Jeg synes litt synd på Madammen, jeg. Hun har igjen ligget utenfor hula til Bart og trykket. Hun virker temmelig desperat etter å få kvittet seg med lasten. Stakkars liten har jo forsøkt flere ganger (jeg begynner å mistenke at det har vært mer enn de to gangene. Hvorfor skulle de vente i så mange timer med å forsøke igjen?), og hun er vant med langt raskere avleveringer i hula da Bartesnoppen var hennes utkårede. Og nå slapp hun jammen inn i hula igjen! Jeg får i hvert fall godt med underholdning i dag. Jeg føler meg riktignok nesten som en sportskommentator her jeg sitter på sidelinja og kommenterer.

Bartolfsen har forresten hatt en utrolig særegen oppførsel på utsiden av hula til Bart, noe jeg ikke har observert før. Det virker ikke lenger som om han forsøker å tvinge seg inn, men han oppfører seg som om han selv parer seg. Det får meg til å tenke at disse hannene som er så innpåslitne kanskje ikke bare forsøker å bryte seg inn for å få videreført sine gener, men kanskje de rett og slett forsøker å få genene sine inn "bakveien" - at de slipper melken sin på utsiden, og forsøker å vifte den inn til eggene som er i ferd med å bli lagt? Hannene er like innpåslitne mellom forsøkene til Bart og Madammen, som de er når de begge er i hula, men de oppfører seg likevel annerledes.

Hæh? Jeg oppdaget nettopp at jeg har en ancistrushunn mer enn jeg visste om! Jeg måtte virkelig i tenkeboksen nå, før jeg fant ut hvordan dette kunne være mulig. Man vet jo som regel hva man har av fisk. Den eneste fornuftige forklaringen jeg kan komme fram til, er at dette er en overlevende fra et av de første kullene til Bartesnoppen. Dette karet er et kaos av røtter fra anubiaser o.l. planter, så det er definitivt mulig å gjemme seg bort veldig lenge der. Og siden hun er nesten like stor som den hunnen jeg trodde var minst, har jeg trolig sett dem om hverandre, og trodd at dette var samme fisk.

I kveld har jeg gjenoppdaget et utrolig søtt trekk hos corysmåttiser. De er ikke store kroppene, men likevel kan man se at de "plukker opp maten" når de spiser - dvs. at de aktivt nikker ned. Jeg har jo sett det hver gang jeg har hatt små, men av og til bare oppdager man på nytt det som har blitt en vane å se. Det er lett å oversette denne forskjellen til deres naturlige oppførsel: det er den samme bevegelsen som når de dytter hodet ned i sanda. Men når disse småtassene spiser fra bunnen i en BB-tank, ser det litt småkomisk ut.

PS: De greide det ikke på tredje forsøk heller.

Fôringstid i pestkaret er litt av et syn! Med den digre bølingen jeg har av ancistruser, pluss de tre L-128 (pluss to småmaller til - men de er temmelig sky), står aggresjonen temmelig høyt. Og sugemaller viser det når de er sinte! Man får følelsen av at det er bare muskler i hele fisken. Det er full rulle, og aktiv kamp om malletablettene, så støvskyen står (jeg må se til å få slamsugd der i morgen :-P). Hvordan kunne jeg tro så lenge at ancistruser kun var fredelige fisker? De er fisker med et skikkelig temperament! Før var det bare Bartesnoppen som var hissig. Men etterhvert som de andre ancistrusene har begynt å bli større, har de kommet etter. Alle hannene er hissige i hvert fall. Blant damene er det kun Madammen som har temperament. De andre har nok ikke nådd en størrelse der de tør å stå opp mot den digre dama. Men de vokser, de også, og de er ikke småfisk lenger. Såvidt jeg kan se er den største av de mindre hunnene, Maggie, like stor som den minste hannen, Bartolfsen. Jeg regner med at de nok snart viser at de også vil være med og bestemme. Jeg har fått tatt en titt på magen til Madammen, og nå ser den litt mer slunken ut. Hun fikk nok kvittet seg med litt av lasten til slutt, selv om jeg ikke kan se noe i hula til Bart. Akkurat dette siste betyr i grunnen ikke all verden, da jeg ikke kan se hele hula hans. Jeg får bare sett det ene hjørnet, og der kunne jeg ikke se noen egg. Jeg synes for å være ærlig at han ikke oppfører seg som om han passer på egg heller. Tidligere har han vært mer aktiv med viftingen når han har hatt noe å passe på. Men han ligger ikke akkurat på latsiden heller. Jeg får bare vente og se hva som eventuelt skulle finne på å komme ut av hula hans etterhvert. Madammen må jo ha lagt eggene sine et eller annet sted. Og sånn som de holdt på forleden dag, taler alt for at det skjedde i hula til Bart. Jeg så ikke mindre enn 4 forsøk den dagen - og det var altså de forsøkene jeg så. Hvor mange forsøk de gjorde uten meg til stede vet jeg ikke. Madammen er faktisk litt slitt på nesen etter leken, så hun har nok fått brynt seg litt. Hun er faktisk også litt oppskrapet like ved analåpningen.

