Selv om jeg er på ferie, er det alltids litt å skrive om.
Først og fremst sitter jeg her i Bergen og biter negler over varmen som er. Når jeg er bortreist har jeg jo ikke muligheten til å ha alle vinduer åpne hjemme hos meg, og jeg vet hvor varmt det blir uten lufting. Eller, jeg vet hvor varmt det blir med lufting, og den varmen er i meste laget. Det er ikke muntre tanker å forestille seg hvordan det da må være uten lufting der hjemme. Jeg håper inderlig at de greier seg igjennom varmeperioden. Jeg har noen innom som lufter litt hver dag, men det blir trolig som et lite spytt i havet. *SUKK!* Jeg greier bare ikke å la være å tenke på det. Forresten: hvis noen av dere bergensere har lyst til å treffes, er jeg altså i byen noen få dager.

Det ble jo med noen L-144 med på ferieturen, og 3 av dem ble med helt til Trøndelag. De greide seg fint de. Selv om jeg hadde latt være å fôre dem en dag eller to på forhånd, hadde de en utrolig evne til å drite fortsatt. Ettersom jeg kom opp til Trøndelag på nattestid, ble det ingen overlevering før dagen etter. Med tanke på det, hadde jeg tatt med en pose med helt rent PH-senket vann, en liten plasttank og en luftpumpe. Så da slapp jeg ut fiskene med vann og alt i plasttanken, satte til det rene vannet, og ga dem lufttilførsel. Der lå de og furtet og var litt nervøse til dagen etterpå, før det ble ny innfanging og kjøring. Tenk, noen småbarna mine har nå flyttet til Nord-Trøndelag! Så blir det altså trøndere av dem (noe jeg ikke er ulykkelig for, trønder som jeg selv er).

Det gleder meg forresten å ha fått flyttet dem ut. Akvariet de bodde i var veldig overbefolket. Det var hardt belastet før L-144-ene lekte, og så ble det jo to kull L-144-barn i tillegg til de tidligere innbyggerne. Det første kullet har vokst godt. Det andre kullet, derimot, har nok lidd av at det har vært så tett befolket. De har vokst langt dårligere enn sine eldre søsken. Jeg håper nå at får riktig vekst, nå som de slipper å måtte slåss om maten med sine storesøsken. Dessuten vil også vannkvaliteten bli bedre med mindre fisk. Og det er mindre sjanse for at filteret tettes til, når jeg kan fôre med litt mindre malletabletter. Dette karet skal forøvrig oppgraderes til et kar som er 20 liter større. Jeg gleder meg! Jeg har bare ikke villet gjøre dette like før jeg reiser på ferie, sånn i tilfelle det skulle oppstå noen lekkasjer eller noe sånt. Jeg liker uansett å ha kontroll når det gjøres endringer.

Hadde vært utrolig kjekkt å treffe deg igjen da Inger Anne å fått en skikkelig fiskepreik
er det noen mulighet tirsdag formiddag eller onsdag ettermiddag /kveld ?

Da må det bli tirsdag formiddag. Jeg reiser trolig fra Bergen onsdag kveld (reiser en kjapp tur til Sogn før jeg reiser hjem). Det er litt avhengig av hvor jeg kan gjøre av bikkja. Hvis en av ungene (de er store unger, bare så det er sagt ) er hjemme, er det ikke noe problem. Men hvis det ikke er noen hjemme, må jeg ta henne med meg - og da er det greit om vi møtes utendørs. Jeg har sagt i fra her at jeg har lyst på en tur til sentrum en dag (jeg har lyst til å titte innom dyrebutikken på Galleriet, og Aquazoo også), men det avhenger altså av bikkjepass. Jeg vet mer i morgen. Dra gjerne med deg flere Bergensakvarister også, hvis du vet om noen.

