jeg er litt usikker på om jeg ser bare den ene hele tiden, eller om det er begge, men at jeg aldri ser dem sammen. Jeg tror faktisk det er den samme jeg ser hele tiden, da jeg synes den ser ut som en hann (jeg forsøkte å plukke ut én av hvert kjønn). Den jeg har sett har i hvert fall vært aktiv, og har flere ganger fartet rundt på frontglasset. De er virkelig store i forhold til dem jeg har sett før, nesten dobbelt så store. Jeg husker at det var et medlem her på AF som beskrev utseendet deres som en mellomting mellom flyndre og rokke. Det er en god beskrivelse, hvis man ser bort fra størrelsen. For selv om jeg snakker om at disse er digre, så er det ikke store fisker. Men det er helt umulig å ikke la seg sjarmere av dem. Alle disse smerlingene (som er det norske navnet som er satt på denne typen fisker - gudene vet hvorfor) er noen utrolige sjarmtroll. De har svært kvikke bevegelser, og er et mareritt å fange inn om man må det. De er jo skikkelig flate. Og pga. at så mye av kroppen er tilpasset å skulle ligge klemt ned mot underlaget (de er tilpasset et liv i sterk strøm), er de håpløse å få inn i håven på en skikkelig måte. Man får dem bare ikke til å slippe seg ut fra underlaget. Der er de langt verre enn sugemaller. Langt, langt verre. Og siden de ikke er pansret slik som sugemallene, er man også mye mer redd for å skade dem.
De er også utrolig søte. Det er fisk som ikke kan beskrives, men som kun kan oppleves! Jeg er bare skikkelig forelsket i dem!

Sewelliane er i storhumør i dag, og farter rundt i karet sitt. Nå er begge to framme og utforsker sitt nye miljø. Jeg må bare smile hver gang jeg ser dem. De er utrolig søte.

Haraldene har tydeligvis hatt godt av å få samboere. I går kveld, da jeg skulle legge meg, lot faktisk en av haraldene meg stå og se på den, uten at den spratt i skjul. Det var selvsagt mørkt i akvariet, og da føler de seg tryggere, men likevel er det et framskritt fra tidligere. Det blir spennende å følge med på om det varer. De ser i hvertfall svært fornøyde ut med å ha fått dobbelt å stor plass også. Under mygglarvespisingen i går kveld var det stor aktivitet.

Det ser virkelig ut som om haraldene likte å bli flyttet. I dag har to av dem ligget framme ved glasset på dagtid. Jeg fikk til og med liste meg fram og titte på dem! Jeg har sett dem framme flere ganger. Jeg blir mer og mer sikker på at de har vært så sky pga. at de bare har vært 5. Jeg kommer til å utvide stimen når jeg en eller annen gang får kloa i flere, men de er ikke i handelen så altfor ofte. Jeg ønsker forresten å utvide trionalisstimen også, siden den ble såpass redusert i vinter. Men nå ser det i hvert fall ut til at de to gruppene finner trøst i hverandre, og det gleder meg.

Den ene sewelliaen ser ut til å ha adoptert frontglasset som oppholdssted. Jeg har knapt sett frontglasset uten en fisk sugd fast på innsiden i dag. Den andre er litt mer sjenert, og jeg har bare sett den noen få ganger.