Jeg blir bare aldri lei av å se på ancistruser! De er flotte, pene, elegante, morsomme, interessante, nyttige, herlige fisker med personlighet! Av alle sugemallene mine, tror jeg faktisk jeg elsker dem høyest! Men mens svært mange liker dem best når de er små, liker jeg dem best når de er voksne. Ikke for det: jeg liker dem som små også. Jeg lurer på hvordan det er å kysse en slik sugemunn... (noe sier meg at jeg snart trenger å få et mannfolk i huset... ).
Akkurat nå ligger Bartesnoppen og klemmer deler av nesa si mot akvarieglasset. Han minner meg om en unge som klemmer nesa si mot glass. Han er så søt så!

Atrobarna vokser fort. Atrobarn gjør meg alltid litt nervøs. De er så bleke sammenlignet med andre corybarn, og bleke corybarn får meg alltid til å tro at noe er galt. Jeg vet jo nå av erfaring at atrobarn er så bleke - det er fargen deres - men det ser likevel så galt ut...

Nå ser det virkelig ut som om Bart passer på noe (ikke akkurat en overraskelse). Han ligger dypt inni hula si og vifter. Jeg har også oppdaget at han har fått et skikkelig hakk i ryggfinna si. Enten har han vært i slåsskamp, eller så har leken gått litt hardt for seg. Jeg gjetter på det siste, da jeg jo så at Madammen hadde fått noen riper også.

Den selvlagde skiferhula er fortsatt populær, men jeg har oppdaget en svakhet med den: Når jeg kommer inn på soverommet mitt og ser mot akvariet, faller lyset på den slik at det ser ut som om det ligger en død fisk i åpningen. Jeg skvetter like mye hver gang. Jeg vet jo nå at det er falsk alarm, men akvaristinstinktene mine lar seg ikke overtale helt.

Etter en intens innsats med lommelykt og kinnet inntil akvarieglasset, fikk jeg endelig sett at det var noe innerst i hula til Bart. Og såvidt jeg kunne se, så sprellet det også. Det er forøvrig ikke lett å se noe som helst der, da plasseringen av hula er håpløs, samt at Bart gjør det han kan for å sperre den siste resten av innsynet som er igjen.