OK

I går ringte min plagsomme nabo meg, og var bekymret for at det durte fra etasjen over henne. Jeg kontakten fuglepasseren min, og ba henne stikke innom og sjekke. Det viste seg at det var det eksterne filteret i 180-literen min som bråkte. Dette er en Fluval 403. Hun tok med seg mannen sin, og sammen åpnet de filteret (ingen av dem er akvarister - jeg fatter ikke hva de tenkte på), uten å kontakte meg og spørre om råd først. Og da de satte det sammen igjen, lakk det. Denne Fluval-modellen har en pakning som det ikke er innlysende hvor skal sitte (jeg måtte søke lenge på internett for å finne ut hvor den skulle være, og jeg er teknisk anlagt av meg), og jeg regner med at det er denne som er blitt plassert feil etter den ble åpnet i går. Og det er såpass komplisert å instruere sammensetningen av filteret over telefon, samt at jeg ikke ville føle meg trygg før jeg selv hadde sett det - jeg som kjenner filteret, så dermed måtte jeg be dem om å stoppe det. I stedet ba jeg dem hente en Fluval 4+ som har gått parallelt med et annet filter i en av 120-literne mine. Heldigvis er denne modifisert, men jeg føler det likevel ubehagelig å tenke på at den overbelastede 180-literen nå kun er filtrert av et innvendig filter. Det hjelper ikke akkurat på neglebitingen jeg har her jeg er på ferie.

Da var jeg endelig hjemme igjen, og jeg var spent på hva jeg kom til å finne her etter varmen. I dag har det regnet, og likevel var det tett oppunder 30 grader her inne. Hvordan det har vært her når det har vært sol, tør jeg ikke tenke på. Dessverre var det noen fisker som hadde bukket under i varmen, men heldigvis ikke så mange (i hvert fall ikke som jeg kan se ved første øyekast). Jeg har mistet kampfiskhunnen min, og 3 eller 4 killier. Det er det jeg kan se så langt. Alle kulene er på plass, til og med Houdini, som bruker å gjemme seg i noen uker før jeg finner henne. Det har forresten også vært en massiv nedsmelting av akvarieplanter. Det er skikkelig guffent, fordi det betyr masse halvråttent plantemateriale som er med på å ødelegge vannkvaliteten. Nytt liv har også kommet til. Palettene har greid å oppfostre 2 små denne gangen (og det er godt gjort i dette karet, selv for hissige paletter), og det virker som om de er for store til å bli spist nå. I hvert fall svømmer de fritt rundt i akvariet, uten å være redd for rovdyr. For å være ærlig, ville jeg ha trodd at de så absolutt var små nok til å bli spist, men det er mulig denisoniene har mer respekt for palettbarn enn ancistrusbarn. Jeg tror Bart ligger på et nytt kull, men tør ikke si det sikkert før jeg har fått litt bedre tid på meg. Nå skal jeg sove litt, og så er det til med å rengjøre og sette i gang igjen det utvendige filteret som har stått den siste tiden. Det ser ut til å ha gått fint med bare Fluvalen der, i mangel av et fungerende utvendig filter. Puuuuh!

ja, bart simpson fikk han noen yngel på første forsøk? har ikke vært inne her på leeeenge så ikke fått d med meg.

Det ble yngel på første kull i Bartesnoppens gamle hule - men det var faktisk Barts andre kull. Det første hadde han da han forsøkte seg i den andre hula i karet, og det var den Bartesnoppen forsøkte å kuppe, og dermed mistet den hula han allerede hadde. Men om noen av småtassene overlever de sultne munnene som ellers finnes i karet, finner jeg ikke ut før om noen måneder. Så langt har det vokst opp 2-3 småtasser tilsammen i dette karet (pluss tre som jeg rakk å flytte før de ble spist), av 8-10 kull! Denisoniene mine er lynkjappe til å forsyne seg så snart de små viser seg.

Jeg kan ikke finne ett eneste av atrobarna jeg slapp ut i oppvekstsentralen før jeg reiste. Jeg frykter at varmen har blitt for tøff for dem. Det er jo alltids en sjanse for at noen av de gjemmer seg, men det kan ikke være mange. Det er ganske lett å få oversikten der. Jeg kan ikke en gang se noen av dem i javamosen.

