Er ikke bare reker som er over alt her i huset Sissimor - nå gir jeg meg ende over. Reolen har to rekker med tre kar, midt på til venstre bor C142 sammen med stjernedanioene. Som skulle vært fem, men lenge så jeg bare tre, nå er de plutselig fire igjen. I kveld satt jeg i sofaen med benet høyt og så på lille frøken A elizabethae i karet nederst til høyre (med liggeunderlag som blendingsgardin til nabokaret) da en svart skygge skvatt forbi. Det er ikke mye fart i filteret i Apistokar, så jeg tenkte "reke der blir jo ikke gammel", skiftet briller og satt meg ned på gulvet med megen møye. Det var den femte danioen!

Men hvordan i all verden kan det ha foregått? Den må jo ha hoppet ut, sklidd ned en etasje og truffet et lite hull i dekkglasset på den andre siden av reolen! Har ikke flyttet planter ettersom det ikke vokser noe på bunnen av et tussmørkt surtvannskar, bruker egen slange til Apistogramma - og har den det spesielt bra i superbløtt vann med pH 4,5, nesten null sirkulasjon og i ensomhet sammen med verdens mest premenstruelle fisk? Får den i det hele tatt mat tro? Mater jo ikke en enslig fisk på to steder...

Står at de er tilpasningsdyktige men nu må der handles. I morgen den dag! Det blir sikkert gutta glad for, de hjelper jo ikke i det hele tatt ellers...

Det hadde vært gøy å se hvordan den turen gikk til, ser for meg mange akrobatiske stunt på veien...
Den blir nok glad for å komme tilbake der den hører hjemme, mulig at den er forundret også, over hvordan et lite krumspring kunne føre den til et helt annet miljø. Havet ble plutselig veldig lite

Wow, det må ha vært litt av en tur... :P

Hadde du funnet den en etasje opp bare

Da er rømlingen tilbake hos sine artsfrender og karet endevendt, ingen grunn til ikke å få ut morderfrøkna i samme slengen! Må vente med plassering av røtter og flyteplanter til i morgen, øver veldig på å overdrive med måte, trenger dessuten mer torvvann for å bli helt ferdig.

Har bare skiftet vann uten å styre det til i L213-karet et par uker, tatt et par alvorlige storrengjøringer med uhorvelige vannskift, og nå ligger han sjøl og vifter på gullkuler igjen. Så moro med de små, de er jo nærmest litt uintelligent håndtamme og bestandig framme i fall det skulle falle ned godis når jeg går forbi, men nå må jeg vel snart la noen av dem flytte hjemmefra. I fall den gode far dobler antallet nå igjen mener jeg - det hadde vært moro

Hei Linda,

nå har jeg tygget sure epler en stund og må endelig innrømme at jeg ikke kommer ordentlig i gang med det jeg må komme i gang med for at du skal kunne få et par Apistogramma cf. Agassizi (Netz) Alenquer.

Kan jeg foreslå at du kommer en tur hit neste uke og fisker?

Send meg gjerne en e-post om det er ok for deg.

Jeg har røsket vekk en haug flyteplanter fra 160 literen med A. rositae for å se om det skulle være mer enn en hann slik at Loffa kunne få en. Det var det. Med stort og nesten smått er det rundt 20 stk pluss knøtteyngel hos damen i venstre hjørne. (To hunner har okkupert hvert sitt hjørne foran og den tredje har gjort krav på midten. Vanskelig å fore når det er yngel overalt, vil jo ikke lokke de øvrige til feil "foringsplass". Om du har lyst og plass, kan du ta med noen ungfisk av denne arten om du ikke allerede har den.

Flott forslag Sigmund, karet er nå tømt for enker og rømlinger, plukker stiklinger og roter opp Cryptocoryner i helgen og sender epost. Ikke alltid lett å planlegge med gamle på "observasjon", men jeg satser på at den kverna maler like langsomt som alt annet har gjort så jeg får litt fri

Disse gjør snart revestreker av seg. Fryktelig mørkt i karet fordi alt gror, men det er det bare bildene som lider under heldigvis.