I går begynte det ene utvendige filteret mitt å bråke noe helt infernalsk. Siden dette er det hardest belastede akvariet jeg har, var det ingen overraskelse at det var utrolig gørrete da jeg åpnet filteret. Det som derimot var overraskende var at problemene fortsatte etter filterrensen. Først fikk jeg ikke startet filteret. Jeg hørte det duret, men det var null sirkulasjon. Etter masse fram og tilbake tok jeg rett og slett og blåste ut dritt fra inn- og utslangene. Jeg fikk endelig startet elendigheten, men etter en time bråkte det like infernalsk igjen. Jeg fant ikke noe feil da jeg åpnet filteret på nytt, men da jeg ingen forsøkte å blåse i slangene, fikk jeg overhodet ikke noe igjennom på innslangen. Hæh? Den hadde da vært åpen for en time siden? Så var det å begynne å plukke tingene fra hverandre. Dette er det eneste filteret jeg bruker [URL=http://www.aquaristikshop.com/cgi-bin/neu/webshop.pl?f=NR&c=400430+*+400530&t=temartic_e&userid=DEeM0gzjVS087YHUz7jEt3kUFgnVSC5OmAe]dette settet[/URL]. Jeg har ikke vært begeistret for det noen gang (det var med et filter jeg kjøpte brukt). Det er for stort og klumpete for meg. Og sansen for settet ble ikke bedre av dette. Siden dette er kantete (90 graders vinkler), setter det seg lettere dritt fast. Uansett hvor mye jeg plukket det fra hverandre, gikk det ikke an å blåse ut klumpen av dritt som hadde satt seg fast i toppen. Til slutt måtte jeg plukke den så i enkeltbiter som overhodet mulig, og så pirke ut elendigheten. Jeg var ikke i seng før halv fire i natt... Men nå fungerer det i hvert fall slik det skal, og fiskene er langt mer fornøyde enn de var i går.

Jeg advarer mot dårlig overtrøtthumor:
Jeg har en liten fryseboks øverst på kjøleskapet - en med egen dør og to hyller inni (hyller, ikke skuffer). Siden jeg hele tiden glemmer at jeg også har en fryser i kjelleren, er denne fryseboksen overfylt, og nesten halvparten av innholdet er fiskemat. Blant fiskematen er den store posen med sjømatmix som jeg bruker til kulene. Denne inneholder blåskjell, reker og blekksprut (og trolig også akkar). Nesten hver gang jeg åpner den overfylte fryseboksen, kommer denne ramlende ut. Så da kan man jo si at jeg har flyvende calamare?

For noen dager siden oppdaget jeg at et lite eiketre hadde våget seg opp av singelen på nedsiden av huset. Det er 20 cm høyt, og har hele to blader. Dessverre står dette på naboens del av eiendommen, samt at det er på et sted der det er upraktisk å ha et tre, så det må nok vike plassen. Men det hadde vært kjekt å ha et helt eget eiketre som leverandør av eikeblader hver høst.

Haraldene mine er lik seg selv. De er fortsatt sky (men ikke så ille som før jeg flyttet dem), og liker ikke å ha mennesker i samme rom som akvariet deres. Når jeg kommer bort til dem, fyker de noe voldsomt til alle kanter. Det er nesten vanskelig å fortstå at det bare er 5 individer som fyker så voldsomt rundt. De oppfører seg egentlig ganske annerledes enn de veldig sky C-140. C-140 blir bare borte når de spretter unna. Haraldene liksom spruter unna i alle retninger, som om noen fyrte av en kinaputt midt i flokken deres.

Når det gjelder haralder kontra sterbaier, finner jeg faktisk sterbaiene vakrest (hva er det med forholdet man får til sin første coryart?), men haralden har sin egen skjønnhet, de og. De er vakre, det er det ingen tvil om, men de har liksom en annen type skjønnhet, selv om de er så like sterbaiene. Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte dem (når angrer man egentlig på å kjøpe nye coryarter? ), og jeg skulle bare ønske jeg hadde en litt større gruppe. Det tror jeg ville ha vært bra for dem (eller, jeg vet det ville ha vært bra for dem), og jeg tror det også ville ha hjulpet på skyheten deres. Selv om dette er en vanskelig cory å få oppdrett på, så skal jeg ha barn på dem en gang. Tenk så søte slike småharalder må være... *drømme*

Inger Anne

For noen dager siden oppdaget jeg at et lite eiketre hadde våget seg opp av singelen på nedsiden av huset. Det er 20 cm høyt, og har hele to blader. ;-) Dessverre står dette på naboens del av eiendommen, samt at det er på et sted der det er upraktisk å ha et tre, så det må nok vike plassen.

