Man kan gå og sikle etter så mange fisker man har lyst på, men av og til (eller egentlig ganske ofte) må man bare sette seg ned og nyte det man har. Så utrolig mange pene fisker som befinner seg under mitt tak! Jeg elsker dem høyt, alle sammen. Jeg forsøkte å ta en fotorunde nettopp, men oppdaget ganske snart at algene har oppdaget at sommeren står for døren. Kameraet blånektet å fokusere på annet enn dritten på glasset. Det er mulig jeg greide å få noen brukbare bilder av mine L-201 (eller hva nå de måtte være), men jeg orker ikke å titte på hva jeg har prestert ennå. Jeg får heller forsøke med litt bildespamming til kvelden - hvis noe er brukbart i det hele tatt. Når jeg en gang har råd til nyinnkjøp igjen, blir jeg nødt til å gå etter å utvide de flokkene der det mangler noen: discus, L-201, septentrionalis, L-169, L-002, denisonibarbe, Panaque maccus, sebrapleco, haraldschultzi, brochis splendens, c. leopardus (eller C-102, som jeg mistenker at de egentlig er), L-168 (hvis det nå er det jeg har), L-128, L-177, carinotetraodon irrubesco (hann), apistogramma agassizii (hunn), samt en makker til malla som trolig ikke er en L-260 - jeg må finne ut hva denne er en gang, hvis den noen gang lar seg avbilde (makan til sky fisk har jeg aldri opplevd - hvis den i det hele tatt lever ennå. Det er drittlenge siden jeg så den sist). Og så skulle jeg så innmari gjerne hatt en dame til min L-182. Men disse finnes jo aldri i handelen! Det er mer enn nok å bruke penger på. Og det er noen nyinnkjøp jeg veldig gjerne skulle ha gjort (og som jeg kommer til å gjøre hvis muligheten byr seg). Den som kunne vinne i lotto (om jeg hadde spilt - noe jeg ikke gjør). *SUKK!*

Finneråten på discusen min ser ut til å ha blitt kurert med at jeg fikk ned temperaturen i vannet, samt litt Esha-vitaminer (og vannbytter, så klart). Det er deilig å se.

Det er forresten helt klart at det har flyttet inn ei malle i min hjemmelagde skiferhule. Jeg ser aldri at den er tom. Fisken har ikke noe å passe på, men det er helt tydelig at den bor der. Og da blir jeg så stolt så! Jeg liker forresten også godt å titte på stripedyra mine. De har nok av huler å kose seg med (én mer enn det er fisker), men de foretrekker å ligge i sprekkene mellom de skifersteinene som ligger i karet, og det har de foretrukket så lenge jeg har hatt dem. Det er greit for meg at de liker det, for da kan jeg se dem.

Jeg bestemte meg for å plukke ut litt egg etter gårsdagens lek hos trillene og duplicareusene, nå som jeg likevel har i gang artemiaklekkeren. Jeg fant ikke så mange egg, og jeg så ganske snart årsaken til det: concolorene var så smellfeite at de nesten vraltet rundt nedi der. De har tydeligvis hatt en digert gilde der i går. Det frister meg forresten til å forsøke å få dem i lek. Jeg har ikke hatt lek på dem ennå, og de er overmodne når man ser på størrelse og hvor eggtunge de er. Så snart som jeg har sewelliaene ut av karantene, skal jeg flytte over concolorene dit. Selv om det nærmer seg sommer med stormskritt, skal jeg forsøke å få satt dem i gang. De trenger å få kvittet seg med litt vekt. Vel, akkurat der ligner de eieren sin, når det gjelder vekta, altså...