Den største L-177-en min har vokst! Jeg er fornuftig nok til å tenke at han kan ha vokst før jeg reiste, men jeg bruker jo å se han daglig, så det er merkelig om jeg ikke har lagt merke til det. Han har blitt en stor kjekkas. Og ikke minst hissig! Men det er slik det skal være. Golden nuggeter er territoriale, ikke bare mot egen art. Men det er kult å ha en stor GN! Han er langt større enn den andre L-177-en han bor sammen med. Men fargene og tegningene på lillemann er finere. Og, nei, det blir neppe bilder. Disse er sky overfor mennesker, og skvetter unna så snart de ser noe som helst røre seg utenfor akvariet.

Godt å høre at du er vel hjemme igjen og takker for utrolig kjekkt besøk av deg
Veldig kjekkt å hilse på Kaisa og ,herlig hund

Har tenkt en del på hvordan det gikk med fiskene dine i varmen hjemme og synes det var synd at du mistet noen .Håper inderlig at noen atrobarn dukker opp igjen . Plantene er jo en annen sak ,en får ikke det samme forholdet til de selv om det er trasig å miste fine planter og da .Det kan jo hende de kommer seg nå som "matmor" er hjemme igjen og kan stulle og stelle med de

Velkommen hjem! Velkomst-bukett
(jeg trengte en unnskyldning for å poste et blomsterbilde her, hehe)

Tusen takk for blomsterhilsen, Mona! Planten min har ikke funnet veien ned i jorda ennå, men den har blomstret som bare det under reisen. Ganske utrolig egentlig. Jeg oppdaget da også til min glede at dette er en "enkel" rose. Med enkel mener jeg at det ikke er så mange kronblader. Jeg liker dem enkle. Bedet der rosen skal stå er nå et eneste villniss av ugress etter ferien. Jeg gleder meg ikke til å ta et tak. Det blir en skikkelig jobbedag i morgen, både innendørs og utendørs, så her er det ikke lov til å være sliten etter reisingen.

Det var også utrolig kjekt å møte deg, Sølvi. Synd at jeg ikke fikk hilset på hunden din. Men jeg tror det hadde blitt litt vel livlig med Kaisa og din hun i samme rom. Men jeg fikk jo forelsket meg i flere av fiskene dine. De klovnefiskene var bare så utrolig sjarmerende der de koste seg i korallen sin. De gnikket seg nedi hele tiden, og nøt det helt tydelig. Jeg mistenker sterkt at det blir en klovneart her i huset en gang også. Men aller først blir det supersjarmøren (salariasen) som blir kjøpt inn når jeg kommer så langt som til å få i gang et saltvannsakvarium.

Her i mørket ved leggetid ser det ut som om også guppyene mine har tatt kvelden. Jeg kunne ikke se en eneste en ved fôringstid. Men det er så mørkt i karet at jeg ikke kan si det sikkert før det er morgen. Hvis det er som jeg tror, er det ganske utrolig, da dette karet er det som er aller best beskyttet mot overopphetingen. Det står under halvmeteren unna det eneste vinduet som var åpent mens jeg var vekke, og er derfor det karet som burde ha lavest temperatur av alle (det er en varmekolbe der, så det er ikke det at det har blitt for kaldt heller). Ganske ubegripelig altså.

Jeg tror ganske bestemt at Bart har noe å passe på. Han kom ikke ut da jeg fôret. Og med tanke på at de ikke har fått mat på to uker, må han ha gode grunner til å forbli i hula si.

Midt i min fortvilelse over atrosmåttisene som ikke greide ferien, oppdaget jeg nettopp at de få som gikk i samme kar som foreldrene, de har greid seg. Jeg renset nettopp et filter der, og da så jeg plutselig to småtasser som pilte avgårde. Jeg ble rent varm om hjertet, jeg.

Det stemte forøvrig at guppyene også hadde tatt kvelden. Den eneste fordelen med det, er at nå har jeg et ekstra akvarium å ha corysmåtasser i når høsten kommer. Jeg kommer ikke til å anskaffe guppyer igjen.

I tillegg til fiskene, kan jeg også føre opp et par epliser på lista over hetebølgeofrene. Men utover det, tror jeg at det er flere. Innetemperaturen er nå på behagelige 23 grader, nå som jeg kan ha to vinduer oppe hele tiden. Det er deilig for både folk og fe!