Ha, det treet hadde jeg spadd opp tvert og plantet på et mer egnet sted - på MIN del av tomta
Naboen merker ingenting. Du koster selvfølgelig pent igjen hullet etter deg og glatter over, så legger hun ikke merke til det engang at noen har vært og flyttet på en eikespire i nattens mulm og mørke!

Hehehe. Hun kommer såvisst ikke til å savne treet. Det eneste hun ville ha gjort med det, er å sprøyte Roundup på det. Men jeg har ikke plass til trær i hagen min. Det holder med de 3 frukttrærne jeg har. Det er ikke mange kvadrat hage jeg har å spre det på. Men du får meg til å gruble litt nå, om det er noe sted jeg kan snike det inn...

Jeg har en button det står: "Alt du gjør i dag er galt. Gå hjem og legg deg!" I dag er en slik dag. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det ikke-akvaristiske, annet enn at jeg bl.a. satt i åkeren og tynnet gulrot og gråt om hverandre. Men selvsagt har det også røket et filter her også, for å toppe resten av dritten denne dagen. Det er ganske typisk: jeg hadde besøk av en venn som skulle kjøpe fisk av meg. Jeg måtte ta ut filteret for å få tak i fiskene (hysterisk livredde atroer. Dere kan tenke dere selv...). Dette er en gammel Fluval 3 (altså ikke +, men den gamle serien). Vi klagde litt over at ingen av oss likte disse filtrene, men jeg sa også: "De er som Duracell-batterier. De varer og varer og varer." Jeg skulle ha holdt kjeft. For etterpå var det ikke snakk om å få liv i det igjen, til tross for alle mine Fluval-knep (og jeg kjenner Fluval-filtere meget godt). Jeg skal gi det en siste sjanse, å gi det en skikkelig pause før jeg forsøker å starte det på nytt. Men denne teknikken har jeg ikke noen tro på vil hjelpe her. Det er en teknikk som kunne hjelpe på det utskjelte Sera-filteret mens jeg hadde det. Heldigvis har jeg ett filter innkjørt Fluval-filter til overs for tiden. Det har stått en Fluval 4+ ekstra i corysuppa på soverommet, etter at det eksterne Eheim-filteret hadde stått mens jeg var på påskeferie. Men det eksterne filteret er jo innkjørt på nytt nå, så da kan jeg flytte Fluvalen. Det blir riktignok en ombyttingsjobb, da en Fluval 4 er for stor til å få plass i karet til atroene. Jeg håper bare jeg har en Fluval 3 å bytte med i ett av de andre store karene på soverommet. Hvis ikke kan det bli problematisk en uke eller to (så snart jeg får flyttet to av akvariene mine, vil jeg helt sikkert få frigjort en 3-er).

Som dere altså hører, så har det også vært noen coryer som har flyttet hjemmefra i dag. Det var både triller og atroer som nå reiser til et nytt hjem. Jeg synes så inderlig synd på coryene når jeg skal fange dem inn. De er så vettskremte. Og dere kan tenke dere hvor livredde de sky atroene var! Stakkars små! Trillebarna gikk i corysuppa, og der lever også schultzeiene. Og jammen dukket det opp en liten tass som jeg ikke kan skjønne annet enn måtte være en schultzeismåttis. Så da har de greid å leke igjen, uten at jeg har visst om det. Det både forbauser meg og forbauser meg ikke. Det forbauser meg ikke, ettersom jeg egentlig har ventet på at de skulle leke igjen (damene er gørrfeite). Men det er godt gjort at jeg ikke har fått med meg at de har lekt, da de bruker å klistre mesteparten av eggene på glasset. Det har de ikke gjort denne gangen. Det kan ikke ha vært mange eggene heller, da jeg bare så denne ene tassen. Men schultzeiene bruker ikke akkurat å legge noen få egg...

Også hos atroene så jeg småtasser. De er ganske sikkert fra det samme kullet som småtassene som er under oppvekst på kjøkkenet.