De siste dagene har superne mine sett mer og mer deprimerte ut. Jeg frykter det er sykdom på gang. I dag er jeg ganske bekymret. De er ikke akutt syke, men det er noe som ikke stemmer. Jeg har en mistanke. For x-te gang har nemlig den ene 8-tallskula innvollsorm. Eller, jeg tror i hvert fall det er det. Den har aldri kommet tilbake til riktig form etter forrige runde, og nå har den en bule på siden. Enten er det såpass mye orm inni at det gir denne formen (for dere som leste om Annabelle, så hadde hun det samme da hun hadde bendelorm), eller så er det en svulst som vokser inni der. Jeg er 80 % sikker på at det er det førstnevnte som er problemet. Og innvollsorm er smittsomt. Det er ikke umulig at det kan ha smittet videre til superne. Jeg er litt skeptisk til denne teorien, da jeg nesten alltid bytter vann hos 8-tallskulene etter at jeg har byttet vann hos superne. Eller, vent litt, det hender at jeg slamsuger hos kulene før jeg gjør det hos superne. Heldigvis spiser det godt, både kulene og superne, så det er ikke noe problem ennå. Jeg skal ta et skikkelig vannbytte hos dem senere i kveld, og så får jeg se hva jeg gjør videre.

Hos atrosmåttisene greier jeg ikke helt å holde meg til bare artemia i den ene boksen og microorm i den andre. De som spiser microorm er blekere enn de som får artemia (så der har jeg fått bekreftet teorien min: at yngel blir litt orange av å spise artemia - orange over hele kroppen, og ikke bare i magen). Men den bleke fargen gir meg litt hetta. De gangene jeg har mistet yngel tidligere, har de blitt blekere før de døde. Jeg vet jo at det denne gangen ikke handler om det, men handler om maten de spiser, men det gjør meg nervøs likevel. Dessuten får jeg mer og mer følelsen av at det er en større fordel for dem å bli servert artemia. Det virker som det blir litt mer mat i vannet utenom fôringstid også, slik at de har noe å beite på. Microormen ser jeg ikke, slik at jeg ikke helt vet om de har noe å beite på mellom måltidene sine. Jeg synes jeg allerede kan se litt forskjell i størrelsen, men jeg mistenker at det foreløpig er et synsbedrag pga. den forskjellige fargen på småttisene. De som er mørkere ser rett og slett større ut, fordi de vises bedre mot den hvite isboksbunnen.

Av og til kan det lønne seg å lese bruksanvisningen for ting. I dag oppdaget jeg nemlig at kameraet mitt faktisk har en egen innstilling for bilder av/i akvarier! Det ante jeg ikke før jeg sjekket bruksanvisningen i dag.

Det er så herlig å se stripedyrene etter at jeg byttet ut filteret. Det er ingen tvil om at de trives bedre med det "nye" filteret. De er kvikkere i bevegelsene, og ser ut til rett og slett å kose seg. Jeg bruker diffusoren på filteret, så det er bedre oksygenmetning i vannet også. Jeg ser de små ryggfinnene dukke opp både her og der. Jeg er usikker på om jeg rett og slett skal dumpe drittfilteret, eller lagre det sånn for sikkerhets skyld (jeg har en helt egen evne til å få bruk for de merkeligste ting, så jeg har lært meg til å ikke kaste det som fortsatt er brukbart). Det er et merkelig filter - skikkelig snålt, med en merkelig oppbygning. Dessverre er det en temmelig upraktisk oppbygning - ikke det man venter av et Eheim-filter (det må være skikkelig gammelt, jeg kan ikke skjønne annet).

Nå er det ingen tvil lenger: corysmåtassene mine vokser fortere på artemia enn på microorm. Dermed avslutter jeg allerede forsøket, og går over til å bruke begge deler i begge isboksene.

Det er også en ting til det ikke er tvil om: nå er det den tiden på året igjen. Maller + innvendig filter + sommer = dårlig blanding. Det er første runde med tett filter for sommeren. Argh! Og nå er det meldt tropevarme her på østlandet, så nå blir det enda varmere her i 2. etasje.