Hvorfor har jeg ikke flyttet haraldene før? De er fortsatt sky, men jeg får jo se dem nå. For det første er det, selv om det ikke er så overvokst der som der de var før, godt med planter, men også godt med plass også. Det er god plass ved frontglasset - der er det ikke noe vegetasjon. Og fisker som bever seg der, har jeg altså muligheten til å se. Dette akvariet er også det akvariet som jeg ser aller best fra senga mi. Når jeg ligger på normal måte (altså ikke snudd mot fotenden, slik jeg ellers gjør når jeg skal titte på fiskene), er det dette karet jeg ser rett bak fotenden, og høyt nok til at jeg har full oversikt. Dermed kan jeg ligge og hvile og samtidig nyte livet i akvariet. Og når jeg ligger sånn, så ser ikke coryene mine - til det ligger hodeenden min litt for langt unna. Litt tidligere i dag skulle jeg ha meg en ettermiddagslur, og da slapp jeg nedi noen TetraTips i tanken før jeg la meg. Rødmunntetraene kom styrtende til tvert. Deretter kom trionalisene tassende, før haraldene også kom fram, hele gjengen. Og så begynte de å drible rundt på tablettene. En av tablettene ble kjapt driblet ned et sted der de ikke fikk tak i den igjen. Det er nemlig en stein der som ligger i sandhøyde, og som det er gravd ut plass til maller under. Og der havnet altså tablettene. Dermed ble den mallemat, gitt. De resterende tablettene ble fortsatt driblet rundt ved glasset. Innimellom husket de på at de egentlig skulle vrimle litt opp langs glasset (nyinnflyttede, vet dere). Da spisingen var over, ble det full vrimling. En trionalisdame hadde visst bestemt seg for at hun het Harald, hun også, og ble med på moroa. Så 5 haralder og en liksomharald vrimlet og koste seg. Og jeg hadde premieutsikt til dem. Det var direkte herlig å se haraldene sånn. De er vakre fisker. Jeg hadde vanskelig for å rive øynene vekk fra spillet i akvariet, men måtte til slutt ta meg sammen hvis det skulle bli noe søvn på meg.
Da jeg nesten hadde sovnet, syntes jeg hørte lyden av glass som knuste. Jeg spratt opp av senga, og tenkte at det måtte være et akvarium. Men jeg kunne ikke høre noe vann. Jeg la meg forsiktig ned, og hørte da et nytt smell, før enda et nytt smell. Jeg var ganske svett da det endelig gikk opp for meg at det var naboen som bråkte. Puuuuh!

Lineolataene spiser faktisk alger. Jeg trodde ikke de gjorde det, jeg. Men jeg kan se spor i algene på glasset, og den av lineolataene som har flyttet inn på frontglasset, farter rundt og gnager. De har helt klart en munn som ikke er tilpasset å spise alger. De er forresten potte sure ut når du ser dem fra undersiden. Makan til sur-munn! Det er forresten stor forskjell i personligheten på de to nye individene. Den ene er aktiv og ikke særlig sky, Den andre er rolig og foretrekker å holde seg gjemt.

Kan ikke hjelpe for det Inger Anne ,men som så ofte når jeg leser dine innlegg så har munnvikene mine en tendens til å krype oppover og jeg sitter å humrer for meg selv .Du har bare en helt herlig møte å fortelle på

Helt enig, gleder meg hver gang jeg ser det er skrevet noe her.

Åh, tusen takk! Jeg blir så glad når jeg får høre sånt. Dette skulle mine gamle norsklærere har hørt. Jeg var nemlig ikke særlig glad i å skrive den tiden jeg gikk på skolen. Det kom da jeg ble voksen (evt. voksnere). Og selvfølgelig: jeg er et uforbederlig skravlehue. ;-D

For litt siden fikk jeg nesten en sjokk: alle de 5 haraldene liggende framme ved frontglasset da jeg kom inn i rommet. Og der lå de til bikkja også kom inn og hoppet opp i senga. Da skvatt de selvsagt i alle retninger.

Hehe ,hvordan reagerer din hund på fisker ?
Vår prøver etter beste evne å snu seg vekk når vi holder den foran akvariene,den vil overhodet ikke se inn på fiskene.

Som liten forsøkte hun to ganger å ta fisker. Men hun skjønte da til slutt at det var glass mellom henne og fiskene. Nå er hun bare grenseløst sjalu på dem. Hvis jeg setter meg ned for å titte på fisker, tar det ikke lange tiden før det står noe brunt og hvitt mellom meg og akvariet. Det er ganske irriterende når jeg forsøker å få sett nærmere på sky fisker. Hun er ekspert på å forstyrre nettopp slike ting. På soverommet fyker hun opp og ned fra senga mi, noe som medfører et dunk hver gang, og det igjen medfører selvsagt at sky fisker fyker i alle retninger. Det er ingen tvil om at hun mener at det er hun som skal være midtpunktet i tilværelsen min (noe hun også er ). Ofte når jeg jobber med vannbytter e.l. ser hun på meg med et bedrøvelig blikk, som om jeg hadde glemt henne helt hele dagen. "Hva med meg da?" Jeg antar at dette er straffen for å ha ei skikkelig bortskjemt bikkje. Men hun er nå go'ungen min da.

Haraldene vrimler så det er en fryd for øyet. Jeg vet jeg ikke kan håpe på noe som helst, men jeg greier ikke helt å la være. Men siden de nå har fått samboere, og ingen ser eggtunge ut, er sjansene svært små for noe eggende action. Men jeg nyter synet av 5 svært aktive haralder.