Kjenner meg veldig godt igjen her ja, både når det gjelder pumper som ikke vil starte igjen og fanging av vettskremte coryer. Tror det er derfor jeg utsetter og utsetter salg av div. coryer samt flytting av disse til andre kar da jeg hater å fange de pga. stresset jeg utsetter de for.
Så skjønner deg veldig godt .

Jeg fikk faktisk liv i pumpa igjen. Jeg forsøkte å sette den i gang igjen, uten resultater. Men så oppdaget jeg at akselen (eller hva det nå heter) lå på bunnen av akvariet. *Rødme* Med den på plass, startet filteret igjen, gitt.

Hehe bra at det ikke bare er meg som ikke alltid har hodet på plass,

I dag er absolutt ingenting på plass i hodet. Jeg greier rett og slett ikke å tenke (enda mindre enn normalt ). Jeg har sovet halvparten av hva jeg bør de siste to nettene. Og 3 timer gulrottynning (men nå er jeg takk og pris ferdig) med innlagte tårer hjelper ikke. Jeg er absolutt, totalt utslitt.

Det er ingen tvil om at jeg er sliten for tiden. I går greide jeg å sovne fra vannbyttene jeg holdt på med. Jeg hadde igjen et akvarium som skulle fylles med vann, men sovnet på sofaen før jeg fikk satt i gang. Dermed våknet jeg til et halvfullt kulekar, der filteret har vært avslått hele natta. Ikke bra! Kulefisk og døde filterbakterier er ikke en god blanding. Døde filterbakerier er ikke bra uansett, men kulefisk er enda mer sårbare i forhold til slikt. Jeg har nå fått fylt karet igjen, og satt i gang filteret. Jeg skal teste vannet flere ganger utover dagen. Ser jeg økning i ammoniakk eller nitritt, får jeg finne litt filterguffe å kickstarte filteret med. Det passer utrolig dårlig at dette skjer nå. Jeg må reise bort en uke før jeg egentlig hadde beregnet at ferien min skulle starte (må i begravelse i Trøndelag), og da får jeg ikke fulgt opp med vanntester og vannbytter. Heldigvis har en noen få dager å få litt oversikt og kontroll på i hvert fall.

Auda :o

Håper det ordner seg for Kulefiskene dine Det går sikkert bra

Testing av vannet hos kula nå i kveld viser at det ser ut til at noe av filterbakteriene har overlevd. Jeg håper det holder seg sånn. Det er såvidt målbar nitritt (og dette er JBL-tester, og der skal det ingenting til for å få utslag). Det ser også ut som om det bare er såvidt målbar ammoniakk. Dette siste kan jeg ikke si 100 % sikkert, da jeg har mistet fargeskalaen til testen, og må sammenligne med et bilde jeg har funnet på nettet. Men det er i hvert fall i den nedre delen av skalaen - det er helt sikkert. Jeg skal droppe å fôre i dette karet i dag, og så heller ta det på morgenkvisten, slik at jeg kan følge med litt tettere da. Jeg liker ikke å ha det sånn som dette like før jeg må reise bort.

I hula til Bart er det nå massevis av småttiser, og de er klare for å flytte hjemmefra. Ancistrusbarn i denne alderen er bare vanvittig søte. Bittesmå, perfekte sugemaller! Madammen ser forresten ut som om hun har kvittet seg med egg igjen, men gudene må vite hvor hun har gjort det. Bart passer jo fortsatt på ungene fra forrige egglegging, og jeg har sett alle de andre hannene framme i kveld. Jeg trodde en stund at det kunne ha vært hos Bartolomeus, men han tittet fram til slutt, og oppførte seg ikke som om han hadde noe han måtte passe på. Vel, det betyr i hvert fall at Madammen ikke er klar for ny egglegging når Bart slipper ut småbarna. Jeg kunne ikke se en eneste albino blant barna til Bart. Så da kan det virke som om Madammen ikke har noen slike gener i det hele tatt. Jeg synes forresten at albino ancistruser har en nyydelig farge. De er langt mer orange enn L-144. Men jeg skal på ingen måte påstå noe annet enn at L-144 er pene også.