Da jeg var i Bergen, stakk jeg innom et par dyrebutikker. Tanken var at jeg skulle innom Aquazoo og dyrebutikken som ligger i Galleriet. Men først stakk jeg innom butikken som var i gangavstand fra min bror: dyrebutikken i Drotningvik. Det var ikke noe særlig spennende fisk der, men til min store overraskelse fant jeg ut at de hadde Amtra eikebarkekstrakt. Jeg har ikke fått bestilt opp mer (må snart sparke meg selv i baken), og jeg er nesten tom. Så da fikk jeg kjøpt en liten flaske jeg kan bruke inntil jeg får skaffet meg en 3-liter. Prisen var selvsagt langt høyere enn jeg normalt betaler, men det får bare gå. Jeg fikk også tak i en spennende liten huleting - 3 tynne kjeramikkrør som hang sammen, og som hadde en metallrist bøyd over. Metallristen er for å feste mose på. Jeg synes at hulene som sebraene har er altfor store for dem (i hvert fall inntil de vokser en del), så da kan jeg bruke disse minihulene hos dem i stedet. Jeg tror for å være ærlig at de vil trives bedre med disse hulene, siden det passer størrelsen deres mer.

Onsdag forrige uke var dagen som var satt av til å besøke de to andre butikkene. Jeg har en lang erfaring med å kjøre meg på vidvanke i Bergen. Det går ikke én ferietur dit uten at jeg havner på andre siden av byen. Galleriet var første stoppested - i hvert fall var det meningen. Jeg fant faktisk Galleriet på første forsøk, men så var det å finne et sted å parkere bilen. Etter to æresrunder i sentrum, befant jeg meg plutselig i en lang gate som definitivt ikke gikk i riktig retning. Og plutselig befant jeg meg ved Haukeland sykehus. Grrr! Jeg ga opp Galleriet der og da (det var mye trafikk i sentrum, og jeg gadd ikke å stå i kø igjen), og forsøkte meg på Aquazoo i Nestun. Denne gangen kjørte jeg nesten ikke noe feil. Det ble bare én æresrunde i nabolaget. På Aquazoo var de ikke i orden igjen etter flyttingen, så det var bare fisk i halvparten av karene. Men noen få godbiter var det likevel - og det var sugemallegodbiter. Jeg siklet litt etter å kjøpe litt flere sebraer, men tok til fornuften ettersom jeg ikke skulle direkte til østlandet etter Bergen. De stakkars fiskene hadde i så fall måtte bli med en liten tur til Sogn først. Jeg hadde riktignok en liten plasttank og en luftpumpe i bilen (faktisk også et luftdrevet filter - men dette var selvsagt ikke innkjørt), men det hadde blitt håpløst.

Som en liten overraskelse viste det seg at min svært så ikke-akvaristiske bror med en gang skjønte hva jeg snakket om når jeg snakket om en sump. Det er faktisk noe de også bruker i oljeindustrien. Jeg ble litt tatt på senga av det!

Det er lett å kjøre seg vil i Bergen så du er ikke alene om det

Ellers var det leit at du mistet litt forskjellig i varmen .Men det var vel kanskje ikke så rart med den kjempevarmen som var på den tiden. Håper det ikke er fullt så varmt når vi skal avgårde i begynnelsen av August. Det er forferdelig å gå sånn å lure på hvordan det står til hjemme med fiskene.

Til min store glede dukket det også opp en atrosmåtass i oppvekstsentralen. Hvor den kom fra, vet jeg ikke. Det er mulig den har gjemt seg unna i javamosen, slik at jeg ikke kunne se den. Men da har i hvert fall én overlevd der også.

Så bra ,kanskje det dukker opp flere etterhvert

Sølvi Gullaksen

Så bra ,kanskje det dukker opp flere etterhvert :)

I hvert fall hos foreldrene. Etter vannbytte i kveld dukket det opp tre småtasser hos atroene. For noen tøffinger! Jeg blir jublende glad for hver eneste liten en som titter fram igjen.