Haraldene mine vrimler fortsatt en anelse, og det forbauser meg egentlig at de holder på ennå. Men jeg har funnet grunnen til det: de elsker den sterke strømmen som kommer fra utblåset til den utvendige pumpa. Siden jeg bruker diffusor, er utrstrømmen i én sterk stråle, og ikke fra utstrømsrør. Og denne kraftige strømmen driver de og leker seg i (altså leker seg, ikke leker). Jeg trodde fram til i dag at grunnen til at vrimlingen konsekvent foregikk ved bakveggen var at de var såpass sky at de ikke ønsket å komme fram til den åpne sonen ved frontglasset. Men så er grunnen altså at det er der det er moro å være. ;-D

Inger Anne

Det er første runde med tett filter for sommeren. Argh!

Rettelse: Argh, argh! Det var faktisk filteret som var røket. Det er nå byttet ut med et annet. Vel, da kan jeg i hvert fall utsette åpningen av tett-filter-sesongen litt til.

Fiin fisk! (ikke se på algene :-P)

Også fiin fisk!

Det var fiiiin fisk ja, iallefal de siste, lyst på sånne engang.

Jeg kan avblåse alarmen når det gjelder superne også. De er nå tilbake til sitt gamle vante. Det må ha vært noen uhumskheter i vannet, for vannbytter løste problemet. De er nå tilbake til sine periodevise farte-rundt-i-tanken-på-let-etter-mat-oppførsel. Jeg ser også at tilstanden er bedre i karet der filteret hadde gått fløyten. De skal få nytt vannbytte nå før jeg legger meg, og også i flere dager framover. Men fiskene ser langt mer fornøyde ut.

Argh! Nå har jeg fått en forsmak på sommeren. I nesten hele dag har det vært 28+ grader her inne. Jeg svetter skikkelig. I natt lot jeg vinduet på stua stå åpent hele natta igjennom. Likevel var det over 25 grader da jeg våknet i 8-tida. Jeg er vel en av de få som gleder meg over at det er meldt kjøligere vær. Jeg grøsser med tanke på hvordan dette vil bli for fiskene i månedene som kommer. Eller, jeg vet jo hvordan det blir. Dette er den 4. sommeren jeg bor her, og de 3 foregående har ikke vært bare kos. Jeg får alltid en oppblomstring av sykdom på sommeren, ganske sikkert pga. varmen. Og så kommer de filtrene som går tette i tillegg. Heldigvis stiller jeg litt bedre rustet på det feltet denne sommeren, da flere av de innvendige filtrene er erstattet av utvendige filtre, samt at en del av de innvendige Fluvalene mine har blitt modifisert, og da går de ikke like lett tett. Faktisk er det en enorm forskjell på de modifiserte og de ikke-modifiserte. Jeg hadde aldri ventet en slik ekstrem forskjell.

Jeg blir bare aldri lei av å se på fisker som spiser, og da særlig maller, både C- og L-maller. Hver dag når småttisene får mat, må jeg bare titte på dem når de begynner å farte rundt, og det gjør de nesten med en eneste gang når maten kommer dalende. I kveld var det microorm som stod på menyen til de små. Jeg har nå flyttet dem over fra isboksene til de små plastikkarene som jeg også bruker til yngel. Det som er så deilig med dem, er at jeg da ser yngelen så mye bedre. Og da ser jeg også den nydelige hvite fargen som atrobarna har. De er så utrolig søte! Og de vokser fort også nå! Jeg kan se forskjell fra dag til dag. Akkurat nå farter de rundt med hvite mager, og storkoser seg. Det er en fryd å se på.