Jeg tror jeg har bestemt meg for å selge gruppa mi med c. schultzei. Jeg orker ikke mere neglebiting på om "skal de leke nå igjen...?" Jeg er bare utrolig usikker på hva jeg skal ta for gruppen, og faktisk også usikker på hvor mange de er. Jeg kan liksom ikke legge ut for salg: mellom 10 og 20 individer, selges samlet...
Jeg går nemlig med litt planer om å "oppløse" corysuppa, dvs. å la alle coryene der flytte, og overlate karet til superne. Det plager meg litt at superne har såpass liten plass som de har, og jeg vil gjerne ha en endring på det. Og eneste mulighet til å gi dem bedre plass, er corysuppa. Og siden jeg er så oppsatt på å få superne til å leke, er det ikke aktuelt at de deler plassen med noen andre heller. Hvis jeg altså kaster ut gruppen med schultzeier, blir det lettere å finne plass til de andre som må flytte ut: C-102, C-121, brochis splendens. Jeg har på følelsen av at det skal være en art til der, men jeg greier ikke å komme på hva det skal være (og å se dem er umulig uten å fôre dem først). Hvis det nå er disse tre artene, får splendensene flytte for seg selv, i det tidligere hjemmet til superne, og de to andre flytte sammen i det tidligere hjemmet til Koseklumpen (suvattiien min) når han flytter over i større kar. Nei, vent litt! Da blir jeg jo et kar i manko! Jeg hadde lovet trillene mine å kunne flytte for seg selv i sommer, og de skulle få karet til Koseklumpen. Da må jeg gruble litt til. Hmmm...da står jo 63-literen, som jeg hadde tenkt å konvertere til lekskar, i fare for å igjen bli brukt til noe annet. Dette bare beviser det jeg har tenkt lenge: jeg må bare få tak i en 128-liter til, og så bein til en 150-liter. 128-literen blir da gjort om til saltvannsakvarium (når jeg har råd til det - og gudene må vite når det blir), og får beina som 150-literen skal flyttes opp på når jeg får flyttet den. Beina som 150-literen skal få er egentlig understellet til en 128-liter. Men hvis jeg får hostet opp understell til en 150-liter, har jeg altså understell til en 128-liter - og den er det selvsagt mulighet til å bygge ut om jeg vil ha en hel reol etterhvert (og det vil jeg jo). Sump har jeg, pumpe har jeg, og forhåpentligvis skummer snart. Da mangler bare delene til å lage en DIY overrenningsboks, samt slanger/rør til og fra sumpa. Og så LS og refugium selvsagt. Men alt går dessverre etter hva jeg har råd til, og jeg har ikke råd til noe for tiden. Bunnlag glemte jeg i lista mi også: Aragamax.
Tilbake til omstokkinga mi: Trillene skal få et kar for seg selv. Superne skal få et kar for seg selv. Da må de øvrige fiskene flyttes. Jeg tror kanskje jeg skal la C-102 flytte inn der trillene bodde før (stakkars duplicareusene, som da må dele tank med to arter som støvsuger coryegg). Brochisene får det gamle hjemmet til superne, slik jeg først tenkte, og så får C-121 midlertidig flytte inn i 63-literen. Det blir et midlertidig hjem, da jeg synes plassen blir for trang for hele gruppa.