Jeg tok forresten feil ang. at det var bikkja som var skyld i lydene jeg trodde kom fra 325-literen. Lydene kom fra 325-literen, og nå har jeg sett grunnen og hvem som er den skyldige. Jeg hadde rett i min første antakelse: at det var den ene sjokolademalla som stod for støyen. En av mine L-177 forsøkte å snike seg inn i steinrøysa til sjokolademalla, og det likte den dårlig. Den sprellet og herjet, og det ble en del lyd av det. Jeg tror lyden kommer av steiner som gnisser mot hverandre. Jeg blir litt svett, siden det ikke er noe som beskytter bunnen, og jeg er redd for at steinene kan gnisse mot den også. Jeg må ta en titt på det en dag, og i hvert fall silikonere steinene sammen. Jeg tror ikke malla blir overbegeistret for å måtte greie seg uten steinrøysa si noen dager. Den har bodd der i 1 1/2-2 år nå, og jeg har aldri sett den utenfor. Ikke en gang ved fôringstid. Når det er mat på gang, greier nemlig alltid discusene å somle bort mat som da ender ved steinrøysa. Og en sjokolademalle er en altoppslukende støvsuger, så da er maten borte på sekundet. Den er en diger, feit bolle, og det har den vært siden før den flyttet over til dette akvariet. Det er snodig med disse mallene. De er vakre som små, men det forandrer seg samtidig med at magen eser ut. Jeg vil på ingen måte kalle dem vakre nå. Men de har sin sjarm. De er vel i grunnen styggsøte. Jeg liker dem. Men jeg liker på ingen måte å ta i dem. Det har jeg opplevd én gang, og det vil jeg ikke gjenoppleve. Den lyden de lager når man løfter dem ut av vannet! *Grøss!*

Om ikke haraldene leker, så kan jeg trøste meg med at atroene leker i dag. Jeg trodde de hadde tatt sommerferie, jeg. Atroene mine leker sjelden, så det er stor glede hver gang det skjer. Jeg har svært dårlige erfaringer med å plukke eggene ut. De har mugnet alle sammen. Men nå har jeg fått tak i sortvannsekstrakt, og skal teste dette på atroeggene. Jeg har ingen begrep om doseringen i så små bokser som isboksene mine. Hvor mye har dere brukt, dere som har testet dette på coryegg?

Men akkurat nå skal jeg se håndballkamp. Så får jeg håpe at de ikke eter eggene sine mens vi venter på pause i kampen.

Håndballkamp? Hvilken håndballkamp? Jeg vil også se Hehe

EDIT: Åhh, det er Larvik!! Må se, bare må se.

Ang. sortvannsekstraktet så aner jeg ikke doseringen jeg brukte altså. Jeg brukte en pipette og doserte (fylte den flere ganger vet jeg, på 5 liter vann) til vannet ble ganske så gyldenbrunt. Mer farge enn jeg ville brukt i et akvarium.

Og massevis av sirkulasjon. I den 5 liters plastbalja brukte jeg to luftesteiner på full spiker - sånn for sikkerhets skyld

Grattis med lek forresten

Enig med de før meg, veldig morsomt å lese innleggene dine, så bare fortsett!!

Da jeg fikk med IAL ekstrakt fra en selger tidligere i uken, sa hun at den anbefalte dosen gjorde vannet litt for mørkt syntes hun, og at det bare var å tilsette til jeg likte fargen. Og det var for å forebygge stress og sykdommer etter flytting, så utifra det vil jeg si at doseringen er det ikke så veldig nøye med, bare tilsett til det ser riktig ut

Det ser ut til å ha roet seg hos atroene nå. Dvs. hannene har ikke skjøt det ennå. De forsøker fortvilet å få damene til å godta T-stillingen, og damene forsøker fortvilet å komme seg unna. Akkurat det spillet er ganske morsomt å se på. F.eks. kjører av og til damene snuten ned i sanda for å unngå at hannene skal komme til. Det har egentlig ikke slått meg før hvor høyreist ryggfinne atroene har. Den er skikkelig flott!