Det er også en fryd å se på den store gjengen med fullstendig gærne ancistruser i pestkaret. Og akkurat nå ser jeg at jeg er nødt til å slamsuge ganske snart. Det fyker en del rundt når de nå kaver rundt med maten. For det er ikke snakk om noen forsiktig sutting på malletablettene i dette karet! De er såpass mange der at de vet de må kaste seg over maten for å få sin del, og da kan det fort gå ganske hett for seg (noe det gjør hver gang). Bart er fortsatt kongen i karet, og den jobben tar han svært alvorlig. Han har blitt en skikkelig hissigpropp! Det er så rart å tenke på at denne hissige kroppen var en meget sjenert herremann inntil for noen måneder siden. Og hvis jeg husker rett, har jeg hatt han i over 3 år. Så han har vært sjenert i over 3 år, for så plutselig å skifte personlighet da han overraskende kunne ta over stillingen som dominant ancistrushann. Bartesnoppen, på sin side, har blitt atskillig mer pysete. Han er ikke sjenert, men ikke den tøffingen han i sin tid var. Men han er heldigvis blitt helt hel igjen (jeg grøsser når jeg ser bildene av han etter slåsskampen - det er utrolig hvor slike fisker kan heles igjen etterpå). Det er kun ved krokene/piggene han har i "munnvikene" at det vises spor etter basketaket. Bart har akkurat nå jaget unna andre maller så spruten står etter malletablettene (det er da man virkelig ser hvor mye gørr slike tabletter kan avgi). Både Bartesnoppen, 2 blå spøkelser (L-128) og en Panaque maccus fikk kjenne den gule kroppens vrede. Jeg fikk forresten også nettopp se en av de blå spøkelsene jage unna Bartesnoppen (stakkars!). Det er merkelig å se, da de blå er en god del mindre enn Bartesnoppen. Men de blå har et fantastisk morsomt temperament. De er kvikke og lar seg ikke pille på nesen av andre maller. De vet hva de vil, og lar ikke andre maller stoppe seg (bortsett fra Bart nettopp nå). Men hvis et menneske viser seg utenfor akvariet, er det andre boller. Da styrter de i skjul. Det er ganske irriterende når man forsøker å få tatt bilder av dem. Men det er herlig å se hvor mye tak det er i dem overfor de andre fiskene. Jeg elsker dem høyt, de også.

Noe er tydeligvis på gang hos ancistrusene mine i kveld. Bart ligger i hula si, med halen inn og hodet ut, og han er illsint! For utenfor hula ligger alle de andre hannene og vifter, vrenger ut krokene sine, og forsøker å bryte seg inn. De ligger ikke utenpå skiferhula, men så nære inngangen som mulig. Det er ingen tvil om at de har håp om å snike seg inn. Innimellom fyker Bart ut av hula som en torpedo, for å jage bort de innpåslitne hannene, før han rygger inn i hula si igjen (eller, han glemmer seg hver gang og går inn med hodet først, for så å komme ut og snu, og rygge inn på plass). Madammen har også vært på besøk utenfor hula, og hun fikk lov til å ligge i huleåpningen (men slapp ikke inn). Hun ble etterhvert jaget vekk av en av de andre innpåslitne hannene. Om det blir egg og barn av dette, får jeg bare vente og se. Jeg har ikke den helt store troen på at det skjer noe spennende. Det har vært aktivitet her før som ikke har endt i noe som helst. Dessuten sliter jeg nå med varmen her i 2. etasje, og det er ikke akkurat en trigger for lek.

I dag opplevde jeg en av fordelene med å være akvaholiker. Jeg hadde gått helt, fullstendig tom for salt til maten. Og matlaging uten salt gir begredelige resultater. Men så kom jeg jo på at jeg hadde et lite glass med vanlig Jozo sammen med artemiautstyret mitt. Så da ble det salt i maten likevel.