Bart har tydeligvis sluppet barna sine nå, for jeg så nettopp at han hadde damebesøk! Jeg aner ikke hvor lenge han har hatt damebesøk, og om det skjedde noe spennende der, men besøk hadde han. Jeg så nemlig nettopp en av de andre hunnene (altså ikke Madammen) titte ut av hula. Bart forsøkte å sperre henne inne, men hun greide å snike seg ut. Bart er nå i full aktivitet inni hula si, så enten steller han egg, eller så steller han hula og gjør den fin til litt kveldskos. Hunnen som besøkte Bart er den eneste albino hunnen jeg har. Hun har fått navnet Maggie (Simpson), delvis pga. fargen, og delvis pga. at hun har en sugemunn (jeg tenker på Maggie som alltid sutter på smokken sin). Det hadde vært moro om det ble barn av Bart og Maggie, for to albino foreldre gir albino barn. Jeg tror faktisk at de to har kost seg sammen før. Jeg mistenker nemlig sterkt at hun var den involverte hunnen da Bart lagde sitt aller første kull, ennå mens Bartesnoppen var kongen i karet. Det var forøvrig det kullet Bartesnoppen forsøkte å kuppe, noe som jo førte til at han mistet alt han hadde i stedet.
Det er forøvrig fornuft i tanken om at det blir Bart og Maggie denne gangen. Madammen har jo ikke noe lager av egg akkurat nå. Jeg lurer fortsatt svært på hvor hun gjorde av eggene hun hadde. Det er nemlig ingen hanner som ligger og vifter for tiden. Selvsagt med unntak av alle hannene som i dette øyeblikket ligger utenpå hula til Bart og vifter. Det er nemlig nok en grunn til å tro at det skjer noe spennende der i kveld/natt. Hehehe! Bart er skikkelig oppskjørtet i kveld - det er det ingen tvil om. Jeg kan ha nevnt det noen ganger: Jeg elsker ancistruser!

Bartesnoppen og Bartolomeus holder på med stirreleken akkurat nå. De ligger vendt mot hverandre, med 2-3 cm klaring fra snute til snute, og glor på hverandre. Jeg håper ikke det betyr at de har tenkt å barke sammen igjen. Det var jo disse to kamphanene som holdt det gående i en time den gangen.

Bart har nå oppvist en helt utrolig viftemani, så jeg måtte titte inn i hula for å se om det hadde blitt noe på ham. Til min store overraskelse fant jeg ut at han ikke hadde sluppet ut det tidligere kullet sitt. Det sprellet livlig av godt kamuflasjefargete og utrolig søte småancistruser. Hva Maggie gjorde der inne da, det aner jeg ikke. Og det var jo tydelig at Bart var meget villig når det gjaldt henne. Han forsøkte rett og slett å sperre henne inne i hula, slik at hun ikke skulle kunne snike seg ut, noe som er typisk når de leker. Dama skal liksom ikke slippe ut før hun har levert lasten sin. Jeg har forøvrig ikke fått tatt noen titt på magen til Maggie. Hun er en sky liten fisk (bare halvparten så stor som Bart, selv om de var like store da jeg kjøpte dem), så hun er ikke særlig velvillig når det gjelder å vise fram magen sin. Jeg tviler på at jeg får se noe av den før natta har senket seg over karet. Kanskje litt mat kan hjelpe på. Det er nesten alltid løsningen når man vil få studert fiskene sine: mat!

Synes det stortsett er okei og lese innleggene dine, men dette for tung vindt.....
Legg inn noen mavsnitt av og til så bliur det lettere for oss som har passert 35 år.

Skribenten er også over 35, bare så det er sagt.