Fra "full fres"-karet, får jo nesten pustevanskeligheter av flerogtyve elleville C panda som ustoppelig vrimler sammen med, oppå og rundt disse tre som absolutt aldri står stille. Snakk om fargeprakt, og den skifter absolutt hele tiden. Det er jo samme fisk på bildet under, der har de blålyset på. Innenfra, finnes ikke blått lys i nærheten. Vil ha fler!


578 bilder senere, gir meg ikke før jeg får alle tre i fokus. Hvis de lever så lenge

"578 bilder senere, gir meg ikke før jeg får alle tre i fokus. Hvis de lever så lenge "

Dette hadde i min verden vært aldeles flott. Takk og lov for digitalkamera. Tok de første bildene (det er egentlig ikke blitt så mange senere heller) med 132 mm film. Tok ganske kort tid å fatta at dette ville gjøre akvariehobbyen om til en rikmannshobby om jeg skulle fortsette med den slags. Og jeg er nærmere Teve enn rikmannen han skulle ønske han var.

En trapp opp og en trapp ned er i alle fall en mer plasskrevende drøm enn tre fisk i fokus i en digital verden med minnekort Uten hårreisende fremkallingskostnader i tidlig barndom hadde det antagelig vært 3.475 bilder senere, bremsen kom nesten inn med morsmelken.

Mitt første kamera fikk jeg i 1971, artig med den eksponeringstabellen som fulgte med ettersom man kan velge mellom F11 på akkurat det kameraet. 126mm film, det kostet 8 kroner og 75 øre å få fremkalt ett eller kanskje to gode bilder (Året etter vet jeg at en tipakning Prince kostet kr 1,25, det var virkelig en hårreisende høyt priset hobby for en 11-åring). Filmen fikk jeg heldigvis av mamma...

Flotte bilder Linda, og jeg setter også utrolig stor pris på kamerautviklingen, ellers hadde det blitt dyrere å ta bildene enn selve hobbyen Gleder meg til å få små prikkete i hus

den minste i karet ville nemlig ikke slippe ryggen til storebror da det ble så ufattelig skummelt og farlig i verden helt plutselig. Om ryggen til storebror hadde godt av det vet jeg ikke, så minsten ble med. Den lille gruppa samt C142-gruppa som jeg tror er 4+1 er avlevert i kjellern til Amundsen, og 6 Hemiloricaria eigenmanni F1 (som fortsatt kalles Rineloricaria i basen?) har flyttet fra Dokka og hit. I kjellerkarene på Kløfta føk en kjempestim Otocinclus affinis med kulemager rundt, 20 sånne står i poser også. Blir det ikke livlig i det karet nå gir jeg opp...

Rita hjalp meg med innfangst, vi må ha vært et syn for guder der vi veivet med alt for stor og dertil hullete håv, myste gjennom uklar plastboks holdt over hodene i fire hender som 30-talls gratier, alt fordi vi innbilte oss at det er mulig å kjønnsbestemme små friske spretne Ottoer som ikke i det hele tatt legger seg på rygg frivillig. Skal mye til at det ikke er noen av hver da, men jeg kommer sikkert til å angre på at jeg ikke tok ti til, den stimen var så fin! Nannostomus eques også, men det er ikke klart i andre kar egentlig, og det blir for dumt å fylle 96-literen nå like før den skal ut av huset...

Håper hjemreisen går bra for revestrekene, og at ekstraturen i morgen ender med frisk fin fisk fra Brasil...

Godt nytt år! Lite skrives fordi det egentlig går litt av seg selv nå, litt luking og rydding og gremming over gamle lysrør i Juwelen, fortsetter med nedbygging av kar og er nå nede i ti pluss en 12-liter. Rask bildeoppdatering:

L213 før ominnredning, madammen ute blant de små noe som ikke er hverdagskost. Far ligger i hula og vifter, førjulskullet ble det ikke noe av, men nå er et nytt kull for lengst klar til å forlate redet. Blåser avskallede artemiaegg inn i hula for sikkerhets skyld...


Den minst bebartede av ungdommene fra Janne slåss om samme malletablett


"Kom og syng i kooor" - fire av de tyve Ottoene forsøker å late som om de ikke finnes. Alle har like fin rund mage, feilkjøpt Dr Bassleer Flora Flake er smaskens nå da algene er historie


Ottoenes merksnodige samboer. De er sikkert oppi der, og av og til er de to i hula. Ellers ser jeg vel mest det fantastiske filamentet vifte i strømmen...