Denne gangen var det ikke falsk alarm hos ancistrusene. De er tydeligvis litt forvirret over de lyse kveldene og nettene, for denne gangen valgte disse nattaktive dyrene å leke på dagtid. Det var litt vittig, for jeg hadde besøk akkurat da det skjedde. Jeg fortalte at det kanskje var noe på gang, og viste hvor innpåslitne de andre hannene var, og hvor Bart jaget dem vekk. Plutselig oppdaget vi at det var ei malle inni hula, innenfor Bart. Og det var Madammen (så dermed stjal ikke Bart bare hula og dominansen fra Bartesnoppen, men også dama hans). Ikke lenge etter rygget Bart på plass i hula, og da var det tydelig at gytinga foregikk. Han lå og dirret inni der, og jaget ikke vekk hannene utenfor. Og de andre hannene kom nesten inn i hula. Det eneste som holdt dem ute, var at de ikke kom seg forbi Bart der han lå. De forsøkte aktivt å snike seg forbi. Og da gytingen endelig var over, måtte Bart kjeppjage Bartolfsen som regelrett forsøkte å bryte seg vei inn. Og mens han ble kjeppjaget, kom Madammen endelig ut, fri for de sprengende eggene sine. Jeg har ikke sett henne siden, så hun ligger nok i skjul og hviler ut - noe som er helt normalt for henne etter egglegging. Bart holder nå på med å pusse på og stelle sin dyrebare skatt innerst i hula. Han er i full aktivitet hele tiden. Og innimellom må han ut og kjeppjage Bartolfsen og Bartolomeus, som fortsatt er utrolig innpåslitne. Bartesnoppen har vært merkelig fraværende fra det hele. Han har stort sett holdt seg i skammekroken - det stedet han har vært veldig mye etter han mistet sin status. Han var frampå i går, men altså ikke i dag mens det var virkelig action. Jeg synes utrolig synd på denne fisken som mistet både status, kone og hjem. Men det var jo hans egen feil, da han glemte å passe på sin egen hule, den gangen da han forsøkte å stjele barnekullet fra Bart. Jeg blir bare aldri lei av de herlige ancistrusene mine. Man kan jo tenke at jeg "menneskeliggjør" fiskene mine for mye (at jeg leser for mye av menneskelige egenskaper og følelser i dem). Men du verden så mye mer spennende og artig verden blir når man gjør det!

Men Bartesnoppen var såvisst ikke kuet. Han greide faktisk å stjele tilbake hula si...i noen sekunder. Jeg fikk ikke med meg begynnelsen på hurlumheien, for det var den voldsomme romstreringa fra mallene som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Jeg tror Bartesnoppen benyttet seg av sjansen mens Bart jaget bort en av de andre hannene. Og da Bart oppdaget Bartesnoppen ble det liv! To illsinte, fullvoksne ancistrushanner med forkroppen presset inn i den samme hula er litt av et syn. Det ble Bartesnoppen som igjen trakk det korteste strået, men jeg er stolt av at han i hvert fall forsøkte. Så er han ikke så tafatt som jeg har fått inntrykk av i det siste. Jeg håper ikke at han rakk å gjøre noe skade på eggene. Det virker heldigvis som om Bart har noe å stelle med og vokte over fortsatt.

utrolig morro å lese om mallene dine, det virker så levende når du skriver

lurer forresten på litt ang. L128, og du er den eneste jeg vet om som har dem, håper du ikke har noe imot et par spørsmål. sikler nemlig på disse vakre dyrene, og skal sette opp et kar som er stort nok ( i forhold til basen her hvertfall :p).
greia er at jeg og vil ha corydoras i det karet også. disse L mallene liker visstnok godt med strøm, men coryene liker ikke å blåse bort.. så jeg lurte på hvor mye det stormet i karet ditt og om mallene brydde seg veldig om det?

Her er det bare å spørre:
L-128 er ganske tilpasningsdyktige. Jeg har ikke mye strøm i karet, i hvert fall ikke akkurat nå. Tidligere hadde jeg strøm fra det innebygde Juwel-filteret i dette karet, som et tillegg til det utvendige filteret jeg har (som ikke gir noe særlig strøm i vannet slik det nå står). Men jeg ble så dritt lei av at jeg hver uke måtte ha ut og rense powerheadet i Juwel-pumpa pga. at den gikk tett hele tiden, så forrige uke koblet jeg ut den pumpa, og satte opp en luftpumpe (som er langt mer stillegående enn et tett powerhead) i stedet, for å sikre oksygenrikt vann. Det ser ut som om mallene er godt fornøyde for det. Når du nevner det, så får det meg til å innse at ancistrusene mine nå er de første mallene jeg har som har lekt når jeg har satt ned sirkulasjonen. Men, tilbake til mine L-128. De er ikke store nok til å begynne å avle på ennå, så jeg vet ikke hvordan saken blir da. Jeg antar at jeg da kanskje blir nødt til å flytte dem til et kar der jeg kan gi dem mer strøm i vannet.