Puh! Nå er jeg våt og svett igjen. Jeg må på en ikke planlagt ferie (begravelse, som jeg kombinerer med en planlagt 50-årsdag, bryllup og ferie etterpå), så det er mye å ta tak i før jeg reiser. På toppen av det hele skal jeg ha med meg fisk oppover - fisk som skal selges. Og disse fiskene er det ikke lenge siden jeg fanget inn sist. De skulle nemlig selges for 1 1/2 uke siden, og jeg måtte opp halv sju om morgenen, for å fange dem inn før jeg skulle dit. Men da jeg møtte kjøperen, trakk han seg. Nå skal de forsøkes selges igjen, denne gangen til flere forskjellige folk. Og for å få skikkelig oversikt over kjønnsfordelingen, ble jeg jammen nødt til å fange inn samtlige på nytt. Mallene (L-144) skjønte hva som var under oppseiling da jeg kom med håven, så de var mer nervøse denne gangen. Men jeg var også godt inni det å fange inn sugemaller, så det gikk veldig greit, faktisk. Nå ligger de alle sammen og furter i litt vann i noen plasttanker på kjøkkenet. Der skal de få være til i morgen, før noen av dem pent skal pakkes i poser, og bli med meg på tur. De andre skal få slippe ut hos atroene - et kar som det er mye lettere å både se og fange inn fisk i. En av søskenene deres bor der allerede (en av mirakelfiskene mine som egenhendig (eller finndig) greide å flytte seg fra ett akvarium til et annet), så de kommer til kjentfolk. Det som bekymrer meg etter innfangingen er at jeg ikke kunne finne faren deres. Mor fant jeg. Også "onkel" (en annen hann), men ikke far i huset. Og jeg tittet alle steder det er mulig å gjemme seg bort. Jeg skal ikke avskrive han helt, da maller har en helt egen evne til å forsvinne for så å dukke opp igjen, men jeg fatter ikke at han kan ha gjemt seg så grundig vekk. Det som også er deilig med at jeg nå får flyttet vekk bølingen med de halvvoksne barna er at jeg kan dempe litt på fôringen. Jeg har vært så nervøs for at de minste L-144-barna ikke skulle få nok å spise, så jeg har overfôret en smule. Jeg har nemlig lagt merke til at det yngste kullet har hatt dårligere vekst enn de større søskenene. Nå får de også sjansen til å ta igjen det de har mistet. Det er bare utrolig deilig å få "luket" ut litt fra det karet.

Madammen skremte nesten vettet av meg da jeg skulle legge meg i går. Jeg tok en titt inn til ancistrusene, og der svømte det en ancistrus som så ut som om den hadde fått revet av skinnet på nesa, med tentakler oppå, og at det nå lå og blafret oppå nesa. Det var motbydelig å se på. Men så begynte jeg å telle ancistrushanner, og alle de 4 jeg fant var jo i fin form. Litt senere fant jeg Madammen pent pyntet med restene av et planteblad, og da skjønte jeg sammenhengen. Men dere aner ikke hvor utrolig ekkelt det var mens jeg ennå trodde det var alvor! Jeg trodde for å være ærlig at Bartesnoppen og Bartolomeus hadde vært i tottene på hverandre igjen, og at Bartolomeus var den som hadde blitt skadet denne gangen. Så var det altså litt planterusk, takk og pris!

Er det noen av dere som husker historien om Frode Filter, en historie et annet medlem her på AF skrev om sin unge palett han hadde funnet i filteret? Vel, i dag har jammen jeg fått en liten Frode selv. Pga. tordenvær i dag, kom det to svært korte strømstans, og typisk nok var det to av de utvendige filtrene som ikke startet igjen etter strømstansen. Det ene visste jeg at jeg måtte rense, så det var greit nok. Det var den utvendige Fluvalen i pestkaret. Fluval har gode utvendige filtre de, men denne modellen er litt upraktisk å rense når det trengs. Jeg kunne overhodet ikke tenke meg at det kunne være noen småtasser som hadde greid å lure seg inn i filteret i dette karet, så jeg tømte hele elendigheten i badekaret. Heldigvis gikk sluket tett, for plutselig så jeg en liten en som svømte for harde livet. Det var ikke annet å gjøre enn å rett og slett plukke den opp med fingrene, og så slippe den ut der den egentlig hørte hjemme. Jeg håper den får et godt liv der, og at den nå er stor nok til å unngå de sultne munnene i det karet. Det er i hvert fall massevis av gjemmeplasser der.

Jeg slet skikkelig med å få i gang filteret igjen. Og mens jeg jobbet med det, oppdaget jeg til min store overraskelse at palettene har barn igjen. Vanligvis bruker det ikke å komme som en overraskelse i det hele tatt, da palettbarn normalt betyr at all annen fisk befinner seg i det motsatte hjørnet av akvariet. Men slik har det ikke vært denne gangen. Jeg har sett at palettene har vært aggressive, men aggresjonen har også vært rettet mellom ektefellene. De har vært så aggressive som de bruker å ha når de har egg, men ikke slik de bruker å være når eggene blir til barn. Og de har hatt disse ungene en stund, for de hadde rukket å bli en cm lange, og tydelig mer fisk enn yngel.