Torsdag tok jeg en liten tur over grensen for å handle litt. Til min store glede fikk jeg endelig tak i en sjømatmix. Jeg har tidligere brukt en seafood wok-mix til kulemat, men denne har ikke vært i handelen på 1 1/2 år, til min store frustrasjon. Jeg har lett overalt, men den produseres tydeligvis ikke. Men hvis man reiser over grensen til Töcksfors, er det altså mulig. Jeg har nå kjøpt en diger pakke, og har kulemat der i lang, lang tid. Jeg er veldig glad for dette, da jeg har savnet seafoodmixen noe innmari. Det har vært så vanskelig å gi kulene variert fôr uten denne miksen. Den har inneholdt blekksprut/akkar, blåskjell, reker, pluss noe jeg faktisk ikke er helt sikker på hva er. Det er mulig det er en annen del av blekkspruten. Den nye miksen har den fordelen at den ikke inneholder blekksprutarmer (såvidt jeg husker i hvert fall). Ingen av kulene liker nemlig det, da det blir for seigt for dem. Andre deler av blekkspruten faller i smak, men armene går altså ikke. Jeg er også glad for å slippe å fôre med rå blåskjell direkte fra skjellene nå (jeg kommer nok ikke helt til å slutte med det, men det blir betydelig mindre). Det har hatt sine fordeler og ulemper. Å gi skalldyr med skallet på, er med på å slipe tennene til kulene. Det gjelder også hvis man serverer blåskjell med litt kjøtt sittende fast inni skallet. Da må kulene gnage for å få det løs, og det fungerer altså på tennene deres (tro det eller ei: jeg greier å holde kulenes tenner i sjakk med rekeskall og blåskjell. Snegler har blitt en sjeldenhet her, da jeg vet at det kan være med på å overføre innvollsorm). Ulempen med blåskjellene er at det griser noe vanvittig. Dette er rå skjell, og det er massevis av ekkel saft i dem. Så det drypper av hendene når jeg fordeler kjøttet fra skjellene. Urk! I tillegg er det minst ei kule som nekter å røre det: suvattiien min. Det er flere som ikke liker det så godt, men som spiser det av og til. Dermed blir det fort liggende igjen massevis på bunnen. Jeg tror jeg kommer til å fortsette å bruke blåskjellene på de små kulene mine (lortetiene, 8-tallskulene og den grønne kulefisken min), da det ser ut til at de liker det ganske godt, samt at disse har mest behov for å få slipt tennene sine. Det er 8-tallskulene mine som har mest tannvekst av dem jeg har. Etter at jeg begynte med blåskjellene, fikk jeg endelig god kontroll med tannveksten deres, uten bruk av snegler. Nå har egentlig fôring med snegler en annen funksjon også: å få grøntfôr i kulene (sneglene spiser grøntfôr, og kulene får dette i seg gjennom sneglene). Men jeg har overhodet ikke problemer med å få i dem grøntfôr, da alle kulene elsker rekemiksen min, og den er stappfull av grønnsaker. Ah, det skal bli så deilig å få en litt mer lettvint og god fôring av kulene igjen. Jeg har vridd hjernen min for å finne ut en måte å få gitt dem litt mer variasjon i det siste.

Nå sitter bølingen med atroer på sine gjemmesteder og skjelver etter at den slemme menneskehånda rotet lenge rundt i karet deres, på jakt etter egg. Jeg ble imponert over hvor mange egg de hadde greid å gjemme i javamosen (nesten samtlige var som vanlig lagt der). Hver gang jeg trodde at nå måtte jeg ha funnet dem alle, så dukket det opp en 2-3 nye. Og etter det, 2-3 nye, og så videre, og så videre... Fangsten er på 40-50 egg, så jeg er godt fornøyd. Jeg krysser fingrene for at sortvannsekstrakten gjør jobben sin. De siste gangene jeg har hatt atroegg, har de mugnet alle sammen, til tross for Esha 2000 i vannet. Jeg håper inderlig at eggene i minst én av isboksene greier seg denne gangen. Jeg har fordelt eggene i to isbokser. Jeg leste nettopp om artemia kontra microorm hos Mona, og jeg får lyst til å forsøke å fôre med de forskjellige typene i hver sin boks for å se forskjellen hos fiskene - men det betyr at jeg må lykkes med klekkingen i begge isboksene. Jeg krysser fingrene...

Og jeg krysser også!

Det der er et eksperiment jeg har ment å gjøre hele vinteren, men det har kokt bort i kålen... jeg har vel vært for trøtt om morran til å gjøre dette 100% siden det betyr ingen snarveier med enkel mikroorm i "artemia-boksen" hehe.

Skulle virkelig ha likt å undersøke hvor stor forskjellen egentlig er mellom fôring av artemia og mikroorm!

sitat :Nå sitter bølingen med atroer på sine gjemmesteder og skjelver etter at den slemme menneskehånda rotet lenge rundt i karet deres, på jakt etter egg .

Fy så stygg du er mot de stakkkerne

Nei da bare tuller ,ønsker deg så masse til med nye egg