At jeg kunne finne på å plante det virvargresset i dette karet! Nedbygging betyr litt kaos før alt går seg til. Men en dag skal jeg få dem i fokus, finnene blir bare flottere og flottere!


Hr A barlowi junior, nå far til en hel haug små i oppvekstkaret. Den bittebittelille fruen holder orden så det halve kunne vært nok, må snart finne på noe trist er jeg redd...





Damsnegler i synkron-et-eller-annet, fikk jo ikke fram kameraet før den perfekte formasjonen var i ferd med å gå i oppløsning...


Leverikter danser. Sneglen i bunnen lager piruetter mens sneglen på toppen holder seg fast etter alle kunstens regler. Dette driver de med støtt, merkelige skapninger...

Fint å se livstegn fra deg Linda (skjønt jeg er like treig til å oppdatere selv) Bommet vi fullstendig på kulemagekjønnsutvelgelsen vår, uansett, de er da skjønne der de henger på rekke og rad. Håper du får små grønne kuler i hulen om ikke lenge, det er artig og litt utfordrende å fóre opp små filamentbarn.

Alle de småprikkete fra deg går det kjempebra med, ancistrusene spiser og spiser og vokser sakte men sikkert, og de fem andre er litt mer enn vanlig aktive innimellom så jeg lever i håpet

Skal du til Osloauksjonen? det skal jeg og det hadde vært kjempetrivelig om vi kunne sittet sammen, men kanskje ikke bak Bjørn :p

Tror kanskje vi kunne spart dem for nedverdigende haleklyp Rita, alle jeg ser har i allefall kulemager nå. Men det var jo artig da... Tyve utgjør forresten ingen stim i et tett beplantet kar med en haug gjemmesteder, men i en 72-liter kan man jo ikke ha flere føler jeg. Angrer veldig på at jeg ikke tok med meg en haug N. eques mens vi først var igang, håper jeg får sjansen igjen når jeg skal hente lysrør - som jeg må huske å bestille, ellers får jeg dem antagelig ikke...

Har lovet bort en studentpose med planter til en eller annen som har fått i oppgave å finne meg, så jeg håper vi sees på auksjonen Rita, det er jo ikke så ofte anledningen byr seg. Vi får rotte oss sammen i et hjørne så går det nok bra skal du se

Krysser fingrene for at C142 omsider har havnet i rette hender og stifter familie! Og en lettelse at alle prikkebarna klarte brasene selv om jeg egentlig ikke er overrasket, de er liksom ikke så veldig bortskjemt med annet enn massevis av variert kost. Nå er det bare å vente, de er trege med å røpe kjønn, men det er jo ingen heksekunst å bytte hvis vi sitter med helt skjev fordeling

Fine bilder Linda W.
Spesielt staselig var jo A barlowi jr

Jeg lover, jeg har brillene på men jeg finner ikke ut om du skrev hvilken fisk de er, de derre flotte med de store ryggfinnene utrolig flotte bilder ihvertfall!

Grapejuice

Jeg lover, jeg har brillene på men jeg finner ikke ut om du skrev hvilken fisk de er, de derre flotte med de store ryggfinnene :) utrolig flotte bilder ihvertfall!

Takk Grapejuice, navnet står i forrige bildespam tenker jeg, Iriatherina wernerii, aka Dragefinne. Hyperaktiv fisk av det småspiste slaget, de passer som samboere for Corydoras, støvskyen står jo når de barter i vei

Fart66

Fine bilder Linda W. Spesielt staselig var jo A barlowi jr :)

Er han ikke fin? Og senior ble ikke flytter før han hadde lært bort at mat ikke er mat med mindre man har nufset fra matmors fingre, samt at glemske matmødre må minnes på stundens alvor dersom elevenses uteblir. Gruer litt mindre for dagen den eldste takker for følget nå

Vanskelig å forstå hvorfor folk med sans for vann i stua ikke står i kø for å sikre seg noen Apistogramma!

Jeg har sendt deg en e-post vedr. Apistogramma cf. Agassizi (Netz) Alenquer, A nr. 235

Sigmund - ex 530

Vanskelig å forstå hvorfor folk med sans for vann i stua ikke står i kø for å sikre seg noen Apistogramma!

Fordi mange av oss har dilla på cory... :P