Jeg har nå forsøkt å få futt i det utvendige filteret som ble stoppet mens jeg var på ferie. De hadde helt rett i at det lekker. Det ser ut som om pakningen er gåen. Det var et hakk i den. Jeg tenkte jeg skulle teste det en gang til, for å se om vannet kom ut der pakningen ikke var helt hel, men da ville ikke dritten starte i det hele tatt. Nå orker jeg bare ikke mer i dag. Det filteret er så upraktisk å komme til når det er startet, siden det står i et underskap, og du bare kan komme til det på den siden der døra blir stående åpen - altså må du jobbe i sving rundt døra. Det er nemlig bare en halvmeter fra døra til stuebordet når døra står åpen. Jeg blir alltid så amper når jeg holder på med sånt som ikke vil på første forsøk. Jeg kjenner at jeg koker innvendig. I sånne sammenhenger er det bra at jeg ikke har noen familie, ellers tror jeg det kunne ha gått utover dem.

Argh! Eikebarkekstrakt svir skikkelig i sår! Bare sånn til advarsel.

Etter at Hufflepuff døde, har palembangensisen min, Øyenstikkeren, seilet opp som min favorittkule. Den har en helt annen personlighet enn Hufflepuff hadde. Hufflepuff var utrolig sosial, og hilste på meg hver gang jeg gikk forbi karet hans. Øyenstikkeren er avmålt. Hun foretrekker litt avstand, og beveger seg verdig rundt i karet - når hun beveger på seg. Hun er ikke akkurat hyperaktiv. Men når det er fôringstid, kommer kulefisken fram. Hun hun slipper alle hemninger, og hugger innpå, like ille som suvattiien min. Men i motsetning til suvattien min, får jeg se magen hennes når hun holder på. Det er virkelig underholdning! Du kan nemlig se de enkelte bitene ta plass i magen. Man ser kulene bevege seg nedover i magen, før de legger seg til ro. Hun har forresten en veldig pen mage. Jeg elsker mønsteret hennes der!

Jeg vet ikke helt hvorfor, men to av de hvitprikkede mallene mine (trolig L-201) har plutselig funnet ut at de skal slåss om den ene hula i karet, og det har de gjort i to dager (heldigvis er det ingen dramatisk krangling - dette er et helt annet kaliber enn det ancistrusene mine oppviser). De har tidligere hatt (og har egentlig fortsatt) hver sin hule, men nå ser de visst på den ene hula som bedre enn den andre. Jeg gliser, for det er hula jeg laget de krangler om. Jeg er litt stolt av det! Jeg har forøvrig ingen illusjoner om at de tenker på å lage barn. Oppførselen tyder på at det er to hanner.

Sebraene mine er litt sure på meg i dag. Jeg røska ut den ene hula deres i går (og satte inn den nye rørgreia jeg kjøpte i Bergen), og de liker tydeligvis ikke forandring. Jeg kan ikke påstå at det var noen overraskelse. Jeg ser forresten at jeg er nødt til å få malt bakveggen i karet. Rørene er åpne i begge ender, så jeg er avhengig av at glasset ikke er gjennomsiktig. Slik det står nå, inntil umalt glass, ser det ut som om det er åpent i begge ender. Jeg tviler på at de sky sebraene synes det er stas å flytte inn i noe sånt.

Hei Inger Anne..

Har du ikke noe rester av en filter- svamp eller noe, som du kan tette igjen hulene på den ene enden f.eks..

Inger Anne

Argh! Eikebarkekstrakt svir skikkelig i sår! Bare sånn til advarsel. ;-)

Ja, det er ikke så rart Det er ren syre. Husk at det også bleker flekker i klær om du søler dråper på deg. Det er så sterkt at det faktisk kan ødelegge bomullsfibre, det gjør fibrene så porøse og skjøre at de smuldrer opp der flekken var.

Jeg har en sånn gammel yndlings-genser som jeg alltid pleier å ta på meg hver gang jeg skal jobbe på akvarierommet. Den genseren er proppfull av huller nederst på ermene, pga gjentatte sølinger av dråper med eikebarkekstrakt over flere år. Den ser ikke ut! Men den er sååå god å ha på, så jeg bruker den enda til jobbing på akvarierommet.