det er godt å høre så vidt jeg husker så er maller mest avhengig av oksygen som yngel, og disse jeg sikler på er ikke store krabatene, 4-5 cm kanskje. men ei god luftpumpe gjør vel susen håper jeg

Trøste og bære for et aktivitetsnivå som Bart holder. Hvis han fortsetter slik, kommer han til å være fullstendig utslitt før eggene klekker. Han styrer og pusser og jager de andre hannene konstant. Han ligger aldri i ro og bare vifter. Og de andre hannene, inkludert Bartesnoppen, er fryktelig innpåslitne fortsatt. De lar ikke akkurat Bart hvile. Jeg har forresten sett noe i dag som jeg ikke har opplevd tidligere: Først så jeg Bartolomeus jage og nesten banke Madammen. Nå så jeg Bartesnoppen jage henne vekk i fullt raseri. Jeg skjønner ikke helt hvilken funksjon dette måtte ha; å jage unna den damen som har gytt. Jeg kan skjønne det hvis det hadde vært Bart som hadde jaget henne, men de andre hannene?

Akkurat nå så jeg jammen én ting til: Madammen forsøker å komme inn i hula igjen! Jeg syntes ikke hun var så tynn som hun bruker å være når hun har kvittet seg med egg, så jeg tenkte at hun var velfødd nok til å unngå den innsunkede magen som er vanlig etter eggleggingen. Men kan det være at hun ikke har trykket ut alt? Jeg begynner virkelig å lure. Jeg kan ikke si at jeg har hørt noe sted at ancistruser (og andre sugemaller, for den saks skyld) kan legge eggene i flere doser (og det er ingen tvil om at Bart har noe å passe på i hula si, sånn som han holder på). Så jeg føler meg som et stort spørsmålstegn akkurat nå. Hæh???

Jammen har Bart tatt imot damebesøk igjen. Akkurat nå ligger Madammen innerst i hula, og Bart utenfor henne, riktignok gal vei (altså med hodet inn og halen ut), og de andre hannene gjør hva de kan for å forsøke å presse seg forbi. De er helt ville! Denne gangen er Bartesnoppen med på å forsøke å kuppe hula og egglegginga også. Jeg antar at det ikke varer lenge før Bart rygger på plass for å gjøre sitt. Kult. Tenk å få bevitne lek av det samme ancistrusparet to ganger på samme dag! Før dette hadde jeg kun vært vitne til ancistruslek en eneste gang, til tross for at de har lekt mange ganger. Bart er temmelig oppskjørtet der han holder på. Han fyker inn og ut av hula, jager de andre hannene, dirrer og styrer. Han virker faktisk mer oppskjørtet og mindre sint enn tidligere i dag (uten at man på noe vis kan kalle han annet enn hissig). Han har forsøkt å rygge inn én gang, men måtte komme ut og jage de andre før han kom skikkelig i gang. Og der rygget han på plass igjen, og nå ser det ut til at han blir liggende.

Før jeg rakk å poste denne meldingen, var det over igjen. Jeg fikk sett magen til Madammen, og den er fortsatt rund og god. Hva er det egentlig de gjør inni hula? Jeg får skylde på at Bart kun har lekt to ganger før dette, og dermed sikkert ikke er helt erfaren ennå, i tillegg til at de andre hannene er utrolig forstyrrende for han. Jeg kan ikke huske at de var så innpåslitne da Bartesnoppen var den som var sjef og lekte. Kanskje det ligger noe der: Bart har bl.a. Bartesnoppen å bryne seg mot - en fullvoksen hann. Bartesnoppen, derimot, hadde kun mindre hanner å slåss mot. Bart var nemlig altfor sjenert til å blande seg i leken på den tiden, i tillegg til at han lenge også var mindre enn Bartesnoppen.